Nostalgi

[Åse Kvitle Kristiansen]

Nå har jeg hatt meg en hyggestund ved å lese alle disse minner som er presentert. Noen brakte smil og andre brakte tårer. For tiden holder jeg selv på med å skrive på Minneoppgaven 2012: "Mange stemmer frå levde liv." Vi som er født før 1950 er inviterte til å skrive ned minner fra barndom, ungdom, skole og arbeidsliv, hverdagsliv og pensjonisttid. Dere aner ikke hva som dukker opp i tankene. Jeg utfordrer dere som tilhører målgruppen om å skrive ned minner - vi har opplevd så mye og erfart så ufattelige endringer i hverdagslivet. Ta gjerne med bilder av gjenstander, personer og bygninger. Lydfiler og video-opptak kan også brukes. Innsamlinga er landsomfattende, og det er DIS og Landslaget for lokalhistorie som organiserer innsamlinga.

Her er en liten smakebit fra min Minneoppgave:

Den største forandringen jeg og alle i bygda opplevde var da vi fikk elektrisk lys. Det ble anlagt et kraftverk i nabokommunen og utbygginga skjedde like før 1950. Først ble stolpene reist og trådene hengt opp, festet til kvite isolatorer. Det var spennende å se når montørene klatret opp i sine stolpesko helt til toppen av stolpene. Så kom installatørene og la elektriske ledninger langs tak- og dørlister, monterte brytere og kontakter. Bryterne var ganske kraftige, og jeg måtte prøve om de egnet seg til å klatre i. De gjorde ikke det. Da jeg prøvde, løsnet hele boksen, og ledningsstubbene hang i løse lufta. Jeg ble så redd, jeg trodde det ville begynne å brenne. Da kom installatøren og festet bryteren igjen, uten kjefting eller skjenn. Han som installerte hos oss og naboene het Mørch og hadde så godt lag med oss unger. Vi brukte å si: «Han Mørk, han kom med lyset!» Vi skulle få strøm til jul 1949, men mangel på sikringer gjorde at det ble januar 1950 før det ble lys.

[Anne Lise Hovdal]

Ja dere som er født før 1950 og skriver Minneoppgave, gjør en meget viktig jobb. Jeg er dessverre litt for ung til å kunne gjøre det(født 1958). Vi hadde elektrisk lys da jeg vokste opp, men det

var ikke mange i grenda jeg vokste opp(Åsenfjord i Levanger kommune i Nord-Trøndelag) som hadde tv og telefon. Var visst bare en telefon i hele grenda frem til ca 1970, og da var det min

farmor og farfar som anskaffet seg det. I 1966 husker jeg at mine foreldre kjøpte tv, og absolutt alt var av interesse(til og med pauseakvariet.

[Marianne Solli]

I dag snakket jeg med en venninne i Kautokeino, og i samtalens løp nevnte hun et vennepar hun har på Vingrom, noe som fikk meg til å tenke på da jeg kunne ha vært ca. 10 - 12 år så brevvekslet jeg med en jente fra Saksumdal. I det første brevet jeg fikk fra henne hadde hun skrevet navnet sitt Jo--- Kval og adressen Saksumdal, Vingrom p a Lillehammer. Dessverre hadde hun skrevet så lite mellomrom mellom Vingrom og p'en og a'en at jeg tok det for å være et ord og skrev på konvolutten Vingrompa. Jeg husker at jeg syntes det var et rart navn og spurte pappa. Han så veldig lur ut men bekreftet at der sto Vingrompa, så jeg sendte det slik. Neste brev fra henne hadde usedvanlig lang avstand mellom Vingrom og p a. :wub:

[Odd Annar Tangen]

Gode Ann-Mary.

 

Dette blir ikke noe koselig minne, men for meg er det minne om en bror jeg satte utrolig høyt.

 

Min storebror ble født tre år før jeg åpnet øynene.

 

Han hadde store talenter, bl.a. var han en god gitarspiller, veldig god til å spille sjakk osv.

 

Jeg og Tore Erling delte soverom i ungdommen.

 

En natt ble jeg vekket av støy fra nabokøya. Det var risting og rare lyder fra Tore. Jeg sa til Tore at han måtte være stille.

 

Jeg var tretten år den gangen og ble litt redd så jeg for ned til mine foreldre og fortalte. Det ble tilkalt lege som kunne si at dette var

 

epilepsi.

 

Min bror Tore Erling var et stort talent på flere områder, men tapte sine muligheter da han fikk epilepsi. Fordommene fantes i stort monn

 

på 80 og 90 tallet, så Tore hadde et tøft liv.

 

 

 

Tore var mitt store forbilde, som sikkert alle storebrødre var for sine småsøsken.

 

Han hadde jobbet hos skatteetaten i Oslo og hatt flere epileptiske anfall i byen hvor han våknet med at folk sto og stirret ned på han.

 

Han fikk etterhvert store problemer med å forholde seg til andre mennesker.

 

Tore likte godt og være ute i naturen. Tore og pappa dro på blåbærtur som vanlig. Tore ble borte om kvelden.

 

Det ble lett lenge uten hell, men med hundepatruljer fant de tilslutt min bror død ved en trerot. Han hadde fått et anfall og ramlet ned en skråning

 

og slått hodet mot trestammen.

 

Etter denne hendelsen var ikke pappa lenger den samme personen jeg hadde kjent fra før.

 

Min bror Tore ble bare 40 år, men han kommer alltid til å være mitt store forbilde.

 

V.h.

Odd Annar

[Marianne Solli]

Ja, jeg vet egentlig ikke om jeg skal trykke liker på dette, men jeg gjør det likevel. Odd Annar, det var en sterk historie du fortalte. Man klarer ikke helt å slippe taket i dem som går bort. De 'lever' med en resten av livet ... i gode og kanskje mindre gode minner. Slektsgransking går ... for meg ... mye ut på å hedre de som er døde og har gått inn i evigheten før meg.

 

Selv har jeg mistet 3 av søsknene mine ... en av dem var eldre enn meg, mens to var yngre. En av søstrene mine døde i februar i år, og min nestyngste bror var 18 år da han døde i en motorsykkelulykke. Slik er livet ... både medgang og motgang. Jeg prøver likevel å leve livet på en god måte fra dag til dag uten å dvele altfor mye med det triste. Min avdøde mann (som døde i fjor) pleide å si at det nytter ikke å tenke altfor mye på det man ikke kan gjøre noe med. Livet går videre ... for enkelte.

[Ann-Mary Engum]

Jeg trykker også på "liker "knappen.Syns det er fint at Odd Annar deler dette minnet om broren med oss.

Noen ganger kan minnene bli av det såre slaget.Når man mister noen av sine nærmeste er det alltid tungt .Mine 3 brødre døde alle i ung alder(39,37 og 44 år)Søskenflokken på seks ble halvert på få år.

 

Mvh Ann-Mary

[Odd Annar Tangen]

Hei Ann-Mary.

Takk til deg og Marianne for at Dere godtok historien som den var.

 

Angret meg for at jeg fortalte den, men etterpå da Dere to trykte "liker dette" ble jeg beroliget, og ikke minst begrunnelsen for "liker dette".

 

Ser at Dere to har vel så sterke minner, så jeg takker spesielt Dere for den forståelsen Dere viste.

 

Har mange historier i mitt minne som gjerne skulle vært fortalt. Det kan kanskje komme senere.

 

Denne tråden fra deg Ann-Mary fortjener ikke og bli overtatt(stjålet) av andre med oppmerksomhetsbehov. Kan tolkes fritt.

 

V.h.

Odd Annar

[Marianne Solli]

Muligens er denne litt på kanten, men som ung jente var jeg engang i en begravelse en fin vårdag der flere litt lubne damer sto side ved side ved graven og gråt. De hadde alle kåpene litt åpne, og plutselig la jeg merke til at 7 mageskinn (under sommerkjolene ...) ristet i 'takt' mens de gråt. Som sagt ... jeg var en ung jente da, så jeg ble fryktelig flirfull og måtte løpe derifra. Pinlig.

[Ann-Mary Engum]

Til Odd Annar!

 

 

Jeg følte slett ikke at du prøvde å stjele tråden.

 

Beste hilsen Ann-Mary :)

[Odd Annar Tangen]

Fin historie Marianne.

Minner er aldri på kanten. Minner er vår link til fortiden. Jeg føler jeg er i slekt med deg.

Vi unger kunne vel se ting som de voksne ikke kunne. Jeg ser jo for meg situasjonen og hadde jo helt sikkert fulgt deg ut.

 

Da min bestemor(mormor) døde ble hun lagt i kiste på pakkhuset på kaia (på Sørøya). Slektninger og kjente besøkte kista hvor besta lå på lit de parade.

 

Vi unger fikk også lov og besøke kista. Dette var helt naturlig. Mamma sa at vi måtte gi bestemor en klem. Og denne klemmen kommer jeg alltid til å ha med meg. Den føltes kald samtidig som den ga en varme som er vanskelig og glemme.

 

Ann-Mary.

Takk.

 

V.h.

Odd Annar

[Marianne Solli]

Jeg var forresten på kirkegården sammen med en dame med en liten sønn. De plantet små tulipaner på hans mormors grav. Da utbrøt barnebarnet til den avdøde: "Så vakkert det ble med disse tulipanene. Nu blir nok mormor glad nedi der."

[Svein Georg Asak]

På 15.5.2013 den 19.33, Ann-Mary Engum skrev:

Man kan skrive litt hver dag,om små og stor hendelser.Min onkel brukte almanakken til å notere i.Jeg har en stabel med gamle almanakker der han har skrevet notater i margen.Og min bestefar hadde tatt med seg arbeidsboka si fra Amerika,der han hadde notert arbeidstimer,pengebruk osv.Det morsomme var at han hadde notert gårdsbeholdningen 1921 for Grytesmo i samme bok i forbindelse med at han kjøpte gården i 1921.Han var hjemme i snaut 2 år,før han atter en gang dro til Amerika for 5 nye år.Han var i Amerika i 15 år ,fordelt på 2 perioder.

 

Og man skal aldri kaste noe som helst!

Jeg fant en liten lapp i bestemor 's pengepung som bestefar hadde skrevet da han lå for døden:

 

https://fbcdn-sphoto...6_4863810_n.jpg

 

og her er en sang han hadde skrevet.

https://fbcdn-sphoto...26_150093_n.jpg

 

og her kan vi se at Rikard hadde bordplass nr 56 i matsalen på Amerikabåten

 

https://fbcdn-sphoto...6_1597362_n.jpg

 

Min bestemor Olise Isaksdatter,født 1897 i Dyrendahl,Rissa, og den gamle hesten,Torgeir Milton.

https://fbcdn-sphoto...0_7515857_n.jpg

Facebook er et forgjengelig lagringssted for gamle minner. Bildene det hadde vært morsomt og interessant å se, er borte.

[Anne-Lise Hansen]

Har du ikke merket at Ann-Mary ikke har vært på forumet siden februar? Jeg blir jo mer bekymret dersom fb-profilen er borte...

[Odd Annar]

Fb.profilen er der enda. Har kanskje tatt seg en velfortjent ferie :)

[Leif B. Mathiesen]

Da kan vi andre kanskje fortsette å skrive om våre barndoms minner.

Jeg er født i 1943. Men dårlig til å skrive. Jeg får tenke litt.  ;)

 

[Odd Annar]

Fint at vi kan dele minner fra en svunnen tid. Du er bra nok Leif B..Man må ikke være ekspert her. Kom igjen med dine minner :)

Endret Mars 24, 2017 av Odd Annar

[Leif B. Mathiesen]

Jeg er født lille julaften i 1943 i annen-etasje i min oldemor hus. Det var krig, men heldigvis husker jeg ikke noe av den.

Jeg skriver oldemors hus for oldefar ble drept i arbeidsulykke på Strømmens Værksted i 1925. Bestemor døde i barselseng da min far ble født.

Bestemor og bestefar var gifte, men han forsvant inn i ett nytt ekteskap ett par år etter bestemors død og ut av min far oppvekst.

Far vokste opp hos oldemor og en hjemmeværende tante.

Vi bodde som sagt i oldemors hus som hadde vært en husmann/sagmester plass under Braate gård i Skedsmo

Ett eller annet medlem av familien har bodd på plassen siden begynnelsen av 1800 tallet.

Først tilknyttet sagbruks-virksomheten i Sagelven og siden til Strømmens Værksted. Arbeidsgiveren var den samme. Familien på Braate gård eide flere sager som etterhvert ble Strømmens Værksted. (idag Strømmen Storsenter.)(En av mine sønner var 5 generasjon Mathiesen ansatt på Strømmens Værksted)

Min tippoldeforeldre ble eiere plassen på slutten av 1800 talet. Plassen het Syverstuen.

 

Vi bodde som sagt i annen-etasje. På ett rom og kjøkken pluss sove-alkove og kott. Vi hadde vann/utslagsvask inne, vedfyrt komfyr m/varmtvannsbeholder og do(wc) i uthuset eller låven som vi kalte det. For det hadde vært en ku på bås der før fars tid. Det fantes også ett redskapshus og bryggerhus på eiendommen. Bryggerhus med stor bryggepanne som mor brukte til klesvask.

Far var verktøymaker ved Strømmens Værksted. Mor var hjemmeværende.

Mine minne begynner da krigen hadde sluttet.

Det jeg husker best var oldemor (som begynte å bli senil) sang salmer på kammerset ned i første etasje. Spesielt "Nærmere deg min Gud".

(I første etasje var det ett rom mer, men stuen var ikke i bruk unntagen ved spesielle anledninger.)

En annen ting jeg husker var sirenen på Strømmens Værksted som tutet hver arbeidsdag klokken 07.00 som tegn på at arbeidsdagen begynte.

Og ikke å forglemme vippe. Vippe var en anordning som slo av strømmen når det var overforbruk. Da ble det mørkt og alle løp rundt og slo av lamper og andre elektriske apparater.

Far var sur på ordningen for da måtte han slå av sin radio. Radionett het den. Det første han gjorde etter han sto opp var å slå på radioen. Men jeg ble også avhengig av radioen etter hvert. Barnetimen med onkel Lauritz.

 

Vi hadde en gris og høner i begynnelsen av min oppvekst, men fordi vi bodde midt i Strømmen ble far kort tid etter krigens slutt pålagt å slutte med husdyr for vi nå bodde i utkanten av et villastrøk og praktisk talt midt i Strømmen. Jeg tror det var noen som klaget på lukt.

Vi hadde en eiendom på flere mål, med mange forskjellige frukttrær og bærbusker. Vi hadde potetland og grønsakhage. Jeg tror vi var nesten selvforsynt med frukt og grønsaker. Far var ivrig hagebruker. Mor syltet og saftet og bakte. Det fantes ikke kjøleskap på den tiden, men vi var så heldige at vi hadde en god jordkjeller under redskaphuset. Der ble saft og syltetøy, grønnsaker og poteter lagret. Vi var også i skogen og plukket tytebær og blåbær.

Jeg husker ennå lukten da mor laget saft. bringebær,rips,solbær. Og syltetøy av alle slag. Eplemos, stikkelsbær og jordbær, blåbær og tyttebær og ikke minst rabarbra. Den gangen het seg aldrig at noe hadde gått ut på dato før muggsmaken hadde tatt overhånd. Jordbærsyltetøy som begynte å miste smak ble koket opp med neste års rabarbra for å vare enda noen måneder. Eplemos ble kokt opp med tyttebær.

 

På den ene enden av eiendommen lå det en bergknaus som vi kalte Kjoneberget. Der hadde det i gamle tider ligget en kjone. (tørkehus for korn). Far hadde hørt at den hadde tatt fyr og brent ned for lenge siden. Jorden rundt som far brukte til poteter og grønnsaker var fremdeles full av trekull.

Jeg fikk tidlig en egen hakke for hjelpe til med å hyppe poteter og luke grønsak-bedene. Det var ikke det jeg likte mest.

 

Like nærheten lå Amb landhandel som hadde vært nedre Romerikes største landhandel.

Der kunne man handle nesten alt. Mel, spiker, seletøy til hest, maling, brød o.s.v. De hadde også eget bakeri. Det hendt jeg tigget 5 øre og gikk å kjøpte ett kremmerhus med kandissukker på tråd eller hvis det var kakebakingsdag en pose med kake-avskjær.

Jeg husker også tønnen med salt sild som stod i ett siderom.

Unntatt var kjøttvarer, fisk, margarin og meieriprodukter. Melke og ost handlet vi på meieriet. Jeg var ikke gamle gutten da jeg ble sendt til meieriet med ett melkespann for å handle melk. Mens innkjøp av kjøttvarer og fisk tok mor seg av. (Jeg hatet torskerogn, røkt kolje, lungemos og lever). Vi hadde 3 slakterforretning og 2 fiskeforretninger i Strømmen på den tiden. Margarin kjøpte vi «på døra» av en margarinselger som kom hver 14. dag.

Før hver hjul kjøpte mor ett grisehode for å lage sylte. Sylten likt jeg, men lukten av kok grishode var motbydelig. Vi hadde også noen rettigheter fra husmannsplass tiden. Vi kunne hver jul hente juletre og 2 kornband på Braate gård. Vi kunne også få råmelk hvis noen av kuene kalvet. Da lage mor kalvedans. (råmelks-pudding.)

 

Jeg hadde meget lykkelig barndom synes jeg. Men før jeg begynte på skolen skapte jeg en del problem for mine foreldre på grunn av min nysgjerrighet. Jeg rømte, mor kalte det så. Jeg ville bare utforske verden. Det var spesielt to ting som interessert meg husker jeg. Jernbanen som lå noen hundre meter unna på den ene siden og Sagelven på den andre siden. Jeg har blitt leiet hjem av illsinte jernbanemenn flere ganger bare fordi jeg beveget meg inn forbudt område. Eller kommet klissbløt hjem fordi jeg hadde falt i elven. Det siste resultert i at far sendt meg på svømmekurs da jeg var 6 år.

Da jeg var 6 år fikk jeg en bror og det snudde opp ned på livet mitt. Jeg var ikke lengre «hovedpersonen» i familien. I ettertid ser jeg at det at jeg begynte på skole like etter og fikk ny kamerater og hjalp betraktelig på sjalusien jeg i begynnelsen vist ovenfor min bror. Men det er en annen sak.

 

Skolegang og videre oppvekst får komme i en annen historie.

 

 

 

Endret Mars 28, 2017 av Leif B. Mathiesen

[Kristin S. Aasen]

Flott, Leif. Jeg tenker det er det gule huset du nevner. Syverstuen. Nå skjer det ting der. Uthus og garasje revet. Mye fjell under tomten. Sprengning osv. Der skal bygges to tomannsboliger. Lett og nostalgisk å følge med. Gammelt blir erstattet med nytt. Vi må snakkes en dag om slektsprogram osv. Kristin.

[Kurt Østbye]

Ja, vi savner Ann-Mary, håper hun snart er tilbake :)

 

[Leif B. Mathiesen]

På 29.3.2017 den 14.25, Kristin S. Aasen skrev:

Flott, Leif. Jeg tenker det er det gule huset du nevner. Syverstuen.

 Det stemmer Kristin. Du bor jo nesten rett over veien

 

Info om Syverstuen

Da mor døde i 2009 var dessverre huset så dårlig vedlikeholt at selv kommunen anbefalte rivning.

Gjenlevende familiemedlemmer hadde etablert seg på annet hold og hadde ingen interesse i eiendommen.

Derfor ble den solgt og huset vil i løpet av høsten bli revet og erstattet av 2 stk. 2-mannsboliger.

Dermed er Strømmens siste sagmesterbolig borte dessverre. 

Men jeg har tatt vare på en del papirer og bilder.

Noe er allerede levert til Akershus Fylkesmuseum.

Resten blir levert etterhvert.

 

[Ann-Mary Engum]

En liten lapp jeg fant i bestemor sin lille pengepung.

Skrevet av min bestefar,i en av  hans siste dager.

Bestefar døde 21 mai 1961,på min mor sin fødselsdag.

 

Endret April 1, 2017 av Ann-Mary Engum

[Ann-Mary Engum]

Bordplass nr 56  på "Amerikabåten"

 

Endret April 1, 2017 av Ann-Mary Engum

[Ann-Mary Engum]

Boka bestefar hadde med hjem fra Amerika.Han hadde brukt den til å føre arbeidstimer i da han var i Amerika.

I denne fant jeg også gårdsregnskapet for 1921,Grytesmo.

Bestefar var hjemme i Norge en liten periode før han dro til Oregon igjen i 1922.

Det var i den perioden han kjøpte Grytesmo.

Han dro første gang til Oregon i 1910,og kom hjem for godt i 1926.

 

 

Endret April 1, 2017 av Ann-Mary Engum

[Ann-Mary Engum]

Olise Isaksdatter Dyrendahl ,gift Engum (f 1897 i Dyrendahl,Rissa),og hesten Torgeir Milton.

Endret April 1, 2017 av Ann-Mary Engum

[Odd Annar]

No vart æ gla :)