Domkirkegaten 6 i Bergen i 1885.

[Marit Monsen Bolset]

Jeg finner i folketellingen for Bergen i 1885 en mengde personer med ulike navn, status og yrkesbakgrunn på adressen Domkirkegaden 6. Vet noen hvilket hus dette var?

[Ann-Mary Engum]

Domkirkegaten 6

 

 

Legg igjen en kommentar

Skriv ut 0 Kommentarer Vær den første til å kommentere!

 

[/url]

 

• Beskrivelse
  

 

 

Her lå tidligere et herskapshus bygget mellom 1725 og 1745 av Niels Knag som var lagmann i Bergen. Huset fungerte som embetsmannsbolig i nesten 200 år. Fra arkeologiske utgravninger på tomten etter at huset ble revet på 1980-tallet ble det funnet rester av store havnekonstruksjoner og skomaker- og garverivirksomhet fra middelalderen.

 

Herskapshuset som lå her hadde både tilhørende stall, ildhus og en separat kjeller.

 

På begynnelsen av 1800-tallet tilhørte huset forlikskommisær og kjøpmann Jens Rolfsen. Rolfsen var medlem i Selvstendighetspartiet, og var representant for Bergen på Eidsvoll i 1814. I samlingene på Eidsvoll satt Rolfsen i Finanskomitéen.

 

Da Rolfsen døde i 1819 ble huset solgt til bakermester Hans Kleinow Martens som bygget det om til en bakergård. Som en del av ombyggingen anla han en vannledning fra brønnen ved Domkirkeristen, og bakeriet skal dermed ha blitt det første huset med innlagt vann i Bergen.

 

Etter Martens var Domkirkegaten 6 tilholdssted for flere bakermestre, samtidig som deler av huset fortsatte å fungere som bolig for byens embetsmenn. På midten av 1800-tallet bodde blant annet den visstnok så fargerike politimesteren Christian Rasmus Hanson her, og senere amtmann Nils P. Vogt og borgermester C. N. S. Platou. På 1900-tallet ble huset møbelfabrikk og forretning for C. Knag.

 

Huset ble revet på 1980-tallet på grunn av sterkt forfall etter å ha stått tomt i flere år. Fra midten av 1980-tallet var det utgravninger på tomten, og det ble i følge byantikvar Siri Myrvoll avdekket havnekonstruksjoner fra det 12. og 13. århundre. Det ble også funnet rester av skomaker- og garverivirksomhet fra før 1600-tallet, samt 200 kg slagg på tomten som gjennom middelalderen må ha fungert som avfallsområde for håndverkerne i Vågsbunnen.

 

skrevet av Silje Een de Amoriza, Historikarverksemda

 

Kilder:

- Hartvedt, Gunnar Hagen og Norvall Skreien. 2009. Bergen byleksikon Kunnskapsforlaget

- Myrvoll, Siri. 1996. Vågsbunnen rundt. En rusletur gatelangs i Bergen gamle bykjerne.

- Bergen historiske forenings skrifter nr. 89 - 1993

 

 

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=3&cad=rja&ved=0CDgQFjAC&url=http%3A%2F%2Fdingate.no%2Fgater-a-hus%2Fdomkirkegaten%2Fnr-6.html&ei=m6wHUr3MBM-O4gSLwIGQCw&usg=AFQjCNGga1tGqRFlIPj5VINFJLQtxzVGJw&sig2=ciyLh62YLKWH-IxVgeguyw&bvm=bv.50500085,d.bGE

[Marit Monsen Bolset]

Domkirkegaten 6

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Skriv ut 0 Kommentarer Vær den første til å kommentere!

 

Beskrivelse

 

Her lå tidligere et herskapshus bygget mellom 1725 og 1745 av Niels Knag som var lagmann i Bergen. Huset fungerte som embetsmannsbolig i nesten 200 år. Fra arkeologiske utgravninger på tomten etter at huset ble revet på 1980-tallet ble det funnet rester av store havnekonstruksjoner og skomaker- og garverivirksomhet fra middelalderen.

 

Herskapshuset som lå her hadde både tilhørende stall, ildhus og en separat kjeller.

 

På begynnelsen av 1800-tallet tilhørte huset forlikskommisær og kjøpmann Jens Rolfsen. Rolfsen var medlem i Selvstendighetspartiet, og var representant for Bergen på Eidsvoll i 1814. I samlingene på Eidsvoll satt Rolfsen i Finanskomitéen.

 

Da Rolfsen døde i 1819 ble huset solgt til bakermester Hans Kleinow Martens som bygget det om til en bakergård. Som en del av ombyggingen anla han en vannledning fra brønnen ved Domkirkeristen, og bakeriet skal dermed ha blitt det første huset med innlagt vann i Bergen.

 

Etter Martens var Domkirkegaten 6 tilholdssted for flere bakermestre, samtidig som deler av huset fortsatte å fungere som bolig for byens embetsmenn. På midten av 1800-tallet bodde blant annet den visstnok så fargerike politimesteren Christian Rasmus Hanson her, og senere amtmann Nils P. Vogt og borgermester C. N. S. Platou. På 1900-tallet ble huset møbelfabrikk og forretning for C. Knag.

 

Huset ble revet på 1980-tallet på grunn av sterkt forfall etter å ha stått tomt i flere år. Fra midten av 1980-tallet var det utgravninger på tomten, og det ble i følge byantikvar Siri Myrvoll avdekket havnekonstruksjoner fra det 12. og 13. århundre. Det ble også funnet rester av skomaker- og garverivirksomhet fra før 1600-tallet, samt 200 kg slagg på tomten som gjennom middelalderen må ha fungert som avfallsområde for håndverkerne i Vågsbunnen.

 

skrevet av Silje Een de Amoriza, Historikarverksemda

 

Kilder:

- Hartvedt, Gunnar Hagen og Norvall Skreien. 2009. Bergen byleksikon Kunnskapsforlaget

- Myrvoll, Siri. 1996. Vågsbunnen rundt. En rusletur gatelangs i Bergen gamle bykjerne.

- Bergen historiske forenings skrifter nr. 89 - 1993

 

 

http://www.google.no....50500085,d.bGE

[Anne-Lise Hansen]

Bergis - Urbane landskap har samlet opplysninger om gården (rode 17 - 43) og dens beboere:

http://solhatt.uib.n...adr1=17&adr2=43

 

 

BERGIS forside med kartinngang: http://solhatt.uib.no/website/bergisv2/viewer.htm

[Marit Monsen Bolset]

Takk skal du ha! Min søkeperson var baker, så det forklarer en del. Synes likevel det er rart at arbeidsstedet blir oppgitt som bosted ved folketellingen, men kanskje han bodde i bygningen. Finner ikke hans kone der, som døde i 1891. Finner henne heller ikke i FT verken i 1885 eller 1900. Må nok lete litt grundigere:-)

[Marit Monsen Bolset]

Takk til Ann-Mary og Anne-Lise: har oppdaget at på nevnte adresse har noen av mine forfedre - fra helt ulike slektsgrener, bodd på denne adressen med 15 års mellomrom. Artig!