Knut Stiansen Voje i Drangedal, med røtter fra Vegårshei?

[Per Holte Rosenkilde]

En lang sommer på hytta med begrenset nett-tilgang går mot slutten. Jeg har brukt noe av tiden til å prøve å systematisere litt av det vi vet om i og for seg velkjente problemstillinger, og se etter nye innfallsvinkler. Det er ingen grunn til å forvente så mange svar, min ambisjon er å kunne finne nye spørsmål og innfallsvinkler.

I dette tilfellet ble «innledningsforedraget» så pass langt at jeg har fordelt det over tre innlegg, de to første har jeg tenkt på i sommer, det tredje er et resultat av et innlegg Ole Petter Eriksen kom med i høst. Dette innleggets Knut Voje kan muligens la seg forene med den klassiske hypotesen i dette innlegget, men det finnes et motargument mot sammenslåing som Ole Petter ikke har berørt.

Sannes skriver om familien på Søndre Voje:

Stamfaren til S. Våje-ætta kom til garden 1625. Det var Knut Stianson, f. 1592, d. 1665. Han var to gonger gift. Ein veit ikkje navnet på den fyrste kona hans. Med henne hadde han sonen Jens. Andre gongen var han g. m. Anne Eilevsdotter Solberg, d. 1652. Med henne hadde han bona: Stian, Gunleik, Nils-Mund, Gunleik, Anne, g. m. Nils Olson Farsjø i Sannidal, Randi, gift og budde på Rinde i Sannidal, Maria, g. m. Henrik Lansverk i Sannidal, og Taran, g. fyrst med Jørgen Torbjørnson Vraalstad og seinare med Jens Tellefson Nesland. - Frå Knut og Anne kan Våje-ætta førast fram til notida. Det er trykt ættetavle for ein del av ætta. Etter tradisjonen skal Knut ha vore frå Våje på Vegardsheia. Soleis skriv Olav Flom, som var son til Tomas Våje, om det i si «slegtsfortegnelse». Foreldra hans hadde fortalt at ein mann frå Våje på Vegardsheia som het Knut, for fleire hundre år sea hadde kjøpt søndre Våje og flytta dit. Det same fortalde dei på Vegardsheia. Som prov for det, nevner dei at det på Våje på V. i lange tider har vore navnet Knut og Elling.

‘Det er gjort mykje for å finne kor stamfaren for den store ætta er frå, men det har ikkje lykkast. Etter Lindstøls ættetavler budde Aasulf på Våje på V. omkr. 1500, Vidkun Jonson eigde halvten 1632, og frå 1680 til 1700 budde Torgrim, Halvor Aasulfson og Alf og Jens Kjetilsøner der. Seinare blei V. på V. selt til Elling Knutson, og etter den tid har det vore Elling og Knut. - På spørsmål til Lindstøl har han svara: «Efter familietradisjonen her er Stian-navnet kommet fra Kvestad til Drangedal, og det er familie mellem Uberg på Vegardsheia og Våje i Drangedal». Det er mykje som tyder på at det gjeld Torberg Stiansdotter på n. Våje (s. d.). - Knut Stiansons odelsgods låg au i Drangedal. Det var 3 tn. i Åkre i Kjosen, vestre Singusdal og Lillevåje. Midtvåje og Eggedalen makeskifta han 1645 til seg frå verbroren, Eilev Eilevson Naas, som hadde fått det av far sin, Eilev Solberg. Knut eigde og søndre Farsjø i Sannidal, 6 mæler i Eika i Bøherad og Nordal i Nesherad. Dei hadde han fått med Anne. Han var derfor ein rik mann. Han var kjørkeverje 1626 og ofte lagrettsmann. Det var skifte etter Anne 1652. Knut hadde blitt gift tidleg fyrste gongen. Han var i 50 års alderen då han blei gift med Anne. Etter han blei enkemann, måtte han bøte 12 daler for å «haffue med et Quindfolk beganget Lejermaal». Han hadde sak med Tellef Vefall. På lagtinget i Skien rauk Tellef på Knut i retten, so han måtte bøte 8 ørtuger. Knut blei ein gamal mann, men bruka største parten av garden til han døde. Sonen Nilsmund bruka ein part, truleg Lille-Våje,

Etter Knut blei det sak millom sønene Jens og Nilsmund om retten til garden. Lagmann Claus Andersen avsa 1665 ein slik dom: «Da efter Tiltalte Giensvar og den Sags Lejlighed og efterdi efter sal. Knud Woye ikke findes saa mange Aaseder, at hver af hans Børn et til Arv kan bekomme, og den omtvistede Gaard findes baade saa beskyldet og saa god, at den efter Recessen kan være to Mands Brug. Thi afsagt: at Gaarden Woye bør at skiftes inden, og udengaards i to lige gode Parter, hvoraf Jens Woye som ældste Broder nyder til Brugs hvilken Part han vil».’

Jeg er usikker på om patronymet Stiansson er brukt om Knut i samtidige dokumenter i Drangedal, eller om Sannes bare har gjettet ut fra navnet til eldste sønn i andre ekteskap. (I innlegg 3 vil jeg komme inn på grunner til å gjette på at Jens kan være oppkalt etter konas første mann, disse grunnene kan ikke Sannes ha kjent).

De som har prøvd å finne Knuts aner i Vegårshei, har stort sett festet seg ved Sti Knutsson Uberg som beste farskandidat. Det virker utvilsomt som en god kandidat, men jeg er usikker på om navneformene Sti(g)og Stian fortsatt ble oppfattet som samme navn rundt 1600, og tar gjerne imot synspunkter på dette.

Sti er antatt å ha levd fra ca. 1555 til før 1624. Han skal etter de nyeste Vegårshei –oversiktene være sønn av Knut Gundersen Uberg og Birgitte Jonsdatter Nærestad. Birgitte var datter av Jon Kittelsen Haugen og Ingeliv Jørgensdatter Ljøstad. I god Vegårshei-tradisjon går anelistene til dels betydelig lenger bakover, men siden jeg ikke har gjort noen vurdering av disse, gir jeg meg her. Det interessante er nemlig at Ingeliv var søster til Torvild Jørgensen Ljøstad. Dermed må Sti ha vært tremenning av Torbjørn Jørgensen Vrålstad, noe som eventuelt kan være med på å forklare ekteskapet mellom Knut og datter til Eiliv Solberg. Så vidt jeg vet, var ikke det samtidige dokumentet (som jeg kjenner til) som dokumenterer dette slektskapet kjent på Sannes tid. Jeg sikter til en oversikt over Erik Munks brev som Sophus Jensen har satt opp, i iallfall et av disse brevene blir Anders Ljøstad og Jørgen Vrålstad omtalt som brødre.

I enkelte Aust-Agder-sammenhenger har Sti Knutsen Uberg blitt ansett som identisk med Stian Strengereid. Jeg har ikke sett andre begrunnelser for dette enn navnelikheten, og legger derfor ikke vekt på dette foreløpig. Det som er påfallende med Sti som fremtredende Vegårshei-skikkelse, er at kona hans ikke er kjent, i alle fall ikke som jeg kjenner til. Jeg tolker dette som et indisium på at hun kan ha kommet utenbygds fra.

Så alt i alt virker Sannes’ hypotese plausibel, men det er en lang vei å gå før man kan anse den som tilstrekkelig dokumentert.

Mvh

Per Holte Rosenkilde

 

Blant alt Knut Voje er kjent for er innføringen av et nytt fornavn, som langt jeg vet bare har vært brukt i Sannidal, Nilsmund. Det oppsto nærmest ved en inkurie, Knut kalte ham Niels Mund Knutsen som en oppkalling etter adelsmannen Niels Mund, men på folkemunne ble det raskt Nilsmund, og etter noen få generasjoner ble navnet slipt ned til Nils igjen.

 

Oppkalling etter kjente menn var ikke noen ekstraordinær foreteelse. Harald Larsen Farsjø kalte sin sønn Skak. Dette er, blant annet i Sannidal-boka, blitt tatt som indisium på at Harald på en eller annen måte vært beslektet med Lystrup-familien på Barland. Det tror jeg ikke noe på. Lystrup-familien er så godt kartlagt at det er vanskelig å finne noe innslipp der. I tillegg, Farsjø-familien eide en ikke ubetydelig minoritetsandel i Barland, og det er vel heller i det nødvendige samarbeidet der man må lete etter årsaken.

 

I alle fall, det inspirerte meg til å skrape litt i overflaten på Niels Mund for å se etter kontaktpunkter med Knut. Jeg begynte med Store norske leksikon. Jeg siterer:

‘Mund, dansk-norsk adelsslekt, muligens fra Mecklenburg, hvor en Nicolaus Mund nevnes 1458. Den danske slekten kan føres tilbake til en person med navn Henrik, som hadde sønnen Peder Mund, nevnt 1489 og 1511 blant adelen i Ribe stift. Han var gift med Bodil Pedersdatter Skeel, som ble myrdet 1532 av Kirsten Pouls. Sønnen Søren Mund skjøt senere Kirstens bror Niels Vinter. Sørens sønn Niels Mund (død etter 1622) nevnes 1596 blant den norske adel. Han ble gift med Inger Prosdatter Hørby, datter av lagmann i Skien, Pros Lauritssøn Hørby og Kirsten Iversdatter Jernskjegg (fra Fritsø). Med henne kom Niels Mund i besittelse av herregården Bjerkevoll i Eidanger. Sønnene Søren og Pros Mund (død 1644) ble begge sjøoffiserer. Den sistnevnte var admiral; som sjef for en eskadre på 17 skip ble han 13. oktober 1644 ved Femern angrepet av en overlegen svensk-hollandsk flåte (42 skip) under Carl Gustav Wrangel. Størsteparten av Pros Munds skip gikk tapt, og han selv mistet livet. Slekten er utdødd på mannssiden.’

 

Det eneste med mulig relevans for denne diskusjonen jeg fant der, var svigermor Kirsten Iversdatter (Jernskjegg ble vel ikke brukt i samtiden). Iver Jensen hadde en søster Sille som ble svigermor til Niels Lauritzen Lystrup, så det var i det minste et ikke for nært slektskap mellom Niels Munds kone og familien på Barland.

 

Men det virkelige gjennombruddet fant jeg på en dansk webside med adelsgenealogi. Den oppga at Niels Mund hadde datter Maren i tillegg til de to sønnene – og Maren skrev seg til Jomfruland og til Birkevold! Hun giftet seg for øvrig i Danmark og ble der resten av livet.

 

Skåtøy-boka neste. Den kunne fortelle at Niels Mund bodde på Jomfruland fra 1620 eller tidligere. Han eide ikke gården, men han hadde bruksrett til den. Det virker som om Maren har småjukset litt med gårdene hun skrev seg til, selv om Bjerkevoll er riktig nok. Niels hadde i tillegg bruksrett til Mørland Jernverk, så jeg fortsatte i Sannidalsboka. Den sa at Niels eide Mørland fra om lag 1600 til rundt 1630, da kona Inger Prosdatter Hørby overtok til omkring 1640 (andre kilder sier til 1637). Uansett, Niels Mund var i Sannidal i de årene det kan antas at Knut oppholdt seg der, og muligheten for at han hadde grunn for oppkalling kan ha vært til stede.

 

Mvh

Per

 

Dette var situasjonen da vi begynte å være litt hjemme innimellom, og jeg begynte å kikke litt på dette forumet igjen. Da oppdaget jeg en debatt: Sannes Drangedal (Bosmangen, Langen, Fagernes), som Ole Petter Eriksen hadde postet i løpet av sommeren. I denne debatten argumenterte han for at Knut Voje må ha vært identisk med Vatnebu i Flosta, med bakgrunn i sønnen Jens eierpart i Søndr Farsjø.

 

Knut Vatnebu berører mine aner på flere kanter, og jeg hoppet i stolen da jeg leste innlegget. Var opphavet til Knut, som jeg har lett lenge etter, så enkelt? Jeg ante et realt gjennombrudd, som løser mer enn denne gåten.

 

Men det er minst en snubletråd som må forseres før en kan kombinere disse to modellene til en. Knut Vatnebu var forsegler ved prinsehyllingen i 1610, og seglet hans viser bokstavene K V. Så langt jeg kan se, bruktes nesten alltid initialene i navn og patronym på seglene. Men her er et (av mange) hull i min kompetanse, var det nesten alltid eller alltid disse initialene som ble brukt, eller kan det tenkes at K V står for Knut Vatnebu eller Knut Uberg? I motsatt tilfelle kan ikke Knut Vatnebu og Knut Stiansen forenes, og hypotesen om Sti Knutsen lever farlig.

 

Jeg er ingen ekspert på tidlig historie for Vatnebu. Men jeg er blitt fortalt at i følge Sophus Jensen skal den eldste kjente oppsitteren på Vatnebu ha hett Tor. Han skal ha hatt en kjent sønn Bjørn, og tre døtre Ingeborg, Inge og Tyri. Av disse er det Ingeborg som skal ha vært gift med Knut Vatnebu. Uten å kjenne kilden godt nok vil jeg ikke gå god for disse opplysningene, men jeg vil for oversiktens skyld kalle Knuts kone for Ingeborg (uten patronym) i det følgende.

 

Knut og Ingeborg hadde de en datter med ukjent navn, som ble på Vatnebu. Dersom Knut Vatnebu var identisk med Knut Stiansen, må en anta at Ingeborg også var mor til Jens Knudsen. Det ser nemlig ut som at Ingeborg har vært gift en gang tidligere. Knut er i en skatteliste fra 1610 ført opp som skattepliktig fra noen eiendommer som i 1624 har helt andre eiere, trolig barn av det første ekteskapet.

 

Datteren var gift to ganger, begge ektemennene var fra Grimstad-distriktet. Den første var Torkel Gundersen Bringsvær, sønn av Gunnar Amundsen Lia. Den andre, Oluf Hallsteinsen, var fra Voie i Austre Moland, men med røtter tilbake til Håbbestad.

 

Dette får holde i denne omgangen.

 

Mvh

Per

[Oddbjørn Johannessen]

Meget interessante refleksjoner, Per! Et kort spørsmål: Når det gjelder Vegårshei, har du da konferert med Knut Tørdals bok (som kom ut for et par år siden?). Den korrigerer Hallvard Tveitens bygdebøker på mange punkter - og er i en helt annen grad kildetro.

[Helge Berntsen]

Her var det jamen litt av hvert, Per, så jeg tillater meg å minne om noen andre speukulasjoner jeg har notert meg. Når det gjelder Bjørn Vatnebu så er han nevnt på Vatnebu (g.nr. 6 Flosta) i 1590-årene, og han var lagrettemann i 1591. Det er tidligere reist spørsmål om Bjørn kunne være sønn av Tore Torjussen Brokeland, og de nevnte døtrene Ingeborg, Tyri og Inge, er også registrert som døtre av Tore. I tillegg har vi sønnen Gunder Toresen. Gunder var en stor jordeier i Drangedal, med eierparter i Sandnes, Brødsjø, Nesland, Åkre, Røed og Ytre Vefall. Torbjørn Jørgensen Vrålstad hadde også en stor eierpart i Vefall, og en teori er at Gunder var gift med en datter eller søster av Torbjørn. Fra 1652-61 skal Torbjørns sønn Jørgen Torbjørnsen ha bodd på Vefall. Gunder var lensmann i Drangedal fra 1610, og han eide 2,5 hud i Brokeland. Hans far Tore var lagrettemann i 1581 i en sak vedrørende gården Moland på Vegårsheia, og i 1584 vitnet han mot lensherre Erik Munk. I 1591 var han lensmann, og en av distriktets representanter ved kongehyldningen i Oslo. Tores far Torjus Tormodsen Brokeland var oppsitter på Brokeland fra 1551 til 1578. Torjus kom i skade for å drepe Anders Helleksen fra Skodet i Lunde i Telemark, og saken kom for retten den 29/6-1561. Han kjøpte seg fri fra dom ved å inngå en avtale i 1561 med Anders arvinger, noe den dreptes sønn, Bjørn Andersen, bekreftet ved vitnemål, igjen bekreftet av Gjerstadpresten Hans Gudesen. I 1578 ga Bjørn Andersen kvittering til Torjus arvinger på at Torjus hadde betalt sine bøter, og at alle krav var oppgjort og forlikt i forbindelse med drapet av hans far.

 

Hvis vi ser på Tores antatte døtre, så skal Tyri ha vært gift med Salve Jakobsen Mørefjær. Ingeborgs ektemann kalles ofte Knud Brårvoll, som jo forsåvidt kan være identisk med Knud Vatnebu, og de fikk sønnen Tore Knudsen som bodde på Brårvoll. Tore var del av et forlik vedrørende gården Uberg på Vegårshei i 1635, på vegne av sine barn, men jeg kjenner ikke til hans kone. Ved skiftet etter sin mor samme året fikk Tore utlagt 1 hud i Levatn i Sannidal, og 0,5 hud i Mesel i Vissedal. De 2 søstrene vi her snakker om var trolig født på Mesel. Den tredje, Inge (ca. 1578-1623), ble muligens født på Rise i Øyestad, og hun skal ha vært gift 2 ganger. Først med Aasul Andersen Ljøstad/Våje/Vormevik, som fikk barna Ingrid og Tore, og andre gang med Christoffer Aamundsen Mesel, med røtter på Saltrød. Her kan det jo også være 2 forskjellige Inge vi snakker om.

 

Så var det Stig og Stian da. Knud Gundersen Østerholt/Uberg/Vegårshei byttet til seg 1 hud i Uberg i 1606 fra Jørgen Torvildsen Vrålstad, mot 1 hud i Våje i Drangedal, som var Knuds arvegods. Makeskiftet ble bekreftet i 1606, mot at ytterligere 20 gode dalere i mellomlegg ble betalt av Knuds barn, Gunder, Oluff, Olav og Stig, med søstre. Ved arveoppgjøret etter Knuds svoger Ole Jonsen, og hans svigerfar Jon Kittelsen, makeskiftet Knud til seg de 2 huder i Støle som hans svoger hadde arvet, mot 0,5 hud i Nærstad, og 0,5 hud i Skarstøl, Gjerstad. Ved samme oppgjør betalte han 3 kyr, samt 12 riksdaler, i et forlik med sønnene til Ole Jonsen, vedrørende deres farsarv. Uberg hadde en skyld av 3huder omkring år 1600, senere oppskrevet til 3,5 huder, inklusive Bogstøl.

 

Hans kone Bergite Jonsdatter fikk 1 hud i Våje på Vegårshei av sin mor, som hun brakte med seg som "medgift", tilsvarende 1/3-del av denne gården. Hun arvet også sin morsarv på 1 hud i Uberg, tilsvarende halve gården, samt halve Vormevik under Uberg, som da var betegnet "ødegård".

 

Sønnen Stig er det dessverre skrevet lite om. Broren Ole var imidlertid bosatt på Uberg, og han vet vi mer om: Ole eide 1 hud i Uberg, og 0,5 hud i Østerholt, etter sin far. Med tiden økte hans eierinteresser i Gjerstad til 4 huder pantegods, og han kjøpte ytterligere 1 hud i Uberg, 3/4 hud i Songedalen, og 1/4 hud i Lyngstøl. Ved straffeskatten i 1615 oppga Ole en formue utenom odelsgods på 174 riksdaler, som han måtte bøte halvparten av. Han var også blant bøndene som i 1628 løste inn Bjorvatn fra kronen, sammen med Anders Torvildsen. Ole var lensmann for Vegårshei-distriktet, etter Anders Torvildsen, og dermed blant bygdas fremste menn. Han møtte som bøndenes representant i Christiania ved kong Christian IV's hyldning i 1591. Ole ble knivstukket i 1612 av Vilken Røyseland, som måtte bøte 4 riksdaler for ugjerningen. Han ble innstevnet i 1596 av fogd Bendix Oluffsson, i en sak om eiendomsretten til gården Vormevik. Klager var sognepresten i Holt, Peder Jensen. Saken kom opp igjen i 1604, nå også med lensmann Anders Torvildsen som part, og striden sto om Vormevik tilhørte gården Våje eller Uberg. Saken endte med at det ble Våje som fikk tilkjent retten til Vormevik, og ikke Uberg.

 

Der var også en Knudsdatter som kan være interessant, antatt gift flere ganger. Først med Ole Olsen på Grimeland, som meget vel kan være identisk med den mystiske Oluff Grimeland som vi finner i en annen pågående debatt her i forumet nylig. De skal ha fått sønnen Knud sammen, som bygslet Selås gård av Torvild Jørgensen. Sønnene til Knud solgte forøvrig Mosberg til Anders Torvildsen i 1624.

 

Hennes andre ektemann skal også ha vært en mann uten patronymikon, Auen Espeland. Auen (Auden, Audun) etterfulgte Salve Espeland og Torgeir Håkonsen som eiere av Espeland på Vegårshei. Han kjøpte gården omkring 1565 av Torgeir Håkonsen, og var da betegnet beste odelsmann. Hans familienavn er ikke kjent, men det er antatt at både han og hans hustru kunne ha tilknytning til Grimeland. En annen teori er at han kunne ha tilknytning til Vrålstad i Tørdal, mens Vegårsheiboka mener han kom "vestfra", muligens fra Bygland. Hans hustru var trolig født på Våje i Drangedal. Espeland var skyldsatt til 2 huder inklusive Ormshammer. Auen og hans kone fikk sønnene Reier og Leiulv Auensen, som er forholdsvig godt kartlagt.

 

Og til slutt kom Arne Torgrimsen fra Nissedal. Arne etterfulgte Auen som oppsitter på Espeland, registrert fra 1602, og det er antatt at han var enkemann da han giftet seg med Auens enke. Fra 1615 er det imidlertid Auens sønner som overtar gården. Arne var "bygdas rikeste mann" ved straffeskatten i 1617, med en oppgitt formue på 105 riksdaler utenom odelsgods. Formuen inkluderte en liten gris, som skal være den først kjente Vegårshei-grisen. Arne skal ha dødd på Grimeland, der han var bosatt som enkemann i 1617, og iflg. Hallvard Tveiten skal både Arne og Auens hustru ha vært enke etter Ole Olsen Grimeland. Arne er ellers kjent fra et makeskifte i 1602, hvor han ga fra seg 1 hud i Våje i Drangedal til Anders Torvildsen Ljøstad, mot å få 1 hud i Mule i Nissedal, samt 40 gode dalere i mellomlegg. Huden i Våje var Arnes hustrus odelsgods. I 1610 eide Arne hele Espeland, 2 huder, 3 huder i Brekke i Nissedal, og 1 hud i Nerdalen i Åmli, i tillegg til 1 hud i Mule.

 

Lang innledning, langt svar, og mye å tenke på..

 

Mvh

Helge Berntsen

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedrørende Oluff Grimeland m.fl.: http://forum.arkivverket.no/topic/186870-ola-oluf-grimeland-aamli-aust-agder/page__gopid__1584065#entry1584065

[Ole Petter Eriksen]

En lang sommer på hytta med begrenset nett-tilgang går mot slutten. Jeg har brukt noe av tiden til å prøve å systematisere litt av det vi vet om i og for seg velkjente problemstillinger, og se etter nye innfallsvinkler. Det er ingen grunn til å forvente så mange svar, min ambisjon er å kunne finne nye spørsmål og innfallsvinkler.

I dette tilfellet ble «innledningsforedraget» så pass langt at jeg har fordelt det over tre innlegg, de to første har jeg tenkt på i sommer, det tredje er et resultat av et innlegg Ole Petter Eriksen kom med i høst. Dette innleggets Knut Voje kan muligens la seg forene med den klassiske hypotesen i dette innlegget, men det finnes et motargument mot sammenslåing som Ole Petter ikke har berørt.

Sannes skriver om familien på Søndre Voje:

Stamfaren til S. Våje-ætta kom til garden 1625. Det var Knut Stianson, f. 1592, d. 1665. Han var to gonger gift. Ein veit ikkje navnet på den fyrste kona hans. Med henne hadde han sonen Jens. Andre gongen var han g. m. Anne Eilevsdotter Solberg, d. 1652. Med henne hadde han bona: Stian, Gunleik, Nils-Mund, Gunleik, Anne, g. m. Nils Olson Farsjø i Sannidal, Randi, gift og budde på Rinde i Sannidal, Maria, g. m. Henrik Lansverk i Sannidal, og Taran, g. fyrst med Jørgen Torbjørnson Vraalstad og seinare med Jens Tellefson Nesland. - Frå Knut og Anne kan Våje-ætta førast fram til notida. Det er trykt ættetavle for ein del av ætta. Etter tradisjonen skal Knut ha vore frå Våje på Vegardsheia. Soleis skriv Olav Flom, som var son til Tomas Våje, om det i si «slegtsfortegnelse». Foreldra hans hadde fortalt at ein mann frå Våje på Vegardsheia som het Knut, for fleire hundre år sea hadde kjøpt søndre Våje og flytta dit. Det same fortalde dei på Vegardsheia. Som prov for det, nevner dei at det på Våje på V. i lange tider har vore navnet Knut og Elling.

'Det er gjort mykje for å finne kor stamfaren for den store ætta er frå, men det har ikkje lykkast. Etter Lindstøls ættetavler budde Aasulf på Våje på V. omkr. 1500, Vidkun Jonson eigde halvten 1632, og frå 1680 til 1700 budde Torgrim, Halvor Aasulfson og Alf og Jens Kjetilsøner der. Seinare blei V. på V. selt til Elling Knutson, og etter den tid har det vore Elling og Knut. - På spørsmål til Lindstøl har han svara: «Efter familietradisjonen her er Stian-navnet kommet fra Kvestad til Drangedal, og det er familie mellem Uberg på Vegardsheia og Våje i Drangedal». Det er mykje som tyder på at det gjeld Torberg Stiansdotter på n. Våje (s. d.). - Knut Stiansons odelsgods låg au i Drangedal. Det var 3 tn. i Åkre i Kjosen, vestre Singusdal og Lillevåje. Midtvåje og Eggedalen makeskifta han 1645 til seg frå verbroren, Eilev Eilevson Naas, som hadde fått det av far sin, Eilev Solberg. Knut eigde og søndre Farsjø i Sannidal, 6 mæler i Eika i Bøherad og Nordal i Nesherad. Dei hadde han fått med Anne. Han var derfor ein rik mann. Han var kjørkeverje 1626 og ofte lagrettsmann. Det var skifte etter Anne 1652. Knut hadde blitt gift tidleg fyrste gongen. Han var i 50 års alderen då han blei gift med Anne. Etter han blei enkemann, måtte han bøte 12 daler for å «haffue med et Quindfolk beganget Lejermaal». Han hadde sak med Tellef Vefall. På lagtinget i Skien rauk Tellef på Knut i retten, so han måtte bøte 8 ørtuger. Knut blei ein gamal mann, men bruka største parten av garden til han døde. Sonen Nilsmund bruka ein part, truleg Lille-Våje,

Etter Knut blei det sak millom sønene Jens og Nilsmund om retten til garden. Lagmann Claus Andersen avsa 1665 ein slik dom: «Da efter Tiltalte Giensvar og den Sags Lejlighed og efterdi efter sal. Knud Woye ikke findes saa mange Aaseder, at hver af hans Børn et til Arv kan bekomme, og den omtvistede Gaard findes baade saa beskyldet og saa god, at den efter Recessen kan være to Mands Brug. Thi afsagt: at Gaarden Woye bør at skiftes inden, og udengaards i to lige gode Parter, hvoraf Jens Woye som ældste Broder nyder til Brugs hvilken Part han vil».'

Jeg er usikker på om patronymet Stiansson er brukt om Knut i samtidige dokumenter i Drangedal, eller om Sannes bare har gjettet ut fra navnet til eldste sønn i andre ekteskap. (I innlegg 3 vil jeg komme inn på grunner til å gjette på at Jens kan være oppkalt etter konas første mann, disse grunnene kan ikke Sannes ha kjent).

De som har prøvd å finne Knuts aner i Vegårshei, har stort sett festet seg ved Sti Knutsson Uberg som beste farskandidat. Det virker utvilsomt som en god kandidat, men jeg er usikker på om navneformene Sti(g)og Stian fortsatt ble oppfattet som samme navn rundt 1600, og tar gjerne imot synspunkter på dette.

Sti er antatt å ha levd fra ca. 1555 til før 1624. Han skal etter de nyeste Vegårshei –oversiktene være sønn av Knut Gundersen Uberg og Birgitte Jonsdatter Nærestad. Birgitte var datter av Jon Kittelsen Haugen og Ingeliv Jørgensdatter Ljøstad. I god Vegårshei-tradisjon går anelistene til dels betydelig lenger bakover, men siden jeg ikke har gjort noen vurdering av disse, gir jeg meg her. Det interessante er nemlig at Ingeliv var søster til Torvild Jørgensen Ljøstad. Dermed må Sti ha vært tremenning av Torbjørn Jørgensen Vrålstad, noe som eventuelt kan være med på å forklare ekteskapet mellom Knut og datter til Eiliv Solberg. Så vidt jeg vet, var ikke det samtidige dokumentet (som jeg kjenner til) som dokumenterer dette slektskapet kjent på Sannes tid. Jeg sikter til en oversikt over Erik Munks brev som Sophus Jensen har satt opp, i iallfall et av disse brevene blir Anders Ljøstad og Jørgen Vrålstad omtalt som brødre.

I enkelte Aust-Agder-sammenhenger har Sti Knutsen Uberg blitt ansett som identisk med Stian Strengereid. Jeg har ikke sett andre begrunnelser for dette enn navnelikheten, og legger derfor ikke vekt på dette foreløpig. Det som er påfallende med Sti som fremtredende Vegårshei-skikkelse, er at kona hans ikke er kjent, i alle fall ikke som jeg kjenner til. Jeg tolker dette som et indisium på at hun kan ha kommet utenbygds fra.

Så alt i alt virker Sannes' hypotese plausibel, men det er en lang vei å gå før man kan anse den som tilstrekkelig dokumentert.

Mvh

Per Holte Rosenkilde

 

Blant alt Knut Voje er kjent for er innføringen av et nytt fornavn, som langt jeg vet bare har vært brukt i Sannidal, Nilsmund. Det oppsto nærmest ved en inkurie, Knut kalte ham Niels Mund Knutsen som en oppkalling etter adelsmannen Niels Mund, men på folkemunne ble det raskt Nilsmund, og etter noen få generasjoner ble navnet slipt ned til Nils igjen.

 

Oppkalling etter kjente menn var ikke noen ekstraordinær foreteelse. Harald Larsen Farsjø kalte sin sønn Skak. Dette er, blant annet i Sannidal-boka, blitt tatt som indisium på at Harald på en eller annen måte vært beslektet med Lystrup-familien på Barland. Det tror jeg ikke noe på. Lystrup-familien er så godt kartlagt at det er vanskelig å finne noe innslipp der. I tillegg, Farsjø-familien eide en ikke ubetydelig minoritetsandel i Barland, og det er vel heller i det nødvendige samarbeidet der man må lete etter årsaken.

 

I alle fall, det inspirerte meg til å skrape litt i overflaten på Niels Mund for å se etter kontaktpunkter med Knut. Jeg begynte med Store norske leksikon. Jeg siterer:

'Mund, dansk-norsk adelsslekt, muligens fra Mecklenburg, hvor en Nicolaus Mund nevnes 1458. Den danske slekten kan føres tilbake til en person med navn Henrik, som hadde sønnen Peder Mund, nevnt 1489 og 1511 blant adelen i Ribe stift. Han var gift med Bodil Pedersdatter Skeel, som ble myrdet 1532 av Kirsten Pouls. Sønnen Søren Mund skjøt senere Kirstens bror Niels Vinter. Sørens sønn Niels Mund (død etter 1622) nevnes 1596 blant den norske adel. Han ble gift med Inger Prosdatter Hørby, datter av lagmann i Skien, Pros Lauritssøn Hørby og Kirsten Iversdatter Jernskjegg (fra Fritsø). Med henne kom Niels Mund i besittelse av herregården Bjerkevoll i Eidanger. Sønnene Søren og Pros Mund (død 1644) ble begge sjøoffiserer. Den sistnevnte var admiral; som sjef for en eskadre på 17 skip ble han 13. oktober 1644 ved Femern angrepet av en overlegen svensk-hollandsk flåte (42 skip) under Carl Gustav Wrangel. Størsteparten av Pros Munds skip gikk tapt, og han selv mistet livet. Slekten er utdødd på mannssiden.'

 

Det eneste med mulig relevans for denne diskusjonen jeg fant der, var svigermor Kirsten Iversdatter (Jernskjegg ble vel ikke brukt i samtiden). Iver Jensen hadde en søster Sille som ble svigermor til Niels Lauritzen Lystrup, så det var i det minste et ikke for nært slektskap mellom Niels Munds kone og familien på Barland.

 

Men det virkelige gjennombruddet fant jeg på en dansk webside med adelsgenealogi. Den oppga at Niels Mund hadde datter Maren i tillegg til de to sønnene – og Maren skrev seg til Jomfruland og til Birkevold! Hun giftet seg for øvrig i Danmark og ble der resten av livet.

 

Skåtøy-boka neste. Den kunne fortelle at Niels Mund bodde på Jomfruland fra 1620 eller tidligere. Han eide ikke gården, men han hadde bruksrett til den. Det virker som om Maren har småjukset litt med gårdene hun skrev seg til, selv om Bjerkevoll er riktig nok. Niels hadde i tillegg bruksrett til Mørland Jernverk, så jeg fortsatte i Sannidalsboka. Den sa at Niels eide Mørland fra om lag 1600 til rundt 1630, da kona Inger Prosdatter Hørby overtok til omkring 1640 (andre kilder sier til 1637). Uansett, Niels Mund var i Sannidal i de årene det kan antas at Knut oppholdt seg der, og muligheten for at han hadde grunn for oppkalling kan ha vært til stede.

 

Mvh

Per

 

Dette var situasjonen da vi begynte å være litt hjemme innimellom, og jeg begynte å kikke litt på dette forumet igjen. Da oppdaget jeg en debatt: Sannes Drangedal (Bosmangen, Langen, Fagernes), som Ole Petter Eriksen hadde postet i løpet av sommeren. I denne debatten argumenterte han for at Knut Voje må ha vært identisk med Vatnebu i Flosta, med bakgrunn i sønnen Jens eierpart i Søndr Farsjø.

 

Knut Vatnebu berører mine aner på flere kanter, og jeg hoppet i stolen da jeg leste innlegget. Var opphavet til Knut, som jeg har lett lenge etter, så enkelt? Jeg ante et realt gjennombrudd, som løser mer enn denne gåten.

 

Men det er minst en snubletråd som må forseres før en kan kombinere disse to modellene til en. Knut Vatnebu var forsegler ved prinsehyllingen i 1610, og seglet hans viser bokstavene K V. Så langt jeg kan se, bruktes nesten alltid initialene i navn og patronym på seglene. Men her er et (av mange) hull i min kompetanse, var det nesten alltid eller alltid disse initialene som ble brukt, eller kan det tenkes at K V står for Knut Vatnebu eller Knut Uberg? I motsatt tilfelle kan ikke Knut Vatnebu og Knut Stiansen forenes, og hypotesen om Sti Knutsen lever farlig.

 

Jeg er ingen ekspert på tidlig historie for Vatnebu. Men jeg er blitt fortalt at i følge Sophus Jensen skal den eldste kjente oppsitteren på Vatnebu ha hett Tor. Han skal ha hatt en kjent sønn Bjørn, og tre døtre Ingeborg, Inge og Tyri. Av disse er det Ingeborg som skal ha vært gift med Knut Vatnebu. Uten å kjenne kilden godt nok vil jeg ikke gå god for disse opplysningene, men jeg vil for oversiktens skyld kalle Knuts kone for Ingeborg (uten patronym) i det følgende.

 

Knut og Ingeborg hadde de en datter med ukjent navn, som ble på Vatnebu. Dersom Knut Vatnebu var identisk med Knut Stiansen, må en anta at Ingeborg også var mor til Jens Knudsen. Det ser nemlig ut som at Ingeborg har vært gift en gang tidligere. Knut er i en skatteliste fra 1610 ført opp som skattepliktig fra noen eiendommer som i 1624 har helt andre eiere, trolig barn av det første ekteskapet.

 

Datteren var gift to ganger, begge ektemennene var fra Grimstad-distriktet. Den første var Torkel Gundersen Bringsvær, sønn av Gunnar Amundsen Lia. Den andre, Oluf Hallsteinsen, var fra Voie i Austre Moland, men med røtter tilbake til Håbbestad.

 

Dette får holde i denne omgangen.

 

Mvh

Per

 

Hei Per

 

Jeg maa beklage at mitt innlegg vedr. emnet "Sannes", ikke var nok konsist. Sitat: Jeg la merke til Aust-Agder folk, var inne ogsaa paa Knud Vaaje sin eiendom i S.Farsjo/Sannidal (Knud Vatnebu). Jeg finner ogsaa Vatnebu-folk (fra Flosta Sogn) i en Gjerstad-gaard, Sitat slutt.

Jeg vil med dette avklare at jeg ikke vurderer Knud Vatnebu, identisk med Knud Vaaje. Knud Vatnebu dor paa midten av 1640-tallet.

Litt mer info vedr. S.Farsjo anno 1647; Gaardsskyld 5 1/2 hud. Brukere og besittere; Lars, Christen og Jens Knudsen. Betaling av skatt; Lars Christensen 50% og Jens 50%.

Eiere; Knud Vaaje 4 1/2 hud, Sannidal Kirke 1/2 hud og Knud Watneboes arvinger i Nednes Len 1/2 hud.

Den Gjerstad-gaarden jeg fant Vatnebu-folk i (liten eier-andel), var Ovre Haugen.

Jeg haaper dette ble avklarende, og beklager saa meget.

Din innfallsvinkel vedr. opphavet til Knud Stiansen og hans forste kone, er dog meget spennende.

Knud Stiansen var ingen "hvemsomhelst" i Drangedal, og noe merkverdig at man ikke vet navnet paa hans forste kone (sannsynlig aarsak, hun har ikke sitt opphav i Drangedal).

Jeg antar at den andre Vaaje-gaarden (Nordre Vaaje), ble innfluert tidlig av Aust-Agder folk (les konen til Knud Aasmundsen). Hun blir beskrevet som Aslaug Halvorsdatter av Olav Sannes. Dette stemmer meget daarlig jfr.kirkeboka, hvor hun er nevnt flere ganger. Hennes navn; Anlou Holsteensdatter (ca 1641-1708) gift ca 1661

 

Vatnebu anno 1647; Tord 2 hud, Christen Tordsen bruker paa hans kvinnes og hennes barns vegne 1 hud og leier 1 hud av Holsteen Haabbestad, Presten eier 1/2 hud.

Dette ble et lite sidespor, men Aust-Agder innflytelsen i Sannidal og Drangedal er meget stor.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg fikk bladd litt i Knut Tørdals bok Gårdar og plassar på Vegårshei(Vegårshei kommune 2010) på biblioteket i dag. Tørdal var dessverre ikke ferdig med sitt store prosjekt da han døde, men kommunen har utgitt manuskriptet hans slik det forelå. Blant de gårdene som ikke er med, er beklageligvis flere som er relevante for denne tråden: Våje, Ljøstad og Vårvik. Uberg er imidlertid med.

 

Nå har Helge tatt med mange detaljer i sitt innlegg, og jeg skal verken (i særlig grad) gjenta eller problematisere noe av det her. Det går tydelig fram av Tørdals framstilling, som i stor grad er basert på en rekke kildebelagte tvistesaker fra 1500- og 1600-tallet, at det var et voldsomt samrøre mellom en del sentrale gårder på Vegårshei og i Sannidal/Drangedal - i tillegg til at Østerholt i Gjerstad er involvert (og på et tidlig tidspunkt også Store Søndeled). Vatnebu i Flosta er ikke nevnt, bortsett fra i en mye seinere sak, der Ulv Larsen Vatnebu er blant de innkalte.

 

Kort om Østerholt (som Helge allerede har vært innom): Ingelev Jørgensdatter Ljøstad og Jon Kittelsen Nærestad hadde altså dattera Bergitte (Børgitte), som ca. 1560 (eller litt før) ble gift med Knut Gunnarsen Østerholt. Denne Knut Gunnarsen kalles senere stort sett Knut Uberg - men han er også (et par ganger i 1604) kalt Knut Våje. Av barna er det stort sett sønnen Ola Jonsen (d.e. eller d.y.) Tørdal er opptatt av, siden han overtok Uberg. Han skriver imidlertid også litt om sønnen Gunnar Østerholt, samt om ei datter som ble gift med Hans Askildsen (eller Aslaksen) Østerholt. Det var nemlig en tvistesak om Østerholt som pågikk over lengre tid i 1620-årene, der alle disse var involvert. Her møtte også Hans Østerholts sønn, Ljøde Hansen, som holdt til på Lindhaim (Lindum) i Sannidal.

 

Jeg har tidligere i flere sammenhenger avvist hypotesen om at Stian Strengereid skal ha vært sønn til Sti(g) Uberg - og dermed Knut Gunnarsen Østerholt-Våje-Ubergs sønnesønn. Det er imidlertid interessant at Stian hadde en sønn med det forholdsvis sjeldne navne Ljøde, når vi vet at Knut Gunnarsen altså hadde en dattersønn med samme navn (Ljøde Lindheim).

 

----------

PS! La meg føye til at Hallvard Tveiten i bind 2 av Vegårshei gards- og slektshistorie påstår (uten å dokumentere det på noen måte!) at den "eldste Knut Vaaje", som hadde overlevd svartedauen (vi befinner oss m.a.o. på 1300-tallet), flyttet fra Vegårshei til en gård i Drangedal som ble kalt Egge, og at den senere endret navn til Våje (oppkalt etter Vegårshei-gården) - etter først å ha vært kalt Eggevåg(e).

[Ole Petter Eriksen]

Jeg fikk bladd litt i Knut Tørdals bok Gårdar og plassar på Vegårshei(Vegårshei kommune 2010) på biblioteket i dag. Tørdal var dessverre ikke ferdig med sitt store prosjekt da han døde, men kommunen har utgitt manuskriptet hans slik det forelå. Blant de gårdene som ikke er med, er beklageligvis flere som er relevante for denne tråden: Våje, Ljøstad og Vårvik. Uberg er imidlertid med.

 

Nå har Helge tatt med mange detaljer i sitt innlegg, og jeg skal verken (i særlig grad) gjenta eller problematisere noe av det her. Det går tydelig fram av Tørdals framstilling, som i stor grad er basert på en rekke kildebelagte tvistesaker fra 1500- og 1600-tallet, at det var et voldsomt samrøre mellom en del sentrale gårder på Vegårshei og i Sannidal/Drangedal - i tillegg til at Østerholt i Gjerstad er involvert (og på et tidlig tidspunkt også Store Søndeled). Vatnebu i Flosta er ikke nevnt, bortsett fra i en mye seinere sak, der Ulv Larsen Vatnebu er blant de innkalte.

 

Kort om Østerholt (som Helge allerede har vært innom): Ingelev Jørgensdatter Ljøstad og Jon Kittelsen Nærestad hadde altså dattera Bergitte (Børgitte), som ca. 1560 (eller litt før) ble gift med Knut Gunnarsen Østerholt. Denne Knut Gunnarsen kalles senere stort sett Knut Uberg - men han er også (et par ganger i 1604) kalt Knut Våje. Av barna er det stort sett sønnen Ola Jonsen (d.e. eller d.y.) Tørdal er opptatt av, siden han overtok Uberg. Han skriver imidlertid også litt om sønnen Gunnar Østerholt, samt om ei datter som ble gift med Hans Askildsen (eller Aslaksen) Østerholt. Det var nemlig en tvistesak om Østerholt som pågikk over lengre tid i 1620-årene, der alle disse var involvert. Her møtte også Hans Østerholts sønn, Ljøde Hansen, som holdt til på Lindhaim (Lindum) i Sannidal.

 

Jeg har tidligere i flere sammenhenger avvist hypotesen om at Stian Strengereid skal ha vært sønn til Sti(g) Uberg - og dermed Knut Gunnarsen Østerholt-Våje-Ubergs sønnesønn. Det er imidlertid interessant at Stian hadde en sønn med det forholdsvis sjeldne navne Ljøde, når vi vet at Knut Gunnarsen altså hadde en dattersønn med samme navn (Ljøde Lindheim).

 

----------

PS! La meg føye til at Hallvard Tveiten i bind 2 av Vegårshei gards- og slektshistorie påstår (uten å dokumentere det på noen måte!) at den "eldste Knut Vaaje", som hadde overlevd svartedauen (vi befinner oss m.a.o. på 1300-tallet), flyttet fra Vegårshei til en gård i Drangedal som ble kalt Egge, og at den senere endret navn til Våje (oppkalt etter Vegårshei-gården) - etter først å ha vært kalt Eggevåg(e).

 

Hei

Jeg er en skeptiker av natur, iht slektsforskning. Jeg har dog i min "galskap", renskrevet tingbokene av Bamble Sorenskriveri fra 1600-tallet tom 1730 (gikk lei av aa stadig soke), og har naa startet med Nedre Telemark Sorenskriveri (da jeg har aner fra Lunde, Flaabygd, Holla, Solum, Bo mm).

Jeg har ikke kommet saa langt vedr. Aust-Agder, dog med enkelte unntak (1500-1600-tallet). Vedr. hva Rosenkilde skriver; opphavet til Knud Vaaje og hans 1 ukjente kone er dette banebrytende.

Jeg har ikke funnet patronymet til Knud (Stiansen?) Vaaje fodt ca 1592}. Knud Vaaje sitt barn Jens, faar ingen barn som er dokumentert ved navn Stian (jeg vil dog ikke utelukke, om et avkom Stian kan ha + tidligere).

Innflytelsen fra Aust-Agder er aapenbar vedr. Drangedal og Sannidal, men anser det paa sin plass ogsaa aa ta med Bamble (Asdal og Tangvall), samt Melum/Kilebygda, Holla og Solum. De nevnte sogn er undervurdert.

Jeg leser i ditt siste avsnitt, at det kom en Knud Vaaje (som hadde overlevd svartedauen) til en gaard i Drangedal kalt Eggevaag. Dette er jeg mildt sagt skeptisk til. Jeg finner dog Eggedalen i Drangedal slaat sammen med Vaaje i Von Papens Jordbok anno 1615.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg leser i ditt siste avsnitt, at det kom en Knud Vaaje (som hadde overlevd svartedauen) til en gaard i Drangedal kalt Eggevaag. Dette er jeg mildt sagt skeptisk til. Jeg finner dog Eggedalen i Drangedal slaat sammen med Vaaje i Von Papens Jordbok anno 1615.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Jeg er helt enig med deg. Dette tok jeg med nærmest som en kuriositet, eller som et eksempel på hvor notorisk upålitelig Hallvard Tveiten kunne være.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Men det er minst en snubletråd som må forseres før en kan kombinere disse to modellene til en. Knut Vatnebu var forsegler ved prinsehyllingen i 1610, og seglet hans viser bokstavene K V. Så langt jeg kan se, bruktes nesten alltid initialene i navn og patronym på seglene. Men her er et (av mange) hull i min kompetanse, var det nesten alltid eller alltid disse initialene som ble brukt, eller kan det tenkes at K V står for Knut Vatnebu eller Knut Uberg? I motsatt tilfelle kan ikke Knut Vatnebu og Knut Stiansen forenes, og hypotesen om Sti Knutsen lever farlig.

 

Jeg tror aldri jeg har vært borti dokumenterte eksempler på at initialene viser til fornavn og gårdsnavn. Dersom Knut Vatnebus segl har initialene K:V:, er det all mulig grunn til å tro at patronymet begynner på V (eller U).

 

I alle fall inntil noen kan vise til dokumenterte eksempler på at initialene viser til fornavn og gårdsnavn ... :)

[Helge Berntsen]

Et par av Ole Petters bemerkninger her er klargjørende. Først vedr. S. Farsjø, som viser at Knud Våje og Knud Vatnebu er 2 forskjellige personer. Så er spørsmålet om den Jens Knudsen det henvises til er sønn av Knud Stiansen Våje. Knud hadde ingen kjente sønner som het Lars eller Christen, derfor er det vel lite trolig at det er samme Jens Knudsen vi snakker om:

 

"Litt mer info vedr. S.Farsjo anno 1647; Gaardsskyld 5 1/2 hud. Brukere og besittere; Lars, Christen og Jens Knudsen. Betaling av skatt; Lars Christensen 50% og Jens 50%. Eiere; Knud Vaaje 4 1/2 hud, Sannidal Kirke 1/2 hud og Knud Watneboes arvinger i Nednes Len 1/2 hud".

 

Så kommentaren vedr. Eggedal. For å være litt hyggelig mot Tveiten for en gangs skyld, så har han kanskje sine ord i behold vedrørende forbindelsen Våje-Eggedal, og han nevner ikke årstall i den forbindelsen. Jeg har nylig vært borte i både Egdedal og Egderød i Gjerstad, og undrer om noen vet om det er steder med utgangspunkt fra Eggedal (eller Egdedal) ?

 

"Jeg finner dog Eggedalen i Drangedal slaat sammen med Vaaje i Von Papens Jordbok anno 1615".

 

Generelt er mitt inntrykk at de forskjellige bygdebokforfattere ofte har unnlatt å forfølge slektsforbindelser som går utover egen distrikts- og interessesone, og av den grunn har dessverre forbindelser som de vi snakker om her blitt forbigått i utallige tilfeller. La oss håpe at denne tråden kan lede til en viss klarhet i noen av de utallige spørsmålene som her står åpne, og som har betydning for et veldig stort antall etterkommere. Mvh Helge Berntsen

 

[Per Holte Rosenkilde]

Det er alltid tilfredsstillende å se at man starter en debatt som vekker interesse.

 

I andre innlegg i denne debatten uttrykte jeg tvil om at Harald Larsen på Farsjø var beslektet med familien på Barland. Jeg er ikke så sikker på det lenger, Harald eide så mye som 2 huder i Barland i 1624. En mulig kobling er at Haralds mor kan ha vært datter av Karen Nilsdatter i hennes første ekteskap med Skak Nielsen til Skjelbred i Eidanger. Karen ble senere gift med Nils Lauritzen Lystrup. Jeg tror at tanken er verd å snuse videre på.

 

Det var godt å få avklart navnebruken i segl. Takk til Kristian. Da vet vi at Knut Vatnebu hadde et patronym på V. Av en eller annen grunn forslår underbevisstheten min at navnet var Vellek, men det vil jeg ikke si videre før jeg skjønner hvorfor. Jeg skulle også gjerne ha visst om navneformene Sti(g) og Stian ble oppfattet som distinkte navneformer.

 

Jeg skal ikke trette dere unødig med et hytteliv som nå går mot slutten, men jeg kjørte hjem et lass ved. Jeg benyttet anledningen til å hente NST bind 42 hefte 1. Der har Per Reidar Christiansen en artikkel ‘Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble’. Jeg visste at artikkelen berørte dette temaet, men det viste seg at ordet berørte var alt for svak betegnelse. Han går rett inn på mange av kjernepunktene av dette komplekset. Jeg skal prøve å trekke ut noen hovedpunkter etter hvert, men trådene kan være vanskelige å følge noen steder. En liten teaser: På et sentralt punkt dukker Halvor Stiansen Løddesøl opp i Christiansens fremstilling.

 

Til slutt et spørsmål i utkanten av hovedproblemstillingen. Torkel Gundersen på Vatnebu. Han hadde tre barn, Jon, Ingeborg og Rannei. Selv har jeg to linjer tilbake til Ingeborg. Men det er Jon jeg lurer på. Jeg har notert at han var utenlands i 1658, men at han i 1690 bodde i Risør. Opplysningene stammer trolig fra Roschers artikkel i Agder Historielags årsskrift nr. 51 (1973): Med røtter i Håbbestad. Det jeg lurer på er om noen etterkommere etter Jon er kjente. Så vidt jeg kan se, finner man ikke Jon i Risør i 1701.

 

Mvh

Per

[Ole Petter Eriksen]

Et par av Ole Petters bemerkninger her er klargjørende. Først vedr. S. Farsjø, som viser at Knud Våje og Knud Vatnebu er 2 forskjellige personer. Så er spørsmålet om den Jens Knudsen det henvises til er sønn av Knud Stiansen Våje. Knud hadde ingen kjente sønner som het Lars eller Christen, derfor er det vel lite trolig at det er samme Jens Knudsen vi snakker om:

 

"Litt mer info vedr. S.Farsjo anno 1647; Gaardsskyld 5 1/2 hud. Brukere og besittere; Lars, Christen og Jens Knudsen. Betaling av skatt; Lars Christensen 50% og Jens 50%. Eiere; Knud Vaaje 4 1/2 hud, Sannidal Kirke 1/2 hud og Knud Watneboes arvinger i Nednes Len 1/2 hud".

 

Så kommentaren vedr. Eggedal. For å være litt hyggelig mot Tveiten for en gangs skyld, så har han kanskje sine ord i behold vedrørende forbindelsen Våje-Eggedal, og han nevner ikke årstall i den forbindelsen. Jeg har nylig vært borte i både Egdedal og Egderød i Gjerstad, og undrer om noen vet om det er steder med utgangspunkt fra Eggedal (eller Egdedal) ?

 

"Jeg finner dog Eggedalen i Drangedal slaat sammen med Vaaje i Von Papens Jordbok anno 1615".

 

Generelt er mitt inntrykk at de forskjellige bygdebokforfattere ofte har unnlatt å forfølge slektsforbindelser som går utover egen distrikts- og interessesone, og av den grunn har dessverre forbindelser som de vi snakker om her blitt forbigått i utallige tilfeller. La oss håpe at denne tråden kan lede til en viss klarhet i noen av de utallige spørsmålene som her står åpne, og som har betydning for et veldig stort antall etterkommere. Mvh Helge Berntsen

 

Hei Helge

Jeg fikk avklart at Knud Vatnebu og Knud Vaaje ikke er samme person.

Vedr. S.Farsjo anno 1647, tolker jeg Jens Knudsen som sonn av Knud Stiansen Vaaje. Christen som nevnes tolker jeg som sonn av Lars Christensen. S.Farsjo var en stor gaard 5 1/2 hud, og naturlig med 2 brukere. Lars Christensen kan dog ha vaert gift med en ukjent datter, av Knud Stiansen sitt 1 ekteskap, eller gjennom vennskap. Paa bakgrunn av gaardsskylden, skulle innbetalingen av skatt ha vaert 7 rd, men skattlegges for under det halve. Litt av reduksjonen skyldes Sannidal Kirke, men den betydelige reduksjonen er at de er kvitt halve skatten etter Kongl. May.brev.

Paa bakgrunn av dette regnet jeg med at Lars Christensen hadde militaer bakgrunn, og sjekket noe mer vedr. personen. Anno 1637 finner jeg Lars Christensen paa Farsjo. Han slipper aa betale skatt "haffer avtient i Kong.May.Tjieneste". Lensregnskap, Bratsberg Len, Landskatt Martini, Bamble 1637. Bok L0020/0001/0001; side 7

Ved fogderegnskapet paa 1670-tallet finner jeg enken etter Jens Knudsen, Liv Torgiusdatter oppfort paa Vaaje (hun fores som Liv eller bare enken, sammen med sin sonn Ole/Oluf og svogeren Nils/Niels Mund.

Jeg har sjekket tingbokene fom 1674, og finner dem igjen i Tingbok A2, side 44. Saken vedr. Vaaje og her er salige Jens Knudsen enke nevnt, samt Ole Jensen den eldre og Nils Knudsen.

Forholdet mellom Jens Knudsen og Niels Mund Knudsen, maa ha vaert noe anstrengt. I folge Olav Sannes; anno 1659 knivstakk Niels Mund Knudsen (han faar 7 rd i bot), sin halvbror Jens Knudsen Farsjo. Etter at deres far Knud Stiansen ca.1592-1665 er dod, foreligger en ny rettsak anno 1665. Dette forer til en deling av Vaaje mellom Jens Knudsen og Niels Mund Knudsen.

Jeg haaper dette ble noe mer avklarende, selv om jeg har liten info vedr. Lars Christensen og hans hustru.

NB i samme bok (1637), finner man Inger Mund paa Morland (side 9)

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Vedrørende "sidesporet" til Per: Jeg har ingen informasjon omkring Jon Torkelsen, men faren Torkel Gundersen er interessant I sammenhengen. Så langt meg bekjent var han gift med en ikke identifisert Knudsdatter, og hans mor er likeledes ukijent, men I 1618 eide han 1 hud i gården Trydal i Gjerstad, som er antatt å være hans morsarv. Hans enke giftet seg på nytt med Oluff Halsteinsen, som allerede nevnt av Per i innlegg # 1, og Halstein (Holsteen) er jo ikke det vanligste navnet I distriktet, så jeg undrer på om han har en forbindelse til hun som kalles Anlou Holsteensdatter av Ole Petter I innlegg #4, og Holsteen Haabestad som eide 1 hud I Vatnebu I 1647. Den eneste andre Halstein jeg kjenner til på den tiden er Halstein Holte, sønn av Halvor Holte i Gjerstad, antagelig gift med Torgunn Torjusdatter fra Eskeland. De hadde en datter Ingeborg som giftet seg med Gunder Halvorsen. Skiftet etter Halvor og Torborg ble holdt den 3/7-1632, men de var begge døde en tid før dette. Boet inneholdt 5 huder i Holte, 0,5 hud i Sandager, 7 geiteskinn i Lunde i Holt, og 1 hud i Øvre Flosta - alt til fordeling på 1 sønn og 4 døtre. Sønnen Oluff fikk sin arv i Holte, og svigersønnen Gunder, gift med Ingeborg, arvet 1 hud I Øvre Flosta, mens resten skulle deles i "søsterlodder". Fordelingen kunne imidlertid ikke ordnes fordi Iver Holtes barn ikke hadde lovlig verge ved skiftet. Halvor var lensmann i 1616, og er nevnt som lagrettemann i 1618. Han var også medeier i Sandåker sag.

[Ole Petter Eriksen]

Hei igjen

Da det I hovedtraaden var tvil vedr. patronymet til Knud Vaaje, legger jeg med noe mer info.

Sak eiendomstvist mellom S.Vaaje og Straume. Partene Knud Stiansen Vaaje kontra Lars Straume.

Kilde; Rettergangsmateriale, Nedre Telemark Sorenskriveri, Tingbok A 1, side 20 venstre side. Dato; 20/4-1654.

En liten kuriositet paa h.side. Sannidal 26/4-1654: Lagrettsmann Jens Farsjo.

Jeg regner med at denne avklaringen gir et bedre utgangspunkt, med tanke paa videre granskning.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

[Helge Berntsen]

Siden du nevner Vellek, Per, så regner jeg med du tenker på Vellek Gjerulvsen Voie, sønn av Gjerulv Voie, som var den største jordeieren i Østre Moland i 1612 med over 11 huder, hvorav 2,5 huder i Voie. Jeg kjenner ikke stort til Vellek, men hans bror Jørgen ble jo gift med Turi Andersdatter, datter til Anders Torvildsen Ljøstad/Myre/Moland, som vi har sett nevnt her.. Mvh Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Så kommentaren vedr. Eggedal. For å være litt hyggelig mot Tveiten for en gangs skyld, så har han kanskje sine ord i behold vedrørende forbindelsen Våje-Eggedal, og han nevner ikke årstall i den forbindelsen. Jeg har nylig vært borte i både Egdedal og Egderød i Gjerstad, og undrer om noen vet om det er steder med utgangspunkt fra Eggedal (eller Egdedal) ?

 

"Jeg finner dog Eggedalen i Drangedal slaat sammen med Vaaje i Von Papens Jordbok anno 1615".

Mvh Helge Berntsen

 

Nei, Tveiten nevner ikke årstall direkte, men han hevder (i bind 2 av Vegårshei gårdshistorie) at den første Knut Vaaje, som skal ha flyttet til Drangedal, hadde overlevd svartedauen. Da må han jo ha levd på 1300-tallet - men Tveiten oppgir altså ingen kilder for påstanden.

[Per Holte Rosenkilde]

Jeg er ennå langt fra å kunne tenke på en person med å trekke frem navnet Vellek, men du er inne på den slektskretsen jeg hadde i tankene. Jeg tviler på at jeg kommer lenger i denne tankerekka før jeg får lest meg opp på Roschers artikkel.

[Per Holte Rosenkilde]

Det blir for omfattende å gi et fullstendig sammendrag av hele Christiansens fremstilling. Artikkelen anbefales på det varmeste.

 

Den tar utgangspunkt i forliket om et jordebytte i 1589 og sannsynliggjør at dette forliket er en justering av eiendomsmassen etter tre søsken etter at arvingene etter et fjerde søsken, som tidligere ble utelatt, samme år hadde fått sin del av arven – en søsterpart på 8 huder. Hele arven besto av 1 brorpart og 3 søsterparter, og må altså i alt ha vært på 40 huder. Den fjerde arvingens etterkommer omtales som Halvor Stiansen. Christiansen heller mot at han må være Halvor Stiansen Løddesøl, men han utelukker ikke helt at det kan være snakk om en Halvor Steinsen med jord i Seljord.

 

Dessverre omfatter ikke kildegrunnlaget Christiansen har brukt noen oversikt over de 8 hudene den nye arvingen ble sittende med. Dette grunnlaget er trolig gått tapt.

 

Den arvegrenen i fremstillingen som har størst relevans i denne saken har Christiansen kalt A3. Han starter med en Gro Kristensdatter med ukjent bopel i 1589, men representert i forliket av sønnen Harald Farsjø. En av gårdpartene denne grenen satt med, var en hud i Nedre Asdal i Bamble. Denne parten finner vi igjen i 1610 hos Knut Vatnebu, og den kan faktisk følges hos hans etterkommere helt frem til 1707. Uten å trekke bastante konklusjoner diskuterer Christiansen om Gro Kristensdatter kan ha vært gift flere ganger, og om Harald på Farsjø, Bjørn Torsen og Knut V på Vatnebu og Vrål T på Støle i Skåtøy kan ha vært nær beslektede.

 

Artikkelen har et stort persongalleri og er krevende å lese. Det kan derfor være ytterligere spor i artikkelen som ikke jeg har oppfattet.

 

Men jeg synes for egen del at den har ryddet litt opp i forholdet mellom Farsjø og Vatnebu. Vi vet at det har vært en Tor på Farsjø. Det virker sannsynlig at han var far til Bjørn Torsen og Vrål, og svigerfar til Knut V. Implisitt i denne antagelsen ligger det da at det var han som er omtalt som Tor Vatnebu, selv om det er umulig å si om han selv noen gang har vært der. Da forsvinner forbindelsen til Brokeland. Den har jeg lenge tvilt på, der opptrer naveformen Tore, ikke Tor. Vi vet ikke hvordan forbindelsen mellom Harald og Tor var, men det er sannsynlig at de var beslektede.

 

Mvh

Per

[Helge Berntsen]

Veldig spennende, Per. Jeg skal forsøke å ikke forstyrre tankerekken din, men bare klarlegge litt om en del av mitt innlegg # 3: "Knud Gundersen Østerholt/Uberg/Vegårshei byttet til seg 1 hud i Uberg i 1606 fra Jørgen Torvildsen Vrålstad, mot 1 hud i Våje i Drangedal, som var Knuds arvegods. Makeskiftet ble bekreftet i 1606, mot at ytterligere 20 gode dalere i mellomlegg ble betalt av Knuds barn, Gunder, Oluff, Olav og Stig, med søstre. Ved arveoppgjøret etter Knuds svoger Ole Jonsen, og hans svigerfar Jon Kittelsen, makeskiftet Knud til seg de 2 huder i Støle som hans svoger hadde arvet, mot 0,5 hud i Nærstad, og 0,5 hud i Skarstøl, Gjerstad. Ved samme oppgjør betalte han 3 kyr, samt 12 riksdaler, i et forlik med sønnene til Ole Jonsen, vedrørende deres farsarv. Uberg hadde en skyld av 3 huder omkring år 1600, senere oppskrevet til 3,5 huder, inklusive Bogstøl.

 

Hans kone Bergitte Jonsdatter (datter av Jon Kittelsen Nærstad) fikk 1 hud i Våje på Vegårshei av sin mor, som hun brakte med seg som "medgift", tilsvarende 1/3-del av denne gården. Hun arvet også som morsarv 1 hud i Uberg, tilsvarende halve gården, samt halve Vormevik under Uberg, som da var betegnet "ødegård". Den Støle vi her snakker om er Støle i Skåtøy, og jeg legger til følgende: "Ole eide også 2 huder i gården Støle i Sannidal (Skåtøy), som han hadde arvet etter en slektning i Skien kalt Ingeborg Hegdz. Hans svoger Knud Gundersen hadde imidlertid odelsrett til denne gården. Under et arveoppgjør etter Jon Kittelsen og Ole Jonsen i 1587 ble det opplyst at Knud hadde løst ut sin svogers eierdel i Støle, ved et makeskifte med 0,5 hud i Nærstad, 0,5 hud i ødegården Skarstøl i Vissedal, samt noen "rede penger", som Ole hadde sagt seg vel fornøyd med. Oles 3 sønner bestred imidlertid dette oppgjøret, og Knud godtgjorde dem med 3 kyr, selv om han ikke følte seg forpliktet til dette. De 3 sønnene påtalte også at den huden Knud hadde fått i Uberg ved sitt giftermål med Bergitte Jonsdatter var av bedre verdi enn den huden de selv hadde arvet i Nærstad etter sin far. Dette kravet ble oppgjort ved at Knud betalte 12 kroner for å forlike saken". Knuds sønn Ole Knudsen var senere bosatt på Støle. Av teksten ser vi at det skilles på sønnene Oluff og Olav, så det er neppe korrekt å kalle dem for Ole d.e. og Ole d.y. Når en så blander inn Vrål eller Vrold T. på Støle blir det jo fort å tenke Knud V som Vroldsen og ikke Velleksen. Hvis vi ser til Vatnebu igjen så hadde vi en strandsidder og husmann kalt Vrold Narestø i 1620-årene, med 2 sønner og en datter født tidlig 1600, som alle giftet seg med barn av Bjørn Torsen Vatnebu. Dette var Jon Torsen g.m. en Vroldsdatter, Åse Torsdatter g.m. Christoffer Vroldsen, og Gro Torsdatter g.m. Peder Vroldsen. Dette kan være helt irrelevant, men man vet aldri.. Gleder meg til fortsettelsen i alle fall. Enig i at Brokeland nok er et blindspor her. Mvh Helge Berntsen

[Per Holte Rosenkilde]

Nei, dette er aldeles ikke en avsporing. Det er en litt annen vinkling på slektskapet mellom Knut V, Bjørn og Vrål enn mitt forslag innebærer, og den kan like gjerne være den riktige vinklingen. Uansett hvilken variant som er den rette en synes jeg det er første gang jeg ser en ende å nøste i for å prøve å få løst opp floken en av slektskretser som er involvert her, og effekten på floken blir omtrent den samme. Jeg har heller ikke låst meg fast i navnet Vellek. Navnet går riktignok igjen i slektene som flytter frem og tilbake mellom Levangsheia og Tvedestrandsdistriktet, og kan derfor være en markør. Men det forhindrer ikke at Knuts far godt kan være en Vrål.

 

En liten oppklaring om spørsmålet om Jon Torkelsen. Det siste barnebarnet mitt i Østfold har en anerekke jeg har har sporet tilbake til en Jens Torkildsen Møller i Risør. Han var født omtrent i 1673, og ble begravet i Risør i 1763. Jens var gift to ganger. I første ekteskap med en Anne Nicolaisdatter (død 1712 i Risør) hadde han en datter Inger Margrethe født ca. 1698. Andre gang giftet han seg i Risør 1. august 1713 med Anne Jensdatter. Hun døde i 1729, og skiftet etter henne er bevart. Paret hadde 6 barn, og det er Sara som var mitt barnebarns ane. Navnet Torkel er veldig uvanlig i Risør på begynnelsen av 1700-tallet (jeg har faktisk bare funnet to stykker), og det er derfor jeg vurderer sannsynligheten for at Jens kan være et oldebarn av Torkel Gundersen er (ikke nødvendigvis mye) større enn 0.

 

Mvh

Per

[Helge Berntsen]

Siden den gode Kristian Hunskaar er såvidt "bastant" i sin kommentar I sitt innlegg #8, kunne det være interessant å høre hans kommentar til det vedlagte seglet fra Borøya fra 1591. Mvh Helge Berntsen

Peder.doc

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Siden den gode Kristian Hunskaar er såvidt "bastant" i sin kommentar I sitt innlegg #8, kunne det være interessant å høre hans kommentar til det vedlagte seglet fra Borøya fra 1591. Mvh Helge Berntsen

 

Peder Berøen bruker et segl med initialene P.M. i (jf. NSTs Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, s. 175). Det er da åpenbart at andre initial ikke viser til gårdsnavnet.

 

Jeg er usikker på hvorfor denne "opplagte" kommentaren skulle være interessant. Er det noe jeg har gått glipp av?

[Helge Berntsen]

Takk for svar, Kristian. Jeg er ingen seglekspert, og ønsker ikke å avlede denne tråden fra hovedspørsmålet, men poenget med seglet til Peder Berøen er de 3 bokstavene. Siden man ikke kjenner Peders farsnavn foreligger det blant annet en teori om at O'en star for Oluffsen, og M'en for Mørefjær. Hvis M'en star for et farsnavn, hva er det da trolig at O'en star for ? Mvh Helge Berntsen

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Takk for svar, Kristian. Jeg er ingen seglekspert, og ønsker ikke å avlede denne tråden fra hovedspørsmålet, men poenget med seglet til Peder Berøen er de 3 bokstavene. Siden man ikke kjenner Peders farsnavn foreligger det blant annet en teori om at O'en star for Oluffsen, og M'en for Mørefjær. Hvis M'en star for et farsnavn, hva er det da trolig at O'en star for ? Mvh Helge Berntsen

 

Jeg tror ikke sirkelen - eller prikken - i midten er noen bokstav. I mange segl er de to initialene separert med ei stjerne, en prikk, eller liknende. Det er trolig tilfelle også her; hadde det vært en O, burde det vært en smultring og ikke en sirkel. Det er derfor jeg leser P.M. og ikke noe mer.

 

Senere ble det vanlig med tre initialer, f.eks. P.M.S., der den siste initialen representerte -sen/-søn/-son. Jeg antar at Torjus Åkvågs segl i 1591 (s. 174, Gjerstad og Søndeled nr. 2) er et tidlig eksempel på dette.

[Helge Berntsen]

Takk for det, Kristian, Jeg deler det synet, og tror at bygdebøkenes forfattere har valgt å tolke O'en som en bokstav for å tilpasse seglet til sin teori om Peders mulige forfedre. Da kan Peder glemmes I denne sammenhengen. Mvh Helge Berntsen

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Takk for det, Kristian, Jeg deler det synet, og tror at bygdebøkenes forfattere har valgt å tolke O'en som en bokstav for å tilpasse seglet til sin teori om Peders mulige forfedre. Da kan Peder glemmes I denne sammenhengen. Mvh Helge Berntsen

 

Da forstår jeg bedre bakgrunnen for spørsmålet!