Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Hva er jeg til tremenningen til faren min?


Recommended Posts

MyHeritage, (som du vel også har en profil, siden jeg har noen treff med deg der), kaller det "Andre søskenbarn ett trinn nedover".

Om det bare er en direkte oversettelse av det engelske uttrykket kan jeg ikke si, men Jarl's løsning høres jo fornuftig ut :-)

"Andre søskenbarn" som direkte oversetting av det engelske Second cousin - DEN var ny. Og nesten utruleg. Når vi har ordet tremenning kan vi vel bruke det? Og alle slektskapsforhold treng ikkje å ha eit eige namn - så han er tremenning til far din, enkelt nok.

Det er jo sikkert veldig praktisk for programutviklerne å bare bruke Google Translate for å lage norske uttrykk. De burde kanskje vurdert å ta med noen som faktisk kan språket når de lager egne språkversjoner :-)

Just curious.

Hvis faren min har en tremenning. Og denne ikke har barn. Hva er da min relasjon til tremenningen?

 

Det går også an å si at dere er beslektet i 3. og 4. ledd - en type slektskapsbenevnelse man også av og til finner i det historiske kildematerialet.

 

Det betyr i dette tilfellet at den ene parten (han) har tre ledd og den andre (du) fire ledd tilbake til nærmeste felles ane. Om din fars tremenning har barn eller ikke, er irrelevant for benevnelsen på slektskapet dere imellom.

Hva med 2xfilleonkel (på norsk)? Hvis din fars tremenning hadde barn, så ville de vært dine firmenninger/third cousin.Og han f.eks. 2xfilleonkel (forskjøvet/removed et ledd nedover).

 

Filleonkel benyttes når han er far til dine tremenninger.

 

Vi har tippoldefar,tipptippoldefar (noen bruker 2xtipp oldefar for å gjøre det enklere).

Hei.

 

I din lenke til ordboka står det at filleonkel er f.eks. mann til tante. Men jeg har sett ham som (inngiftet) onkel, gift med tante. Og siden jeg var liten har jeg lært/hørt at fars fetter er min filleonkel.

 

I pkt 2 til lenka står det "særl i bymål, fars eller mors fetter". Da må det stemme med det jeg har erfart i mange år.

 

Uansett legger vi forskjellig i begrepene, utfra forskjellig lærdom.

For å sidet på en annen måte jeg hørte på et foredrag;

 

BRØD-MENNING; d.v.s en som er i slekt, men langt ute, men samtidlig så nære at vedkommende kan få seg en matbit, for slektens skyld når han tilfeldig vis går forbi. Dette forsto ALLE ?.

 

Gunnar Andre

Ivar Ertresvågs oversikt var fin!

 

Ellers hørte jeg "allmenning" som uhøytidelig ord for slektskap videre ut enn 4/5-menning....

Men vi som har store databaser tenker nok at slekt og følelse av slekt går videre ut enn 4/5-menning?

Min mor var søskenbarn til min farmor. Jeg har pleid å si at jeg og min far var "to-en-halv-menninger". Det er jo ikke et begrep som offisielt eksisterer. Men for meg har det fungert strålende. Forøvrig: Mine søskens barn (jeg har ingen selv) blir altså sin fars tremenninger.

 

Altså svar til trådstarter: Hva med "tre-en-halv-menning"?

 

Denne wikipediasida er vel noko bortimot ei forfalskning. For det første er det ingen som veit kva som "eigentleg" er opphavet til filleonkel. For det andre legg ho til grunn at noko er "mest vanleg" utan at nokon først har undersøkt dette - bortsett frå ei enkel undersøking som tyder på det motsette. Kanskje det "mest vanlege" er at folk ikkje brukar dette ordet i det heile?

 

 

Min mor var søskenbarn til min farmor. Jeg har pleid å si at jeg og min far var "to-en-halv-menninger". Det er jo ikke et begrep som offisielt eksisterer. Men for meg har det fungert strålende. Forøvrig: Mine søskens barn (jeg har ingen selv) blir altså sin fars tremenninger.

 

Altså svar til trådstarter: Hva med "tre-en-halv-menning"?

 

Det fungerer sikkert i ein famile der ein er samd om at det er dette det tyder. Men det har vel ikkje så store utsikter til å verte allmen. Det vil vere uklart kvar denne "halve" kjem inn og "halv" i slektsskap har ei (anna) tyding frå før.

 

Til spørsmålet i tråden har Helge (nr. 8) og Terje (nr. 18) gjeve presise og fullstendige svar. Dotter til tremenning og tremenning til far er forståeleg og presist for alle som kan norsk. Ein treng ikkje dikte opp nye nemningar når ein har frå før.

På Helgeland har eg høyrt "halvfjerdemenning" - altså 3 1/2 -menning - brukt om slikt slektskap. (NB: Med trykk på fjerde, ikkje på halv!) Språkbruken er noko skjemtande arkaisk - men for oss som steller med slektsgransking, er det nyttig med presise nemningar. Kunne vore artig å høyre om andre kjente uttrykket.

Denne wikipediasida er vel noko bortimot ei forfalskning. For det første er det ingen som veit kva som "eigentleg" er opphavet til filleonkel. For det andre legg ho til grunn at noko er "mest vanleg" utan at nokon først har undersøkt dette - bortsett frå ei enkel undersøking som tyder på det motsette. Kanskje det "mest vanlege" er at folk ikkje brukar dette ordet i det heile?

 

 

 

 

Det fungerer sikkert i ein famile der ein er samd om at det er dette det tyder. Men det har vel ikkje så store utsikter til å verte allmen. Det vil vere uklart kvar denne "halve" kjem inn og "halv" i slektsskap har ei (anna) tyding frå før.

 

Til spørsmålet i tråden har Helge (nr. 8) og Terje (nr. 18) gjeve presise og fullstendige svar. Dotter til tremenning og tremenning til far er forståeleg og presist for alle som kan norsk. Ein treng ikkje dikte opp nye nemningar når ein har frå før.

Det mest vanlige er helt sikkert at uttrykket ikke er brukt i det hele tatt.

Frøken snakket i klassen om skapelsen, om Adam og Eva og "alt det der". Lille Per var hissig på at far hans hadde sagt at vi stammet fra apekattene. Det var da frøken svarte "Det var ikke din familie vi skulle snakke om!"

 

Altså: Jeg er helt enig i at datter eller sønn til en tremenning bør kalles nettopp datter eller sønn til en tremenning... for å unngå enhver misforståelse. På samme måte blir det riktigst å kalle sønn eller datter til et søskenbarn for nettopp datter eller sønn til et søskenbarn. (fetter eller kusine blir jo enda mer presist, da).

 

Men det er jo interessant å høre hvilke andre uttrykk som er blitt eller blir benyttet rundt om i vårt ganske land, etter min "tott".

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.