Gå til innhold
Arkivverket

Arveregler på tidlig 1700 tall.


Olav Bonesmo
 Del

Recommended Posts

På høstting 26 oktober 1711 i Romsdal otting, s. 41 i tingboka, stiller Oluf Berild på sin værmor/svigermors vegne krav til enken i boet etter Peder Andersen Kavli fordi hun ikke har gitt fra seg en del gjenstander og fe i henhold til skiftet. Oluf er også svoger til avdøde Peder Andersen. Svigermoren får medhold i kravet.

 

Skiftet etter Peder Andersen mangler.

 

Jeg ser bort fra at svigermoren kan være datter av Peder Andersen fra tidligere ekteskap.

 

Jeg er usikker på begrunnelsen svigermoren har for å stille krav i boet, så jeg har to spørsmål:

 

1. Må svigermoren være mor/søster til Peder Andersen for å kunne fremme et krav?

2. Må Peder Andersen være barnløs for at mor/søster kan fremme krav i boet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På høstting 26 oktober 1711 i Romsdal otting, s. 41 i tingboka, stiller Oluf Berild på sin værmor/svigermors vegne krav til enken i boet etter Peder Andersen Kavli fordi hun ikke har gitt fra seg en del gjenstander og fe i henhold til skiftet. Oluf er også svoger til avdøde Peder Andersen. Svigermoren får medhold i kravet.

 

Skiftet etter Peder Andersen mangler.

 

Jeg ser bort fra at svigermoren kan være datter av Peder Andersen fra tidligere ekteskap.

 

Jeg er usikker på begrunnelsen svigermoren har for å stille krav i boet, så jeg har to spørsmål:

 

1. Må svigermoren være mor/søster til Peder Andersen for å kunne fremme et krav?

2. Må Peder Andersen være barnløs for at mor/søster kan fremme krav i boet?

 

Med føresetnaden at vermor til Oluf ikkje er dotter til Peder:

2. Peder kan ikkje hatt barn med arverett. (eventuell uekte born hadde ikkje arverett så sant dei ikkje var tinglyste som Peder sine born)

 

1.Arverekkja går heilt opp til oldeforeldre og oldeforeldre sine sysken dersom ingen er nærare slekt - og så derifrå "til syvende mand" (4tipp-oldebarn); dvs. at ho kan vere mor, syster, far-/morsyster, bestemor, besteforelder-syster, syskenbarn, tremenning, syskenbarns barn, osv. Grensa går ved barnebarns barnebarn av firmenning.

http://www.hf.uio.no...chr5_05_02.html

(art 35. og nedover)

Ut frå andre opplysningar kan du sikkert utelukke dei fleste av desse alternativa...(?)

 

 

Det er spesielle reglar når far er død og mor og sysken lever (både mor og sysken arvar, art.36), og når mor er død og far (og evt. sysken) lever (far tek alt, art.35 - dvs at sammødre halvsysken ikkje får arv, i motsetnad til samfedre halvsysken som seinare vil arve faren). Den første av desse reglane kan vere aktuell her - dvs at Oluf si vermor kan vere mor til Peder og ta arv sjølv om han har sysken i live.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.