Gå til innhold
Arkivverket

Samer


Camilla Svanøe1
 Del

Recommended Posts

http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=21&filnamn=f61834&gardpostnr=214&personpostnr=1386&merk=1386#ovre

Her har du familien til Hartvig Conrad Martin Olsen ( født 1846) på Aarnes i Lurø i 1865

Far Rasmus Olsen er født ca 1814 i Bergen og er kirkesanger. Hans kone er Marie Olsen født ca 1819 i Ibestad. Conrad kom altså tilbake dit hans mor kom fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Farmoren min pleide å tulle med at hun var så samisk at hun var 1/4 (kvart) reinsdyr. Dette skriver Camilla i åpningsinnlegget. Hvis vi omformulerer uttrykket litt og skriver at "jeg er 1/4 same, fordi bestefaren min var re(i)n (same)", så stemmer det også ... ikke sant?

 

Det er kanskje ikke merkelig at de fleste forbinder samer med reingjeting på finnmarksvidda, for det står svært lite om samer i våre skolebøker. Men samer kan også være elvesamer og sjøsamer, som driver fangst og fiske ... og muligens også har noen reiner i tillegg som binæring. Det forekommer ofte en viss yrkesstolthet ved disse forskjellige yrkene. Jeg minnes en gang en kvinne fra finnmarksvidda, som stod blant sine rein og ble intervjuet på TV. Hun forkynte med stolthet i røsten at det var reindriftssamene som var de virkelige samene; sjø- og elvesamene var ikke ekte samer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmoren min pleide å tulle med at hun var så samisk at hun var 1/4 (kvart) reinsdyr. Dette skriver Camilla i åpningsinnlegget. Hvis vi omformulerer uttrykket litt og skriver at "jeg er 1/4 same, fordi bestefaren min var re(i)n (same)", så stemmer det også ... ikke sant?

 

Det er kanskje ikke merkelig at de fleste forbinder samer med reingjeting på finnmarksvidda, for det står svært lite om samer i våre skolebøker. Men samer kan også være elvesamer og sjøsamer, som driver fangst og fiske ... og muligens også har noen reiner i tillegg som binæring. Det forekommer ofte en viss yrkesstolthet ved disse forskjellige yrkene. Jeg minnes en gang en kvinne fra finnmarksvidda, som stod blant sine rein og ble intervjuet på TV. Hun forkynte med stolthet i røsten at det var reindriftssamene som var de virkelige samene; sjø- og elvesamene var ikke ekte samer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eksisterer mange mer eller mindre rare forestillinger om samer og samisk næringsliv. Historisk sett er reindrift slik vi kjenner den av relativt ny dato, og reindriftssamene utgjør rundt regnet omtrent 10 % av den samiske befolkninga. Det store flertallet samer har aldri drevet med reindrift, men levd som sjøsamer/fjordsamer, med fiske og jordbruk som næringsvei. I tillegg har vi de såkalte markesamene, dvs. etterkommere etter svenske reindriftssamer som på 1700- og 1800-tallet slo seg ned i "marka" - altså i utkantene av de allerede eksisterende jordbruksbygdene i Nordland og Troms. Alle disse gruppene ble tidlig "fornorsket", i tillegg til at de ble oppblandet med den norske og kvenske befolkninga. Resultatet ble en blandingsbefolkning som allerede på slutten av 1800-tallet definerte seg som norske, og som hadde norsk som språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samene er ikke mer beslektet med sibirske folkeslag enn den øvrige europeiske befolkninga. Nå er jeg absolutt ingen ekspert på emnet, men jeg mener å ha fått med meg at samenes dna indikerer at dette folket har vært "isolert " svært lenge og at de har vært relativt få i antall, og at dette gjenspeiler seg i deres arvemasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket folk er samene genetisk beslektet med? Innbiller med st det et fra øst? Sibir?

 

Jeg tror det er lurt at du låner "Samenes historie" av Bjørnar Olsen og Lars Ivar Hansen. Dessuten er det neppe lurt å definere samer ut fra genetiske kriterier, da taper man av syne at det dreier seg om en kultur (som forøvrig ser ut til å ha oppstått på Nordkalotten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I samme slengen vil jeg anbefale Astafjord bygdebok av Lars Ivar Hansen. De to første bindene (Historie 1 og 2) omhandler blant annet utviklinga hos den samiske befolkninga i Sør-Troms fra de tidligste tider og fram til begynnelsen av 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.giella.org/artikkel.aspx?AId=1859&MId1=1082

 

Når det gjelder samiske språk så finnes der omlag 10 forskjellige i nordområdene, og de er så pass forskjellige at f.eks. samer fra Snåsa og Kautokeino ikke umiddelbart forstår hverandres språk. Min venninne i Kautokeino, som er samisktalende, hadde besøk fra Snåsa da hun var ung jente, og når hun skulle ha det riktig morsomt ba hun den besøkende fra Snåsa om å si noe på sitt språk. De ulike språkene tyder på ... som antydet ovenfor ... at forskjellige grupper av samer har vært isolert fra hverandre i temmelig lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man snakker ikke om ulike samiske språk, men om dialekter. Årsakene til de store dialektforskjellene er like mye sterk kontakt innad i hver dialektgruppe som isolasjon mellom dem. De samiske dialektene følger (stort sett) vassdrag, derav navn som umesamisk (av Ume å), pitesamisk og lulesamisk. Kontaktene gikk altså mer på tvers av den skandinaviske halvøya som nord-sør. Sørsamisk dialektområde strekker seg forøvrig heilt til sørenden av Femunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.forskning.no/blog/vangsnes/312544

 

Jo, 'man' snakker om begge deler, se de to forskjellige linkene. Hvis 'dialektene' eller 'språkene' er så forskjellige at man knapt forstår hverandre får jeg til at man snakker om forskjellige språk.'Det germanske språket' har jo også flere forskjellige varianter, og her kan det ofte være lettere å forstå hverandre enn f.eks. i sør- og nordsamisk. (Men dette har det vært kranglet om i flere år.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, dette kan man diskutere i evigheter, for definisjonene på språk og dialekt er langt fra entydige. Men siden jeg ønsker å legge vekt på at samene har en kultur med mange fellestrekk, velger jeg å snakke om "det samiske språket" med sine mange dialekter. Situasjonen har sine klare paralleller i norsk - jeg forstår bare med nød og neppe enkelte dialekter sørpå, men de er norsk språkkultur på like fot med min dialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke at Samene var så "kompakte" dvs at de har bosatt seg i sekulære mønstre rundt omkring og at de derfor må være nokså homogene hver for seg i sine grupper. Jeg har liten tid til å lese bøker dessverre, fordi jeg pendler 2 timer hver dag (hører på lydbok i bilen da), og har 2 små under 5 år, og jobber fulltid og studerer til en Master, og har ikke vaskedame, men digert hus og hage. Og en jobb som kan være litt krevende. Men når jeg får tid.... Å holde på med slektsgranskning er egentlig ikke lov for meg, men det er jo uimotståelig når man førstbegynner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan, ja, vi blir ikke uvenner på grunn av litt forskjellige synspunkter på dialekter/språk. Jeg måtte le med meg selv da jeg leste om at du selv har vanskeligheter med dialekter sørpå. :) Jeg flyttet til Grimstad for en menneskealder siden og havnet i et ganske internasjonalt nabolag; nærmeste naboer er/var fra Danmark, Island, Færøyene, England osv, og (merkelig nok) var noen fra Grimstad også. Selv er jeg fra Finnmark, og en kar er fra Nordland. Jeg hadde særskilt problemer med å forstå skarre-r'ene; de 'forsvant' i setningen, syntes jeg. Dessuten brukte de ord jeg ikke var fortrolig med da. Etter hvert gikk det imidlertid opp for meg at to av naboene, som jeg trodde snakket grimstaddialekt, faktisk snakket et annet språk ... nemlig dansk.

 

Har jeg kommet bort i noe, siden skriften blir så tjukk? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.