Gå til innhold
Arkivverket

Friapostolisk samfund


Tone Lise Gundersen
 Del

Recommended Posts

Det kan være den katolsk-apostoliske menighet du tenker på. Den ble stifta i England på 1830-tallet. Den fikk egen menighet i Kristiania i 1877. Siden 1907 er navnet Den ny-apostoliske menighet. Menigheten i Oslo ble formelt nedlagt i 1987.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker... Men jeg har googlet litt selv og har vel kommet til at den Lammerske menighet er det nærmeste jeg kommer. Min tippoldefar var aktiv i menigheten og han var fra Klepp på Jæren. Det står ikke så veldig mye på nettet egentlig. Det var derfor jeg stilte spørsmålet her på forumet. Kanskje noen hadde "inside information" :-) Med hilsen Tone Lise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noen hadde "inside information" :-)

-Ikke akkurat inside.

 

- Men de såkalte "Fri-apostolisk(e) samfund (menigheter)", var ganske sikkert initiert av Lammers.

I årene 1859-1860 var han redaktør for Meddelelser til og fra de apostolisk-christelige Menigheder", etter å ha skrevet:

Grundtræk af en fri apostolisk-christelig Menigheds Forfatning men allerede i 1860 forlot han sin egen "bevegelse" og vendte tilbake til Statskirken.

 

Klepp på Jæren var neppe det store nedlagsfeltet for Lammers-bevegelsen i 1850-åren.

På den annen side er det vel all grunn til å tro at Lammers-bevegelsens etterfølgere fikk fotfeste på Jæren 1-2 tiår senere, - da denne lekmannsbevegelsens avgrensing ble betydelig utvidet fra kjerne-området rundt Skiens-fjorden.

 

Også de Haugianske kretsene (som relativt tidlig var godt etablert på Jæren) ekspanderte, både i geografisk forstand og antallsmessig i nettopp denne tiden (omkr.1860)

 

At de har kalt seg "Fri-apostolisk samfund" er jo særlig interessant, da de på denne måten kunne vise til tro/tanke-gods tilbake til Lammers.

Søndre del av Rogaland hadde jo en ganske frodig menighets-flora, både i og utenfor statskirken i siste halvdel av 1800-tallet.

 

Det er vel meget trolig at en eller annen bygdebokartikkel kan bidra til en mer presis klargjøring.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Stavanger hadde (har?) vi Den Frie Apostoliske tro som i 1971 holdt til i Bergelandsgt 29 (iflg tlf katalog fra -71). Men husker jeg rett så må det være den menigheten som flyttet til en av tverrgatene til Løkkeveien rundt 1972-73.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner div. scannede kirkebøker for dissentermenigheten "Den fri-apostoliske menighet for Klepp og Stavabger" her i digitalarkivet. Under dissentere "Flere menigheteter" tror jeg også du finner litt opplysninger knyttet til denne menigheten.

 

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=5183

 

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=5184

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

I 1979 ble det gitt ut en bok av Ingulf Diesen på Ansgar Forlag som omhandler utviklingen av dissenter- og frikirkelige menigheter i Norge. Boken heter Veiryddere. Den tar for seg steder og personer over hele Norge, ganske detaljert.

Klepp og Jæren er også med. Dersom du gir meg noen mer informasjon, eller navn, skal jeg gjerne se etter hva jeg finner.

 

Med hilsen Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Litt fra det som står om frimenigheten i Klepp hos Diesen:

"Johan Bromstad (som Diesen kaller en av de store frikirkeskikkelser) besøkte på sin vestlandsreise i 1858 også Klepp og oppmuntret til frimenighetsdannelse. Besøket ble i så måte vellykket. På Klepp vet vi nemlig fra Lammers (1860) at det var en lammersk frimenighet allerede i 1859."

...........

Den første forstanderen for menigheten på Stangeland på Klepp var Even Grude, født på gården Grude i Klepp i 1797. Grude var en betrodd mann i bygda. Presten utstedet et hyrdebrev mot Grude og hans venner da de grunnlag frimenighet. Men de var selvstendige og og tok ingen notis av det. Grude gav ut sin egen sangbok og skrev mange av sangene selv."

 

 

Det var nok ikke bare enkelt å trosse "the establishment". Det fremgår at forstanden etter Grude, Friestad, ble bøtelagt for "selvforskyldt" å ha gitt nattverden til et statskirkemedlem, og da Rasmus Olsen Kleppe, bygdas ordfører melder seg inn i menigheten i 1883, stiller stiftsdireksjonen i Kristiansand spørsmål ved om han fortsatt kan ha sine offentlige verv. Det går også frem at det i Klepp på den tiden eksisterte en klokkeravgift ("Degnespand"). Medlemmene i frimenigheten motsatte seg å betale slik avgift, men saken gikk til topps i departementet og endeliktet var at medlemmene slapp unna med halvt beløp (!).

 

Ja, det var tider det. Interessant i et historisk perspektiv.

 

Mvh Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var interessant :-) Tusen takk.... :-) De må jo ha vært ganske kontroversielle på den tiden? Det var vel ikke "bare bare" å melde seg ut av Statskirken den gang. Jeg minnes at min morfar var ateist på sin hals. Kan dette ha vært arven etter sin bestefar som var med i dette samfunnet? (Hvis noen vet hvordan jeg får tilbake linjeskift på dette forum, så gi meg gjerne et hint?) Med hilsen Tone Lise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...)(Hvis noen vet hvordan jeg får tilbake linjeskift på dette forum, så gi meg gjerne et hint?) Med hilsen Tone Lise

 

Det er nettleseren Internet Explorer som ble slik etter siste oppdatering fra Microsoft.

(Se også emnet Skifte linje i Testforumet)

Lenke til valg av andre nettlesere: http://www.browserch...erchoice_nb.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I innlegg 27. mai nevnes Johan Bomstad. Jeg skal få nevne litt om ham. Johan Andreas var født i 1821 på gården Bomstad i Balsfjord i Troms. Hans foreldre var Johannes Abrahamsen og Ane Johanne Abrahamsdatter som begge var kvener. Johan var selvlært og kunnskapsrik, men en temmelig stridbar person. På bakgrunn av Lammers forkynnelse, men også med Haugianske påvirkninger, ble dissentermenigheten: Den frie apostoliske christelige Mennighed dannet i Tromsø i 1856. Johan var en av pådriverne. Menigheten i Tromsø vokste seg sterkt, og i noen år reiste Johan Bomstad langs kysten og forkynte. I 1862 utvandret han til USA men skonnerten Sleipner (kaptein Waage) som gikk fra Bergen og helt opp til Chicago. En stor del av emigrantene kom fra Tromsø-området. Johan Bomstad slo seg ned ved Lake Lillian i Kandiyohi County i Minnesota. Der vokste menigheten seg sterkt. Johan Bomstad besøkte senere Norge tre ganger. Menigheten hadde et noe langt navn, så det ble populært forkortet til Frimenigheten, som senere igjen ble forandret. Må ikke forveksles med dagens Frimenighet! Menigheten er fortsatt levende i Tromsø som Tromsø frie misjonsmenighet (Misjonssforbundet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fin informasjon. Jeg har et spørsmål til ang. dette emnet. Min grand-grand tante bar nemlig hele livet med seg "Jesu Christi Nye Testamente med Davids salmer". Hun stakk også av fra aldershjemmet i en alder av nesten hundre år for å delta på et "sektmøte" i Nord-Norge. (slutten av 70-tallet, antageligvis Tromsø). Dette må vel ha noe med dette samfunnet å gjøre? Noen som vet om Davids salmer var/er viktig for denne "sekten"? Med hilsen Tone Lise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Davids salmer (fra Salmenes bok i Bibelen) hadde nok en sentral plass i flere kirkesamfunn, og faktisk også i skolen, og var således ikke noe spesielt for dissentersamfunnet vi diskuterer. Din gamle grand-grand-tante har min respekt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ta meg en tur på byarkivet og sjekke ut litt mer. Min tipp-oldefar hadde anmerkning i folketellingen. (bør strykes fra kirkebøkene). Det har sikkert sammenheng med at de var utmeldt av statskirken. Det var nok ikke særlig populært her på Nord-Jæren på den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • 3 uker senere...
  • 1 måned senere...

I innlegg 27. mai nevnes Johan Bomstad. Jeg skal få nevne litt om ham. Johan Andreas var født i 1821 på gården Bomstad i Balsfjord i Troms. Hans foreldre var Johannes Abrahamsen og Ane Johanne Abrahamsdatter som begge var kvener. Johan var selvlært og kunnskapsrik, men en temmelig stridbar person. På bakgrunn av Lammers forkynnelse, men også med Haugianske påvirkninger, ble dissentermenigheten: Den frie apostoliske christelige Mennighed dannet i Tromsø i 1856. Johan var en av pådriverne. Menigheten i Tromsø vokste seg sterkt, og i noen år reiste Johan Bomstad langs kysten og forkynte. I 1862 utvandret han til USA men skonnerten Sleipner (kaptein Waage) som gikk fra Bergen og helt opp til Chicago. En stor del av emigrantene kom fra Tromsø-området. Johan Bomstad slo seg ned ved Lake Lillian i Kandiyohi County i Minnesota. Der vokste menigheten seg sterkt. Johan Bomstad besøkte senere Norge tre ganger. Menigheten hadde et noe langt navn, så det ble populært forkortet til Frimenigheten, som senere igjen ble forandret. Må ikke forveksles med dagens Frimenighet! Menigheten er fortsatt levende i Tromsø som Tromsø frie misjonsmenighet (Misjonssforbundet).

 

Hei,

Johan Bomstad er min stamfar. Kan jeg spørre om hvor du fikk denne detaljerte informasjonen?

John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.