Anekdoter - ikke en tråd for datokynikerere - kun romantisk intensjon

[Marianne Solli]

For en tid tilbake så jeg to søte utenlandske jenter (fra Jugoslavia?), som ble intervjuet på TV, og de het Musa og Drita.

[Anne Lise Hovdal]

Navn som du nevner her Marianne har nok sikkert en annen betydning i Jugoslavia, enn det vi i Norge legger i dem. Det samme kan en sikkert si om Stinken, og etternavnet Dass på 1700-tallet og bakover. Etternavnet

Dass stammer vel fra et sted Dundas i Skottland. Navnene hadde en annen betydning da enn nå.

[Ole Arild Vesthagen]

Navnet Stinken eller Stinchen er vel tysk diminutiv for Stine, det vil si "Lille Stine".

[Lars.O.Wangensteen]

I Hurdal i Akershus fantes det en gård som het Ronken. Der bodde den en mann som kalte seg Karl Ronken.

 

Det var kanskje litt flaut å lese hva som sto i telefonkatalogen?

[Rune Nedrud]

Og nå må jeg innrømme at jeg ikke forstår helt hvorfor lokale slektshistorielag sliter med å få stoff til bladene sine. Her virker det jo som det er skriveføre personer i fleng. Slike gode og spennende historier bør til og med være gode nok til både Genealogen og Slekt&Data. Kom med bidrag til bladene, folkens. Noe av dette fortjener publisering og det er sikkert en del redaktører som ville bli glade for slike bidrag.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Navnet Stinken eller Stinchen er vel tysk diminutiv for Stine, det vil si "Lille Stine".

 

Ole :

 

Hvis jeg ikke husker feil , ref. Niels Hegge , så er betydningen av det tyske kvinnenavnet Stinchen ; " liten / lille stridskvinne "

 

Rune Nedrud :

 

Ja det har du helt rett i . Det sitter mange gode amatørskribenter rundt omkring med mange gode og interesante historier fra hine hårde dager . Men som amatører flest så kan det jo også være slik at de er så beskjedne av seg at de tror at det de har av matriell ikke er av en slik kvalitet at det vil være Genealogen osv . osv. verdig og interesant .

 

En ting er menneskeskjebner som blir skildret en annen og en minst like viktig side er den innsikten man får av samtiden som disse " livene " levde i .

 

Forresten så tror jeg det vel er første gang jeg ser en slik oppfordring her på forumet , så div. slektsblader går / har gått ( vil gå ) glipp av mye spennende lesning .

[Reidar Oddløkken]

Lenker inn en debatt fra de gamle forumet, har vel selv noen "litt rare" innlegg der, men det får tilskrives den snublende debuten

i forumene.

Men det er mange "fine" navn hvis en vil finkjemme alle innleggene :mellow:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/111409-25758-navnet-skjemmer-ingen-men-har-du-hoert-paa-maken/page__st__400__p__911138__hl__+25758#entry911138

[Camilla Svanøe1]

Jeg dævver! Musa, drita og Runken! Fantastisk!

Jeg elsker historier og har jobbet litt som journalist selv. Det er nok derfor jeg elsker historrier.

 

Og jeg kan egentlig stave også. Går litt fort av og til bare...

[Helge Hålåsæter]

Jeg bare MÅ spørre. Siden denne hobbyen er så fascinerende, og siden jeg selv har funnet noen helt utroliG spennende ting her. Jeg må bare spørre dere i forumet om dere har noe artig å fortelle fra deres søken i de gulnede papirs katakomber.

 

- Hva er det mest utrolige navnet du har kommet over? (Det er så mange varianter som ikke hadde fungert idag)

- Hvilken livshistorie er den villeste du har kommet over? Eller klart å spore?

- Har du en spennende historie å fortelle fra din søken i slekten?

Jeg-for min del- og dette er ikke så mye, men det er veldig spennende for meg.

Min mors mor:

Hun fikk seks barn med en veldig gammel mann. Og så bestemte hun seg for at det var ikke så gøy. Så hun reiste fra hele ungeflokken etter 15 år, da hun selv var 29, med yngstemann på 4 år.. Ikke så hyggelig for ham på 4. Hans siste minnne om sin mamma var at han sto på trappa og gråt da hun dro. Men dette var en utrolig sterk historie for meg. Hun fulgte kjerligheten og fikk flere barn. Men til slutt, som et resultat av sin oppvekst og barndom, endte det ikke å godt. Hun druknet. Etter å ha vært et utskudd i bybildet i Arendal i hele sin tid der. Fordi hun dro fra barna sine. Og fordi hun ikke alltid var edru i byen.

Jeg har aldri kjent mor moren min. Og mye av min mors historie er funnet her, fordi min mor bodde på barnehjem, og fordi noe er glemt eller fortrengt. Men jeg føler at ved å forstå hennes omstendigheter, så forstår jeg både fortiden, og de valgene hun tok, bedre.

 

Jeg inviterer alle som har funnet noen spennende og fascinerende historier om mennesker i historien, om å dele sine historier. Jeg vil i alle fall sette veldig stor pris på dem.

[Helge Hålåsæter]

Positivt til slutt, kilde Årbok for Gudbrandsdal 1956: Hans møtte Ole Bjølstadløkken, som han visste skulle bli far til to samtidig, Hans spurde : Hvem velger du ? Svaret var: Hun som kommer til kirken først-. Og sånn ble det. (Bekreftet i KB). .. To oldebarn av de to skal møtes for første gang nå i juli --

[Ole Arild Vesthagen]

På Bjonskogen i Gran på Hadeland bodde det en gang en orginal type som het Simen Fløytbråten. Han var søskenbarn med min tippoldefar. Flere av Simens pussige utsagn har blitt til lokale ordtak. Simen hadde 11 barn. Da han var på vei til kirken for å døpe et av de mange barna og var kommet et godt stykke hjemmefra med hest og slede utbrøt han plutselig: “Sant, ungen!”. I alt styret om morgenen hadde han rent glemt å ta med seg dåpsbarnet!

[FuglebrendInger]

Litt romantikk ble det vel på min tipp tipp tipp da han rømte fra Norge til Sverige og sikkert på hans vackre sønn

 

 

Jeg synes jeg ser mannen underveis utkledd som kvinne . Jeg skulle gjerne funnet utvisningen fra 1808, men det blir vel å lete etter nåla i høystakken. Ikke lett å si hvor i Norge Klas oppholdt seg.

 

Vet ikke helt om historien passer inn , men jeg synes den er morsom er litt imponerende.Sønnen var nok også en kjekkas , en av hans døtre flyttet til Norge og det er min linje.

 

Jeg ble veldig overrasket og fasinert da jeg fant denne tråden.

 

 

Refererer til Anbytarforum.30/9-2005

 

 

 

Etzler årerger s 153 vad Henrik Liljebjörn skrivit om Klas Olofsson Lindgren från sin tid vid Wärmlands fältjägare i " Minnen från förra hälften av 1800 tallet " Blandt regimentets mannskap , mest forl fra Jösse härad og finnmarkerna , fannes en del skojare av ekta zigenare. Figurer med mörkbrun hy og svarta , blixtrande ögog förekommo ej så sällen, men dessa vorro även de mest intelligenta , och sedan de väl varo bekläddea och diciplinnens band, kunde man aldrig önska sig bättre folk att kommendera. Blandt dem funnos taskspelare, eqvilibrister och konstmakare av alla slag, och deres praktikättre under permisssionstiden mellan mötena vil jag ej taga i försvar. Det hände ej så sällan at sådana där kamkamrater fingo respass til Marstrand eller Varberg, men många av dem hördes aldrig något om .

Jag påminner mig en sådann som hette Lindgren , vilkenredan 1808 blivit tilfångatagen i Norge, men rymt förklädd till kvinna, och haft många äventyr innan han återkom. Karlen hade medalj för tapperhet i fält och var av sitt befal ansedd. Han hadde tre söner , som alle varo jägare , och den yngste var til och med vice korpral vid mitt kompani.

Det var en mycket vacker karl, men hans kamrater voro ej nöyda med honom samt klagade över hans extraktion och fo¨rmådde mig slutligen begära hans avskeande. Gubben Lindgren var mycket känd innom officerskåren , och hans norska visor avhördes med stort nöje.

[Marianne Solli]

I Hurdal i Akershus fantes det en gård som het Ronken. Der bodde den en mann som kalte seg Karl Ronken.

 

Det var kanskje litt flaut å lese hva som sto i telefonkatalogen?

 

Jeg kjenner noen av familien der og lurte litt på om jeg skulle skrive dette navnet selv, men jeg kom til at jeg skulle la være ... ;) Nå er det gjort i alle fall.

[Marianne Solli]

Lars var med i kautokeinoopprøret. Han fikk også dødsdom, men ble benådet til livsvarig fengsel pga. sin unge alder. Han var da 18 år. Han satt mange år i Akershus kretsfengsel, og mens han satt der ble professor Friis oppmerksom på hans bibelkunnskaper og fikk ham interessert i å oversette bibelen til samisk. Det nye testamentet ble utgitt i 1874, etter å ha blitt gjennomgått av Friis.

 

Lars var i mellomtiden blitt benådet og var tilbake i Kautokeino fra 1867. Han virket bl.a. som lærer og kirketolk. Fra 1869 tok han atter opp arbeidet med å oversette bibelen etter anmodning fra Bibelselskapet. Det gamle testamentet stod nå for tur. I 1895 var han ferdig. Da var hele bibelen oversatt til samisk.

 

I Kautokeino er det reist en minnestein ved hans grav.

 

 

(Dette er fetteren til en av mine oldemødre.)

[Ole Arild Vesthagen]

I Hurdal i Akershus fantes det en gård som het Ronken. Der bodde den en mann som kalte seg Karl Ronken.

 

Det var kanskje litt flaut å lese hva som sto i telefonkatalogen?

 

Dette navnet er vel en norsk forvanskning av det finske slektsnavnet Ronkainen. Om noen får andre assosiasjoner, så skyldes nok det deres egen fantasi og ikke navnets egentlige opprinnelse ;)

[Lars.O.Wangensteen]

Dette navnet er vel en norsk forvanskning av det finske slektsnavnet Ronkainen. Om noen får andre assosiasjoner, så skyldes nok det deres egen fantasi og ikke navnets egentlige opprinnelse ;)

 

Det kan være, men er det ikke litt rart å kalle opp en gård (faktisk to) etter et finsk slektsnavn?

 

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&a=b&filnamn=f00239

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&a=b&filnamn=f00237 (Jeg ser at denne Ronken ligger under 185)

[Camilla Svanøe1]

Jeg regner med at alle kan vitsen om utlendingen som gikk og vasket gulvet på Rikshospitalet. Plutselig ser han fettern sin borte i korridoren. Også med vaskekost i hånden, så han går bort til han.

Hei fetter! Jobber du her?

Ja, jai jobbe på poleklinikken.

Åh du er heldig. Jai jobber på ronken.

 

Det var dagens blaute.

[Ole Arild Vesthagen]

Det kan være, men er det ikke litt rart å kalle opp en gård (faktisk to) etter et finsk slektsnavn?

 

Der er mange plasser på Østlandet som ble ryddet av finske innvandrere på 1600-tallet og som har navn etter deres familienavn. Eksempler er Snellingen i Lunner, og flere plasser i Nordmarka. blant andre: Hakloa, Bonna, Katnosa, Panka.

http://www.historieb...ategory.ID=1152

[Marianne Solli]

Det er litt morsomt med navn og deres opprinnelige betydninger, som iblant kan påkalle latteren hos andre når de legger annet tankeinnhold i navnene. Nordpå brukte vi ord som 'sæmat' og 'sæming' om en litt treg og sær person, men så traff jeg på en mann som heter Sæming, og jeg kan ikke si annet enn at jeg ble litt flirfull. Han var forresten ikke sæmat.

 

For et par decennier siden var en jente som het Mona (faktisk i slekt med Ronken-folka) sammen med en gruppe ungdommer på internasjonal leir i Sverige og Finland. I gruppen fra Norge var der også en gutt som het Asle. Da hun kom tilbake fortalte hun at de finske ungdommene hadde spøkt med henne og kalt henne 'egget mitt' og lignende, fordi mona (kjenner ikke det riktige ordet eller uttalen) på finsk visstnok betyr egg. "Huff da", sa jeg. "Ble du mye ertet?" "Ikke så veldig mye", svarte Mona "men det var verre for Asle (ofte uttalt Ashle), for arsle betyr rumpe, bak eller skitstøvel på svensk."

 

[Tore S. Falch]

- men er det ikke litt rart å kalle opp en gård (faktisk to) etter et finsk slektsnavn?

 

 

Nei, det er ikke rart, og det finnes flere eksempler på dette i Solør-/Finnskogområdet.

 

Der er mange plasser på Østlandet som ble ryddet av finske innvandrere på 1600-tallet og som har navn etter deres familienavn. Eksempler er Snellingen i Lunner, og flere plasser i Nordmarka. blant andre: Hakloa, Bonna, Katnosa, Panka.

 

 

De nevnte gårdene kan nok være ryddet av finner, men gårdsnavnene Snellingen, Hakloa, Bonna og Katnosa er heilnorske og ikke oppkalt etter noen finske slektsnavn. Navnet Panka, derimot, kan nok ha sin opprinnelse i et finsk navn.

[Dag T. Hoelseth]

For en tid tilbake så jeg to søte utenlandske jenter (fra Jugoslavia?), som ble intervjuet på TV, og de het Musa og Drita.

Det siste er et albansk navn, det første tyrkisk, men jeg skal ikke utelukke at dette navnet også forekommer i Albania og Kosovo (og Makedonia).

 

DTH

[Dag T. Hoelseth]

Musa er dog et mannsnavn, bør jeg legge til. Drita (og Dritan eller Driton for menn) betyr "lys".

 

DTH

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Der er mange plasser på Østlandet som ble ryddet av finske innvandrere på 1600-tallet og som har navn etter deres familienavn. Eksempler er Snellingen i Lunner, og flere plasser i Nordmarka. blant andre: Hakloa, Bonna, Katnosa, Panka.

http://www.historieb...ategory.ID=1152

 

Etter sigende skal vel også garden / plassen Mollibakken i Romedal , Stange i Hedmark være ryddet av finner , uten at jeg har klart å fått dette verifisert .

 

Et annet kult gards navn fra Alvdals område som er slektsrelatert er ; Steifetta , her skal det ikke mye fantasi til nei før enn at det blir ..............

[Reidar Oddløkken]

 

Etter sigende skal vel også garden / plassen Mollibakken i Romedal , Stange i Hedmark være ryddet av finner , uten at jeg har klart å fått dette verifisert .

 

Et annet kult gards navn fra Alvdals område som er slektsrelatert er ; Steifetta , her skal det ikke mye fantasi til nei før enn at det blir ..............

 

Gårder med "fetta"-endinger har vi både i Alvdal og Folldal og flere andre steder i landet, og har nok en lit annen betydning enn "det en først tenker på" ;)

 

Tror det betyr ei grasslette, og har et lite slikt jorde rett over elva for der jeg bor, og som vi sier "borti fetten" :)

[Mette Fausko]

Hva med Veggelustorpet, kan tenke seg resten.Stedet ligger i Grue og er avbildet i Grueboka. Der bodde ei som ble kalt Sinklar Pernille. I tidsrommet 1852 til 1877 får hun 5 barn med 4 forskjellige fedre. Etter siste barn syntes presten at nå fikk det være nok med u.ekte barn. Han melder Pernille til fogden den 13 februar 1878. Hvordan det gikk , kan vi bare ane. Antagelig fikk hun en bot for usømmelig adferd.

Mvh.Mette