Nostalgi

[Ann-Mary Engum]

Nostalgi:

 

(forfattet av Ann-Mary, i et nostalgisk øyeblikk)

 

 

Min onkel på farsiden døde i 1999.Han hadde bodd på heimgården Grytesmo siden han ble født i 1922.Han var både barnlaus og kjærringlaus.På gården bodde også bestemor og bestefar.

Som barn var jeg ofte på gården hos dem.

Bestefar døde i 1961,og bestemor i 1978.

På loftet ble det i 1954 laget i stand fullt innredet "kårbolig".Bestemor og bestefar hadde overdratt gården til sin eldste sønn,som hadde odel.

Mine besteforeldre skulle bo på "kår" i andre etasje på gården.Men de rommene sto urørt i alle år.Det var visst mest praktisk å ha bare en husholdning.Det var jo sikkert altfor dyrt å fyre opp i alle rommene på kårloftet vinterstid også.

Men vi barna fikk lov til å gå opp på loftet og titte på de tingene som sto der,med streng beskjed om at vi ikke måtte TA på noe.På kårloftet var det alltid veldig pent og rent.

Bestemor's dukke som hun hadde vunnet på tivoli da jeg var bittelita,sto på stas i sofaen i alle år.2 utstoppede fugler sto på hver sin pidestall,og det var mange andre ting der oppe som vi syntes det var stas å få titte på.

Morskortet jeg laget til bestemor da jeg var i 8-10-årsalderen lå på sin faste plass oppå en brødboks på kjøkkenbenken i alle år.

Da bestefar døde i 1961 ble laustennene hans lagt på en kommode på kårloftet.Likedan bestemor's tenner,da hun døde.

Bestefar's gebiss hadde til og med en GULLTANN.Disse "klenodiene" lå der fremdeles i 1999.

Gjennom hele min barndom og voksne liv ble aldri noe forandret eller modernisert på denne gården.Det var kun utedo ,ikke noe bad,og kun kaldt vann fra kjøkkenkrana.De levde med andre ord nøkternt.

Min onkel var ,i likhet med sin far,opptatt av travsport.De hadde alltid flere travhester,deriblant en som het Torgeir Milton,.Han oppnådde en unormalt høy alder,til hest å være.Han dro tømmer fra skogen da han var 36 år gammel.

 

Etter onkel's død i 1999 skulle vi altså rydde ut av boligen,fordi gården skulle selges.

Alle i familien kjenner til min "evne" til å skulle bevare ALT vår forgjengere hadde samlet på.Vi damene begynte rydding i første etasje,og karene piltret oppå loftet.

Jeg hadde gitt grei og tydelig beskjed til samtlige om at ingenting skulle kastes,før jeg hadde fått sett over tingene.Etter en stund kom en onkel av meg ned med og stilte følgende spørsmål:DETTE er vel ingenting å gjemme på,Ann-Mary?

I hånden hadde han de smilende tingene som hadde ligget på kommoden i andre etasje.Joda,sa jeg,har de ligget på en kommode på loftet så lenge,trenger vi ikke å kaste de nå heller!Og sånn ble det!

Mellom 2 senger på et av soverommene sto den blå amerikakofferten,som blant annet inneholdt papirer fra tiden bestefar var i Amerika.Til STOR glede for meg,naturligvis.

Ingen av oss hadde før denne dagen visst hva kofferten inneholdt.Spennende!

Når vi hadde ryddet og fordelt tingene innomhus,bars det ut i fjøset.DER fikk jeg plutselig øye på fjøskrakken til bestemor!

Det var så vemodig å tenke på at hun hadde brukt den,så den tok jeg med hjem.Den lå i blaut i et forholdsvis sterkt såpevann utendørs i en uke,i et forsøk på å få den ren igjen.Den ble selvfølgelig VELDIG fin!I De tre følgende måneder pusset jeg opp gamle møbler i stor stil.Alle papirer jeg fant i amerikakofferten ble sortert og arkivert etter dato.På den måten fikk jeg litt peiling på hvor bestefar hadde oppholdt seg i Amerika .Jeg har nå funnet ut mye om hans liv i Amerika de 15 årene han var der borte.Slektsforskning er en utrolig spennende hobby!

 

PS:De før omtalte smilende tingene ble etterhvert kasta,da det var vanskelig,for ikke å si umulig, å finne noen som kunne bruke dem.

Humre,humre..

[Odd Annar Tangen]

Flott historie Ann-Mary :)

 

Er dette noe du hadde i hodet, eller har du skrevet det ned gjennom årene. Imponerende

 

detaljrikdom.

 

V.h.

Odd Annar

[Ann-Mary Engum]

Hadde det i hodet,Odd Annar!

Men egentlig burde man være mye flinkere til å skrive ned ting,sånn at etterkommere kunne få litt glede av opplysninger også.

[Odd Annar Tangen]

Har også mange gode minner fra "gamle dager" som egentlig forsvinner om de ikke blir skrevet ned.

 

Så ditt innlegg er et fint bidrag og påminnelse om at vi må skrive ned minner.

 

Har flere ganger blitt spurt av formannen i historielaget om jeg ville skrive i årboka om oppveksten på Stjørdal.

 

Så kanskje.....

 

Ditt innlegg var en fin inspirasjon.

 

V.h.

Odd Annar

[AnneL]

Tusen takk for at du delte historien din med oss, det var som å være med deg :)

[Ann-Mary Engum]

Artig å dele noen tanker og minner.Jeg husker godt min bestefar Engum,selv om han døde da jeg var 5 år.Han lå i kista som sto ute i vognskjulet,husker jeg, fra dødsfallet og frem til den dagen begravelsen var. Bestemor Engum og onkel Kåre var trivelige og jordnære folk,og det var alltid godt å komme dit.Og siden ingenting noensinne ble kastet på gården,har jeg mange "skatter" etter dem.

[Helge Bjerkevoll]

Det var en flott historie, og førte også meg til det nostalgiske hjørne med minner om besøk i hjemmene til mine besteforeldre der rokken gikk og fiskegarna ble bøtt ved kjøkkenbordet.

Det lokale sogelaget har oppfordret den eldre generasjonen til å skrive ned minner fra livet i barndom og ungdom. Din historie minnet meg på at jeg nå må snart må gjøre alvor av det :)

[erling t endresen]

Så fin historie! Kjekt at du delte den med oss.

 

erling t

[Ann-Mary Engum]

Man kan skrive litt hver dag,om små og stor hendelser.Min onkel brukte almanakken til å notere i.Jeg har en stabel med gamle almanakker der han har skrevet notater i margen.Og min bestefar hadde tatt med seg arbeidsboka si fra Amerika,der han hadde notert arbeidstimer,pengebruk osv.Det morsomme var at han hadde notert gårdsbeholdningen 1921 for Grytesmo i samme bok i forbindelse med at han kjøpte gården i 1921.Han var hjemme i snaut 2 år,før han atter en gang dro til Amerika for 5 nye år.Han var i Amerika i 15 år ,fordelt på 2 perioder.

 

Og man skal aldri kaste noe som helst!

Jeg fant en liten lapp i bestemor 's pengepung som bestefar hadde skrevet da han lå for døden:

 

https://fbcdn-sphoto...6_4863810_n.jpg

 

og her er en sang han hadde skrevet.

https://fbcdn-sphoto...26_150093_n.jpg

 

og her kan vi se at Rikard hadde bordplass nr 56 i matsalen på Amerikabåten

 

https://fbcdn-sphoto...6_1597362_n.jpg

 

Min bestemor Olise Isaksdatter,født 1897 i Dyrendahl,Rissa, og den gamle hesten,Torgeir Milton.

https://fbcdn-sphoto...0_7515857_n.jpg

[Karin Moen Oslo]

Et artig innblikk i historien Ann-Mary du er jo en "racer" i å hjelpe folk på forumet her, men sannelig er du flink til å fortelle en historie også, morsomt med et blikk inn i fortiden som jo kan romme så mangt, takk for titten, og ha en riktig fin 17. mai :D

[FuglebrendInger]

Herlig lese, den lille lappen fra bestefar var rørende. Litt av noen skatter. Det er godt og ha med seg gode minner , selv kan jeg ennå hente frem lukten fra besteforeldrehuset. . Svisker , banan og nybakt flatbrød og stomp fra baksterommet i kjelleren .

 

God 17 mai.

 

[Anne Lise Hovdal]

Så fint at du delte dette med oss Ann-Mary. Hvis jeg besøker en tante i Åsenfjord så er jo jeg også i farmor og farfars hus. Er andre utenom familien som har overatt huset etter mormor morfar(egentlig

mammas stefar), men jeg har fått en del papirer derfra. Blant annet har jeg en attest som mormor fikk da hun jobbet som hushjelp i Trondhjem, og hun kom til Trondheim fra Hemnesberget i Nordland

som 17-åring i 1926.Så har jeg en notisbok hvor mormor har notert daglige hendelser på 1990-tallet(hun levde helt til 2006 og ble 97år- var klar i toppen til hun var over 90). Så har jeg telegrammene

fra bryllupet til mormor og morfar i 1942, og invitasjonskortet tilgullbryllup i 1992 er også artig å ha. Så har jeg en del gamle bilder med mormor morfar. Bryllupsbildet av farmor farfar fra 1922 med 100

gjester har jeg fått forstørret opp og har tenkt å henge på veggen, men det måborres i veggen får å få opp det bildet. Har et mindre bryllupsbilde av mormor og morfar. Skulle gjerne ha hatt bryllupsbilde

av mormor og første ektemannen også(mammas far). Angrer på at jeg ikke tok vare på brevene jeg fikk av min farmor de første årene da jeg bodde i Kristiansund(hun døde i 1980 og jeg bodde der 1978-81).

Mormor og bestefedrene var ikke noen brevskrivere. Jeg har kanskje flere minner om mine besteforeldre som jeg ikke kommer på akkurat nå

[Randi Nesje Myhr]

Jeg vokste opp i huset på gården som min tippoldefar kjøpte i 1854. Min oldemor giftet seg med oldefar i 1889 og flyttet til gården. Det var et stort loft på huset og ved opprydding fant vi innunder skråtaket både dagbøker og brev som tilhørte oldemor. Hun var født i 1856. I perioden fra 1878 og utover skrev hun ganske mye. Hun laget bøkene selv av papir hun brettet. Skrev om dagligdagse hendelser og skrev også av interessante ting hun fant andre steder. F eks " om unge pigers oppdragelse" Hun giftet seg 25 år gammel med en mye eldre mann. Han døde i 1885.

Fra perioden fram til hun giftet seg med oldefar, fant vi en bunke med frierbrev. Hun hadde klippet vekk navnet på endel av dem. Noen prøvde seg flere ganger og det var mye mer "hjerte og smerte" enn jeg ville trodd på den tida. Hun livnæ'rte seg med å sy for folk og å koke i begravelser og bryllup. Beskriver både gaver og servering ved slike anledninger.

Oldefar drev landhandel og det finnes også ganske mange bøker fra butikken med hva de enkelte kjøpte og skrev på bok og også da hva det kostet..

 

Senere skrev hun sporadisk i diverse små bøker fram til ca 1905. Det finnes også brev fra venner og venninner. BEstemor har også skrevet litt . Jeg har skrevet av ganske mange av dagbøkene og brevene og delt med familien. Gir et veldig godt innblikk i livet på landsbygda i Østfold for 130 år siden og er veldig spennede å ha tilgang til. Min nevø skal snart overta gården som 6. generasjon.

[Marianne Solli]

Herlig tråd ... ;) Jeg likte særlig det med gebissene, som ble lagt igjen som minner. Kom til å tenke på da en eldre dame hjemme lå for døden og vi fire søstre skiftet med å stelle henne. Alle hadde barn, og de holdt til i spisestua ... litt unna der den syke lå. Min søster hadde vært inne hos damen og kom derfra bærende på kvinnens gebiss på en gummihanske. Hun skulle videre inn på badet. Ett av barna hylte som besatt, for hun hadde aldri sett et gebiss. Vi måtte jo forklare ungene hva det var og berolige henne. En av guttene spurte om det gikk an å hakke tenner med gebiss også og fikk svar på det og sto der og prøvde selv å hakke tenner. Så sa han: "Men når man er død, da kan man vel ikke hakke tenner, eller kan man?"

[Odd Annar Tangen]

Enig med deg Marianne, herlig tråd.

 

Når det nå er snakk om gebiss og tenner vet vi jo hvor viktige de er for selvfølelsen.

 

 

For 11/2 år siden døde min mor, 14 dager før sin 90-årsdag.

 

Hun hadde fått hjerteinfarkt kl.14.00 og fikk ikke kontakt med meg før kl.23.30 på kvelden. Da kom vi fra flyplassen hvor jeg hadde hentet min yngste datter som skulle feire sommerferie hos oss. Hun hadde ikke klart og reise seg opp å gå til telefonen før da.

 

I telefonen sa min mor "Oddemann, æ føle mæ så dåli, trur æ har fått hjærteinfarkt". Jeg sa jeg skulle ringe ambulansen og komme med en gang.

 

Nei, vent med å ringe til du kommer hit. Jeg skulle ikke ha utgifter med tellerskritt.

 

10 minutter etter var jeg og min datter fremme akkurat da hun ble båret ut i ambulansen. Der ble hun kledd naken oventil og sjekket med moderne utstyr av dyktige mennesker på ambulansen. Min mor var da veldig dårlig.

 

Hun sa til meg at: Oddemann,du må hente tennene mine, dem ligger på badet, og husk å vaske dem. Det hun etterpå sa gjør meg trist til sinns.

 

"Oddemann, æ kjæm nok ikke hjem igjen". Hun visste at hun kom til å dø, men hun ville dø med verdighet og tenner.

 

Hun var en fantastisk mor som ofret alt for sine barn og nærmeste. Har veldig mange gode minner om henne som det kanskje nå er lurt å få skrevet ned.

 

De minnene jeg har er det bare jeg som har, mine søsken har andre minner som også er gode, men de er deres.

 

Hun ble lagt inn på St.Olavs sykehus og døde der etter fem dager med oss tre søsken tilstede samt barnebarn og oldebarn.

 

Jeg fikk sagt at hun hadde vært en god mor for oss og at" æ e gla i dæ mamma" før hun sovnet inn.

 

 

Gode minner om mor samtidig som det er trist når et så viktig menneske går bort.

 

Noen nostalgiske minner en sen kveld.

 

V.h.

Odd Annar

[Marianne Solli]

'Morsom' den med å spare tellerskritt ... men slik er/var den eldre generasjonen. Dette med verdighet er også noe. En kollega av meg falt på isen for mange år siden og brakk armen. Ambulanse ble tilkalt, og de skulle dra til sykehuset, men min kollega insisterte på at de først skulle kjøre hjem til henne, for hun måtte få skiftet sokker, for hun hadde hull i den ene sokken.

[Ann-Mary Engum]

Når det gjelder gebiss så kom jeg på en annen historie.Min (avdøde) svigermor hadde gebiss i nermunnen,men brukte det sjelden,fordi det "gnagde".Det ble derfor som oftest liggende i et vannglass på nattbordet hennes.Barnebarna ,deriblant også mine to poder,som var i 4-6 årsalderen ,brukte pikerommet til sin tante som lekerom når de var hos besteforeldrene.De måtte gå gjennom besteforeldrenes soverom for å komme inn på det rommet.En søndag vi var der på besøk strøk ungene som vanlig opp på "tanterommet".Etter en stund kom det ene barnebarnet ned,med bestemorens gebiss i munnen.FOR et syn!!

Vi lo og lo...

 

Men bestemora mista litt fatningen ! :D

[Marianne Solli]

He he ... Ja, slik kan man minnes. Jeg var hjelpeassistent ved et sykehjem, og en dag fikk jeg beskjed om å ta på hanske og ta ut gebisset hos en mann for vask og stell, men ... akk o ve ... mannen hadde sine egne tenner, så det ble litt flaut. Han var mildt sagt rasende.

 

En dame der pleide å 'snakke med Jesus'. En dag jeg hadde vært hos henne og gjort mitt beste på alle måter og var på tur ut døra hørte jeg henne si høyt og tydelig: "Kjære Jesus, det var da et merkelig menneske du sendte inn til meg." :)

[Ann-Mary Engum]

He,he...Den var morsom,Marianne!

Ser for meg hvordan du strevde med å få ut tennene hans! :D

[Karl Johnny Sommer]

Hei Ann Mary Du setter fingeren på, gjør oss oppmerksom på hva vi bør ta vare på ! Det som vi oldiser (For egen regning) Må prøve å ta vare på ! Minnes selv barndomsminner i sammen med min bestefar på farssiden på 40/50 tallet, de minner jeg har burde vel noteres for barn, barnebarn m m .Takk for et koselig og personlig innlegg . Mvh Karl Johnny Sommer

[Odd Annar Tangen]

Ved E-6 like nord for Stjørdal sentrum ligger Gråbrekk mølle. Der lagde de tidligere noe de kalte Ping og Pang.

Ping var puffet ris og Pang var ristet hvete. Logoene til disse to produktene står ennå på veggen ut mot E-6.

Produksjonen var ikke større enn at det fantes bare i butikkene her. Mere om det lenger nede.

 

Min mor var fra Sørøya(Norges 4. største øy) utenfor Hammerfest.

 

Det var et eldorado for oss unger og vi dro dit hver sommerferie.

 

Far kjørte oss til Tr.heim hvor vi dro med Hurtigruta. Etter to og et halvt døgn var vi i H.fest. Der sto alltid onkel Kristian og tok imot.

 

Han kom med fiskerskøyta "Vesla" som tok oss over. Fire timer brukte vi rundt nordspissen og inn til Sandøybotn og Storsandvik.

 

Dette stedet kjøpte morfar hvor min mor vokste opp.

 

Nå var det slik at det var mange slektninger som skulle besøkes. Og en dag skulle mor gå over fjellet på besøk. Mine søsken ville være med. Jeg ville heller være sammen med onkel Eugen og onkel Kristian.

 

Kristian skulle en snartur på butikken (nærbutikken) og jeg fikk tilbud om å være med. Yes.

 

Vesla tok oss til Skarvfjordhavn og var fremme etter 1 time. Der var det Ole K. Rostad som drev butikken. Som mannskap fikk jeg ordre om å ta tampan

og legge dem om pullertene på kaia.

 

Ole.K var selv i butikken da vi kom. Jeg hadde fått en mynt av Kristian som jeg kunne kjøpe meg noe godt for.

 

Ole K. var klar for min bestilling og jeg var klar med min.

 

Ping ville jeg ha. Men det kunne han dessverre ikke hjelpe meg med. Ikke visste jeg å forklare hva det var heller.

 

Men jeg hadde alternativer.

 

Etter litt nøling kom min andre bestilling, og det var jo selvfølgelig Pang.

 

Det ble en del fliring registrerte jeg.

 

Denne historien er noe aldri onkel Kristian glemte. Han minnet meg alltid på den med sin fantastiske gode fortellerevner.

 

Jeg husker ikke hva jeg kjøpte den dagen, men det er heller ikke viktig.

 

V.h.

Odd Annar

[Ann-Mary Engum]

Ha,ha,ha...Så morsom historie,Odd Annar ! :D

 

Artig at dere kommer med historier fra deres barndom.

 

Hilsen lattermild Ann-Mary

[Odd Annar Tangen]

Ann-Mary :)

 

Jeg fikk lyst til og dra en tur tilbake til Sørøya, mitt barndoms lykkeland.

 

Jeg har fra jeg var bitteliten vært interessert i fugler. På Sørøya var det fugler jeg aldri hadde sett, men visste hvordan så ut.

 

På en av mine "ekspedisjoner" opp til Båssfjordvannet for fuglekikking, oppdaget jeg en dag et par toppdykkere på vannet.

 

De drev kurtise, så det så ut som de var etablert der. :huh:

 

Nede i sivilisasjonen fortalte jeg mitt søskenbarn Ronald (som var voksen da og godt kjent med områdets fauna) om mine observasjoner.

 

Han ble synderlig imponert og oppglødd. Han stolte på mine kunnskaper og spredde disse opplysningene videre til fjordens befolkning.

 

Johan iStrømmen (plassen heter iStrømmen) var en kar som ofte var på besøk hos bestemor og bestefar. Han kom over fjellet ved middagstider og ble selvsagt værende til middag. Han var stor med en grov stemme som vi ungene hadde stor respekt for.

 

Etter middag brukte onkel Kristian og Johan og legge seg på gulvet på hver sin side av kjøkkenbordet for en kvil.

 

Vi barna var ofte på kjøkkenet sammen med bestemor og hunden Topsy samtidig, men måtte være veldig stille.

 

Etter en slik kvil hørte jeg Johan si til onkel.

 

Kæm e opphave te den dykkarn dåkk snakke om .

 

Steike ta, æ syns det var kjæmpeskummelt, så æ tok mæ en tur ut.

 

Etter noe tid forsto jeg at det hadde vært store søk etter miner i Sandøybotn etter krigen, og at kanskje Johan hadde vært med på dette, under vann.

 

Johan var en person som alle hadde stor respekt for og tok imot med stor respekt.

 

Hadde han noe med dykking etter miner og gjøre? Jeg vet ikke , men mine minner om Johan iStrømmen er uforglemmelige.

 

V.h.

Odd Annar

 

 

P.s.

Denne historien kan sikkert fortelles bedre, men den ble nå en gang fortalt slik.

[Anne-Lise Hansen]

Dette var virkelig et koselig tema..! Takk for minnene du delte med oss andre Ann-Mary. Jeg kjenner meg igjen i det å ville ta vare på det meste. :D

Det er også veldig fint å få høre flere nostalgiske historier fra andre. Fin tråd!

[Mette Fausko]

For noen herlige historier fra "gamle dager". De har fått fart på hukommelsen , jeg har mange historier fra min barndom hos besteforeldre og tante og onkel i Drammen.

Bestemor og bestefar bodde i Rebbansbakken på Bragernes, huset var både trekkfult og skjevt, og det var ikke innlagt wc. Utedoen lå rett over gårdsplassen. Jeg husker det kom en mann med hest og kjerre og tømte doen.

Jeg bodde i Bærum så når vi skulle besøke familien i Drammen kjørte vi på pappas motorsykkel. Pappa kjørte, mamma satt bak og jeg satt på tanken og holdt meg fast i styret.Ingen av oss hadde hjelm.

Hos bestemor var omtrent allt lov. Jeg sov i sofaen ,oppstablet med puter og et tungt vatt-teppe.Vær morgen fikk jeg servert Mariekjeks og kaffe med melk mens jeg fremdels lå i senga og bestemor satt i lenestolen iført lang flanell nattkjole og utslått hår. Bestemor hadde langt hår som ble satt opp i en topp i nakken. Jeg fikk lov å være friserdame, gredde og fletta håret og hun satt der uten å si et ord.Bestemor hadde alltid snøresko m.litt høy hæl, de knirka for vært skritt hun tok.Bestefar var vaktmann og hadde fin lue med skygge, han røyka karvablad og rulla med matte, jeg fikk lov å prøve å rulle, det var stas. Bestefar likte å ta seg en bokkøI, bestemor blanda ut bokkøllen sin med prinsessebrus, som jeg fikk smake. En gang var jeg med bestefar til byen, han tok meg med på Oppland resturant, han tok en bokkøl og jeg fikk en Solo. Bestemor var ikke nådig da vi kom hjem. Tenk å ta med ungen på det fæle stedet der. Selv var jeg veldig tilfreds, hadde jo fått en hel Solo helt uten å måtte dele med søsken.I Rebbansbakken bodde det mange barn som jeg lekte med, om vinteren akte vi på gamle voksduker fra toppen av Rebbansbakken og nesten helt ned til byen. En sommer var kippsko det store å eie (flate tresko m. lær.rem over vristen) jeg hadde ikke kippsko, men bestemor visste råd. Utfra skapet kom et par brune innleggsåler av hard plast. Jeg satt foten ned og bestemor tredde en syltestrikk to ganger rundt foten, og vips hadde jeg kippsko. Kan ikke huske at jeg ble erta av de andre ungene, men har friskt i minne at strikken røyk etter noen runder i gata.

 

For orden skyld vil jeg fortelle at på Oppland var det spiseplikt, de var berykta for sin ertesuppe, samme tallerken gikk ut og inn til faste kunder som bare skulle ha drikkevarer.

Dette var i begynnelsen av 1960, mine besteforeldre var født 1888 og 1889.

Hilsen fra Mette