Gå til innhold
Arkivverket

God fredag! Hva ville du hett på 1700 tallet?


Camilla Svanøe1
 Del

Recommended Posts

Bare en liten fredagshilsen fra Camilla Knutsdatter (Manglerud)

 

Hi hi. Jens Stoltenberg:

Jens Thorvaldsen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet Grete har blitt brukt siden 1700-tallet, men jeg ville kanskje hett Margrethe siden det navnet var mer vanlig.

 

God helg ønskes av Margrethe Einarsdatter :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God juni-fredag til deg, Camilla, fra Grethe Justsdatter! Koselig med sånne fargeklatter som deg her inne! :D

 

Flood var i det minste et slektsnavn på 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eldste gutt i familien og med farfar Johan så hadde det nok blitt Johan Pettersønn/Pedersønn. Alternativ Hellie, uttalt Helje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg følge datidens skriveform ville jeg vel hett Svend Pedersen, alternativt Svend Peersen (som noen også skrev på den tid), eller et tredje alternativ, om jeg skulle fulgt navneskikken på f.eks. Kongsberg: Svend Peer Ulfsen. Siden jeg ikke bor på Bjørndal, ville jeg nok bare hatt patronymikon. Eller kanskje hett Grefsen, siden min bolig står på det som tidligere var Vestre Grefsens grunn i Aker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

patronymikon. Que?

 

Patronymikon = far sitt fornamn, - altså far sitt fornamn som avstamningsnamn, eksempelvis då Knutsdatter ;)

 

Helsing Terje Dagfinnson frå Hatvikjo i Os

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg for min del er som nevnt Terje Dagfinnson med etternamnet Hatvik.

Men min farfar var Ole Larsson frå Hatvik i Os, Hordaland. Og farfars far var den sjette Lars'n i rett nedstigande linje, så om eg hadde levd i Os på 1700-talet så hadde eg truleg vore kjent i bygda som "han dar Terje Dagfinnson tå Larsane/ Larsafølkjet i Hatvikjo". Eventuelt (dersom førnamnet mitt var Lars) rett og slett "Larsa-Lars'n i Hatvikjo".

 

Og det fungerte sikkert heilt suverent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å ta dei norske kongelege:

 

Haakon Frederiksen = kong Haakon den 7.

 

Olav Haakonsen = kong Olav den 5.

 

Harald Olavsen = kong Harald den 5.

 

Haakon Magnus Haraldsen = Kronprins Haakon.

 

Maud Edwardsdotter = dronning Maud.

 

Astrid Olavdotter = prinsesse Astrid fru Ferner.

 

Osv., osv..

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor Antonie synes jeg hadde fått litt av hennes navn, så hun var fornøyd. Anne Sverresdatter ville jeg hett, for kombinasjonen Anne-Lise ble vel mest vanlig på 1950-tallet. Om Lise er en forenkling av Louise, ville jeg kanskje hett Anna Louise Sverresdatter Fredheim, eventuelt Bakkeeie? :rolleyes:

 

Ja - god fredagskveld til alle også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Flood var i det minste et slektsnavn på 1700-tallet.

 

Ja, det var det, og jeg var gift første gang med en av de store aktive genealogene her inne, Tore Hermundsson Vigerust (død 2010). Han ville sikkert ha likt innlegget ditt, Camilla!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Fjaler var det i gamle dagar to stader som heitte Hovland, nemleg Øvre Hovland og Ytre Hovland. Sistnemnde vart i kjeldene etter kvart kalla Hougland, truleg for å skilje desse gardane. I våre dagar heiter det Haugland. På folkemunne har garden derimot vore kalla Hovland like til nyare tid. Namnet tyder på at det ein gong i tida har lege eit heidensk gudshus (hov) på staden.

 

Elles er det interessant at stadnamna sidan har blitt fornorska, medan fordanska slektsnamn som Igelkjøn (Igeltjørn) eller Svanøe (Svanøy) lever vidare. :)

 

Når det gjeld førenamnet mitt skal det vere samansett av Tollak (oldefar min på morsida) og Kolben (tippoldefar). Eg er både eldst og yngst, og etter gammal tradisjon skulle eg vel dermed ha heitt Peter etter bestefar min på farsida. I den familien har namna Anders og Peter gått omeinannan i fleire generasjonar like til no. Så då vert det vel som følgjer:

 

Helsing Peter Trygvesen Hougland

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Hadde vel blitt Reidarsdatter ( men tror ikke Reidar var ett brukt navn på 1700 tallet ).

 

Andre brukte etternavn på den siden av familien :

Kløgetvedt ( min farfars farfars farfar)

 

 

Men hvis jeg kunne velge så tar jeg min far sin farmor sitt etternavn , Mohr.

 

Her snakker vi om om slekten Mohr som hadde kaperbrev,

 

:lol: :D

 

 

Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorkild Pedersen Tondylden under Årstad her.

 

Erling Torkel Endresen går jo ikke, så Thorkild må bli mitt fornavn, Pedersen siden min far het Karl Peder og da jeg bor i Tondyldveien i dag, velger jeg å ta navn av det lokale stedsnavnet, altså Tondylden. Men dette er bare en småteig under gården Årstad, så for å ha det spennende Tondyld-navnet, må jeg nesten presentere meg selv som husmann med jord (og ikke førskolelærer, som i dag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1700-tallet ville jeg vel som eldste datter ha blitt oppkalt etter min farmor Inga(Inga Oline Rønning født 10.08.1901 på Skatval), og da ville det vel ha blitt Inga Arnoldsdatter(min far heter Arnold). Så bor jeg jo i Bjerkanhagen

borettslag i Stjørdal, og ville kanskje ha fått navnet Bjerkan. Hadde jeg valgt et annet navn enn det jeg har, ville jeg ha kalt meg Inga Oline Mikkelborg(det navnet er fra min mormors farsslekt på Helgeland)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein tredel av gutane heitte anten Ole, Jon eller Knut. Dei fleste av den andre tredelen heitte Per/Peder, Anders, Rasmus, Lars, Jakob eller Hans.

 

Meir enn ein tredel av jentene heitte Anna/Ane, Berte/Birte eller Marte. Resten av den andre tredelen heitte Ingeborg, Johanne, Ragnhild(a), Karen, Syneve eller

Elisabet/Lisbet.

 

Rop etter Ole eller Anne - så kjem det alltids nokon...

 

http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/namn1741.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos fordanskning. Jeg sitter igjen (etter å ha gransket og hørt) med et bestemt inntrykk av at mine forfedre tilsnobbet seg et fjongt etternavn, stavet på en måte som skulle fremstå som mest mulig pompøst.

M.a.o: de la til en 'e' på slutten av det simple 'Svanø', for å forherlige sitt lestadiansk-husmanske opphav.

Nå er jeg -personlig- lite mottakelig for fjolleri, men jeg synes det er morsomt å observere forfengeligheten som ble tillagt navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.