Når fikk kirkesognene sine navn?

[Helge Bjerkevoll]

Interessante og gode svar her, selv om de vel ikke gir noe absolutte svar på spørsmål i overskrift.

 

Fikk lyst til å stille et motspørsmål.

Var de ikke like sannsynlig at gardene fikk sitt navn etter kirkestedet som at kirka/sognet fikk navn etter garden?

 

Når det gjelder naboprestegjeldet Veøy ("den hellige øya") så er jo ikke det et gardsnavn.

Det andre (langt yngre) naboprestegjeldet i Romsdal, Nesset har vel heller ikke fatt navn etter garden der kirka sto. Den gamle kirka sto på Rød for så å bli flytta til Eidsvåg. Her ser det ut som sokn/prestegjeldet har fått navn etter prestegarden et godt stykke unna. http://home.online.no/~aaroenes/artikler/to_preste_nesset.htm

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Fikk lyst til å stille et motspørsmål.

Var de ikke like sannsynlig at gardene fikk sitt navn etter kirkestedet som at kirka/sognet fikk navn etter garden?

 

Når det gjelder naboprestegjeldet Veøy ("den hellige øya") så er jo ikke det et gardsnavn.

Det andre (langt yngre) naboprestegjeldet i Romsdal, Nesset har vel heller ikke fatt navn etter garden der kirka sto. Den gamle kirka sto på Rød for så å bli flytta til Eidsvåg. Her ser det ut som sokn/prestegjeldet har fått navn etter prestegarden et godt stykke unna. http://home.online.n...este_nesset.htm

 

Her er det vel du som har mest lokalkunnskap (iallfall av oss to).....

 

Men ifl. Rygh... heitte soknet Rød, som kyrkjestaden. Iallfall dokumentert frå 15- og 1600-t. "I nyere tid" (og altså etter flyttinga) har namnet Nesset kome i bruk. Så Rød/Nesset er kanskje eit uvanleg tilfelle.

 

Veøy er også eit spesielt tilfelle. Det er ikkje ein gard i matriklane vi kjenner. Det var kanskje ikkje gard der i mellomalderen heller (korleis veit du det...?) Men det var kaupang der; altså ein tettstad. Kyrkja og soknet fekk iallfall namn etter staden der kyrkja stod.

 

Kva meiner du med "like sannsynleg"? Like vanleg, statistisk sett, var det neppe. Kjenner du til noko(n) tilfelle?

[Olav Bonesmo]

Ivar: Imponert over hva du vet om landheving.

 

Når forskjellen i havnivå spriker med 1 m etter de to beregningsmetodene for 1200 tallet blir mitt spørsmål:

 

Hva opplevde folk ved fjorden på den tiden? Var det gjennomsnittlig havnivå - eller jordradiusmetoden som gjaldt?

[Helge Bjerkevoll]

Her er det vel du som har mest lokalkunnskap (iallfall av oss to).....

 

Men ifl. Rygh... heitte soknet Rød, som kyrkjestaden. Iallfall dokumentert frå 15- og 1600-t. "I nyere tid" (og altså etter flyttinga) har namnet Nesset kome i bruk. Så Rød/Nesset er kanskje eit uvanleg tilfelle.

 

Veøy er også eit spesielt tilfelle. Det er ikkje ein gard i matriklane vi kjenner. Det var kanskje ikkje gard der i mellomalderen heller (korleis veit du det...?) Men det var kaupang der; altså ein tettstad. Kyrkja og soknet fekk iallfall namn etter staden der kyrkja stod.

 

Kva meiner du med "like sannsynleg"? Like vanleg, statistisk sett, var det neppe. Kjenner du til noko(n) tilfelle?

 

Takk for tilleggsopplysningene/betraktningene omkring Nesset og Veøy. Vedrørende din siste linje så var det ikke anna enn tankespinn i forbindelse med et utsagn i innlegg nr. 22

 

- Forutsatt at navn på kirkesokn er knyttet til et gårdsnavn...

 

Nei jeg kjenner ikke til at kirka har gitt en gard navn. Og spørsmålet burde nok heller ha vært om en kjente til tilfeller der kirka hadde gitt navn til en gard eller til et sted. Ja det omvendte er nok tilfelle.

[Ivar S. Ertesvåg]

Når forskjellen i havnivå spriker med 1 m etter de to beregningsmetodene for 1200 tallet blir mitt spørsmål:

 

Hva opplevde folk ved fjorden på den tiden? Var det gjennomsnittlig havnivå - eller jordradiusmetoden som gjaldt?

 

Eit punkt, t.d. kyrkjetomta, på 800 år hevar seg t.d. 1.84 m (2,3 mm/år) i høve til havet og 2.96 m (2,3+1,4 mm/år) i høve til jordsentrum.

Folket i fjorden hadde nok mest og best føling med havnivået.....

 

I dette tidsperspektivet (800 år) er nok havnivået om lag konstant. Utvidar vi det til 8-12000 år, då isen smelta, ville vi ha både havstigning og landstigning.