Manntall 1700 - hvor omfattende?

[Olav Bonesmo]

I arbeidet med å kartlegge slekt/familie på tidlig 1700 tall ser det i blant ut som om det "mangler" en del menn i 1700 manntallet når en sammenholder disse oppgavene med andre kilder som f. eks kirkebok hvor en finner dåp hvor faddere tas med/konfirmasjon/trolovelse med forlovere/begravelse, personer nevnt i tingboka o.s.v.

 

Var det systematiske begrensninger mht. hvem som ble tatt med i manntallet som er ute og går, utover normale feilkilder pga. slurvete arbeid av prestene?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Som andre manntall, var vel manntallet 1701 tatt opp for å få en oversikt over potensielle soldatemner, og da var nok ingen utelatt med hensikt.

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg har registrert og studert litt på manntalet for Sunnmøre ...

Dei "standsfolk" med heimebuande søner ikkje er med; dvs sorenskrivar og fut, prestar, lensmenn, offiserar og borgarar.

Tenestekarane i desse husstandane er med (og difor er husstandane identifiserte og har fått plass i teljinga). Der eg leita, fann eg at lensmannssøner som hadde flytta ut og etablert seg med eigen bustad, er med i manntalet.

 

Ei anna tydeleg underregistrert gruppe er kårfolk og andre eldre. På Nøre Sunnmøre er det notert namn på ein del kårfolk som merknad (forsytaransvar for husbonden), 7-11% av bøndene har "en gl. suag fader" (med eller utan namn). På Søre Sunnmøre (ført av ein annan person) er nesten ingen slike noterte, berre 11 på 6 skipreider.

 

Eg har også mistanke om at ein del "lause element" ikkje er registrerte. Nokre søner er førte opp som "opholdende sig i Nordfiord/Bergen/....."; utan at eg har funne dei der (S&F er registrert og lagt ut på DA). Derimot fann eg ein som ifl. manntalet for Nordfjord hadde arbeid på Sunnmøre - og det var vel det familien trudde. På Sunnmøre var han lausgjengar og tiggar utan bustad....

[Olav Bonesmo]

Ut fra ditt resonnement Svein så kan teoretisk menn som ikke er soldatemner, men fortsatt i stand til å formere seg falle utenom registrering i 1701 manntallet.

 

Det er i så fall en systematisk feil, men kan den spores i instruksen til prestene som hadde ansvar for tellingen?

 

Det registreres jo mange menn i tellingen som er over "tjenestedyktig alder" som drivere på en gård/bruk, så de som eventuelt er holdt utenom må i så fall være kårfolk/inderster på gårder/bruk, og det er her jeg har mistanke om at de "manglende" mennene kan være i 1701.

 

De mennene jeg "mangler" hører ikke til i embedsverket og er heller ikke løsgjengere, men sønner av tidligere drivere på bruk hvor bygselen har blitt tildelt en ny driver.

 

Det er her kabalen ikke går opp når det dukker opp dåpshandlinger i kirkeboka hvor navn på far/faddere ganske tydelig indikerer at det er sønn av en tidligere driver på en gård/bruk som er far, uten at han finnes i manntallet fra 1701.

 

De tilfellene jeg har kommet bort i er ikke gode nok til å hevde at det er systematiske feil ute og går ettersom det er Ole/Peder navn som er inne i bildet, og de karene finnes det mange av, så inntil det dukker opp odde mannsnavn i slik sammenheng så er dette bare en strøtanke.

 

Hvis noen kommer over de odde navnene hadde det vært greit å få vite om de.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er en stund siden jeg brukte manntallet 1701 nå, men jeg husker at jeg fant flere mangler i manntallet for Fræna/Hustad, sammenholdt med tidligere skattelister og senere skifter. Det gjaldt alminnelige gårdbrukere, "i sin beste alder", og jeg har ingen grunn til å tro annet enn at de bare må være uteglemt.

[Ivar S. Ertesvåg]

Ut fra ditt resonnement Svein så kan teoretisk menn som ikke er soldatemner, men fortsatt i stand til å formere seg falle utenom registrering i 1701 manntallet.

 

Det er i så fall en systematisk feil, men kan den spores i instruksen til prestene som hadde ansvar for tellingen?

 

Først: Det var sorenskrivar og fut som hadde ansvaret for manntalet (det er ikkje ei "teljing"). Prestane skulle bistå.

Instruksen står fremst i protokollen for kvart sorenskriveri.. Han er ikkje spesielt klar og detaljert, bortsett frå at "alle" mannkjønn fylt 1 år skulle vere med.

Det er ikkje sagt noko om korleis menn som budde mellombels ein stad skulle førast opp. På Sunnmøre er det løyst slik at dei fleste unge tenarane er førte opp både som son hjå foreldra og som tenestekar der dei var i teneste.

[Olav Bonesmo]

I manntallet for 1701 som omfatter Romsdal er med mangler brevet fra Kongelig Majestet som beskriver oppdraget.

 

På siste tekstside er det imidlertid et utsagn fra en herre, hvis navn jeg ikke klarer å tyde, som har denne formuleringen:

 

"......da vites aldeles ingen mannskap, unge mannkjønn eller drengebarn å være utelukket eller forglemt...."

 

Dette støtter ditt utsagn Svein, og gir også åpning for at opptellingen av de som ikke var soldatemner kanskje var mer lemfeldig en for juniorlaget.

[Anne Lise Hovdal]

Men hvor er manntallet 1701 for Frosta, Åsen, Skogn, Levanger og Stjørdal? Har det kommet bort?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Stjørdal og Verdal er blant det som mangler. Se: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/ft/38461/

[Ivar S. Ertesvåg]

I manntallet for 1701 som omfatter Romsdal er med mangler brevet fra Kongelig Majestet som beskriver oppdraget.

http://arkivverket.n...ead/ft/38458/7/

[Anne Lise Hovdal]

Er virkelig synd at den mangler, og håpet på at den enda ikke var digitalisert. Er jo så lite kilder i dette området ellers sammenlignet med andre steder(kirebøker for Frosta/Åsen som starter så sent som 1750, og for

Skogn 1747). Mens på Helgeland har jeg kunne lese kirkebøker fra 1704(Nesna og Hemnes), 1714 for Alstahaug og 1739(for Rødøy). Har jo heldigvis skiftene for nevnte steder i Trøndelag da tilbake til 1691(starter

på 1689, men da bare fra Selbu). I tillegg har vi manntallet 1701 for Helgeland, men mye av det jeg har hatt behov for har jeg utskrift av fra mikrofil(kopier tok flere hele sogn fra mikrofilmen for noen år siden). Er

jo utlagt det også nå da.