God fredag! Hva ville du hett på 1700 tallet?

[Camilla Svanøe1]

Når det gjelder Napoleon har jeg hørt:

1. Han hadde epilepsi

2. Han var homse

3. Keivhendt, og derfor innførte han høyrekjøring i Frankrike- for å ha fienden på riktig side med sverdet i hånd.

 

Vet ikke hva som stemmer.

 

Dog anbefaler jeg et besøk på Imperial War rooms i London. Churchills HQ i krigen, og urørt siden dengang.

[kmg]

Når det gjelder Napoleon har jeg hørt:

1. Han hadde epilepsi

2. Han var homse

3. Keivhendt, og derfor innførte han høyrekjøring i Frankrike- for å ha fienden på riktig side med sverdet i hånd.

 

Vet ikke hva som stemmer.

 

Dog anbefaler jeg et besøk på Imperial War rooms i London. Churchills HQ i krigen, og urørt siden dengang.

 

1. Diskutabelt (ekspertene enes ikke), selv om Norges Epilepsiforbund har ført ham opp på listen over kjente epileptikere, men de ønsker kanskje en eksklusiv liste????.

2. Tja, igjen diskutabelt, de fleste ryktene om homofili mht. franskmenn på 16- og 1700-tallet i det minste) stammer fra et land som stadig har venstrekjøring. De som går den andre veien over kanalen har en tendens til å bli borte i vår (norsk) verdenshistorie. Det er ikke bare i fotball Norge er betingelsesløse anglofile. Hvorfor uttaler i belgiske Waterloo som om det var i England?

3. Venstrekjøring (eller å vike til venstre når man red) er langt, langt eldre enn Napoleon, men årsaken du angir skal være full pott (med 2 t'er)

[Dag Aage Løkke]

Jeg er oppkalt etter søndagen, for jeg ble født på en søndag klokka fem på ett, altså fem minutter før kiosken åpna!

Hvis jeg hadde levd på 1000-tallet, hadde jeg hett Dagur. (Det kaller de meg på Island.)

[Grethe Flood]

Dette er vel også en liten avsporing, men når vi først snakker om navn, så var oppkallingsreglene ganske så gjennomførte. Min oldefar (fra Nordmøre) het Ola og var sønn av Tore Olsen og Marit Olsdatter. Oldefaren min var oppkalt etter morfar, og hadde som dere ser også en farfar som het Ola. For å gjøre en litt lang historie kort, så hadde Ola derfor også en storebror som het Ola - oppkalt etter farfar. For å skille de to brødrene, ble de kalt hhv Stor-Ola og Litj-Ola. Litj-Olas eldste sønn igjen, som ble min morfar, het Tore, så her fulgte man oppkallingsreglene. Min morfar fikk først tre jenter: Sigrid, som er død (oppkalt etter farmor), Ingrid, som blir 91 i september (oppkalt etter mormor), Marit, nettopp fylt 89 og min mor (oppkalt etter sin oldemor, som var mor til Litj-Ola) og så fikk morfaren min en sønn, og da ble han døpt Ola etter sin farfar).

 

Og så kan jeg også nevne at første barn i nytt ekteskap gjerne ble oppkalt etter avdøde ektefelle, hvis gjenlevende enke/enkemann giftet seg på nytt. Enken etter Norges store dikter og første riksarkivar, Henrik Wergeland, giftet seg på nytt i 1846 med en prest som het Bjørn til etternavn og 1847 hadde de en sønn til dåpen i Vår Frelser/Oslo domkirke. Han ble oppkalt etter Amalie Sophie Bekkevolds avdøde ektemann Henrik Arnold Wergeland - med etternavn Bjørn:

 

https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NWBL-JJG

 

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 13 (1844-1864), Fødte og døpte 1847, side 105.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=655&idx_id=655&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-107

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217010110.jpg

 

Her er Henrik Bjørn i f.t. 1865: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60218a&personpostnr=306&merk=306

 

God helg til alle sammen! :D

[Sylvia Johnsen]

Jeg ville hett Sylvia Cabo Johnsen?

 

 

Endret Oktober 6, 2015 av Sylvia Johnsen

[Harald Søren Storaker]

Det enkle svaret er Harald Søren Thoralfsen. Men min egen historie er at eg er oppkalt etter begge besteforeldrene mine, Hans og Søren. Og så var det to gutter i nabohusa som like før begge blei døpt Hans. Da syns mor mi ville bli upraktisk med ein tredje Hans, og derfor blei det bare nesten-oppkalling, Harald. På 1700-tallet følgte dei nok reglane strengere. Det ville blitt Hans Søren.

 

Men så var det dette med to fornavn. Det var i dei fleste sogn uvanlig. Noen i borgerskapet hadde begynt med det, oftest i byane. På Østlandet var det veldig sjelden.

 

Min t-oldefar Bernt på farssida blei døypt i den lutherske kirka i Amsterdam. Faren var Gunder Hansen fra Holum. Bernt blei døpt Bernt Hansen, etter hollandsk navneskikk, og Hansen blei brukt som slektsnavn også etter at dei kom tilbake til Norge (Mandal). I 1923 kjøpte bestefar Hans Hansen garden Storaker. Bestefar heitte Hansen, men sønnene begynte å kalle seg Storaker, og fekk dette godkjent i 1956.

[Lars E. Øyane]

Dette emnet har gått meg "hus forbi"...

 

Far min vart til dagleg kalla Schjeldrup til førenamn, og går me attende til 1700-talet, so budde den agnatiske slekti mi på garden Aaberge i Luster, so då vert det vel Lars Schjeldrupson Aaberge her i garden...

[Tore S. Falch]

 

 

.... og går me attende til 1700-talet, so budde den agnatiske slekti mi på garden Aaberge i Luster, so då vert det vel Lars Schjeldrupson Aaberge her i garden...

 

Ja, det forstår seg. Du er jo kliss lik din slektning Tone. Det må være noe med håret.

[Lene Benedicte Lauritzen]

Følger jeg min agnatiske linje til 1700-tallet, havner jeg i Østfold.

Siden navnet "Lene" var i bruk i Østfold på den tida, så hadde jeg antagelig hett Lene Toresdatter Berg.

 

[Lars E. Øyane]

Ja, det forstår seg. Du er jo kliss lik din slektning Tone. Det må være noe med håret.

 

Tja, eg kan ikkje sjå at eg har noki Tone i ætti mi, i alle fall ikkje på den kanten.  Eg veit ikkje kven ho er, men ho ser ut som ei fager jente, kven no enn ho måtte ha det ifrå...

[Grethe Flood]

Tja, eg kan ikkje sjå at eg har noki Tone i ætti mi, i alle fall ikkje på den kanten.  Eg veit ikkje kven ho er, men ho ser ut som ei fager jente, kven no enn ho måtte ha det ifrå...

 

Tone er artist og kjent for blant annet å ha vært sammen med den norske skuespilleren Axel Henie. Nå er hun etablert med en annen og har en liten datter. 

 

Men hvor kommer Øyane-navnet inn, når den agnatiske linja di går tilbake til Aaberge?

[Lars E. Øyane]

Tone er artist og kjent for blant annet å ha vært sammen med den norske skuespilleren Axel Henie. Nå er hun etablert med en annen og har en liten datter. 

 

Men hvor kommer Øyane-navnet inn, når den agnatiske linja di går tilbake til Aaberge?

 

Hei Grethe!

 

Der ser du; eg er over hovudet ikkje interessert i artist-stoff, og namnet Axel Henie har eg heller aldri høyrt!  No lyt eg òg leggja til at eg ikkje har vore på kino sidan eg i 1982 laut "slå ihjel" to timers ventetid på jarnbanestasjonen Guillemins i Liêge, og ein liten kino låg i "raudlampe-kvartalet" rett ved sidan av jarnbanestasjonen...!  Eg ser elles gjerne filmar på TV, men er svært "kresen" med kva eg ser på.  Eg er til dømes allergisk mot krim-, krigs- og volds-filmar, men ser gjerne historiske filmar basert på verkelege hendingar...

 

Som tidlegare bokhandar fekk eg elles i si tid gratisbillettar til teateret i Bergen; eg var på ei forestilling og sat heilt framme, men eg hadde kjensla av å verta spytta på av ein av skodespelarane, og det var dessutan so ubekvemt å sitja at eg gjekk att etter første "akt"...!

 

Eg kan elles ikkje hugsa at eg nokon gong har vore på musikk-konsert.  Eg liker musikk, men med "kultivert" lydnivå heime eller i bilen - utan trengsel.  Og musikken som eg høyrer på, er av det "eldre" slaget (ein del klassisk, gammal-jazz, klassisk country (ikkje rock) og for ikkje å gløyma ekte folkemusikk frå Alpane, gjerne med jodling!  Kanskje ikkje "kompatibelt" med alle og einkvar, men kvar sin smak!

 

Naja; dette vart mykje personleg "kultur", men for å komma attende til namnet Øyane, so var det oldefar min som ei tid "tok" dette namnet (eigentleg Øiene) då han på 1870- og 1880-talet var husmann på plassen Stubbøy under Øiene i Luster, og då presten Rødland kom til Luster på 1910-talet, gjekk han føre for å fornorska so mange av dei gamle gardsnamni som mogeleg.  Soleis oppstod namnet Øyane!  Eg har elles fleire gonger vore inne på tanken å ta jentenamnet til mor mi, Wexhal frå Norderhov,  Dei er det i alle fall ikkje so mange av...

Endret Oktober 13, 2015 av Lars E. Øyane

[Tore S. Falch]

Eg har elles fleire gonger vore inne på tanken å ta jentenamnet til mor mi, Wexhal frå Norderhov,  Dei er det i alle fall ikkje so mange av...

 

Det burde vel isåfall ha blitt Vessal - i beste Øyane-stil? "Unorske" w'er og x'er er liksom ikke det man forbinder med deg....

[Kjell Arne Brudvik]

Artig greie; her er det et par muligheter - følger man oppkalling ville det vært Egil Jarlesen rent bortsett fra at hverken Egil eller Jarle er «normale» navn på den tiden på Osterøy. Langt troligere ville det nok vært at jeg og min far hadde hett enten Johannes, Lars, Ole eller Erik. Stedsnavn attributtet ville da enten vært Løtvedt eller Midt-Bruvik, da min agnatiske linje kom til gården Midt-Bruvik på Osterøy rundt den tiden.

 

Kjører vi oppkalling hele veien, og legger til grunn at familien ikke flyttet til Ytre Arna samt at vi antar at oldefar ville ha fått navnet «Johannes» etter morfar så får man denne tenkte rekken:

• Johannes Olsen Løtveit (1763-1822)
  
• Lars Johannessen Midt-Bruvik (1794-1882)
  
• Erik Larsen «Midt-Bruvik» (1818-1897)
  
• Ole Eriksen «Midt-Bruvik» (1847-1912)
  
• Erik Olsen «Midt-Bruvik» (1874-1953)
  
• «Johannes Eriksen Midt-Bruvik» (oldefar, nest eldst - eldste sønn fikk navnet Ole Eriksen)
  
• «Erik Johannessen Midt-Bruvik» (farfar, eldste sønn)
  
• «Johannes Eriksen Midt-Bruvik» (far, eldste sønn)
  
• «Erik Johannessen Midt-Bruvik» (meg, eldste sønn)
  

Noe som betyr at min eldste sønn ville fått navnet «Johannes», dog her bryter jeg hele rekken da det er min yngste sønn som da har fått dette navnet – og han fikk det da på grunn av historisk knytning til slekten da Johannes har fulgt andre ledd frem til i dag og er et felles navn som går både på min side og på min kones side.  :)

Endret Oktober 13, 2015 av Kjell Arne Brudvik

[Lars E. Øyane]

Det burde vel isåfall ha blitt Vessal - i beste Øyane-stil? "Unorske" w'er og x'er er liksom ikke det man forbinder med deg....

 

Ein kan godt drøfts korleis eit namn BURDE vore skrive, men den debatten trur eg ikkje me tek her.  I bygdebokarbeidet mitt tek eg alltid omsyn til korleis folk sjølv skriv (eller skreiv) namni sine, i alle fall for tidi etter 1900 då skriftformene vart meir eller mindre "faste".  Mor mi og søstrene/foreldri hennar skreiv no ein gong namnet Wexhal, og "fornorskingi" av namni var vel ikkje so utbreitt i nedre Buskerud som tilfellet var i indre Sogn!

 

Diverre er det mange gardsnamn me kan "gremmast" over, namn som gjennom fornorskingsprosessen har fått ny meining; ta til dømes det gamle gardsnamnet Rønnei i Luster, som opphavleg kjem av rønnøy eller rønnøyane.  Då nynorsken gjorde inntoget sitt, vart dette namnet endra til Røneid, som har ei heilt anna meining!!

 

Elles har eg eit ættenamn som kan føra til "komiske" tilhøve.  Då eg som tenåring hadde handla ein arabisk sabel på loppemarknaden i Paris og skulle fly heimatt, var sabelen for lang til å passa i kofferten min, og eg laut bera sabelen i handi!  Dette fekk eg sjølvsagt ikkje løyve til.  Sabelen fekk "spesialeskorte" i førarrommet på flyet, og eg vart registrert av fransk politi under namnet Dyane!  I dag ville eg vel komme på "glattselle" for ei slik sak...

 

Her i Tyskland har eg elles lagt meg for vane i telefonen å kalla meg "Oyane von Norwegen"!

[Svein Arnolf Bjørndal]

 

Her i Tyskland har eg elles lagt meg for vane i telefonen å kalla meg "Oyane von Norwegen"!

 

De har da ø i Tyskland også, skrevet ö, sø Öyane går sikkert fint - også på telefon :-)

[Lars E. Øyane]

De har da ø i Tyskland også, skrevet ö, sø Öyane går sikkert fint - også på telefon :-)

 

Jau, det er ikkje noko problem med ø'en på tysk, eller y'en for den saks skuld (ö og ü) - Öüane, men nyttar eg denne namneformi, trur dei i Bayern at eg er frå Tyrkia!

Endret Oktober 13, 2015 av Lars E. Øyane

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jau, det er ikkje noko problem med ø'en på tysk, eller y'en for den saks skuld (ö og ü) - Öüane, men nyttar eg denne namneformi, trur dei i Bayern at eg er frå Tyrkia!

 

Hvis du skriver Öüane, kan jeg tro det, men Öyane burde være europeisk nok.

 

Ellers tror jeg nå vi får fortsette med 1700-tallsnavn i denne tråden.

 

[Ole Petter Eriksen]

Hei

 

Navnet mitt paa 1700-tallet ville nok vaert Ole Peder Erichsen (med diverse slektsnavn/patronym etter etternavnet). Mitt etternavn ble fornorsket etter 1905, fra Erichsen til Eriksen. Jeg kan ogsaa I dag endre mitt etternavn, blitt oppfordret til dette-les Danmark (men det blir opp til mine etterkommere).

Mitt etternavn forblir Eriksen (uten "flotte" etternavn).

Morsomt emne.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

:D

[Inger Eik]

Jeg er oppkalt etter min farmor Ingeborg og min ste-farmor Ingebjørg - det ble til Inger. Min far het Alv Samuel, vet ikke om de navnene ble brukt på 1700-tallet. Navnet mitt ville vel ha vært Ingeborg Alvsdotter Døssland (fra Uskedal, Kvinherad) i den første halvdelen av 1700-tallet, men i andre halvdel ville nok gårdsnavnet ha vært Eik, muligens Eik Ytre, eller en tidligere skrivemåte av det, (Eg, Eeg, Eigh, Eek har jeg sett i gamle kilder).

Min bror, som heter Kjell, ville nok ha hett Samson etter farfar. Dette navnet har vært mye brukt bakover i slekten, også på 1700-tallet.

[David Widerberg Howden]

På 1700-tallet kunne jeg hete:

• David Kettilssøn Widerberg paa Indre Hoffden i Ørstens schibrede
• "David Kjetilsson Widerberg på Indre Hovden i Ørsta Skipreide" 

 

[Eva Tomter]

Ville vel blitt oppkalt etter mormor, siden jeg er jente nr to. Min fars navn Egil var vel ikke brukt på 17-tallet Han skulle vært oppkalt etter sin tippmorfar f. 1759 og hete Johannes. Da skulle navnet være Kristianna Johannesdatter Tompter (som slektsgården het på 17-tallet).