Utenfor kirkegården ?

[Sigbjørn Sandsmark]

Hvor finnerst opplysninger om hvem som er gravlagt utenfor kirkegården,og de som ble gravlagt uten jordpåkasting og sermoni. ? Gjelder fremst V Agder,men også generelt.

 

Leter etter ei som drepte sin mann og brente han i bakerovnen.

[Linda Wathne]

Er du heldig, har presten notert noe i kirkeboka. Men det er slett ikke alltid tilfelle.

Ble de henrettet, så ble de vel gjerne gravlagt på retterstedet. Ofte ble de jo henrettet på stedet hvor de selv hadde drept noen, men det ser ikke ut til å ha vært noen fast regel overalt? Henging foregikk vel på fast sted med galge, men ble opphevet som straffemetode i 1789. I Holum har presten ført inn en halshugging inkludert den makabre opplysning om hodet på stake, år 1796. Den foregikk på samme sted der den henrettede hadde drept en mann.

Kanskje tingboka kan inneholde opplysninger om hvor det kan ha blitt av henne....om hun ble dømt?

 

Mvh

Linda

[Sigbjørn Sandsmark]

Takk til Linda.

 

Hun skulle ha tilstått på dødsleiet,og neppe straffet. Fødested: eller bodde i oppveksten nåværende Marnardal,åsted : ikke langt fra Høyekleiv ,muligens det var Oddernes Pr gj,og trolig på 1800 tallet.

[Linda Wathne]

Oppdaget nettopp at Kulturdepartementet påstår at alle ble gravlagt på kirkegårder.

http://www.regjering....html?id=156311

Ikke helt riktig, det der.

[Knut Holt Sandblost]

Nei, ryktene vil jo ha det til at folk ble gravlagt på utsiden av kirkegårdsmuren. Mordere ble gravlagt på retterstedet. Men finnes det egentlig noen kilder som viser personer gravlagt i ikke vigslet jord, bortsett fra dødsdømte?

[Sigbjørn Sandsmark]

http://forum.arkivverket.no/topic/174720-var-i-flere-aar-svagsindet-og-sygelig/page__p__1491457__hl__+garborg#entry1491457

Nei, ryktene vil jo ha det til at folk ble gravlagt på utsiden av kirkegårdsmuren. Mordere ble gravlagt på retterstedet. Men finnes det egentlig noen kilder som viser personer gravlagt i ikke vigslet jord, bortsett fra dødsdømte?

 

Der var diskusjon om utenfor eller innenfor muren så sent som da far til Arne Garborg han Eivin hengde seg.

 

Og Arne er gravlagt i Knudaheio.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har vært borti flere saker fra 1700-tallet i tingbøkene vedr. selvmordere. Hvis det ved vitneførsel kunne fastlås at de hadde vært "rasende", eller lignende betegnelser som ble brukt om psykisk syke den gang, fikk de tillatelse til å bli gravlagt i vigslet jord, altså på kirkegården. I motsatt fall, ikke. Men selv om de kunne bli gravlagt på kirkegården, skulle det skje "i stillhet".

[Sigbjørn Sandsmark]

En kurositet- Marta Hansdatter Nordre Klungland ble halshogd 1711 ved Bakke Kirke V Agder,men etter at kirkegården ble utvidet så er Steigleneset kommet innenfor gjerdet,og hun i kristen jord.

[kmg]

En kurositet- Marta Hansdatter Nordre Klungland ble halshogd 1711 ved Bakke Kirke V Agder,men etter at kirkegården ble utvidet så er Steigleneset kommet innenfor gjerdet,og hun i kristen jord.

 

Jeg liker ironi som ikke skrives med store bokstaver.

[erling t endresen]

I 1924 var det ei fortvilet dame som hoppet i elva i Bjerkreim. Hun tilhørte en dissentermenighet med kirke og egen kirkegård på Helleland. Hun ble da gravlagt i vanære, båret over muren og ikke inn porten, bak kirken, langt fra de andre begravede, og tettest mulig inntil den daværende kirkegårdsmuren. Siden ble kirkegården utvidet, men nye begravede ble ikke plassert nærmere henne enn et par raders avstand. Siden ble selve kirken utvidet, rundt 2006, og nå hviler den stakkers "vanvittige" under "koret" i kirken, ja nesten under alterpartiet!. Sånn kan det gå.

 

Se ellers denne:

http://forum.arkivverket.no/topic/147516-62128-doemt-til-doeden-for-sodomi-i-23091733-bjerkreim-rogaland/

[Harald Flaten]

I Spangens privatarkiv, www.wangensteen.net, skanke, opplyses:

I Nordfjord ble Skancke anklaget for en rekke forbrytelser. Han skulle ha drevet ulovlig handel, nektet å gi sakramentet til en døende, mishandlet sin kone, ha gjort tre kvinner med barn og gitt den ene et fosterfordrivende middel. 4/8-1617 avsatte domkapitlet ham fra stillingen og oppløste ekteskapet hans. Ved civil dom ble han dømt fra livet. Han ble henrettet, hans avhugne hode ble satt på stake og han ble gravlagt utenfor kirkegården.

[Niels Hegge]

Min Tippoldefar Christopher Schumann Christophersen døde 18 januar 1865 på Breistrand i Øksnes, han ble begravd på kirkegården 3 desember samme år. Hvorfor så lang tid før begraving? Jo, han hengte seg i masta på Breistrandgaleasen som han og bror hans eide. Hvorfor vet man ikke. Hans mor aksepterte ikke att han skulle ligge utenfor kirkegården og bestilte en praktfull støpejernsplate og når den kom, så aksepterte presten att han ble flyttet innenfor murene. (Takk til Borgos for informasjonen). Plata ble ødelagt av arbeidere på kirkegården som brukte den når de skulle kjøre maskiner inne på kirkegården, men det er en annen sak.

 

Altså, så sent som 1865 skulle selvmordere ikke begraves i vigd jord i Norge.

[Astrid Ryen]

Stigeren Johannes Henriksen Flor på Røros begikk selvmord. Han blir innvilget begravelse i all stillhet på Røros kirkegård ut fra den begrunnelse at hans sinntilstand hadde ført til hans selvmord. Har jeg forstått riktig? Jeg antar en begravelse i stillhet betyr en begravelse uten seremonier, men dog innenfor kirkegårdsmurene. Johannes Flors død og begravelse ikke nevnt i kirkebok for Røros, men det finnes skifte etter ham i 1751 som inneholder det som jeg har forsøkt å transkribere nedenfor.

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24718/401/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090209610816.jpg

 

 

 

Den Nordenfieldske Bergamts Resolution af 22 Jan: 1751 saa lydende:

 

Da forestaaende Attester som tillige med Memorialier er lige lydende med de i Berg – Amtet indkomne Originaler, beviiser og forklarer at den ulykkelige og afdøde Stiiger Johanis Floor, i Sygdom og Vankelmodighed, da han i nogen Tiid med tungsindige urolige Tanker og stor Anfægtl: har været beheftet, selv haver aflifvet sig, og Lovens 6 Bog 6 Cap: 21 Art: aller naadigst fritager, de i saadan omstendighed som meldt, sig selv omkommende, fra den ellers i samme Art. for slig Misgierning dicterede Straf; Saa bevilges det hermed at bemelte Flors Legeme, maa paa Røraas Kirkegaard i Stilhed begraves. Dat: Bergamtet d. 22 Jan: 1751. Petter Qvale, O:C: Vium

[Espen Tjernshaugen]

og Lovens 6 Bog 6 Cap:………………: (?) aller naadigst fritager, de i saadan omstendighed som meldt, sig selv omkommende, fra den ellers i samme Art. for slig Misgierning dicterede Straf; Saa bevilges det hermed at bemelte Flors Legeme, maa paa Røraas Kirkegaard i Stilhed begraves. Dat: Bergamtet d. 22 Jan: 1751. Petter Qvale, O:C: Vium

 

Chr. Vs NORSKE LOV: Siette Bog. 6 Cap. 21. Art.

 

Den, som sig selv ombringer, have sin Hovedlod forbrut til sit Herskab, og maa ej begravis enten i Kirken, eller paa Kirkegaard, med mindre hand giør det i Sygdom og Raseri.

[Astrid Ryen]

Takk for korreksjon, Espen :)

[Espen Tjernshaugen]

Takk for korreksjon, Espen :)

 

Bare hyggelig, det var ikke ment som korreksjon til din avskrift (teksten der kan ha annen ordlyd enn lovteksten) - men både lovbøkene fra Christian IV og Christian V er svært nyttige hjelpemidler å ha ved avskrift av tingbøker - hvor ofte lovhenvisningene er svært så plundrete greier :)