Gå til innhold
Arkivverket

Hva er jeg til tremenningen til faren min?


Camilla Svanøe1
 Del

Recommended Posts

Just curious.

Hvis faren min har en tremenning. Og denne ikke har barn. Hva er da min relasjon til tremenningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke da amerikanerne ville sagt third cousin, once removed....?

 

Eller for å gjøre det enkelt: "Han er min fars tremenning"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MyHeritage, (som du vel også har en profil, siden jeg har noen treff med deg der), kaller det "Andre søskenbarn ett trinn nedover".

Om det bare er en direkte oversettelse av det engelske uttrykket kan jeg ikke si, men Jarl's løsning høres jo fornuftig ut :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Andre søskenbarn" som direkte oversetting av det engelske Second cousin - DEN var ny. Og nesten utruleg. Når vi har ordet tremenning kan vi vel bruke det? Og alle slektskapsforhold treng ikkje å ha eit eige namn - så han er tremenning til far din, enkelt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sikkert veldig praktisk for programutviklerne å bare bruke Google Translate for å lage norske uttrykk. De burde kanskje vurdert å ta med noen som faktisk kan språket når de lager egne språkversjoner :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er kort og godt datter til tremenning, som mitt slektsprogram Brother`s Keeper også sier.

 

Verre behøver det ikke være :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just curious.

Hvis faren min har en tremenning. Og denne ikke har barn. Hva er da min relasjon til tremenningen?

 

Det går også an å si at dere er beslektet i 3. og 4. ledd - en type slektskapsbenevnelse man også av og til finner i det historiske kildematerialet.

 

Det betyr i dette tilfellet at den ene parten (han) har tre ledd og den andre (du) fire ledd tilbake til nærmeste felles ane. Om din fars tremenning har barn eller ikke, er irrelevant for benevnelsen på slektskapet dere imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dine foreldres tremenninger er du ingenting til - men disse tremenningene sine barn og dine foreldre sine barn vil bli firmenninger til hverandre

Tremenninger = barn av fettere og kusiner

Firmenninger = barn av tremenninger

osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med 2xfilleonkel (på norsk)? Hvis din fars tremenning hadde barn, så ville de vært dine firmenninger/third cousin.Og han f.eks. 2xfilleonkel (forskjøvet/removed et ledd nedover).

 

Filleonkel benyttes når han er far til dine tremenninger.

 

Vi har tippoldefar,tipptippoldefar (noen bruker 2xtipp oldefar for å gjøre det enklere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

I din lenke til ordboka står det at filleonkel er f.eks. mann til tante. Men jeg har sett ham som (inngiftet) onkel, gift med tante. Og siden jeg var liten har jeg lært/hørt at fars fetter er min filleonkel.

 

I pkt 2 til lenka står det "særl i bymål, fars eller mors fetter". Da må det stemme med det jeg har erfart i mange år.

 

Uansett legger vi forskjellig i begrepene, utfra forskjellig lærdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sidet på en annen måte jeg hørte på et foredrag;

 

BRØD-MENNING; d.v.s en som er i slekt, men langt ute, men samtidlig så nære at vedkommende kan få seg en matbit, for slektens skyld når han tilfeldig vis går forbi. Dette forsto ALLE ?.

 

Gunnar Andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar Ertresvågs oversikt var fin!

 

Ellers hørte jeg "allmenning" som uhøytidelig ord for slektskap videre ut enn 4/5-menning....

Men vi som har store databaser tenker nok at slekt og følelse av slekt går videre ut enn 4/5-menning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er tremenning til far din, og du er firmenning til hans barn. Ingen vits i å gjera det vanskelegare enn det. "Allmenningane" kjem sikkert (i uante mengder) rett etter femmenningane :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor var søskenbarn til min farmor. Jeg har pleid å si at jeg og min far var "to-en-halv-menninger". Det er jo ikke et begrep som offisielt eksisterer. Men for meg har det fungert strålende. Forøvrig: Mine søskens barn (jeg har ingen selv) blir altså sin fars tremenninger.

 

Altså svar til trådstarter: Hva med "tre-en-halv-menning"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Denne wikipediasida er vel noko bortimot ei forfalskning. For det første er det ingen som veit kva som "eigentleg" er opphavet til filleonkel. For det andre legg ho til grunn at noko er "mest vanleg" utan at nokon først har undersøkt dette - bortsett frå ei enkel undersøking som tyder på det motsette. Kanskje det "mest vanlege" er at folk ikkje brukar dette ordet i det heile?

 

 

Min mor var søskenbarn til min farmor. Jeg har pleid å si at jeg og min far var "to-en-halv-menninger". Det er jo ikke et begrep som offisielt eksisterer. Men for meg har det fungert strålende. Forøvrig: Mine søskens barn (jeg har ingen selv) blir altså sin fars tremenninger.

 

Altså svar til trådstarter: Hva med "tre-en-halv-menning"?

 

Det fungerer sikkert i ein famile der ein er samd om at det er dette det tyder. Men det har vel ikkje så store utsikter til å verte allmen. Det vil vere uklart kvar denne "halve" kjem inn og "halv" i slektsskap har ei (anna) tyding frå før.

 

Til spørsmålet i tråden har Helge (nr. 8) og Terje (nr. 18) gjeve presise og fullstendige svar. Dotter til tremenning og tremenning til far er forståeleg og presist for alle som kan norsk. Ein treng ikkje dikte opp nye nemningar når ein har frå før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Helgeland har eg høyrt "halvfjerdemenning" - altså 3 1/2 -menning - brukt om slikt slektskap. (NB: Med trykk på fjerde, ikkje på halv!) Språkbruken er noko skjemtande arkaisk - men for oss som steller med slektsgransking, er det nyttig med presise nemningar. Kunne vore artig å høyre om andre kjente uttrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne wikipediasida er vel noko bortimot ei forfalskning. For det første er det ingen som veit kva som "eigentleg" er opphavet til filleonkel. For det andre legg ho til grunn at noko er "mest vanleg" utan at nokon først har undersøkt dette - bortsett frå ei enkel undersøking som tyder på det motsette. Kanskje det "mest vanlege" er at folk ikkje brukar dette ordet i det heile?

 

 

 

 

Det fungerer sikkert i ein famile der ein er samd om at det er dette det tyder. Men det har vel ikkje så store utsikter til å verte allmen. Det vil vere uklart kvar denne "halve" kjem inn og "halv" i slektsskap har ei (anna) tyding frå før.

 

Til spørsmålet i tråden har Helge (nr. 8) og Terje (nr. 18) gjeve presise og fullstendige svar. Dotter til tremenning og tremenning til far er forståeleg og presist for alle som kan norsk. Ein treng ikkje dikte opp nye nemningar når ein har frå før.

Det mest vanlige er helt sikkert at uttrykket ikke er brukt i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken snakket i klassen om skapelsen, om Adam og Eva og "alt det der". Lille Per var hissig på at far hans hadde sagt at vi stammet fra apekattene. Det var da frøken svarte "Det var ikke din familie vi skulle snakke om!"

 

Altså: Jeg er helt enig i at datter eller sønn til en tremenning bør kalles nettopp datter eller sønn til en tremenning... for å unngå enhver misforståelse. På samme måte blir det riktigst å kalle sønn eller datter til et søskenbarn for nettopp datter eller sønn til et søskenbarn. (fetter eller kusine blir jo enda mer presist, da).

 

Men det er jo interessant å høre hvilke andre uttrykk som er blitt eller blir benyttet rundt om i vårt ganske land, etter min "tott".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.