Var Hans Mikkelsen sogneprest i Stadsbygd (1600-1623) gift med Ellen Samuelsdatter Arctander?

[Per Ole Sollie]

#200

Avskriften er antakelig trykt i denne henvisningen:

 

“Nogle Inscriptioner og andre Beretninger af Trundhiems Stift”, i Danske Magazin, bd. 5, hf. 51, København 1751, s. 92–96

 

Biblioteca Norvegica bnd 2, side 756 (nr 6238q) har en utdypende tekst av hva som står i Danske Magazin:

s.92-96: Nogle Inscriptioner og andre Beretninger af Trundhiems Stift (s. 94 – 96: Latinsk verificeret epithapium over sogneprest Mikkel Mogenssøn (Michael Magnus) af Jacob Hermanssøn B o r c h m a n n)

 

Jeg finner ikke noen digitalisert tekst tilgjengelig, kanskje andre har mer hell i leitingen?

 

Kopi av artikkelen er prøvd innlånt til lokalt bibliotek, så får vi sjå hva teksten inneholder.

 

Det er iøynefallende at de to som opplyses holdt likpreken og skrev tekst til minnetavla er svogre, gift hver sin datter av kapellanen i Domkirken; Laurits Holgersen (STD Geistligheten side 28-29) Anders Sørensen i Vefsn med Lisbet (STD Geistligheten side 291) og Jacob Hermansen Borchmann i Alstadhaug med Gunnhild (STD Geistligheten side 283)

 

Laurits Holgersen er som kjent igjen farbror til Holger Hansen, som både skrev seg Arctander ved immatrikulering i 1624, og da han fikk et skrift i trykken i 1624. (STD Geistligheten side 188)

[Lars Østensen]

# 201 Det er jo ikke sikkert at teksten i avskriften kaster lys over familieforholdene, men det ville jo være merkelig dersom det ikke skulle være en slektsmessig sammenheng mellom de som skrev teksten og avdøde...

[Grete Singstad]

#199

Det er foreløpig ingenting som utelukker at Lisbeth Nielsdatter kan være datter av Veøypresten Niels Lauritsen Arctander. Som jeg skriver i innlegg 155 tror jeg det kommer fram av Trøsteskriftet av biskop Arctander, at Ellen fødte sin mann 5 barn på 9 år. Hvis vi antar at Birgitte er eldst, f. ca 1585, skulle yngstemann være født ca 1594 – dette kan jo være Lisbeth. Vi vet at Ellen og Hr Niels hadde sønnen Hans, og i tillegg tror jeg presten Laurits Nielsen Arctander, nevnt i innlegg 149, også hører hjemme i søskenflokken.

[Lars.O.Wangensteen]

#200

Avskriften er antakelig trykt i denne henvisningen:

 

“Nogle Inscriptioner og andre Beretninger af Trundhiems Stift”, i Danske Magazin, bd. 5, hf. 51, København 1751, s. 92–96

 

Biblioteca Norvegica bnd 2, side 756 (nr 6238q) har en utdypende tekst av hva som står i Danske Magazin:

s.92-96: Nogle Inscriptioner og andre Beretninger af Trundhiems Stift (s. 94 – 96: Latinsk verificeret epithapium over sogneprest Mikkel Mogenssøn (Michael Magnus) af Jacob Hermanssøn B o r c h m a n n)

 

Jeg finner ikke noen digitalisert tekst tilgjengelig, kanskje andre har mer hell i leitingen?

 

Kopi av artikkelen er prøvd innlånt til lokalt bibliotek, så får vi sjå hva teksten inneholder.

 

Det er iøynefallende at de to som opplyses holdt likpreken og skrev tekst til minnetavla er svogre, gift hver sin datter av kapellanen i Domkirken; Laurits Holgersen (STD Geistligheten side 28-29) Anders Sørensen i Vefsn med Lisbet (STD Geistligheten side 291) og Jacob Hermansen Borchmann i Alstadhaug med Gunnhild (STD Geistligheten side 283)

 

Laurits Holgersen er som kjent igjen farbror til Holger Hansen, som både skrev seg Arctander ved immatrikulering i 1624, og da han fikk et skrift i trykken i 1624. (STD Geistligheten side 188)

 

Jeg har denne boken (Dansk Magazin) digitalisert, og her er artikkelen “Nogle Inscriptioner og andre Beretninger af Trundhiems Stift”, i Danske Magazin, bd. 5, hf. 51, København 1751, s. 92–96"

 

http://wangensteen.net/diverse/dm-1751.pdf

[Grete Singstad]

Ole Oudenson (Oluff Oudensen) ble utnevnt til huskapellan hos Niels Pedersen Bredal i Tromsø 19/6 1672. Han ble i 1696 sogneprest etter Bredal. Ole Oudenson var gift med Karen Mogensdatter (Monsdatter) og hadde med henne tre kjente barn: Knud (22 år i 1701), Niels (16 år i 1701) og Lena Catharina. Hvem var denne Karen Mogensdatter datter av?

 

Manntall 1701

Skiftet etter Ole Oudenson og Karen Mogensdatter ble gjort i 1719.

Ifølge Dahl var presten i Tromsø, før Niels Pedersen Bredal, Laurits Nielsen Arctander. Han var prest her fra 1645 til 1659, da Bredal overtok. Han er nevnt som prest i Tromsø i koppskatten 1645 og ved hyllingen i 1656.

 

Ettermannen, Niels Pedersen Bredal var gift med Lucie Jørgensdatter Bull, som var datterdatter av Samuel Lauritsen Arctander.

 

Hvem var Laurits Nielsen Arctander sønn av?

 

I skiftet etter Ole Oudensøn og Karen Mogensdatter (Monsdatter) i 1719 kommer det fram (s.2) at det på prestegården i Tromsø sto en stue som ble kalt Hr Oles stue. Denne stua ble i sin tid satt opp til Hr Lars Nilssøns enke, av hennes egen sønn Niels Larssøn. Stuehuset ble så kjøpt av Hr Niels Bredal, hvor så Hr Ole Oudensøn flyttet inn for å assistere Hr Bredal i hans alderdom.

 

Denne Hr Lars Nilssøn bør vel være Hr Laurits Nielsen Arctander, i så fall hadde han en sønn Niels.

 

Troms fylke, Tromsø prosti, Skifteprotokoll 15, 1697-1761

[Grete Singstad]

Navnet "Arctander" betyr jo noe sånt som "mannen fra nord". Det oppsto jo gjerne ved at f.eks.en student fikk eller tok dette latinifiserte navnet i studietiden. Dette var i alle fall tilfelle for den nordlige Arctanderslekten som starter med presten Aron Pedersen Arctander fra Lødingen.

 

Hvordan vet man at dette er tilfelle for Aron Pedersen Arctander? Hvem var hans foreldre og besteforeldre? Ser på nettet at det finnes en del historier (sagn) om han. Hva er sannhetsgehalten i historiene - hva kan kildebelegges?

 

Denne tråden viser at det stadig dukker opp personer med tilknytning til Arctander - også i Nord-Norge. Innen man får kartlagt flere av disse personene og satt dem inn i en slektssammenheng, bør døra stå på gløtt for Aron Pedersen Arctander også.

[Lars Østensen]

# 203/204/205 Takker! :) Er på en urketreig internett-forbindelse for tiden og får ikke fulgt opp innleggene.

[Per Ole Sollie]

#204

Fantastisk å få slike grunnlag opp!

 

I påvente av noen som kan latin må jeg dessverre være den første som våger meg utpå, bordet fanger for den som spør.

 

Teksten (fra side 96), etter hyllingsdiktet leser jeg slik, under på om den gir større mening med oppdelig av ordene parentasser og denatos, i hvert fall ble Google-oversetteren mer forståelsesfull:

 

Nomine defuncti sui affines Dn. Andreæ Severine, qui Paulo post, cum huic b.m. viro e suggestu paren tasser, inter huius Dioecesos pastores eodem anno de natos undecimus e vivis excessit, hoc quicquid est, Epitaphii erigendum curavit.

 

Dette er usikkert. Er det Jacob Borchmann som har satt til en tekst til svogeren Anders Sørensen sitt dikt, og at ordene ”sui affines” (sine slektninger) henspeiler på BÅDE Anders Sørensen (som vi veit var hans svoger i ordets moderne betydning), og Mikkel Mogensen?

 

Anders Sørensen døde også i 1656 (Tønder, gjengitt av STD Geistligheten side 290), og det kan se ut som at det ble Jacob Borchmann som tok oppgaven med sluttføring.

 

OM det skulle være slik at Borchmann var i slekt med begge betyr ikke det nødvendigvis at relasjonen går igjennom Laurits Holgersen. Det mest sannsynlige er via Laurits Holgersen, men det kan lett lages mer spissfindige løsninger der Borchmann har sin svoger Anders, og ellers er i slekt med Mikkel Mogensen uten at Anders er det.

 

Her håper jeg på korreksjoner!, og noen som ser flere spor i teksten?

[Per Ole Sollie]

#189 og #195:

 

Om Olav Nilssøn, kannik i Trondheim/prest i Borgund var en tredje bror, og dermed sønn av borgermester Niels Lauritsen?

 

I den fulle boktittelen ser det da ut til Nils Lauritsen (Viborg) refererer til Olav Nilssøn som ”suo Patruo” (uthevet) , dvs onkel

 

Elegia in obitum Honestissimae Foeminae, omniq[ue] pietatis & castimoniae, modestiae, caeterarumq[ue] Matronalium virtutum genere praestantis, Gertrudae Anphindi Soopiae, quae in vera filij Dei invocatione in caelestem Patriam ex hac miseriarum valle migrauit, Anno Domini 1579. die secundo Novembris, maestissimo eius Marito, Dno: Olao Nicolai, Canonico Nidrosciensi & Pastori in Borgen, suo Patruo reverendo: ac viris clarissimis, defunctae Sororis, Dominis & amicis suis observandis, gratitudinis ergo scripta

 

Men, så kommer videre i tittelen: ”defunctae Sororis” Avdøde søster. Søster av hvem, eller talemåte?

 

Uavhengig av forståelse, utgivelsen kan gjerne settes inn i en sammenheng:

 

Dansk biografisk leksikon har denne teksten om Nils (inntil han kom i stilling som hoffprest)

 

Arctander, Niels Lauridsen, 1561-1616, Biskop. Han er født i Kvernæs i Throndhjems Stift og stammede paa fædrene Side fra en sjællandsk Slægt, der var indvandret i Norge paa Reformationstiden. Faderen, Laurids Nielsen, var først Præst i Kvernæs, men døde 1596 som Ærkedegn i Throndhjems Domkapitel og Præst i Størdalen. Moderen, Magdalene Sigvardsdatter, var en Præstedatter fra Verdalen. Under sin Skolegang i Throndhjem synes han en Tid lang at have haft sit Hjem i sin Farbroders, Borgmester Peder Nielsens Hus. Han blev Student 1578, og da han 1583 sidste Gang besøgte sin Hjemstavn, fattede Lensmanden i Throndhjem, Christian Friis til Borreby, Godhed for ham og opmuntrede ham til at fortsætte sine Studier i Udlandet. Paa dennes Bekostning opholdt han sig derpaa et Aar i Marburg, ved hvis Universitet han blev indskreven i Juni 1584. Pesten, som i det følgende Aar forjog mange af Studenterne fra Byen, har vistnok fremskyndet hans Hjemrejse. Men allerede forinden synes formaaende Venner at have henledet Opmærksomheden paa ham. 6. Juni 1585 prædikede han, maaske efter Kong Frederik II’s Ønske, i vor Frue Kirke i Kjøbenhavn, hvor Kansleren Niels Kaas sad iblandt hans Tilhørere, og inden Maanedens Udgang blev han ordineret til Slotsprædikant paa Kjøbenhavns Slot. Da han senere ogsaa nævnes som Hofpræst, har han maaske en kort Tid forenet disse to Embeder.

 

Teksten er knapp om hva han gjorde rundt 1580. Immatrikuleringen i 1578 ved universitetet i Kjøbenhavn (som 17-åring), og i Marburg 21.juni 1584. (Nicolaus Laurentius Nidrosiensis, Noruegius) er kildebelagt, den siste publisert av Holger Fr. Rørdam: Danske studerende ved Universitetet i Marburg. Trykt i: Kirkehistoriske samlinger, 5.rekke, bind 1, side 281-286. Enkelte sekundærkilder oppgir at han skrev seg inn med navnet Arctander. Det er ikke korrekt.

 

En annen kilde opplyser hva Nils Lauritsen (Viborg) gjorde i 1580:

 

John Robert Christianson i boka: On Tycho’s island. Tycho Brahe and His assistans 1570 – 1601 (Cambridge University press, 2000) opplyser (side 251, under biografi for hver enkelt av “coworkers”) at: ”Arctander; Niels Lauridsen (Niels Norbagge) was a famulus for about a year on Hven ca 1580-1 (…) and came to Tycho’s island around 1580 (he was number nine on a contemporary list of Tycho’s disciples)

 

Tycho (latinisert form av Tyge) var en astronom med europeisk berømmelse, som med Fredrik II’s støtte bygde opp et lærd miljø på øya Ven. I vår tids terminologi kunne det ha vært kalt et forskningsinstitutt.

 

Opptaket av Niels i dette miljøet tyder på en dyktig 19-åring, som da mest sannsynlig ga ut skriftet mens han var i Tycho’s tjenester. Sjølbevisstheten kan ikke ha blitt mindre av å arbeide sammen med Tycho Brahe.

[Per Ole Sollie]

#206

Artkkel i Store Norske leksikon. (Bidragsyters navn ikke publisert, men både bidragsyter og fagansvarlig Jon Gunnar Arntzen har utført revisjoner.

 

Lenke: http://snl.no/Arctander

 

Oppgir følgende: (…) 2. En slekt som stammer fra leilendingen Peder Pedersen (ca. 1626–1701) i Lødingen i Nordland. Hans sønnesønn Aron Pedersen (1692 el. 1694–1781) tok navnet Arctander under sin studietid i København og endte som sogneprest i Ofoten.

 

Kildene er naturlig nok fraværende i en slik tekst, men bidragsyter har fastslått Peder Pedersen (ca. 1626–1701) som opphav.

 

Om hypotesen er at han skal knyttes til noen annen bruker av navnet Arctander, er det å bygge hypotesen videre, og se om den kan sannsynliggjøres.

 

Brukerne av navnet Arctander i aktuelt tidsrom ser ut til å være overrepresentert i yrkesvalget prest. Da er det nærliggende å se på om det er mulig å teste om den lokale presten, hr. Peder Eriksen kan ha noe ansvar for farsskap til Peder Pedersen. STD Geistligheten side 324 opplyser en virketid i Lødingen fra 1618, sist nevnt i kirkeregnskap sist i 1641/2. Hans kone Gunnhild Pedersdatter er enke i 1643.

 

STD bygger også på Fjordholm, Vivian: Gards og slektshistorie for Lødingen. Lødingen 1987, bind II, side 950ff.

 

Forfatteren av bygdeboka, og helst andre engasjerte har gjerne testet ut denne muligheten før?

[Grete Singstad]

#189 og #195:

I den fulle boktittelen ser det da ut til Nils Lauritsen (Viborg) refererer til Olav Nilssøn som ”suo Patruo” (uthevet) , dvs onkel

 

Elegia in obitum Honestissimae Foeminae, omniq[ue] pietatis & castimoniae, modestiae, caeterarumq[ue] Matronalium virtutum genere praestantis, Gertrudae Anphindi Soopiae, quae in vera filij Dei invocatione in caelestem Patriam ex hac miseriarum valle migrauit, Anno Domini 1579. die secundo Novembris, maestissimo eius Marito, Dno: Olao Nicolai, Canonico Nidrosciensi & Pastori in Borgen, suo Patruo reverendo: ac viris clarissimis, defunctae Sororis, Dominis & amicis suis observandis, gratitudinis ergo scripta

 

Men, så kommer videre i tittelen: ”defunctae Sororis” Avdøde søster. Søster av hvem, eller talemåte?

 

Det kommer sannelig mye spennende og interessant fram i denne tråden!

 

Når man ikke kan latin, er Google oversetter grei å ha, men det er stor fare for feil pga orddelinger og linjeskift. Men likevel - kan avslutning av teksten forstå som en oppramsing av avdødes omgangskrets e.l.?

 

"hennes mann, Mr.: Olao Nicholas, canon pastor i Nidrosciensi & Borgen, pastoren sin onkel, og de ​​mest fremtredende menn, den avdøde søster, dame (?), og hans venner,..."

[Lars Østensen]

# 209 "I den fulle boktittelen ser det da ut til Nils Lauritsen (Viborg) refererer til Olav Nilssøn som ”suo Patruo” (uthevet) , dvs onkel". Dersom betydningen av "suo Partruo" er "onkel", finns det eksempel på at dette er brukt for å beskrive en embedsmessig forbindelse? Jeg kan ikke erindre å ha sett at en person har bekrevet en embedskollega som "onkel".

[Grete Singstad]

#206, 210 Aron Pedersen Arctander

 

Jeg har på flere sider sett oppgitt at Aron Pedersen Arctander skal være sønn av Peder Pedersen i Limskjelvik i Lødingen. Manntall 1701 viser riktignok en sønn Aron som er i sitt 8. år – dvs født ca 1693-94.

 

Ved Aron Arctanders begravelse i Ofoten oppgis det at han døde 25. mars 1781. Alderen er oppgitt (ført av sønnen) til 85 år, 1 m, 3 uker og 3 dager, noe som angir fødselstidspunktet til rundt 31. jan. 1696.

Nordland fylke, Ofoten, Ministerialbok nr. 863A04 (1765-1794), Døde og begravede 1781, side 172-173.

 

I Københavns studentmatrikkel opplyses det at Aron Arctander avla eksamen 2. okt. 1724, han oppgis her å være i sitt 24. år. Gitt at fødselstidspunktet på året er riktig, betyr dette at han var født i 1701. Muligheten for feil transkribering eller feil oppgitt alder er selvsagt tilstede.

 

Det synes uansett å være stor usikkerhet rundt alderen hans. At sønnen skriver at faren døde 85 år gammel, behøver ikke å bety at dette er rett alder. Mer er det å stole på tiden på året han var født.

 

Hvilke kilder er det som knytter Aron Arctander til Aron i Limskjelvik i Lødingen?

 

Jeg lurer også på om han i noen kilder er ført med patronymet Pedersen, eller er dette "gitt" han på bakgrunn av manntallet i 1701 og at hans eldste sønn het Peder?

[Harry Aronsen]

Presten Aron Pedersen Arctander på Evenes er en velkjent person i Ofoten og har en stor etterslekt både her og i Lofoten.

 

Det fins tallrike kilder som omtaler ham og hans slekt. Det kan ikke være tvil om at hans far var bonden Peder Pedersen i Limskjellvik, Lødingen, selv om fødselsåret hans har vært oppgitt litt forskjellig - det jeg har sett er 1692 eller 1694. Og at han tok eller fikk navnet Arctander ("mannen fra nord") under studietiden enten i Trondheim eller i København, er det neppe grunn til å trekke i tvil. Så denne Arctander-slekten har intet å gjøre med den slekten som denne tråden omhandler.

 

Aron Pedersen Arctander er for øvrig min 4. tippoldefar.

 

Jeg har i farten ingen oversikt over primærkildene omkring Aron, men han omtales f.eks. i "Gårds- og slektshistorie for Lødingen", samt hos Erlandsen. Slektshistorikeren Alfred Arntsen har skrevet flere artikler om denne Arctander-slekten, bl.a. i tidsskriftet "Fimbul". Ett nettsted som heter "Slekten Arctander" har også en slektsoversikt. Jeg har dessverre ikke lenken.

[Grete Singstad]

#214

 

Aron Pedersen ble født 9. feb. 1694 på Limskjelvik i Lødingen, som det 6. barnet til Peder Pedersen og Birgit Olsdatter. Han ble døpt 2. påskedag, som var 12. april dette året. Fødselstidspunket på året stemmer dermed ganske godt med det som ble oppgitt ved begravelsen til Aron Arctander.

 

Nordland fylke, Lødingen, Ministerialbok nr. 872A01 (1691-1697), Kronologisk liste 1694, side 60-61.

 

 

Jeg forstår at man har fastslått at Aron Pedersen og Aron Arctander er samme person. Mitt spørsmål er bare hva slags kilder som ligger til grunn for dette. Finnes det nedskrevne erindringer av han eller hans etterkommere hvor dette framkommer? Eller framkommer det av andre kilder?

[Harry Aronsen]

Aron Arctander startet sin prestegjerning som sogneprest i Hammerfest, før han 31. august 1742 ble residerende kapellan til Ofoten. I biskop Eiler Hagerup sin visitasberetning fra sin Nordlandske visitas i 1734 heter det:

"Udi Hammerfest er sogneprest hr. Aron Pedersen, en arbeidsom, lærd og kristelig mand, hvis menighed er bragt til god undervisning og orden".

Det er utvilsomt at det er samme prest det er snakk om (et flertall av Aron Arctanders barn var født i Hammerfest), så her må vel være en god bekreftelse på at Aron Arctander var sønn av en Peder.

[Grete Singstad]

I NST XI-4 presenteres biskop Eilert Hagerups Nordlandske visitas anno 1734 ved S.H. Finne-Grønn.

 

I tillegg til det som framkommer av forrige innlegg, kan man lese litt lengre ned i teksten (s. 324):

 

«Kvalsund skolemester Jacob Andersen er en aldrig mand, stadig og god, han blev især sat under presten, hr. Aron Arctanders direktion efterdags: saasom hans distrikt ligger næst ved Hammerfest…»

 

Det bør dermed være liten tvil om at Hr Aron Pedersen og Hr Aron Arctander er samme person.

Bak begge disse navnene er det ført samme referansenummer, og i referansen skriver Finne-Grønn:

 

«Hr. Aron Pedersen Arctander, stud. Fra Trondhjems skole 31. juli 1733, født 11. febr. 1699 Salten, ex th. 27. juni 1726, haud ill. Erl. 2, s. 108.» (Her lanseres enda et fødselsår...)

 

Her henvises det altså til Andreas Erlandsens utgivelse «bigraphiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift» fra 1857. På side 108 finnes bl.a. følgende:

 

«Aron Arctander, Bondesøn fra Lødingen. Blev 24 Mai 1734 Sognepræst til Hammerfest, hvor han var til 1741, og 31 Aug 1742 til Ofoten. Døde 1781.»

 

 

Studentopplysningene om Hr Aron må dermed Finne-Grønn funnet annet sted. Noen som vet hvor?

[Per Ole Sollie]

#200

 

Jeg har sjekket (antakelig sjekket ut?) dedikasjonene fra Mikkel Mogensen i diktet om stormen på Folla i 1625, om det kunne være spor etter slektskapsforbindelser:

 

Kilde. Danske viser fra Adelsvisebøgen og Flyveblade 1530 – 1630. Udgivne af H. Gruner Nielsen. Jøbenhavn 1913-1919.

Bind 2, side 29 – 35 (versjon 1)

Bind 4, side 136 – 145 (versjon 2)

 

Utgiveren påpeker at skriftet er utgitt i 2 versjoner, en ”folkelig” og en ”højofficiel”. I den siste er dedikasjonen med, i tillegg til Mikkel Mogenssøns randnotater, og spesielle hilsninger til Georgio Hendrici, Jonam Robertvm ”amicum meum integerrium” og Johannem Budsk ”amicum honorandum Logogriphus”

 

……………..

Threnologia Numdalensis, Eller Numdal Tenck der paa:

Det er, It sørgeligt Klagemaal om den Store Haffsnød oc Søeskade, som skeede i Numdals Lehn, paa det farvand FLoden, den 23. Februarij, Aar 1625. udi de Fire Fischevær fornemlig, som er, Gieslingen, Sørøen, Norøen, oc Schlinden, ungefær 3. Mile fra Landet, i det vilde Haff, (huor di Fattige Folck maa søge deris Næring oc biæring Strengiste Vinter) : at der Drucknede sam[m]e Tid, 210. Personer, i To eller Tre timer, huis Siele Gud glæder indtil en Salig opstandelse.

 

Dediceret og venlig Offereret Ærlig oc Welbiurdig Mand Jørgen Henrichsen paa Steigen, laugmand offuer Norlanden oc Findmarcken. Ærlige, Forstandige oc Welacte Mend, Joen Robertsen, Kong: May: Toldere udi Trundhiem, Peder Lauritsen, Kong: May: Foged offuer Numdalen, Peder Jacobsøn, Kong: May: foged offuer Helgeland, Hans Busch, fornem Borger udi Trundhiem, Peder Nielssøn, Tingskriffuer offuer Numdalen. Med deris Ælskelige, Ærlige, Gudfryktige Høstruer. Sampt menige bønder oc Almue i Numdals Lehn. Aff Michel Mogenssøn, Siungis som: Beklage aff all min finde etc. Math: 5: Beati, qui lugent, quoniam ipsi consolationem accipient.

 

Prentet i Kiøbenhaffn, aff Georgio Hantsch, Aaar 1626

 

………………….

 

Dedikasjonene er til lagmannen i Steigen, andre embetsmenn i Namdalen og på Helgeland, embetsmenn og borger i Trondheim som nok hadde virke i Namdalen.

 

Åpenbar slekt er det vanskelig å få øye på?

[Lars Østensen]

# 218 Nei, her er det nok ikke noen informasjon som kan tas til inntekt for et et mulig slektskap. Glimrende at du har sjekket ut disse! :)

 

"Ærlige, Forstandige oc Welacte Mend, Joen Robertsen, Kong: May: Toldere udi Trundhiem": Er dette en annen person enn:

 

Borgermester i Trondheim. Var først bosatt på sin gård i Namdalen, men da hennes far ble enkemann i 1622, flyttet de til Trondheim og foresto husholdningen for ham [J.P.'s likpreken]. Jon Robertsøn fikk 29. okt. 1625 bevilling på Sinds sag i Skogn, som hans svigerfar hadde hatt før ham, og samme dag bevilling på en sag på sin egen grunn Foss i Orkdal [NRR. V., s. 495].

 

Jeg [s.T. Dahl] har ikke funnet kilder som kan si noe om hans personalia. Han må dog ha vært i Trondheim før 1606, for da døde hans første kone. Muligens var han en sønn av den Robert Skott som nevnes som handelsmann i Trondheim i de første tiår på 1600 tallet. Han døde før 1645 [berg (1951), s. 216 br. 127].

I 1614 førte Jon et segl med et delt skjold med en halv lilje på venstre side og noe som kan ligne en halv kolbe på høyre side. Omskriften var Jon Robbertzon. Senere bruker han et bumerke som segl.

 

Se: Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999), s. 44

[Per Ole Sollie]

# 209

 

Det var noe med Borgund-presten som murra i bakhodet, og omsider kom jeg på det:

 

Bjørn Jonsson Dale skreiv slik i 2004 i debatt på det gamle forumet [#23427] Namnet Tibi – kva kan det tyde?

 

Herr Nils Sigurdson var sokneprest i Borgund på Sunnmøre seinast 1533 og enno 1558, men var nok daud 1563, då sonen, Oluf, var sokneprest. I eit dokument fra 1573 er Nils Sigurdson kalt Nils Tibi, og sonen likeeins Oluf Nilsson Tibi.Korleis kan ein tyde dette ættnamnet? Kan det vere latin – som i ordspråket ’’ut tibi sic alteri’’, der ’’tibi’’ vel tyder ’’for deg’’ (for Gud?)? Eller kan det gøyme seg seg eit stadnamn her?Både Nils Sigurdson og Oluf Nilsson var kannikar, medlemmar av domkapitlet, i Trondheim. Kona til Oluf Nilsson Tibi var hustru Gjertrud Anfinnsdatter Soop (som døde 1579); alle barna deira kalte seg Soop, ingen Tibi.

 

Det finnes flere debatter (mest om Soop) der Oluf Nilsson er nevnt. Etablert status (pt,) ser å være en alminnelig aksept (flere slektsbaser på internett) for at far til Oluf Nilsson var forgjengeren i samme embete, hr. Nils Sigurdson. Når BJD skriver dette er det nok betydelig hold i påstanden.

 

Noen som kjenner til dokumentet fra 1573, og formuleringen?

[Lars Østensen]

# 220 Ja, hadde en mistanke til at denne kanniken Oluf Nilsson hadde et annet opphav, men spørsmålet er stilt, og dokumentet som du etterlyser slår forhåpentligvis fast at hypotesen om en Arctander-forbindelse er feil.

[Per Ole Sollie]

#164, 165, 176

Laurits Nilsen Arctander er sjekket før, og det synes ikke å være åpenbare kandidater benevnt Arctander immatrikulert i Kjøbenhavn.

 

Enten har han ikke studert i Kjøbenhavn, eller så er han ikke enkel å identifisere.

 

I Kjøbenhavn, i perioden mellom 1607 og 1625 er det følgende Laurits Nielsen (om søkefunksjonen i PDF-dokumenter har respondert rett)

 

1607, side 228: Lavrentius Nicolai Brønbyensis, Komm. 1607

Lavrentius Nicolai Randrusiensis. Komm 1607

1615, side 20: Laurentius Nicolai Alburgensis. Indidem.

75]Laurentius Nicolai Hafniensis. Ex Rosehild .

1620, side 41: Laurentius Nicolai Barfodius, ex schola Rocsehildensi.

1620, side 42 Laurentius Nicolai Otthonianus, ex schola patria.

1621, side 48: Laurentius Nicolai Fogius, ex schola Arhusiellsi.

1622, side 55: Laurentius Nicolai Helvaderus. Ex sehola Sorana.

1622, side 57: Laurentius Nicolai, scholæ Otthonianæ collega.

1622, side 58: Laurentius Nicolai Bergensis.

1625, side 74: Laurentius Nicolai Fogius.

 

Noe tidligere enn 1607 og seinere enn 1625 er det gjerne vanskelig å sette, så om Laurits Nielsen har passert gjennom Kjøbenhavn burde han være på denne lista. Etter 1625 er det flere, betegnet med slektsnavn, men ikke fra/uteksaminert fra Nidaros.

 

Den enkleste å peke på er Laurits Nilsen fra Bergen (Bergenhus len?) Om han er sønn av Nils i Veøy kan en forklaring være er Romsdal både på 1570-tallet og sist på 1620-tallet hørte inn under Bergenhus hovedlen.

 

Fødselsåret til denne Laurits er så vidt inn på 1600-tallet. Om ungeflokken til Nils og den (skjønne (?) Helene) var født innom en tidsramme på 9 år, og eldste søster rundt 1585, går det ikke godt i hop.

 

STD oppgir Laurits Nielsen Arctander som prest i Tromsø fra 1645 til 1659. Dahl holder muligheten åpen (side 379) for at dette også er den samme som Laurits, kapellan i Helgøy 1634 – 1642 (betalte i denne perioden for ”Hatterø”)

[Grete Singstad]

#222

Nei, det er ikke lett å identifisere Laurits Nielsen Arctander blant studentene i København, ei heller broren (?) Hans, så kanskje studerte de ved et annet universitet. Jeg har studert andre studentmatrikler, men finner ingen som åpenbart passer, hverken for Laurits eller Hans. Noen av disse matriklene kan være mangelfulle, eller Laurits og Hans kan være innskrevet med et bosted som legger et slør over herkomsten.

 

Tar med at i Rostock finner jeg Daniel Arctander Norwegus som student i sept. 1614. Dette er sønnen til rådmann Peder Nielsen (Arctander) og Ermegaard Casparsdatter eller biskop Niels Lauritsen Arctander og Karine Clausdatter Scavenius (begge par hadde en sønn Daniel). Helst det første paret, siden han har tilnavnet Norwegus. Niels Lauritsen Arctander var på denne tiden biskop i Viborg.

 

Studentmatrikler: Wangensteen.net

 

 

Ellers minner jeg om at Niels Michelsen Arctander også hadde en sønn Daniel, født ca 1663, nevnt bl.a. i innlegg 190 og 191. Denne Niels Michelsen Arctander er ikke knyttet til den andre Arctander-slekten (ennå) og i denne sammenheng er det interessant at han hadde en sønn ved navn Daniel. Kanskje var Niels' mor, Lisbeth/Elisabeth Nielsdatter, som antydet før, en Arctander og datter av Veøy-presten Niels Lauritsen Arctander?

[Lars Østensen]

# 222/223 Takker! Jeg har ikke noe å tilføye.

Denne eventuelle datteren til rådmann Peder/Petter Nilsen, hvorfor skriver STD at frenden het Peder Bagge?

 

"Anno 1646 haffuer Anne Pettersd(atter) foræred till Domkircken Kroppen paa Strinden 1/2 spand med byxell, men efftersom hendis næste frende Olluff Bager som till samme gaard vaar odelbaaren beklagede dette gaffuebreff att vere skeed vden sin minde, talede hand den ind igien ved retten, men paa dett att kirckens indkomme iche skulle forringis, er bleffuen saa foraffskediged, att kircken skall haffue aff bem(el)te Kroppen lh spand landskyld allene, men byxell oc herlighed at følge dennom. Oc j stæden for denne byxell gaff Oluff Bager oc h(err) Mentz til kircken Seem paa Stoed 1 spand vden byxell."

 

STD skriver: "Hun ble i 1602 beskyldt for lettferdighet [NHD, VI, s. 39]. Hun skjøtet i 1646 sin del av gården Kroppan til domkirken, men hennes frende Peder Bagge, som også hadde odel i gården, la inn protest."

[Rune Nedrud]

Hei Lars

Denne debatten har blitt lang og interessant. Kunne det være en idé om det kom en sammenfatning inn i Genealogen i høstens nummer? Kunne du tenke deg å levere en slik til redaksjonen? Jeg tror nemlig denne diskusjonen trenger en sammenfatning, og leserne vil lettere kunne se konklusjonene.

mvh Rune Nedrud