God fredag! Hva ville du hett på 1700 tallet?

[Leif B. Mathiesen]

Ca. 1780 bosatter Nicolai og Marie på ett småbruk som ble kalt Syverstuen. Siden har en eller annen i slekten bodd der.

Jeg selv er oppvokste der.

 

Jeg ville vel da het Leiv Biørn Nicolaisen Syverstuen.

 

(Jeg angrer i dag at jeg ikke tok etternavnet Syverstuen som min kone ville da vi giftet oss for 50 år siden)

[Cathrin Jegersberg]

Takk Camilla for flere friske innlegg her på forumet. :D

 

Ja, hva skulle mitt navn ha vært!!!

 

Cathrin Bjørnsdatter eller kanskje det burde vært noe fra min mor sin svenske side, Frost Cathrin.

 

God helg til alle sammen.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Puhhhhhhhhhhhhhh, endelig er kverrulantene ferdige. Det blir så mye paragrafrytteri og seriøse realitetsorienteringer at man kan gå seg bort i mindre.

 

For noen år siden fikk jeg vite at hvis man fikk ei Kristi Olsdatter blandt sine forfedre og kom fra Buskerud hadde man tapt, for det var navnet på hundrevis av jenter bakover i generasjonene. Jeg var så heldig at jeg fikk tre stykker. Imidlertid tapte jeg ikke, for jeg har funnet dem alle tre.

 

Mitt eget navn blir vanskelig, siden jeg har en far som het Victor, men jeg kan jo ta etternavnet vår og legge til et stedsnavn.

 

Torbjørn Karlsen Haugsten (Østfold) - Torbjørn Karlsen Sandaker (Aust-Agder) - Torbjørn Karlsen Myrvold (Øvre Eiker)

 

Hadde jeg blitt jente hadde jeg blitt kalt Ann Sørin for det likte pappa. Men det blei gutt og jeg fikk navnet Torbjørn, og er oppkalt etter gamlekjæresten til tanta mi. Han har jeg møtt og han likte det godt, selv om han blei litt usikkert et lite sekund om han hadde barn han ikke visste om. :o :mellow: :P :D :lol: :lol: :D

 

Mvh. Torbjørn.

[Astrid K. Natvig]

Artig tråd!

Navnet mitt ville vært Astrid Karin Sverresdatter Næs (i Hole), men det hadde vært mer spenstig hvis vi hadde gått tilbake til 1600-tallet, for da kunne jeg droppa Næs til fordel for Fanden (eller det noe "penere" Fane, muligens). Det hadde vært noe.... Nes-anene til fattern kommer fra Halvor Tordsen Fane/Fanden, som opprinnelig var fra Lier, så vi har ikke flytta så veldig mye på oss,

 

hilsen liungen Astrid

[Ken V. Nordberg]

Ken var vel ikke så vanlig på 1700-tallet, men mellomnavnet mitt Vidar, var kanskje i bruk? Siden far min også heter Vidar, og jeg er eldste sønnen, ville kanskje jeg blitt Vidar Vidarsen... Og for og spekulere enda litt mere, så levde familien i direkte farslinje på Hole i tidligere Ramnes kommune (Vestfold fylke) på 1700-tallet, så da hadde det kanskje blitt Vidar Vidarsen Hole...

[Rita Hole]

Hva mitt navn på 1700 tallet skulle vært, ble ved nærmere ettertanke litt vanskelig.

 

Min far het Ingolf. Men det navnet fantes ikke på den tiden, så da er vel Ingulf mere riktig.

Siden jeg er eldst/eneste jente skulle jeg oppkalles etter farmor. Hun het Anna Marie, men det var ikke tradisjon på 1700 tallet i min slekt å bruke 2 navn så da må jeg ta bort det ene. Siden Anna var navnet på hennes mormor og Maria var navnet på hennes farmor, så da beholder jeg Maria eller...

 

Maria Ingulfsdatter Hole skulle jeg vel hete da, eller skulle jeg kanskje ikke det heller ?

 

Min farfar døde like før jeg ble født og han het Fredrik og min far var hans eneste barn. Da ble jeg mulig oppkalt etter ham og hete Fredrikke ?

 

Fredrikke Ingulfsdatter Hole

 

Ja hva skulle jeg hete tro :wacko:

[Harald Søren Storaker]

For å finne ut av gammel slekt, og velge fornuftige måter å registrere det på er det lurt å filosofere litt over endringane i bruk av navn, og forståelsen av begrepet «navn».

 

Eg trur eg ville fått navnet Hans. Farfar heitte Hans og morfar heitte Søren. Mor mi fortalte at da eg blei født, var nettopp to gutar døypt Hans i nabolaget, så da valgte dei å kalle meg Harald Søren. Slik endra oppkalling var ikkje vanlig på 1700-tallet. Så har eg sjekka 1801-folketellinga og funne at skikken med to fornavn ikkje var kommen til bygda der eg blei født, - så da ville det nok bare blitt Hans.

Navnet mitt var Hans, det ville stå slik ved dåpen i kirkeboka. Eg heitte Hans, eg var Hans Toralfson Otnes, seinare var eg Hans Toralfson Skeie, Hans, son av Toralf frå Skeie gard..

Patronymet og gardsnavnet ser eg på som identifikator. Det var fornavnet som var navnet eg var gitt. I danske kirkebøker på denne tida brukte dei ofte yrket som identifikator: Jørgen Degn, Peder Smed. Han heitte Jørgen, han var Jørgen Degn.

Patronymet, gardsnavnet eller yrket var ikkje navn dei fekk, det var fakta.

 

Skikken med to (tre) likestilte fornavn blei vanlig i Europa, men ikkje i USA. Mange norske emigrantar med to fornavn valgte å sløyfe det andre fornavnet, eller å redusere det til forbokstaven, - og så blei seinare slektgranskarar i tvil om den forbokstaven representerte et patronym eller et fornavn.

Mange norsk-amerikanarar vil tolke mitt navn slik: Harald (first name) Søren (middle name) Storaker (surname). Det amerikanske begrepet «middle name» er ikkje synonymt med vårt begrep mellomnavn.

[Ken V. Nordberg]

Skikken med to (tre) likestilte fornavn blei vanlig i Europa, men ikkje i USA. Mange norske emigrantar med to fornavn valgte å sløyfe det andre fornavnet, eller å redusere det til forbokstaven, - og så blei seinare slektgranskarar i tvil om den forbokstaven representerte et patronym eller et fornavn.

Mange norsk-amerikanarar vil tolke mitt navn slik: Harald (first name) Søren (middle name) Storaker (surname). Det amerikanske begrepet «middle name» er ikkje synonymt med vårt begrep mellomnavn.

Det gjør faktisk jeg også. På førerkortet og "Greencard" i USA har jeg droppet navnet Vidar (som egentlig er en del av fornavnet mitt). Det er bare det Norske passet mitt som enda viser hele navnet. Men det er mest av praktiske grunner. Jeg må allerede stave etternavnet overalt, og skulle man i tillegg blande Vidar inn så blir det ett mareritt og presentere seg! Men det skal ikke bli vanskelig for eventuelle etterkommere og finne meg i kildene. Fødselsattesten og dåpsattesten fra Norge, min Amerikanske eksteskapsattest, og de to folketellingene jeg har deltatt i her i USA viser alle mitt fulle navn.

 

Men jeg har også sett noen eksempler; særlig der vedkommende har to etternavn, hvor ett av etternavnene har blitt til mellomnavn og det andre har blitt etternavn. Min kones familie er fra Mexico og der er det veldig vanlig at barn får både morens og farens etternavn (den delen av etternavnet som er knyttet til mannslekten). Og det er slett ikke noen fast regel for hvordan disse navnene brukes etter at vedkommende immigrerte til USA; noen ganger brukes de sammen, noen ganger blir morens etternavn barnets mellomnavn, og noen ganger brukes bare farens etternavn. Og for gifte kvinner kan situasjonen bli enda mere rotete... Så, ja, navnetradisjoner på tvers av landegrenser kan være problematisk for oss som i ettertid prøver og nøste opp i det.

[Camilla Svanøe1]

Jeg tror ikke det blir vanskelig for fremtidens slektsforskere å finne informasjon om oss, så mange elektroniske spor som vi etterlater oss.

Ken, jeg har en nevø, bosatt i Miami, gift med Daniella fra Mexico. :-) Elsker Mexico! Var i brylluppet deres der i 07.

[Ken V. Nordberg]

Mexico er flott ja! :) Det har vært mye oppsving i kriminalitet i enkelte deler av landet, men med litt sunn fornuft og planlegging unngår man det. Jeg er forelsket i Yucatan-halvøya, men min kones familie kommer opprinnelig fra statene Chihuahua og Durango, og det er fint der også.

 

Jeg håper også at våre elektroniske spor kan gjøre det enklere for våre etterkommere og finne informasjon om oss. Men slik teknologi er jo relativt ny, det gjenstår og se om elektroniske dokumenter har like lang levetid som papirdokumenter. Men det er vel med elektroniske dokumenter som papirdokumenter; så lenge det er noen som tar vare på det så kan det vel i teorien vare til evig tid! :)

[Anne J. Engmo]

Denne tråden ble en friskt pust mellom leting i kirkebøker og folketellinger :D :D

 

Refleksjoner over for- og etternavn ispedd en dose historikk og en god dose humor , herlig !

Selv ville jeg vel fått navnet Anne Julie Arnesdatter ,eller Arnesdotter som det ville blitt uttalt der jeg vokste opp. Fornavnene har jeg etter henholdsvis farmor og mormor :)

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg synes at det er helt greit med en slik tråd som denne.

 

Jeg er antagelig oppkalt etter min mormors farfar som het Ellef. Faren min het Werner til fornavn, og i den delen av slekta var det ikke mye oppkalling fra far til sønn. Bakover fra min far Werner Konrad Kristensen var det Karl Andreas Kristensen, Hans Andreas Kristensen, Kristen Knudsen, Knud Arnesen, Arne Aslaksen. Sistnevnte kom rekandes på ei fjøl til Ulefoss på slutten av 1700-tallet og hans opphav ligger fortsatt i mørket. Derfor slår jeg meg til ro med navnet Ellef Vernersøn. Navneformen Verner var ikke helt ukjent i Grenland på 1700-tallet.

 

Hvis farfar og farmor hadde brukt gjengs oppkalling, så skulle vel far min hett Hans. Det het både farfaren og morfaren hans. Det ser ut som oppkalling var helt ute på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg tror det har kommet mer tilbake de siste tiårene.

 

Og hvis min mor og far hadde fulgt gamle oppkallingsregler, så hadde nok jeg hett Wilhelm etter morfar, som var av langt høyere sosial status enn farfar. Tilsvarende er både Hans, Kristen og Knud i rekka ovenfor oppkalt etter sine respektive morfedre.

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg tror navnet mitt på 1700-tallet ville vært enten Lars Wangensteen eller Ove Wangensteen.

 

Wangensteen-slektens stamfar het Ove Ovesen, og alle hans 7 barn tok navnet Wangensteen, uvisst av hvilken grunn. Et av hans barn het Lars.

Navnet Lars og Ove har og er mye brukt i familien, og jeg er oppkalt etter min morfar Lars og min farfar Ove Wangensteen.

[Iver Mosvold]

Jeg tror navnet mitt på 1700-tallet ville vært enten Lars Wangensteen eller Ove Wangensteen.

 

Lars Ove: Det er vel ikke selvsagt at du har noen direkte forbindelse til Vang i Valdres, hvor denne stenen fortsatt befinner seg.

 

(En stopp på kirke-stedet i Vang, hvor også kommune-huset befinner seg kan anbefales. Her kan selve WANGENSTEENEN beskues til stor glede for både rakfisk-elskere og slektsforskere.)

 

Etternavnet ditt er jo et artig eksempel på hvordan et slektsnavn kanbli til, - Og bli bevart over flere hundre år.

 

På 1700-tallet var det mange som het Smith, - uten å være smed, eller Bödker uten å være tønnemaker, eller Fischer uten å være fisker osv… Det var vel en eller annen oldefar som 100 år tidligere hadde sørget for å la yrkesbetgnelsen bli et slektsnavn.

På 2000-tallet er vi mange som bærer et gårdsnavn som etternavn, uten noen direkte-forbindelse til selve gården. Men antakelig fordi et par av våre oldeforeldre holdt til på denne gården for 100 år siden, og sørget for at gårdsnavnet ble et sleketsnavn

 

Det hadde jo vært artig om noen gikk tilbake til 1700-tallets slektsnavn-praksiss og sørget for at barna (eller barnebarna) kunne få navn som: Moa Megler, Terje Terapeut, Carin Coach, Pia Pleier, osv…

IM

[Lars.O.Wangensteen]

 

 

Lars Ove: Det er vel ikke selvsagt at du har noen direkte forbindelse til Vang i Valdres, hvor denne stenen fortsatt befinner seg.

 

(En stopp på kirke-stedet i Vang, hvor også kommune-huset befinner seg kan anbefales. Her kan selve WANGENSTEENEN beskues til stor glede for både rakfisk-elskere og slektsforskere.)

 

Etternavnet ditt er jo et artig eksempel på hvordan et slektsnavn kanbli til, - Og bli bevart over flere hundre år.

 

 

Mange har opp igjennom årene forsøkt å finne ut av hvor navnet Wangensteen kommer fra, men ingen har funnet svaret.

At alle Ove Ovesens barn som alle var født i Vang tok navnet det vet vi. En teori er at "wang" kommer av stedet, og at "steen" er et slektsnavn som kommer fra barnas farmor.

At både slektsgården Stele og prestegården ligger rett ved der som vangenstenen står har jeg sett, men jeg har ikke funnet noen forbindelse.

Den som finner løsningen vinner en god flaske rødvin :-)

[Iver Mosvold]

Jeg har i min enfoldighet trodd at Vangstenen http://no.wikipedia.org/wiki/Vangsteinen er opprinnelsen til slektsnavnet Wangensteen, men jeg bør vel bare legge meg flat å erkjenne at den som burde vite det meste omkring denne problematikken er jo Lars Ove W. (Og da er det mer komlekst.)

 

(Men jeg kunne godt tenke meg den rødvinsflaske, så vi får komme tilbake til dette med egen tråd på et senere tidspunkt. Men det er vel her, - som det er i mange slike ikke-knekkede nøtter.

Selve svaret får man aldri.

Men at en VANG-STEN eksisterer som en kjent atraksjon er i alle fall verdt å ta med seg. )

 

IM

[Camilla Svanøe1]

Lars Ove: Det er vel ikke selvsagt at du har noen direkte forbindelse til Vang i Valdres, hvor denne stenen fortsatt befinner seg.

 

(En stopp på kirke-stedet i Vang, hvor også kommune-huset befinner seg kan anbefales. Her kan selve WANGENSTEENEN beskues til stor glede for både rakfisk-elskere og slektsforskere.)

 

Etternavnet ditt er jo et artig eksempel på hvordan et slektsnavn kanbli til, - Og bli bevart over flere hundre år.

 

På 1700-tallet var det mange som het Smith, - uten å være smed, eller Bödker uten å være tønnemaker, eller Fischer uten å være fisker osv… Det var vel en eller annen oldefar som 100 år tidligere hadde sørget for å la yrkesbetgnelsen bli et slektsnavn.

På 2000-tallet er vi mange som bærer et gårdsnavn som etternavn, uten noen direkte-forbindelse til selve gården. Men antakelig fordi et par av våre oldeforeldre holdt til på denne gården for 100 år siden, og sørget for at gårdsnavnet ble et sleketsnavn

 

Det hadde jo vært artig om noen gikk tilbake til 1700-tallets slektsnavn-praksiss og sørget for at barna (eller barnebarna) kunne få navn som: Moa Megler, Terje Terapeut, Carin Coach, Pia Pleier, osv…

IM

 

Vel, vi har jo nesten samme skikken i pressen dag:

Aqua-Lene

Charter-Svein

Robinson-Christer

Lør-Dan

Slemme-Tor

Idol-Jenny

 

Såkalte Programonymikon

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg har i min enfoldighet trodd at Vangstenen http://no.wikipedia.org/wiki/Vangsteinen er opprinnelsen til slektsnavnet Wangensteen, men jeg bør vel bare legge meg flat å erkjenne at den som burde vite det meste omkring denne problematikken er jo Lars Ove W. (Og da er det mer komlekst.)

 

(Men jeg kunne godt tenke meg den rødvinsflaske, så vi får komme tilbake til dette med egen tråd på et senere tidspunkt. Men det er vel her, - som det er i mange slike ikke-knekkede nøtter.

Selve svaret får man aldri.

Men at en VANG-STEN eksisterer som en kjent atraksjon er i alle fall verdt å ta med seg. )

 

IM

 

Jeg skal ikke påstå at du IKKE har rett Iver, men da må vi i såfall være den eneste familien i Norge som er oppkalt etter en gammel sten. :-) det er kreativt.

[Iver Mosvold]

.... da må vi i såfall være den eneste familien i Norge som er oppkalt etter en gammel sten. :-) det er kreativt.

På nabokontoret mitt her på Hamar sitter domprost Hvidtsten.

Uten særlig reaserch, vil jeg da tro at navnet kommer fra en hvit sten (som rimeligvis også er gammel) på Vestlandet et sted, som fungerte som markør for sjøtrafikken. (Bare du nå ikke problematiserer dette også og bringer inn slektene "Hvid", "With" etc.. :) )

 

 

 

IM

[Lars.O.Wangensteen]

 

På nabokontoret mitt her på Hamar sitter domprost Hvidtsten.

Uten særlig reaserch, vil jeg da tro at navnet kommer fra en hvit sten (som rimeligvis også er gammel) på Vestlandet et sted, som fungerte som markør for sjøtrafikken. (Bare du nå ikke problematiserer dette også og bringer inn slektene "Hvid", "With" etc.. :) )

Jo da. Hvide har vi sett på. Ove Ovesen skrev seg inn på UIK med navnet "albinus", og jeg liker Hvides Vinstue i Kbh :-)

 

 

IM

[Tore S. Falch]

På nabokontoret mitt her på Hamar sitter domprost Hvidtsten.

Uten særlig reaserch, vil jeg da tro at navnet kommer fra en hvit sten (som rimeligvis også er gammel) på Vestlandet et sted, som fungerte som markør for sjøtrafikken.

 

Hvitsten er også en plass/gård i Søre Osen i Trysil. Kanskje en mer sannsynlig opprinnelse til navnet til en Hamar-prost...? Du får stikke inn på nabokontoret og spørre!

 

Forøvrig er endelsen -sten en ganske hyppig forekommende "pynt" på slektsnavn både i Danmark og Sverige for å gi dem et litt mer "fornemt" preg. Man har vel ikke vært upåvirket av en slik mote i Norge, heller, ikke engang i Vang i Valdres. (Uten at jeg skal gjøre krav på en flaske rødvin av den grunn...)

[Iver Mosvold]

Vel, vi har jo nesten samme skikken i pressen dag:

Aqua-Lene

Charter-Svein

Robinson-Christer

Lør-Dan

Slemme-Tor

Idol-Jenny

Såkalte Programonymikon

Du har et poeng her, Camilla.

 

Navn skal både avspeile noe individuelt og en tilhørighet eller forbindelse til noe mer kollektivt. Hva som blir temporært og hva som blir tidløst (eksempel: slektsnavn) er jo åpenbart i lista du setter fram." Aqua-Lene Nystrøm" blir neppe navnet ved en fremtidig gravinnskripsjon.

 

Familien (ved mor/ far og besteforeldre) har jo i vår kultur lenge vært primærforbindelsen, - som sier noe om hva vi tilhører (derfor en nødvendig bruk av patronymikon). Kanskje familie-tilhørigheten på sikt erstattes av noe annet.

 

Vi lever jo i nuet, - og vi skal verken se framover eller bakover, :rolleyes:

 

Jeg må jo i denne forbindelse minne om vår utmerkede Afrika-korespondent i NRK gjennom mang år TOM KRISTIANSEN.

Han skulle inviteres til å holde et Afrika-foredrag i en av våre større parti-politiske ungdomsorganisasjoner.

Ten-åringen som skulle ta kontakt fant han ikke på noen oversikt eller liste i NRK eller annet sted, da han lette etter korespondentens telf-nummer eller e-mail-adresse.

Mangfoldige ganger hadde han hørt: "Tom Kristiansen Harare" rapportere, - så mange ganger at det var liten grunn til å tro noe annet enn at etternavnet hans var "HARARE". Man leter jo ikke på Kristiansen, når dette kun er et mellomnavn.

 

IM

[Leif Biberg Kristensen]

Vel, vi har jo nesten samme skikken i pressen dag:

Aqua-Lene

Charter-Svein

Robinson-Christer

Lør-Dan

Slemme-Tor

Idol-Jenny

 

Såkalte Programonymikon

 

Eksemplene dine er nær beslektet med personlige tilnavn som det alltid har vært mye av, men som sjelden framkommer i offentlige dokumenter. Det gikk ofte på lyter, som med "Halte-Per" og "Kristen med beinet". Konene fikk tilnavn etter mannen sin, som "Ellefs-Anne" og "Lars-Maren".

 

Jeg skulle ønske at disse tilnavnene hadde vært bedre dokumentert, det var helt klart slik folk ble identifisert til daglig.

[Camilla Svanøe1]

Du har et poeng her, Camilla.

 

Navn skal både avspeile noe individuelt og en tilhørighet eller forbindelse til noe mer kollektivt. Hva som blir temporært og hva som blir tidløst (eksempel: slektsnavn) er jo åpenbart i lista du setter fram." Aqua-Lene Nystrøm" blir neppe navnet ved en fremtidig gravinnskripsjon.

 

Familien (ved mor/ far og besteforeldre) har jo i vår kultur lenge vært primærforbindelsen, - som sier noe om hva vi tilhører (derfor en nødvendig bruk av patronymikon). Kanskje familie-tilhørigheten på sikt erstattes av noe annet.

 

Vi lever jo i nuet, - og vi skal verken se framover eller bakover, :rolleyes:

 

Jeg må jo i denne forbindelse minne om vår utmerkede Afrika-korespondent i NRK gjennom mang år TOM KRISTIANSEN.

Han skulle inviteres til å holde et Afrika-foredrag i en av våre større parti-politiske ungdomsorganisasjoner.

Ten-åringen som skulle ta kontakt fant han ikke på noen oversikt eller liste i NRK eller annet sted, da han lette etter korespondentens telf-nummer eller e-mail-adresse.

Mangfoldige ganger hadde han hørt: "Tom Kristiansen Harare" rapportere, - så mange ganger at det var liten grunn til å tro noe annet enn at etternavnet hans var "HARARE". Man leter jo ikke på Kristiansen, når dette kun er et mellomnavn.

 

IM

 

Herlig!

[kmg]

 

Eksemplene dine er nær beslektet med personlige tilnavn som det alltid har vært mye av, men som sjelden framkommer i offentlige dokumenter. Det gikk ofte på lyter, som med "Halte-Per" og "Kristen med beinet". Konene fikk tilnavn etter mannen sin, som "Ellefs-Anne" og "Lars-Maren".

 

Jeg skulle ønske at disse tilnavnene hadde vært bedre dokumentert, det var helt klart slik folk ble identifisert til daglig.

 

I kirkebøkene er av høflighet de bare innført som "Peders Qvinde" eventuelt "Peder Bødkers Qvinde", dette også vanlig i den del av middelklassen som mange ofte kaller (kanskje litt kritikkløst) for "de kondisjonerte", "Madame Møller" var tilsvarende gift med en Møller (men hun behøvde slett ikke tilhøre de kondisjonerte uten at man legger en egendefinisjon av uttrykket til grunn).

 

I tingbøkene har jeg derimot sett noen få eksempler i den retning Leif påpeker uten at jeg herfra kan komme med eksempel.

 

Og Leifs innlegg inspirerer meg til et sidesprang med tvilsom tilknytning til trådens intensjon, men jeg tar sjansen:

 

Enda lever myten om at Napoleon var liten (han var litt over gjennomsnittet høy - dette er så veldokumentert at det skulle være unødvendig å gå i detaljer om dette). Men "Le petit corporal" som han nedsettende ble kalt av sine fiender på midten av 1790-tallet, hadde engenting med meter over havet å gjøre (Han ble løytnant i 1786, 16 år gammel). Dette ble senere brukt av engelskmennene for alt det var verdt og såpass effektivt og han vanøigvis framstilles slik også idag i film eller TV-serie.

 

Og når avsporingen første er i gang, Churchill derimot var liten, 2 cm. mindre enn f.eks. Hitler (presiserer igjen mht. høyde over havet)

 

Beklager dette sidespranget, men noe var fra 1700-tallet