Knut Stiansen Voje i Drangedal, med røtter fra Vegårshei?

[Ole Petter Eriksen]

Hei

Jeg onsker med dette aa komme tilbake til hovedtraaden jfr. emnet.

Jeg la Knud Stiansen Vaaje og hans opphav "paa hylla" for noen aar siden. Konkluderte den gang at han var sonn av Stian Knudsen Uberg, Vegaarshei og ukjent mor. Aarsaken til dette er at jeg er ettekommer av hans 2 ekteskap med Anne Eilevsdatter.

Jeg fikk ikke Stian Strengereid til aa passé inn i dette bildet, paa tross av diverse ane-tavler (sjekket mye vedr.dette).

Det er dog bemerkelsesverdig at man ikke vet hvem Stian Knudsen Uberg, Vegaarshei var gift med, samt at hans sonn Knud sin forste hustru er ukjent. Avkommet av Knud Stiansen Vaaje, Drangedal i hans forste ekteskap er Jens. Jens Knudsen blir gift ca 1636 med en datter av Torgius (Ovre) Vefall; Liv Torgiusdatter (jeg er etterkommer ogsaa av dette ekteskapet).

Problemstillinger; 1 Hvem var Torgius Vefall, og hvem var han gift med?. 2 Hvem var Knud Stiansen Vaaje, Drangedal sin 1 kone ? (barn av ekteskap 2 er godt belyst}. 3 Hvem var Stian Knudsen Uberg, Vegaarshei gift med ?. Jeg ser med dette frem til en konstruktiv debatt, vedr. hovedtraaden/emnet, hvor de nevnte problemstillinger maa belyses.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Oktober 2, 2013 av Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Hei Ole Petter, du sier du har konkludert med at Knud Stiansen Våje var sønn av Stian (Stig) Knudsen Uberg. Var dette basert på "magefølelse", eller hadde du noen kilde som grunnlag for den beslutningen, som ikke har fremkommet hittil i denne debatten ? Mvh Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Hei Ole Petter, du sier du har konkludert med at Knud Stiansen Våje var sønn av Stian (Stig) Knudsen Uberg. Var dette basert på "magefølelse", eller hadde du noen kilde som grunnlag for den beslutningen, som ikke har fremkommet hittil i denne debatten ? Mvh Helge Berntsen

Hei

Jeg konkluderte den gang (2010), med en sekundaer-kilde. Knut Tordal sin bok om Vegaarshei, og hans granskning vedr. Vegaarshei/Sannidal-og Drangedal (samt Olav Sannes sin vurdering). Det var foreldrene (og dems foreldre) til Stian Knudsen Uberg og foreldrene til Anne Eilevsdatter jeg vurderte, og paa bakgrunn av dette (at det ikke var tilfeldig at Knud Stiansen Vaaje giftet seg med Anne Eilevsdatter (les slektsforhold, 3 ledd).

Jeg la det som sagt "paa hylla" (da Stian Knudsen Uberg sin kone var ukjent), men da Knud Stiansen Vaaje igjen dukket opp (startet jeg emnet "Sannes").

Min konklusjon vedr. Stian Knudsen Uberg, Vegaarshei, er muligens feil (I og med at hans kone er ukjent, samt at jeg ikke har sjekket primaer-kildene/ vedr. Knut Tordal). Dette var aarsaken til at jeg la dette til side.

Til slutt; navneformen Stig/Stian har samme betydning, opprinnelig tilnavn (Stigandr, vandringsmann).

Jfr. emnet leser jeg ogsaa at navnet Hallstein er nevnt, dette finner jeg ikke igjen I samtidige dokumenter paa 1600-tallet. De dokumentene jeg har sjekket bla Odel, er det Halsteen/Holsteen. Navnet har mao blitt "fordansket" paa 1600-tallet. Betydningen er av navnet Hallstein/Halsten er dog den samme (Hellestein).

Mitt siste avsnitt ble dog et lite sidespor, men her er det snakk om de samme personer.

 

Jeg sitter med en magefolelse at Knud Stiansen sin 1 kone het Anne. Aarsak I ekteskap 2 med Anne Eilevsdatter, faar han en datter Anne (paa bakgrunn av ekteskap anser jeg Anne som den eldste datteren).

Avkom av 1 ekteskap; Jens Knudsen. Jens Knudsen sin eldste datter var Anne (gift med Torgius Larsen Vefall).

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

I en diskusjon I Grenland Ættehistorielags slektsforum fremkommer det at Jørgen Torvildsen Vrålstad hadde en datter kalt Taran, som giftet seg med Eleiv Olsen Solberg. Taran er også oppkalt blant barna til Knud Stiansen og Anne. Har du fastslått at Anne Eilevsdatter var en datter av Eilev Olsen ? Mvh Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

I en diskusjon I Grenland Ættehistorielags slektsforum fremkommer det at Jørgen Torvildsen Vrålstad hadde en datter kalt Taran, som giftet seg med Eleiv Olsen Solberg. Taran er også oppkalt blant barna til Knud Stiansen og Anne. Har du fastslått at Anne Eilevsdatter var en datter av Eilev Olsen ? Mvh Helge Berntsen

Hei Helge

Jeg forstaar problematikken, I og med at en Taran Knudsdatter Vaaje blir gift med Jorgen Torbjornsen Vraalstad/Ettestad. Ved aa fastslaa at Taran sin mor, er en datter av Eilev Solberg og Taran Jorgensdatter Vraalstad, godtar man samtidig at de er soskenbarn (en kamel man nodig vil spise). Taran gifter seg som enke, med Jens Tellefsen Nesland. Jens Tellefsen fremkommer ofte I tingboka, hvor han ivaretar sin kones interesser og sine stebarn. Jorgen Torbjornsen var I live etter 1660, ogsaa hans foreldre. Foreldrene til Jens Tellefsen er ogsaa I live etter 1660. Taran Knudsdatter sin far er ogsaa I live etter 1660.

Aarsaken til at jeg tar med dette er at Jens Tellefsen er I stadig konflikt med Adeler (hvor han ivaretar sin

kones interesser, samt stebarn). Jens Tellefsen fremlegger et skiftebrev datert 18/8-1652, Bamble Sorenskriveri, Tingbok A3, side 74. Dato 5/10-1692. Han dukker jevnlig opp I denne tingoka, samt A4 (vil anbefale videre sjekk her).

Ved aa sjekke eiendommene til Eilev Solberg og Torbjorn Vraalstad , og hvem som innehar/arv dette senere (er dog en krevende ovelse, I og med at avkom etter Knud Stiansen Vaaje; Taran blir gift med en sonn av Torbjorn Vraalstad). Jeg legger merke til at Knud Stiansen forst blir eier av Vaaje paa 1650-tallet,

Anno 1647 eiere; Eilev Solberg 3 3/4tn og Torbiorn Vraalstad 1/4tn. Jeg legger merke til at avkom etter Knud Stiansen Vaaje har mye eiendom, som ikke kan tilskrives Torbjorn Vraalstads avkom (Eks. Naas og Gjerde, og vedr. S.Farsjo var Eilev Solberg inne fom 1641, fom 1647 Knud Stiansen Vaaje.

Din problemstilling er hoyst relevant, og takker saa meget for din interessante innfallsvinkling.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Ole Petter Eriksen]

 

Hei Helge

Jeg forstaar problematikken, I og med at en Taran Knudsdatter Vaaje blir gift med Jorgen Torbjornsen Vraalstad/Ettestad. Ved aa fastslaa at Taran sin mor, er en datter av Eilev Solberg og Taran Jorgensdatter Vraalstad, godtar man samtidig at de er soskenbarn (en kamel man nodig vil spise). Taran gifter seg som enke, med Jens Tellefsen Nesland. Jens Tellefsen fremkommer ofte I tingboka, hvor han ivaretar sin kones interesser og sine stebarn. Jorgen Torbjornsen var I live etter 1660, ogsaa hans foreldre. Foreldrene til Jens Tellefsen er ogsaa I live etter 1660. Taran Knudsdatter sin far er ogsaa I live etter 1660.

Aarsaken til at jeg tar med dette er at Jens Tellefsen er I stadig konflikt med Adeler (hvor han ivaretar sin

kones interesser, samt stebarn). Jens Tellefsen fremlegger et skiftebrev datert 18/8-1652, Bamble Sorenskriveri, Tingbok A3, side 74. Dato 5/10-1692. Han dukker jevnlig opp I denne tingoka, samt A4 (vil anbefale videre sjekk her).

Ved aa sjekke eiendommene til Eilev Solberg og Torbjorn Vraalstad , og hvem som innehar/arv dette senere (er dog en krevende ovelse, I og med at avkom etter Knud Stiansen Vaaje; Taran blir gift med en sonn av Torbjorn Vraalstad). Jeg legger merke til at Knud Stiansen forst blir eier av Vaaje paa 1650-tallet,

Anno 1647 eiere; Eilev Solberg 3 3/4tn og Torbiorn Vraalstad 1/4tn. Jeg legger merke til at avkom etter Knud Stiansen Vaaje har mye eiendom, som ikke kan tilskrives Torbjorn Vraalstads avkom (Eks. Naas og Gjerde, og vedr. S.Farsjo var Eilev Solberg inne fom 1641, fom 1647 Knud Stiansen Vaaje.

Din problemstilling er hoyst relevant, og takker saa meget for din interessante innfallsvinkling.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Hei igjen

Jeg kikket litt paa mine aner (med hoy inflasjonsfaktor, barn av Torbiorn Vraalstad og Eilev Solberg), og fant nok en "kamel aa fordoye". Knud Eilevsen Solberg/Tveit gift med Liv Torbjornsdatter Vraalstad, ogsaa her soskenbarn-ekteskap. Dette er nok litt paa sidelinjen, jfr. temaet (har dog flere aner paa lager, med paafolgende skifter av etterkommere/ hvor det eksplisitt refereres til Solberg/Vraalstad-ett).

Jeg beklager at dette ble noe utenfor emnet/hovedtraaden.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

[Helge Berntsen]

God morgen, Ole Petter. Vi kan kanskje ta med at Liv og Jørgens søster, som også het Taran, giftet seg med Nilsmund Knudsen. På generell basis blir jeg alltid overrasket når noen "reserverer seg" når de møter ekteskap mellom søskenbarn, noe som slett ikke var uvanlig I det distriktet jeg kommer fra, gamle Dypvåg kommune, noe som også påpekes I bokverket "Norges Land og Folk", som bl.a. nevner at befolkningen på mitt hjemsted Vestre Sandøya "synes att ha tagit skade deraf". En annen vinkling til dette er tanker som har blitt fremmet de senere årene omkring "bygging" av såkalte familiedynastier i Agder-distriktet, der ekteskap mellom barn av utvalgte familier med store formuer gifter seg med nært tilknyttede familier av samme stand. Store eiendoms- og skogmasser kombinert med sager og skipsbygging, ledet videre til enda større formuer ved tømmereksport og redervirksomhet, utlån av penger mot sikkerhet i gårder, som igjen ga større eiendomsmasser osv. Hadde en dessuten fiskerettigheter og en lakseelv kunne en ikke be om stort mer, og da gjaldt det å sikre dette for fremtiden. En annen mangeårig refleksjon er at vi ofte glemmer hvor få mennesker det var på mindre steder I grisgrendte strøk på den tiden. Var det kun 2-3 familier å velge mellom på et sted, var inngifte nærmest en "nødvendighet". I bygder hvor mannedrap og blodhevn hadde vært del av historien i lang tid, så var knapt inngifte sett på som noe kriminelt.. Mvh Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Hei igjen Helge

Din referanse vedr. bokverket og omtalen av folket paa Vestre Sandoya, fikk meg i meget godt humor. Det sier mer om forfatteren, enn folket paa Vestre Sandoya. Jeg samtykker i hva du skriver, og soskenbarn-ekteskap var heller ikke uvanlig i Telemark (her kunne jeg lagt til flere Prestegjeld).

Jfr. emnet var Jens Knudsen Vaaje/S.Farsjo gift med Liv Torgiusdatter Ovre Vefall (datter av Torgius Ovre Vefall, dette fremkommer ogsaa i tingbokene). Deres datter Anne ble gift med Torgius Larsen Ovre Vefall. Iht. Olav Sannes var Torgius Larsen sonn av Lars Torgiussen Vestre Straume, og Lars Torgiussen sin far var Torgius Ovre Vefall. Iht. skifte etter Torgius Larsen Ovre Vefall er det mye som taler for dette (farsarv Lars Torgiussen, samt kjopsbrev av hans bror? Halvor). Torgius sin far Lars eide ikke Vestre Straume, men eide en part i Ovre Vefall (dette stemmer jfr. Lensregnskap og Fogderegnskapet). Iht. Olav Sannes sin konklusjon (som er konkludert med hva jeg naa har skrevet), er Torgius Larsen Ovre Vefall gift med sin kusine Anne Jensdatter Vaaje. Vel, her har man nok "en kamel aa fordoye".........

Avslutningsvis; merkverdig at man ikke vet hvem Stian Knudsen Uberg var gift med, samt Knud Stiansen Vaaje sin 1 kone.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Når det gjelder Knud Stiansens første kone, så ville det vel være naturlig at hun ble oppkalt I hans andre ekteskap med Anne. Jeg kjenner ikke rekkefølgen på døtrene, men da skulle vi ha Anne, Randi, Maria og Taran å velge mellom.. Mvh Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Hei igjen Helge

Jfr. innlegg 29, finner jeg ikke debatten paa det nevnte forumet. Jeg undres ogsaa over patronymet til Eilev Solberg (Olsen), og kildegrunnlaget vedr. dette. Jeg har tidligere studert Eilev Solberg sitt segl, og undres over I hvilket dokument hvor det fremkommer O (vedr. Eilev Solberg sitt patronym).

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

[Helge Berntsen]

http://www.grenlandslekt.no/phorum-5.1.23//read.php?1,3498,3499#msg-3499

 

Tror det var denne jeg tenkte på..

[Per Holte Rosenkilde]

Eiliv Solbergs segl hadde initialene E G S. G-en kan muligens ha blitt feillest som O, og slik gitt opphav til patronymet Olsen. Vi har tidligere diskutert Eiliv enten i dette arkivet eller i det gamle Digitalarkivet. Der argumenterte jeg for at Eilivs patronym var Glørsen.

 

Mvh

Per

[Ole Petter Eriksen]

http://www.grenlandslekt.no/phorum-5.1.23//read.php?1,3498,3499#msg-3499

 

Tror det var denne jeg tenkte på..

Hei igjen

Denne debatten som er 7-8 aar gammel, har jeg tidligere lest.

Jeg leser av den at det ikke foreligger kildegrunnlag, og debatten havner til slutt ut I Graatopp-personen.

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

[Ole Petter Eriksen]

Jeg fikk bladd litt i Knut Tørdals bok Gårdar og plassar på Vegårshei(Vegårshei kommune 2010) på biblioteket i dag. Tørdal var dessverre ikke ferdig med sitt store prosjekt da han døde, men kommunen har utgitt manuskriptet hans slik det forelå. Blant de gårdene som ikke er med, er beklageligvis flere som er relevante for denne tråden: Våje, Ljøstad og Vårvik. Uberg er imidlertid med.

 

Nå har Helge tatt med mange detaljer i sitt innlegg, og jeg skal verken (i særlig grad) gjenta eller problematisere noe av det her. Det går tydelig fram av Tørdals framstilling, som i stor grad er basert på en rekke kildebelagte tvistesaker fra 1500- og 1600-tallet, at det var et voldsomt samrøre mellom en del sentrale gårder på Vegårshei og i Sannidal/Drangedal - i tillegg til at Østerholt i Gjerstad er involvert (og på et tidlig tidspunkt også Store Søndeled). Vatnebu i Flosta er ikke nevnt, bortsett fra i en mye seinere sak, der Ulv Larsen Vatnebu er blant de innkalte.

 

Kort om Østerholt (som Helge allerede har vært innom): Ingelev Jørgensdatter Ljøstad og Jon Kittelsen Nærestad hadde altså dattera Bergitte (Børgitte), som ca. 1560 (eller litt før) ble gift med Knut Gunnarsen Østerholt. Denne Knut Gunnarsen kalles senere stort sett Knut Uberg - men han er også (et par ganger i 1604) kalt Knut Våje. Av barna er det stort sett sønnen Ola Jonsen (d.e. eller d.y.) Tørdal er opptatt av, siden han overtok Uberg. Han skriver imidlertid også litt om sønnen Gunnar Østerholt, samt om ei datter som ble gift med Hans Askildsen (eller Aslaksen) Østerholt. Det var nemlig en tvistesak om Østerholt som pågikk over lengre tid i 1620-årene, der alle disse var involvert. Her møtte også Hans Østerholts sønn, Ljøde Hansen, som holdt til på Lindhaim (Lindum) i Sannidal.

 

Jeg har tidligere i flere sammenhenger avvist hypotesen om at Stian Strengereid skal ha vært sønn til Sti(g) Uberg - og dermed Knut Gunnarsen Østerholt-Våje-Ubergs sønnesønn. Det er imidlertid interessant at Stian hadde en sønn med det forholdsvis sjeldne navne Ljøde, når vi vet at Knut Gunnarsen altså hadde en dattersønn med samme navn (Ljøde Lindheim).

 

----------

PS! La meg føye til at Hallvard Tveiten i bind 2 av Vegårshei gards- og slektshistorie påstår (uten å dokumentere det på noen måte!) at den "eldste Knut Vaaje", som hadde overlevd svartedauen (vi befinner oss m.a.o. på 1300-tallet), flyttet fra Vegårshei til en gård i Drangedal som ble kalt Egge, og at den senere endret navn til Våje (oppkalt etter Vegårshei-gården) - etter først å ha vært kalt Eggevåg(e).

 

Hei igjen

Jfr. innlegget til Helge (innlegg 3), finner jeg avkommet til Knud Gunnarsen Osterholt (Ole/Oluf).

Hva Knut Tordal belyser er avkommet etter Jon Kittelsen (Ole/Oluf).

Vedr. odel anno 1624 finner man Ole/Oluf Uberg (Stian er mao dod). Oluf Uberg er ogsaa oppfort med eiendommer I bla Osterholt. Ole/Oluf Uberg er av dem som paaforer sitt segl, med initialene 'O.K.' (Ole Knudsen, Uberg)

Min hensikt med innlegget er aa faa en klargjoring vedr. impliserte personer, samt at avkommet til Stian Knudsen (Knud) ikke har eierinteresser I Vegaarshei/Gjerstad (ikke funnet noe saa langt). Knud Stiansen Vaaje sine eiendommer, finner man i Drangedal og Sannidal.

Jeg haaper med dette aa fore debatten videre.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Apropos å føre debatten videre. I innlegg #10 nevner Per bl.a. Halvor Stiansen Løddesøl. Hva var sammenhengen, og har artikkelen ellers ledet til noen nye refleksjoner ?

 

Mvh

Helge Berntsen

[Per Holte Rosenkilde]

Jeg nevnte Halvor Stiansen fordi han er nevnt i Per Reidars artikkel, som en mulig kandidat til den utelatte arvingen som fikk sitt arvelodd i 1589, og ga opphav til omfordelingen av gods som Per Reidar analyserte. Jeg er enig med Ole Petter i at vi nå bør forsøke å konsentrere oss om hovedspørsmålet Knut Stiansen i denne tråden.

 

Men dersom jeg klarer å formulere en fornuftig problemstilling vurderer jeg etter hvert å starte en ny tråd om Halvor basert på det Per Reidar skriver.

 

Mvh

Per

[Per Holte Rosenkilde]

Vi har visst kjørt oss fast i denne debatten.

 

Jeg stikker derfor hodet ut og prøver å skissere en situasjon som kan gi en fornuftig relasjon mellom alle de omtalte personene. Men jeg må understreke at dette i beste fall er en arbeidshypotese, og hensikten er bare å legge et grunnlag for konkret leting. Jeg går også utenfor den vanlige slektsforskningen i argumentasjonen for denne skissen.

 

For det første var det en øyeåpner for meg å se hvor lite som faktisk er kjent om Sti Knudsen Uberg, eller som jeg nå foretrekker å kalle ham: Sti-eller-Stian Knudsen trolig-født-på-Uberg. Han er så langt bare kjent i ett dokument, nemlig makeskiftedokumentet fra 1606 som bekrefter at han var sønn til Knut Stiansen. Siden det er det eneste kjente dokumentet, regner jeg det som like sannsynlig at navnet hans var Stian (misoppfattet av skriveren) som Stig – basert på hypotesen om at Knut Stiansen var hans sønn. Mer viktig, vi vet så langt ingenting om hvor han bodde, verken i 1606 eller senere, eller for den saks skyld om han var i live i 1610.

 

Så langt har vi ikke klart å identifisere eller utnytte relasjonen mellom Knut Stiansen og Niels Mund, utover å eliminere at det kan dreie seg om en slektsforbindelse. Neste mulighet er da en forretningsforbindelse, og det er nettopp det jeg aner spor etter. Men først litt mer om Niels. Jeg gjenoppdaget nettopp en mail jeg hadde fått fra Per Reidar Christiansen for noen år siden, egentlig om et helt annet tema. Der nevnte han at Niels Mund hadde kjøpt en gård i Bamble i 1603, og selgeren var Eiliv Arnulfsen på Ryen i Tveit, Vest-Agder. Eilif var svigersønn til Christopher Andersen på Jomfruland, og jeg tror ikke jeg tar noen stor sjanse ved å postulere at Niels har systematisk prøvd å kjøpe opp Christophers eiendommer.

 

Så litt verkshistorie, velvilligst stilt til rådighet av Oddbjørn. Stordriften på Mørland startet i 1641, da brødrene Marselis kjøpte verket. Men alt fra begynnelsen av 1600-tallet var det en smeltehytte der, og det var den som Niels Mund drev. Var det noe smeltehytter trengte, så var det enorme mengder brenneved. Jeg vet ikke om det ble drevet malm i dagbrudd eller gruveganger på Mørland på den tiden. Uansett var det behov for betydelige mengder tømmer også. Mitt forslag er derfor at Knut var en viktig leverandør av tømmer til Mørland, og at han har hatt bedre kunnskaper om gruvenes behov enn de andre bøndene.

 

Har en sagt A, så får en si B. Knut må ha fått den kunnskapen et sted fra, og det mest sannsynlige er at han fikk den fra sin far. Det eneste stedet i Aust-Agder der det foregikk gruvedrift før 1600, var ved Barbu gruver. Jeg lurer derfor på om Sti-eller-Stian Knudsen kan ha bodd et eller annet sted med enkel fraktforbindelse til Barbu, fortrinnsvis med innenskjærs båtforbindelse. Men som sagt, dette er bare en arbeidshypotese – som forhåpentlig kan trigge flere ideer.

 

Mvh

Per

[Ole Petter Eriksen]

Vi har visst kjørt oss fast i denne debatten.

 

Jeg stikker derfor hodet ut og prøver å skissere en situasjon som kan gi en fornuftig relasjon mellom alle de omtalte personene. Men jeg må understreke at dette i beste fall er en arbeidshypotese, og hensikten er bare å legge et grunnlag for konkret leting. Jeg går også utenfor den vanlige slektsforskningen i argumentasjonen for denne skissen.

 

For det første var det en øyeåpner for meg å se hvor lite som faktisk er kjent om Sti Knudsen Uberg, eller som jeg nå foretrekker å kalle ham: Sti-eller-Stian Knudsen trolig-født-på-Uberg. Han er så langt bare kjent i ett dokument, nemlig makeskiftedokumentet fra 1606 som bekrefter at han var sønn til Knut Stiansen. Siden det er det eneste kjente dokumentet, regner jeg det som like sannsynlig at navnet hans var Stian (misoppfattet av skriveren) som Stig – basert på hypotesen om at Knut Stiansen var hans sønn. Mer viktig, vi vet så langt ingenting om hvor han bodde, verken i 1606 eller senere, eller for den saks skyld om han var i live i 1610.

 

Så langt har vi ikke klart å identifisere eller utnytte relasjonen mellom Knut Stiansen og Niels Mund, utover å eliminere at det kan dreie seg om en slektsforbindelse. Neste mulighet er da en forretningsforbindelse, og det er nettopp det jeg aner spor etter. Men først litt mer om Niels. Jeg gjenoppdaget nettopp en mail jeg hadde fått fra Per Reidar Christiansen for noen år siden, egentlig om et helt annet tema. Der nevnte han at Niels Mund hadde kjøpt en gård i Bamble i 1603, og selgeren var Eiliv Arnulfsen på Ryen i Tveit, Vest-Agder. Eilif var svigersønn til Christopher Andersen på Jomfruland, og jeg tror ikke jeg tar noen stor sjanse ved å postulere at Niels har systematisk prøvd å kjøpe opp Christophers eiendommer.

 

Så litt verkshistorie, velvilligst stilt til rådighet av Oddbjørn. Stordriften på Mørland startet i 1641, da brødrene Marselis kjøpte verket. Men alt fra begynnelsen av 1600-tallet var det en smeltehytte der, og det var den som Niels Mund drev. Var det noe smeltehytter trengte, så var det enorme mengder brenneved. Jeg vet ikke om det ble drevet malm i dagbrudd eller gruveganger på Mørland på den tiden. Uansett var det behov for betydelige mengder tømmer også. Mitt forslag er derfor at Knut var en viktig leverandør av tømmer til Mørland, og at han har hatt bedre kunnskaper om gruvenes behov enn de andre bøndene.

 

Har en sagt A, så får en si B. Knut må ha fått den kunnskapen et sted fra, og det mest sannsynlige er at han fikk den fra sin far. Det eneste stedet i Aust-Agder der det foregikk gruvedrift før 1600, var ved Barbu gruver. Jeg lurer derfor på om Sti-eller-Stian Knudsen kan ha bodd et eller annet sted med enkel fraktforbindelse til Barbu, fortrinnsvis med innenskjærs båtforbindelse. Men som sagt, dette er bare en arbeidshypotese – som forhåpentlig kan trigge flere ideer.

 

Mvh

Per

Hei igjen Per

Jeg burde svart deg tidligere, men bedre sent enn aldri.

Det er meget interessant med din nye innfallsvinkling. Vi har to sammenfallende temaer her (dette emnet, samt mitt Sannes), med formaal aa finne opphavet til Knud Stiansen Vaaje, Drangedal.

Min erfaring vedrorende verksdrift er dog meget begrenset, og haaper du finner spor vedrorende Barbu.

Jeg gransker relasjoner vedrorende Torgius Vefall, i og med at hans datter Liv Torgiusdatter Vefall ble gift med Jens Knudsen Vaaje (sjekker ogsaa ut hans sannsynligvis eldste sonn Halvor Torgiussen Fielde).

Jeg haaper det vil gi resultater, ved aa se paa begge innfallsvinklinger jfr. emnet.

Avslutningsvis; en liten utfordring vedr. Knud Stiansen Vaaje som viktig leverandor av store mengder tommer.

Ved aa se paa hans eiendommer (Aakre, Vestre Singusdal), undres jeg over hvorfor han ikke makeskiftet/solgte/kjopte gaarder med mye skog? Det burde for han ha vaert en liten sak aa faa tilegnet seg eksempelvis Setre med Verheim I Drangedal, samt andre gaardsbruk I Drangedal og Sannidal med mye skogsvirke.

Jeg ville ha regnet med at han som viktig leverandor av store mengder tommer, burde hatt en analytisk og gjennomfort strategi? Dette blir nok utfordring nummer 1, vil dog ikke utelukke noe (da jeg ikke har klarlagt hans sosiale/forretningsmessige forbindelser, ved at han evnt. har samarbeidet med flere personer}.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Eivind Vrålstad]

Hei,

 

Då eg gjekk gjennom litt gamle papir på som har blitt samla opp på garden gjennom ein del generasjonar, kom eg over den trykte slektsoppteikninga for søndre Våje frå 1878, som Sannes nemner i Drangedalssoga. Her blir namnet Knut Ellingsen bruka om mannen som skal ha flytta frå Våje i Vegårshei til Våje i Drangedal. Denne oppteikninga går riktignok ikkje lenger tilbake enn 1700. Veit ikkje om dette aukar eller minskar forvirringa kring den påståtte koplinga mellom dei to Våje-gardane i Vegårshei og Drangedal, men eg tenkte no likevel eg ville nemne det.

 

E

[Helge Berntsen]

Alltid hyggelig med nye opplysninger, Eivind, men jeg har problemer med å orientere meg her. Hvilken tidsperiode snakker du om når den Knut Ellingsen flyttet på seg ?

 

Mvh

Helge Berntsen

[Eivind Vrålstad]

Dette skulle skjedd "like etter svartedauden", men det er jo eit rimeleg upresist begrep. Antakeleg er det berre ein måte å sei at det må ha skjedd meir enn eit par mannsaldrar før nedteikninga blei gjort i 1878.

 

E

[Helge Berntsen]

Dette skulle skjedd "like etter svartedauden", men det er jo eit rimeleg upresist begrep. Antakeleg er det berre ein måte å sei at det må ha skjedd meir enn eit par mannsaldrar før nedteikninga blei gjort i 1878.

 

E

 

Den eldste Knud Ellingsen jeg kjenner på Våje døde i 1768, antagelig omkring 30 år gammel.Skiftet etter Knud, "som til Døde Dag væred i follig med Faderen", ble holdt den 28/5-1768. Begge foreldrene overlevde Knud, og de ga opp boet sitt i 1778. Faren var Elling Knudsen, men farfaren var Knud Olsen, så det er knapt rett spor å følge dessverre.

 

Mvh

Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Dette skulle skjedd "like etter svartedauden", men det er jo eit rimeleg upresist begrep. Antakeleg er det berre ein måte å sei at det må ha skjedd meir enn eit par mannsaldrar før nedteikninga blei gjort i 1878.

 

E

Hei Eivind

Jeg synes det er fint at du vil bidra i dette emnet. Jeg leser du skriver like etter svartedauden, dog upresist. 

Svartedauden herjet i landet +/- 1350. 

Jeg lurer paa hvor langt tilbake i tid (samt videre fremover), du har informasjon? 

Avslutningsvis, synes jeg det er fint med ditt innspill (onsker dog en mer presisering av aarstall).

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

[Eivind Vrålstad]

Grunnen til at eg reagerte, var at eit anna patronym blei bruka i slektsoppteikninga eg fann, enn det Sannes bruka i Drangedalssoga som er skriven ca. 50 år etter. Dette er alt som står om sagnet i slektsoppteikninga for Søndre Våje:

 

Før vi gaa over til den fra aar 1700 specificerede Optegnelse, bør følgende Sagn, der har bevaret sig ned gjennom Tiderne, ogsaa i Korthed nævnes. Sagnet beretter: "Straks efter "den sorte Død" udvandrede fa gaarden Voje paa Vegaarsheien en Mand ved Navn Knud Ellingsen, som igjen bosatte sig paa Voje i Drangedal." Fra den "sorte Død" til overnævnte Aar 1700 forefindes ingen skriftelig Optegnelse saa vi ikke har funnet paavise Slægtleddene; men da Sagnet ogsaa har bevaret sig paa Voje paa Vegaarsheien, er det ikke usandsynligt, at det medfører Sandhed. Ligesaa bør bemærkes at Familienavnene paa Voje paa Vegaarsheienf, ned igjennem Tiderne har været Knud og Elling. Disse Navne, er som bekjendt ogsaa Familienavne i Slægten paa Voje i Drangedal.

[Ole Petter Eriksen]

Grunnen til at eg reagerte, var at eit anna patronym blei bruka i slektsoppteikninga eg fann, enn det Sannes bruka i Drangedalssoga som er skriven ca. 50 år etter. Dette er alt som står om sagnet i slektsoppteikninga for Søndre Våje:

 

Før vi gaa over til den fra aar 1700 specificerede Optegnelse, bør følgende Sagn, der har bevaret sig ned gjennom Tiderne, ogsaa i Korthed nævnes. Sagnet beretter: "Straks efter "den sorte Død" udvandrede fa gaarden Voje paa Vegaarsheien en Mand ved Navn Knud Ellingsen, som igjen bosatte sig paa Voje i Drangedal." Fra den "sorte Død" til overnævnte Aar 1700 forefindes ingen skriftelig Optegnelse saa vi ikke har funnet paavise Slægtleddene; men da Sagnet ogsaa har bevaret sig paa Voje paa Vegaarsheien, er det ikke usandsynligt, at det medfører Sandhed. Ligesaa bør bemærkes at Familienavnene paa Voje paa Vegaarsheienf, ned igjennem Tiderne har været Knud og Elling. Disse Navne, er som bekjendt ogsaa Familienavne i Slægten paa Voje i Drangedal.

Hei igjen Eivind

Mange takk for din tilbakemelding.

Jfr. emnet har vi ikke kommet tilbake til aar 1350. Det vi gransker er opphavet til Knud Stiansen ca 1592-1665, samt hans 1 hustru.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen