Du vet du er hekta på slektsforkning når...

[Camilla Svanøe1]

Jeg hører mye snakk om DIS. Hva er det?

[Anne Gro Ek]

Foreningens hjemmeside:

http://www.disnorge.no/cms/

[Hanne Line Osberg Eide]

Nytt punkt:

Du vet du er hekta på slektsforskning når du sitter oppe til langt på natt med Digitalarkivet, og sier til deg selv hele tiden at du skal bare lese en side til. Plutselig er hele natta gått...

 

 

For mange år siden sa gubben til meg, at jeg brukte vel mye tid på folk som hadde vært død i flere hundre år.

 

Har trappet ned, makter ikke å sitte oppe til langt på natt hvis jeg skal på jobb dagen etter.

 

 

[Anne Lise Hovdal]

Jeg har vel også etterhvert mer forsøkt å være til hjelp enn jeg spør selv, og det bare etter 17 års slektsforskning. Jeg stopper opp på midten og slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet på en del

grener, fordi at det mangler kirkebøker(f.eks ingen kirkebok i Vågan i Lofoten før 1841, ingen kirkebok for Frosta/Åsen før 1750). I siste tilfelle har jeg kommet en del lengre via skiftene på enkelte grener.

I noen tilfeller stopper det også på grunn av veldig vanlige navn. Så jeg har vel også en del hull jeg regner med at jeg ikke noen gang greier å fylle. Når det gjelder etterslekt på søsken av mine aner, så

har jeg vel enda en del å gjøre. Jeg spør jo en del likevel, fordi jeg tar på meg prosjekter for andre. når det gjelder slektsforskningen.

 

Jeg har noen ganger opplevd at jeg begynner å svare andre som har spurt enten på Slektsforum(DIS-Norge), Digitalarkivet eller Slektshjørnet på Facebook med å slå opp i bygdebøker, slektsbøker, skifte.

avskrifter for Helgeland(av Svein Edvardsen som har skrevet av skifter for Helgeland 1686-1920, og jeg har kjøpt ganske mange av hans bøker. Jeg har jo som tidligere skrevet også kjøpt ganske mange

bygdebøker, og jeg har selv skrevet av fra skifter for Trøndelag(inspirert av tidligere nevnte Svein Edvardsen som har gjort en kjempejobb!!) Når jeg begynner med dette, går tiden veldig fort ja syns

jeg også. Nå har vel jeg holdt på med det meste av slektsforskningen etter at jeg ble uføretrygdet, og jeg har ikke egen familie. Så slik sett kan jeg jo være oppe så lenge jeg vil

[Anne Lise Hovdal]

Kanskje jeg også kan føye til et nytt punkt: Du vet du er hekta på slektsforskning, når du begynner å skrive av navn fra skifter over lange perioder. Begynte i 2008 med Frosta/Åsen i Trøndelag(1692-1701,1727-1785

i ett dokument, og startet med nye dokumenter fra 1786-1823). Har gjort samme for Skogn, Levanger, Ekne, Stjørdal og Skatval(nettop ferdig). Er jo forskningen i dette som er artig, og jeg har faktisk funnet noen aner

i min egen slekt som jeg aldri hadde funnet om jeg ikke hadde gjort det på denne måten. En god del av det har jeg lest på mikrofilm, også etter at skiftene ble utlagt på Digitalarkivet.

[Camilla Svanøe1]

Hvis man holder på med mikrofilm er man virkelig hardcore.

[Anne Lise Hovdal]

Bor jo også bare 3 minutters gange fra biblioteket da, hvor de har mange mikrofilmer i skuffene sine og apparater for å se. Det ene apparatet er ganske bra, og jeg syns at hvis jeg skal se enkelte arveskifter

så er det bedre å se dem på et mikrofilmapparat enn på pc. Og så kan jeg ta utskrift rett apparatet. Har ikke skaffet meg apparat og mikrofilmer for å ha hjemme.

[Jørgen M. Steen]

... når du har fått initialene dine inngravert på samtlige deler av Hardangerbestikket til 12 personer i stål

... når du heter Hansen og har undret deg over om du er adoptert, din far het jo tross alt Lars

... når du har lagd deg din egen oversikt over betydningen av spesielle tegn som: @ og $, de finnes jo ikke i det gotiske tegnsettet

... når husbudsjettet føres i riksdaler

... når du får brev i retur fordi Posten ikke aner hvem adressaten "Leif i Vika" er

[Ann-Mary Engum]

Innlegget til Jørgen var vittig!He,he.. :D

[Iver Mosvold]

Hvis man holder på med mikrofilm er man virkelig hardcore.

DEN var jo artig!

I så fall er var vi som holdt det gående før Digitalarkivet ble opprettet virkelig "HARDCORE".

 

Redskapen vår er jo dramatisk forandret. Omtrent som å gå over fra hestekjerre til jetfly.

 

Men husk: Å reise med jetfly fra ett kontinent til et annet er ikke reise. Det forflytting av legmet.

En reise må kjennes på kroppen, over tid, - for å kunne kalles en reise.

 

Vi sitter på rompa i våre egne hjem (blir feitere og feitere) og henter inn dokumentasjon fra øst og vest, krysskjører flerfoldige kompliserte opplysninger i løpet av få minutter og tastetrykk . - Og får raske konklusjoner.(-om vi har flaks!)

 

Har ikke vært på statsarkivet på nesten 2 år!! - Og lurer på om det vi driver med dreier seg mer om databehandling enn om slektsgranskning.

 

IM (Ex-Hardcore)

[Camilla Svanøe1]

Det absolutt smaleste av det smale,og virkelig kongen av den harde kjerne må jo da bli å faktisk eie et apparat for mikrofilmer.

[Iver Mosvold]

Men da er vi vel over blant antikvitets-samlere.

 

- ? - Eller kanskje kanskje et mikrofilm- apparat er å betrakte som et relikvie.

 

IM

[Dag Aage Løkke]

Jørgens punkter var fornøyelige, og her er noen flere:

 

Jeg vet at jeg er hekta på slektsforskning ...

 

... når jeg flagger på bursdagen til oldefaren min som ble født i 1829, samme året som den senere kong Oscar II

... når jeg går med svart sørgebånd på armen fordi min svenske oldefar drukna seg i Vänern i 1904

... når jeg drøyer skumringstimen litt ekstra fordi jeg ikke orker å gå ut i vedskjulet for å hente parafin til stuelampa

... når jeg ikke oppfatter hva kona sier når hun ber meg tenne lampa bare ved å trykke på en bryter

... når jeg lurer på hvor jeg skal overnatte på neste tur mellom Tønsberg og Kristiania (og jeg glemmer at byen nå heter Oslo)

... når jeg går på trikken i Oslo og spør etter konduktøren, og deretter gir føreren 1 krone og venter å få tilbake 65 øre

... når jeg leter etter kjøttforretningen "på hjørnet" fordi jeg vil kjøpe tre kvart mark kjøttdeig

[Ann-Mary Engum]

Ha,ha,ha..flire mæ ferdærva tå dåkk!Det med sørgebandet va likast! :D

[Dag Aage Løkke]

... når jeg hører naboen vrinske og tror at jeg har glemt å sette hesten i stallen

... når jeg kaller den siste ferieturen min en dannelsesreise

... når jeg skal ringe fra fasttelefonen og lurer på hvor det har blitt av sveiva

... når jeg spør naboen om å ta med mine 20 julekort når han likevel skal til postkontoret, og sender med ham en femmer til frimerkene

... når noen jeg kjenner skal gifte seg og jeg planlegger å sende festtelegram

... når jeg ringer til matbutikken og lurer på hvilke faste ukedager de kjører ut varer til kundene

... når jeg skal starte bilen og går foran den og lurer på hvor det har blitt av sveiva

... når jeg tar med vann på kanne for å kunne fylle på bilens radiator når den koker i oppoverbakkene

... når jeg ser en G på bilens nummerplate og vet at den hører hjemme i Vestfold

... når jeg finner fram unionsflagget og sjekker om det er i orden til 17. mai

 

I det siste punktet ligger det vel en selvmotsigelse, he he, for unionstilhengerne feiret vel ikke 17. mai ... eller hva?

[Rune Thorstensen]

Jeg må jo tilstå at jeg kjenner meg igjen i en del av beskrivelsene som her er nevnt, så jeg er nok hekta på slekt og det som følger med. Begynte 1990/91 og har vel vært smittet av et slektsvirus siden.

 

Men jeg er veldig nysgjerrig på hva som ligger bak begrepet slektforkning. Det er jeg ikke bevisst på at jeg har drevet med. Jeg vet jo at fork på engelsk betyr gaffel, men det har jeg ikke pleid å bruke i slektsforsknings sammenheng. Jeg har jo hørt noen si at " må du har det inn med treskje?", men gaffel, nei det er nytt for meg. :lol: :rolleyes: :D

[Ivar S. Ertesvåg]

... når jeg hører naboen vrinske og tror at jeg har glemt å sette hesten i stallen

... når jeg kaller den siste ferieturen min en dannelsesreise

... når jeg skal ringe fra fasttelefonen og lurer på hvor det har blitt av sveiva

... når jeg spør naboen om å ta med mine 20 julekort når han likevel skal til postkontoret, og sender med ham en femmer til frimerkene

... når noen jeg kjenner skal gifte seg og jeg planlegger å sende festtelegram

... når jeg ringer til matbutikken og lurer på hvilke faste ukedager de kjører ut varer til kundene

... når jeg skal starte bilen og går foran den og lurer på hvor det har blitt av sveiva

... når jeg tar med vann på kanne for å kunne fylle på bilens radiator når den koker i oppoverbakkene

... når jeg ser en G på bilens nummerplate og vet at den hører hjemme i Vestfold

... når jeg finner fram unionsflagget og sjekker om det er i orden til 17. mai

 

I det siste punktet ligger det vel en selvmotsigelse, he he, for unionstilhengerne feiret vel ikke 17. mai ... eller hva?

 

Kvar får snakke for seg sjølv....

men her er du vel inne på andre diagnoser enn den med "Hekta på...." - noko innafor geriatrien, kanskje?

Men for ordens skuld, for dei unge og nykomne: Vestfold hadde registreringsbokstav G fram til 1929, då dei skifta til Z.

Veteranbilar eldre enn 1971 kan framleis ha registreringsnummer med fylkesbokstav.

 

Elles kjenner eg meg ikkje att i den første diagnoselista; det vart eitt -1 - treff (meir enn 3 bygdebøker), og det held vel ikkje?

... men ja - eg har leseapparat for mikrofilm (kort og rull), og ein bunke mikrofilmkort (kjøpt før "alt" kom på nettet).