Urmaker Peder Bjørlien ca 1764-1839, Land, Ås og Vestby?

[Jarleif Nordheim]

I Vestby fortelles det gjerne at urmaker Peder Bjørlien som budde i bygda fra ca 1817 til sin død i 1839 opprinnelig kom fra gården Bjørlien i Søndre Land. Men kan dette dokumenteres?

 

I boka «Urmakerkunst i Norge» av Olav Ingstad er det under Land omtalt:

 

Peder Olsen Bjørlien har laget en mengde klokker som er grovt utført men stødige i gangen. Noe for øye er de ikke. En plass under Bjørlien bærer ennå navnet «Urmakerbråten», fra Peder Olsens tid.

 

Under Ås/Vestby er omtalt:

I Vestby og nabo herredet As er Peder Bjørlien den mest kjente av urmakerne. Han holdt til på Åros hvor han drev urproduksjon i stor skala. Flere hundre gulvur er kommet fra hans verksted. De finnes på de fleste gårder i egnen og også på mange steder utenfor de to herreder. For det meste leverte han alminnelig salgsvare, ur med hvitmalte skiver og platiner av jern. Men man kan også treffe på arbeider av ham av bedre kvalitet og med finere utstyr. Bjørlien hadde ord på seg for å være en dreven mekaniker.

Videre fortelles det om at sorenskriver Christian Magnus Falsen prøvde å overtale Bjørlien til å starte en for for industriell virksomhet..

 

Gårdshistorie og kirkebøker og for Ås og Vestby:

Ås Gårdshistorie, bind 1, s 364, forteller om bruket Åros under Hogstvet, og at umaker Peder Olsen Bjørlien bodde her fra 1810-1814. Vielse og barnefødsel som omtalt nedenfor er nevnt. Det skrives videre at «fra 1816 bodde familien i prestegårdshytta i Vestby, kalt «Biørlien» etter Peder. (Merknad: Vet ikke hvor bygdebokforfatteren har identifisert farsnavnet Ole fra).

 

Vestby Gårdshistorie og andre kilder i Vestby forteller at dagens småbruk Bjørlien opprinnelig het «Prestestua». Barneskolen «Bjørlien» har navn herfra. Bjørlien som navn er ikke kjent på andre måter i kommunen.

Gårdshistorien forteller at Peder Bjørlien bygslet stedet i 1817 og på livstid.

 

Vielse i Ås 21.1.1809

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 2 (1778-1813), Ekteviede 1808-1809, side 602-603.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7548&idx_id=7548&uid=ny&idx_side=-253

 

Jeg leser dette slik: Jan: 21 – Aas - Enkemand og mecanicus Peder Biørnliin og Pigen Karen Maria Erichsdtr Abberud

 

Barnedåp: Nr 30

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 2 (1778-1813), Fødte og døpte 1811, side 385-386.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7548&idx_id=7548&uid=ny&idx_side=-184

 

Leses: Kroer kirke: Uhrmager Peder Bjørlin og Karen Erichsdatter Aarhus, døper datter Karen Johanne f 12. Marts. Faddere fra Hoxtvedt, Abberud, Brechan (gårder i nabolaget).

 

Begravelse Vestby 1839: Nr 34

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 6 (1827-1849), Døde og begravede 1839, side 248.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7540&idx_id=7540&uid=ny&idx_side=-227

 

Død 31. juli, begravet 7. august, mechanicus(?) Peder Bjørlien, 75 år.

 

Alder ved død indikerer fødsel rundt 1764, men med all den usikkerhet vi pleier å ha ved slike saker.

 

Spørsmålene som gjenstår er om det kan dokumenteres at Peder Bjørlien i Søndre Land og i Ås/Vestby er samme person. Og hva er i så fall mannens opphav?

 

Mvh Jarleif Nordheim, Vestby

[Ole Arild Vesthagen]

Jeg har ikke noe svar på hvor Peder Bjørlien kom fra eller hvem som var hans foreldre. Men jeg kan i alle fall bekrefte at han ikke var sønn av noen av gardbrukerne på Bjørlien siden disse tilhører grener av min slekt.

Engebret Togersen Bjørlien som ble født 1714 var 10 år da faren døde. Han og moren brukte Bjørlien inntil 1736 da garden ble solgt til hans farbror Jon Larsen.

Jon Larsen Bjørlien hadde kun en datter. Han solgte Bjørlien i 1740 til Jermus Erichsen Kristenstuen som opprinnelig kom fra Nerby.

Jermus Erichsen hadde to barn som vokste opp: Jon og Marit. Enken etter Jermus solgte Bjørlien i 1755 tilbake til Engebret Torgersen. Engebret hadde barna Johan, Harald, Kari, Lars, Kari, Hans, Harald og Dorte. Sønnen Lars overtok som bruker på Bjørlien.

Det er ingen Peder i noen av disse familene. Men det var en husmann under Bjørlien som het Ole Hansen. Han fikk bygselbrev på plassen Odden i 1751 fra Jermus Erichsen. Jeg har ikke noen flere opplysninger om denne Ole Hansen. Kanskje dette kan være en tråd å nøste videre på?

[Jarleif Nordheim]

Takk for interessant innspill, Ole Arild!

En "Ole på Bjørlienodden" synes absolutt interessant her som mulig opphav til Peder Olsen Bjørlien!

 

Jeg har ellers fått info om at "Landingen", (årbok for historielagene på Land?) for 1997 skal inneholde en artikkel om urmaker Peder Bjørlien. Kjenner noen til den, eller vet dere om tidsskriftet kan finnes på nettet noe sted?

 

Mvh Jarleif

[Espen Tjernshaugen]

Jeg har ellers fått info om at "Landingen", (årbok for historielagene på Land?) for 1997 skal inneholde en artikkel om urmaker Peder Bjørlien. Kjenner noen til den, eller vet dere om tidsskriftet kan finnes på nettet noe sted?

 

Den hadde jeg liggende, så her er en avskrift:

 

Lands Museum, Landingen Årbok 1997 s. 107.

 

Terje Nordraak:

 

I "Landingen" 1976 forteller O. Ingstad om "Klokker og klokkemakere i Land". Han nevner i artikkelen bl. a. Peder Olsen Bjørlien. Jeg skal her forsøke å fortelle litt mer om ham.

 

Peder var ikke fra Bjørlien, men har nok tatt dette navnet da han enten har bodd på garden ei tid, eller mest sannsynlig har han bodd på plassen Odden (Vuluodden) under Bjørlien. Her bodde nemlig hans svigerforeldre, urmaker Lars Simensen Hammer (1722-1785) og hustru Anne Haraldsdatter f. Vaslien (1729-1789). Så muligheten er stor for at Peder faktisk kan ha gått i lære hos sin svigerfar i "Urmakerodden", som plassen også ble kalt.

 

Peder ble i 1783 gift med Berthe Larsdatter f. 1754 på Næs-eie, av ovennevnte foreldre. Hun hadd bl. a. broren Lars Larsen f. 1766, som også var en kjent urmaker (se Ingstads artikkel). Han kjøpte i 1791 Scheslien.

 

Da Berthe og Peder ble gift, nevnes de til Hvalby-eie, og bodde da antagelig på Hvalbyhaugen. Den 13. juni 1785 ble det nemlig holdt skifte der etter avdøde Lars Simensen (Hammer), som da var selveier av stedet. Blant de registrerte midler i boet var 2 1/4 lispund tunge i Haugen, og disse ble solgt til Peder for 240 riksdaler. Året etter, i 1786, fikk Ole Hansen Grætte skjøte på eiendommen for 230 rd. og i 1788 ble Berthe og Peder nevnt til Hasvold-eie. Dette er det siste livstegn vi kan finne av dem i Land. De fikk to barn her i bygda, Ole f. 1784 på Hvalby-eie (Haugen) og Berthe f. 1788 på Hasvold-eie.

 

Hvor familien nå har tatt veien, er umulig å si. Ved gjennomgåelse av folketellinga for 1801 i hele Kristians amt (Oppland), Hedemarken, Buskerud, Akershus, Nedenes, Jarlsberg/Larvik og Smalenenes amt - kan de ikke finnes.

 

Men, så plutselig i 1809, dukker enkemann og "Mecanicus" Peder Biørlien opp i bygda Ås i Akershus. Da blir han nemlig gift igjen med "pige" Karen Marie Eriksdatter f. ca. 1782 og de slår seg ned på plassen Åros under garden Hogstvet, østre. Her bodde de fra 1810 til 1814, og fikk dattera Karen Johanne f. 1811, som i 1833 ble gift med Ole Hansen Solberg fra Frogn.

 

O. Ingstad skriver i sin artikkel at Peder laget en mengde grovarbeidede, men solide og ganske stødige klokker. "Noe for øyet er de ikke". Men det ser ut for at Peder etter hvert har laget ur som "var noe for øyet" - for mens han satt og laget klokker i Åros, fikk han en dag i 1811 brev fra selveste sorenskriveren i Follo på den tiden, Christian Magnus Falsen (1782-1830), som da var formann i Folloavdelingen av Norges Vel (Norges Vel ble grunnlagt i 1809) og som i 1814 møtte opp på Eidsvold og ble fører for selvstendighetspartiet. (Falsen ble også kalt for "Grunnlovens far"). Brevet var skrevet til "Hr. Uhrmager Biørlien!" og inneholdt bl. a. at det nå gjaldt å industrialisere Follo og Norges Vels avdeling for "Huus, Fabrik og Kunstfliid", ville vite litt om "dem der i dete District maate udmærke sig med Kunstarbeyde". Det het bl. a. i brevet: "Da De nu er i Commisionen bekjendt som en habil Mecanicus og Uhrmager, saa henvender vi os i denne anledning til Dem med forespørsel om De ikke, naar de fornødne penge bleve Dem forskudte, kunde have lyst og evne til at anlægge en eler anden Fabrikmæsig Indretning". Men Peder lot seg visstnok ikke friste av penger, og noen klokkefabrikk ble aldri reist i Åros.

 

Peder Bjørlien drev urproduksjon i stor skala og flere hundre gulvur er kommet fra hans verksted. For det meste leverte han alminnelig salgsvare - ur med hvitmalte skiver og platiner av jern, men man kan også treffe på arbeider av ham av bedre kvalitet og med finere utstyr. Bjørlien hadde ord på seg for å være en dreven makaniker (skriver også Ingstad i sin bok "Urmakerkunst i Norge", 1980).

 

Fra 1816 bodde Peder og familien i "Prestgårdshytta" (kalt Prestestuen) under Prestegården i Vestby (i Akershus) og i 1817 fikk han bygsel på s. s. på seg og sin kones levetid av sogneprest Knud Wille. Her døde Peder Bjørlien den 31. juli 1838, 75 år gammel, og etter dette skal han jo være født omkring 1763. Hvis vi leter i kirkeboka for døpte i Land omkring dette årstallet, kan ingen ved navn Peder Olsen finnes, så jeg tror ikke han var født her i bygda. Plassen Prestestuen i Vestby ble kalt Bjørlien etter Peder, og i 1842 ble den bortfestet til skoletomt og lærerjord, med rett til sommerved og havn i skogen. Her ble det første faste skolehus i Vestby reist og garden eksisterer fortsatt med gnr. 6, bnr. 9, der i bygda. Det finnes fortsatt mange klokker etter Peder Bjørlien i Vestby og omegn - men også her i Land finnes det eksemplarer. Her er det nok en finner det eldste av hans produkter. Et eksemper er gulvuret til Elisabeth og Kåre Eidstuen på Trevatn. Det er merket "Peder Olsen 1783". så Peder har altså vært omkring 20 år da han laget det.

 

Kilder: Kirkebøker for Land, Ås og Vestby, "Landingen" 1976, side 34, "Urmakerkunst i Norge av Olav Ingstad (1980), "Gårdshistorie for Ås", bind I, side 364, "Bygdehistorie for Ås", bind I, side 384, "Gårdshistorie for Vestby", bind I, side 114, samt Lands Museums Arkiv.

[Jarleif Nordheim]

Hjertelig takk Espen for svar og for at du skrev inn hele omtalen!

Dette kaster jo nytt lys over saken for meg. Nest skritt bør jo være søk i FT 1801 og etter Peders første hustru og familie.

 

Jeg har også lest at enkelte av de "gamle" urmakerne var i utlandet for å dyktiggjøre seg. Vet vi noe generelt om det? Kan det tenkes at vår Peder var vært på slik tur, og at det forklarer hans ev fravær i FT 1801?

 

Mvh Jarleif

[Svein Arnolf Bjørndal]

Fraværet i 1801 kan kanskje også forklares med uteglemmelser i tellingen: Jeg har tre slike familier blant mine aner som er uteglemt, bl.a. i nettopp Ås.

[Grete Singstad]

Peder Olsen Hvalebye og Berte Larsdatter ble gift Dom. 8 p. Trin 1783 (10. aug.) i Land.

Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 5 (1765-1784), Trolovede 1783, side 290-291.

 

Det ble skiftet etter Bertes far, Lars Simensen på Hvalebyehaugen 13. juni 1785. Her finnes opplysninger om svigersønnen, Peder Olsen og datteren Berte Larsdatter.

Oppland fylke, Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri, Skifteprotokoll 8 , 1783-1802, oppb: Statsarkivet i Hamar.

 

 

Her er det Haugen under Hvaleby som er bosted for Lars Simensen og Anne Haraldsdatter, ikke Odden under Bjørlien. Jeg får ikke helt tak i hvor Peder Olsen og Berte Larsdatter bor i 1785, men det er ikke på Bjørlien. Men der kan de jo ha bodd senere.

[Grete Singstad]

Både Lars Simenesen og Peder Olsen finnes i panteregisteret under Hvaleby (Bjørlien finnes på s. 195).

 

Pantebok side 165: 1783, obligasjon fra Lars Simensen til Peder Olsen Øystad.

 

Pantebok side 324: 1786, skjøte fra Peder Olsen Hvalebyhaugen til Ole Hansen Grette.

[Jarleif Nordheim]

Takk for gode innspill fra dere, Svein Arnolf og Grete.

Jeg ser nok at mine leseferdigheter kommer noe til kort i pantebøkene og -registeret her, men det skal jeg jobbe videre med, ogmpå en pc m annen oppløsning enn den jeg bruker her!

 

Jeg ser ellers via Familysearch urmakeren skal ha en datter, Anne, døpt 30.10.85.

 

Når det gjelder nevnte Peder Olsen Øystad, så tror jeg det er en annen en urmakeren jeg jakter..

 

Mvh Jarleif

[Grete Singstad]

Jeg ser ellers via Familysearch urmakeren skal ha en datter, Anne, døpt 30.10.85.

 

Ja, det stemmer (døpt 23. p. Trin). De bodde på Hvalebyhaugen da hun ble døpt (viser den lite vakre håndskrifta i ministerialboka).

 

Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Fødte og døpte 1785, side 10.

[Grete Singstad]

De fikk to barn her i bygda, Ole f. 1784 på Hvalby-eie (Haugen) og Berthe f. 1788 på Hasvold-eie.

 

Ole finner jeg ikke, men Anne ble døpt 23. jan. 1788 i Hov kirke. Alle fadderne var fra Narum.

Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Fødte og døpte 1788, side 20.

[Jarleif Nordheim]

Ole mener jeg å lese ble døpt 6.1.84? Noen som leser det samme? Jarleif

[Grete Singstad]

#12 Ja, der var han, så ikke at 1784 var delt på to kirkebøker.

 

Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 5 (1765-1784), Fødte og døpte 1784, side 154-155.

[Jarleif Nordheim]

Jeg er blitt tipset om at gårdshistorien for Trysil omtaler en Ole Eriksen Ljørdalen og hustru Berte Jonsdtr Tekta på gården Nordre Østby (Rønningen) som i 1765 flytter til Land.

Ole er tilkalt som bjørnejeger, og fikk slå seg ned ved Lomsjøen.

 

Paret har 8 barn - og den yngste - Peder - er døpt 1.1.1761 (første innføring i kirkeboka som starter i 1761) (får ikke limt inn lenke nå...)

Eldste bror Erik, f 1748, kan være den som er omtalt i gårdshistorien for Søndre Land  i Breidvika ved Lomsjøen - som bjørnejeger fra Trysil - i 1778.

 

Dette må vel være en god kandidat til hvem Peder Olsen Bjørlien er!

 

Mvh Jarleif Nordheim
 

[Grete Singstad]

Det virker som en god kandidat. Kan bjørnejegeren Erik Olsen være den som endte som husmann under Skute? I 1801 finner vi en Erik Olsen, 54 år gammel, gift med 10 år eldre Marit Evensdatter. Paret ble forlovet i 1769 - Erik Olsen Aasen og Marit Evensdatter.

Minst to barn, sønnen Ole døpt 1770 og datteren Marte døpt 1777. Erik Olsen døde 67 år gammel i 1812.

 

Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 5 (1765-1784), Trolovede 1769, side 240-241.

Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 5 (1765-1784), Fødte og døpte 1770, side 48-49.

Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 5 (1765-1784), Fødte og døpte 1777, side 94-95.

 

Endret Februar 24, 2015 av Grete Singstad

[Jarleif Nordheim]

Jeg har gjennomgått kirkebokoppføringene for fødsler av mulig barn av Peder på ny.

Grete skriver i #11 at Anne ble døpt 23. jan. 1788 – men det er vel ei datter Berthe?

 

Jeg har da denne oversikten over 3 barn – ikke 2 som det sto i Nordraaks artikkel:

 

Fødte:

6.1.1784 Ole

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 5 (1765-1784), Fødte og døpte 1784, side 154-155.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9354&idx_id=9354&uid=ny&idx_side=-79

 

30.10.1785 Anne,

Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Fødte og døpte 1785, side 10.

20.1.1788

 

Berthe, født på Hasvoldeje

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Fødte og døpte 1788, side 20.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9355&idx_id=9355&uid=ny&idx_side=-21

Vet noen om hvor disse barna ble av?

 

I tillegg er det en interessant oppføring av døde i 1798:

Døde:

5.11.1798 Peder Bjørnlin Schee – 9 år

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Døde og begravede 1798, side 152.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9355&idx_id=9355&uid=ny&idx_side=-153

 

I tillegg har jeg den aktuelle Peder Olsens dåp fra Trysil 1.1.1761:

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Trysil i Elverum, Ministerialbok nr. 4 (1761-1780), Kronologisk liste 1761, side 92-93.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9175&idx_id=9175&uid=ny&idx_side=-3

 

Og jeg er takknemlig for alle mulige innspill her!

 

Mvh Jarleif

[Grete Singstad]

Grete skriver i #11 at Anne ble døpt 23. jan. 1788 – men det er vel ei datter Berthe?

 

Klassisk feil fra min side.