Hans Lauritzen, Trondheim siste halvdel av 1600-tallet

[Per Holte Rosenkilde]

Noen ganger gjenoppdager en grener av anetreet som en har ‘glemt’ å se på i flere år. For meg representerer kona til Evenes-presten Aron Pedersen Arctander en slik gren. Kona het Margrethe Jensdatter Aalum. Hun ble født 1706 i Leksvik, som datter av fogden i Stjørdal (fra 1706 til 1719) Jens Mogensen Aalum. Jeg har sett oppføringer som identifiserer Jens som identisk med Jens Monsen, sønn til lensmannen på Bjørnør Mons Jensen bosatt i Tronningen i Roan. Men jeg har ikke sett noen påstanden dokumentert. Og sistnevnte Jens overtok farens gård i 1697 eller 1698. Jeg er derfor noe tvilende til at det kan være samme person, særlig ettersom Jens Mogensen Aalum kjøpte gården i Leksvik i 1703.

 

Jens Mogensen Aalum var gift med en Helene Hansdatter (noen ganger utstyrt med slektsnavnet Hammer – jeg aner ikke hvor det er kommet fra). Hun skal tidligere ha blitt gift med Christen Olufsen Wind i Trondheim i 1693, og etter Aalums død i 1723 giftet hun seg igjen med en Jacob Thullin. Hennes far er oppgitt å hete Hans Lauritzen, men sist jeg var innom grenen for om lag ti år siden var det stor usikkerhet om hvilken Hans Lauritzen i Trondheim det kunne være. Den heteste kandidaten ble oppgitt å være en som bodde med kone, svigerfar, tre døtre og en sønn i Søndre gate i 1683, 1684 og 1685. Hans antatte svoger Lars Arntsen bodde i nabohuset. Kona het Gidsken Arntsdatter, og svigerfaren var enten gullsmed eller vanlig smed (det klarte jeg aldri å finne ut av).

 

Jeg løfter frem familien igjen i håp om at det er kommet frem mer opplysninger om familien i de årene jeg har vært ‘fraværende’.

 

Per Holte Rosenkilde

[John Kristoffer Haugan]

I følge Bjørnørfolket bind 4 s 405, boka er digitalisert på nasjonalbiblioteket. hjemmesider.er Jens Mogensen fogd i Verdal og Stjørdal, bodde på gården Vinje Leksvik sønn av Mogens Jensen lensmann i Bjørnør. Går ut i fra at det er samme Jens Mogensen du referer til?, Jens Mogensen tok over som eier av Tronningen etter faren, men brukte ikke gården. Det gjorde broren Åge,som det gikk dårlig økonomisk med.

[Kurt Dahlstrøm - Herøy]

Noen ganger gjenoppdager en grener av anetreet som en har ‘glemt’ å se på i flere år. For meg representerer kona til Evenes-presten Aron Pedersen Arctander en slik gren. Kona het Margrethe Jensdatter Aalum. Hun ble født 1706 i Leksvik, som datter av fogden i Stjørdal (fra 1706 til 1719) Jens Mogensen Aalum. Jeg har sett oppføringer som identifiserer Jens som identisk med Jens Monsen, sønn til lensmannen på Bjørnør Mons Jensen bosatt i Tronningen i Roan. Men jeg har ikke sett noen påstanden dokumentert. Og sistnevnte Jens overtok farens gård i 1697 eller 1698. Jeg er derfor noe tvilende til at det kan være samme person, særlig ettersom Jens Mogensen Aalum kjøpte gården i Leksvik i 1703.

 

Jens Mogensen Aalum var gift med en Helene Hansdatter (noen ganger utstyrt med slektsnavnet Hammer – jeg aner ikke hvor det er kommet fra). Hun skal tidligere ha blitt gift med Christen Olufsen Wind i Trondheim i 1693, og etter Aalums død i 1723 giftet hun seg igjen med en Jacob Thullin. Hennes far er oppgitt å hete Hans Lauritzen, men sist jeg var innom grenen for om lag ti år siden var det stor usikkerhet om hvilken Hans Lauritzen i Trondheim det kunne være. Den heteste kandidaten ble oppgitt å være en som bodde med kone, svigerfar, tre døtre og en sønn i Søndre gate i 1683, 1684 og 1685. Hans antatte svoger Lars Arntsen bodde i nabohuset. Kona het Gidsken Arntsdatter, og svigerfaren var enten gullsmed eller vanlig smed (det klarte jeg aldri å finne ut av).

 

Jeg løfter frem familien igjen i håp om at det er kommet frem mer opplysninger om familien i de årene jeg har vært ‘fraværende’.

 

Per Holte Rosenkilde

Hei. Jeg kan ikke å ha sett at Jens Mogensen selv vart tillagt namnet Aalum i en samtidskilde. Men bla. sønnen Hans Christian vart skrevet med det. Om Jens Mogensen er kirkeboken for Leksvig en veldig viktig og matnyttig hovedkilde. Se aller nederst til høyre :rolleyes: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-23

Mvh Kurt

[Per Holte Rosenkilde]

Tusen takk til John Kristoffer og Kurt. Da er usikkerheten rundt Jens Mogensen eliminert. Men det største mysteriet, Hans Lauritzen, gjenstår.

 

Jeg skal innrømme at jeg hadde et kort i ermet. Men det er absolutt ikke et ess. Det er snarere et kort av typen Prøv lykken, som i Monopol for noen år siden. I den senere tid har jeg nemlig snublet over en Hans Lauritzen med tilknytning til Trondheim i en helt annen sammenheng, og det kunne være spennende å snuse på om det kan være vår mann.

 

Stamfar til Willoch-familien, Jørgen Thomasen, var fra Trondheim. Han var sogneprest i Kvinesdal fra 1610 til 1655. Han ble også prost i prostiet, og om jeg husker rett beholdt han prostestillingen etterat han ga seg som sogneprest. Fra 1623 hadde han en kapellan som het Lauritz Hansen. Lauritz var i tillegg svoger til Jørgen Thomasen. Den gangen var svogerbegrepet videre enn i dag, men av grunner jeg kommer tilbake til tror jeg at det i dette tilfellet bare var tre alternativer: Jørgen gift med søster til Hans, Lauritz var gift med søster til Jørgen, eller Lauritz og Jørgen var gift med to søstre.

 

I 1629 ble sogneprestembedet i Audnedal ledig. Lauritz Hansen søkte embedet, og fikk sterk støtte fra Jørgen Thomassen i søknaden. Det var likevel kapellanen i Vanse, Hans Jørgensen Godsow, som fikk stillingen. Lauritz Hansen ble meget skuffet over utfallet, sluttet som kapellan og flyttet hjem til Trondheim. Så vidt jeg kan se har han ikke innehatt noen prestestilling etter at han vendte hjem.

 

I slutten av 1630-årene var både Lauritz og kona døde, og overformynderiet i Trondheim måtte finne ut hva de skulle gjøre med sønnen Hans Lauritzen. I 1638 bestemte overformynderiet at herr Jørgen Thomasen var nærmeste pårørende til Hans, pakket ham inn og sendte ham til Kvinesdal. Denne fremstillingen er basert på en artikkel Finne-Grønn hadde i NST. Artikkelen sa ingenting om Lauritz hadde etterlatt seg noen midler.

 

Hvis jeg har hatt hell med trekningen av kort kan det tenkes at det er denne Hans Lauritzen som var far til Helene? Faren kan muligens ha etterlatt seg midler som Hans vendte tilbake for å ta kontrollen over. Det er ikke noe i veien for at det er samme Hans som var gift med Gidsken Arntsdatter, eller for at det var en annen. Dette er bare et innspill for å øke mulige innfallsvinkler.

 

Mvh

Per

[Per Ole Sollie]

#4

Om «svoger»-forbindelsen mellom Lauritz Hansen og Jørgen Thomassen, og artikkel i NST som dette er bygd på: Kan nøyaktig henvisning til artikkel oppgis, og enda bedre; om artikkelen opplyser hvilke primærkilder den bygger på for å definere «svoger»-forholdet?

 

Årsaken til at jeg spør er at det fins annen sekundærlitteratur om dette (med henvisninger til primærkilder), og så er spørsmålet; hva kom først, og hva bygger på hva. Om en kilde allerede er utnyttet kan den neppe kaste mer lys over spørsmålet (uten at den omfortolkes), så det er greit å vite hva artikkelforfatteren i NST bygde på, (og jeg slipper å komme trekkende med gammelt nytt)

[Per Holte Rosenkilde]

Jeg har bygd min oppstilling på en artikkel av Finne-Grøn (med litt støtte fra Per Selands artikkel Hr. Hans Jørgensen Gotsow i Undal i NST 25 side 208-241 vedrørende striden om ny sogneprest i Audnedal.) Sistnevnte artikkel inneholder ikke noe av direkte relevans for denne problemstillingen.

 

Jeg mente at Finne-Grøns artikkel sto i et av de første numrene av NST, men har ikke klart å finne den igjen, og kopien min er borte. Imidlertid ble jeg etter å ha lest siste innlegg oppmerksom på et svar av Kjell Bugge i NST 16 side 185-186 der Hr. Jørgens svoger blir identifisert som Lauritz Pedersen, og at han var gift med søster til Hr. Jørgen. Svaret hadde også gode kildehenvisninger. Finne-Grøn må derfor ha tatt feil med hensyn til Lauritz Hansen. Takk for oppklaringen.

 

Men uavhengig av at jeg ført oppga feil far er jeg interessert i kommentarer på om min rågjetning om at nevøen Hans Lauritzen kan være identisk med far til Helen Hansdatter. Og et spørsmål som må r nødt til å fremstå som meningsløst et halvt års tid ennå: Er det noe som tyder på at Hans Lauritzen kan ha oppholdt seg i Amsterdam en periode før han dukket opp i Trondheim?

 

Mvh

Per

[Grete Singstad]

Jens Mogensen Aalum var gift med en Helene Hansdatter (noen ganger utstyrt med slektsnavnet Hammer – jeg aner ikke hvor det er kommet fra). Hun skal tidligere ha blitt gift med Christen Olufsen Wind i Trondheim i 1693, og etter Aalums død i 1723 giftet hun seg igjen med en Jacob Thullin.

Hennes far er oppgitt å hete Hans Lauritzen, men sist jeg var innom grenen for om lag ti år siden var det stor usikkerhet om hvilken Hans Lauritzen i Trondheim det kunne være.

Den heteste kandidaten ble oppgitt å være en som bodde med kone, svigerfar, tre døtre og en sønn i Søndre gate i 1683, 1684 og 1685. Hans antatte svoger Lars Arntsen bodde i nabohuset. Kona het Gidsken Arntsdatter, og svigerfaren var enten gullsmed eller vanlig smed (det klarte jeg aldri å finne ut av).

 

Skiftet etter Gidsken i 1720 viser at hun og Hans Lauritsen (Larsen) er foreldrene til Helene.

 

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 8 (3A 0008), 1716-1722, oppb: Statsarkivet i Trondheim

[Lars Østensen]

Skifte 25/ 5 1720. avdøde Gidschen sal. Hans Larsen, fotnote 44 død for et par år siden. Hennes datter og datterbarn commerceråd Foms Frue Kjæreste, foged Jens Mogensens Kjæreste, avdøde sorenskriver Tawlos (Thaulow) enke Søndenfjells, avdøde Holger Bierchs b. med 1.h. Elisabeth Hansdatter og Willum Henrichsens avdøde Kjæreste Margrethe Hansdatters barn. Bl. bøker likpreken over Margrethe Hansdatter Pols og Caspar Skjøller, mange bøker, malt stor kiste HLS-GAD, 4 gamle skillerier, rester av fint løsøre. 131 -;- 212 rd

 

Fotnote 44: Bind XVI side 316 skifte 21/4-1691

 

Skifte 21/4 1691, avdøde Niels Pedersen Støren. Enke Margrethe Hansd. Barn: Hans på 9, Niels på 4, Anne på 10 og Gischen på 8 år. Deres morfar Hans Larsen (fotnote 6). Gull 8, sølv 29, messing seierverk 16, clacordium (clavicordium) 4, bygård 600, hus på løkken (byløkken) 120, sabel, pistoler, 6 små trekontrafeier og 8 små runde trekontrafeier, Stokkaunet gård med løsøre og besetning 130, to sager i Klebu 50, brutto 1315, netto 187 Rd.

 

Fotnote 6: Forrige veier, død 1692, gift Gidsken Arentsdatter. Smed skifte 12/2-1656

[Grete Singstad]

Hennes datter og datterbarn

 

Det står vel hennes døtre og døtrebørn.

[Lars Østensen]

# 9 Ikke i Kjeld Bugges avskrift i NST 27 side 310/311. :)

[Per Ole Sollie]

#6

 

Bra, da er det spørsmålet lukket,

 

Og det er ikke nødvendig å ta detaljer: Sekundærlitteraturen jeg tenkte på var Henry Berg: Trondheim før Cicignon. Trondheim 1951. Uten å ha tilgang til NST vil jeg tro at aktuelle opplysninger fra Berg allerede er innbakt i artikkel/svar: Under gård nr 133, side 220 gjengir Berg (med kildehenvisninger) eierskapet til Thomas Skott, og etter hans død hvordan enkens dattersønn Hans Lauritsen ble sendt til sin morbror hr Jørgen Thomassen.

[Per Ole Sollie]

Uten at det vedrører trådstarters direkte spørsmål tillater jeg meg en et spørsmål om hvorfor Jens Mogens havnet i Leksvik.

 

Jens Mogensen var som kjent fogd i Stjør- og Verdal. Embetsgårdene som jeg kjenner til var Værnes (i Stjørdal) eller Stiklestad (i Verdal)

 

Jens Mogensen slo seg ikke ned på en embetsgård, men kjøpte sjøl en gård i Leksvik, og hadde embetsførselen derfra. Var det praktiske årsaker til at han ikke kunne ta i bruk en embetsgård, eller var det nærmere Trondheim, eller ……, - eller var det noe som trakk han til Leksvik?

 

Gården han kjøpte, i lokal tale: Vinnan er «nabogård» (elva skiller) til prestegården Røstad. Fra 1657 til 1683 var hr Iver Olufsen prest, og hans søster giftet seg opp igjen med Christen Jenssøn, som og var blitt enkemann. Dette er den Christen Jenssøn som kjøpte Thomas Skott sin gård fra enka Gjertrud, og samtidig tok til seg Hans Lauritsen og lovet å sørge for hans skolegang.

 

Eller, dette er rene tilfeldigheter, og årsaken til at Jens Mogensen havna i Leksvik er en helt annen.

[Odd Annar Tangen]

Avstanden Leksvik - Tr.heim er ca.60 km. Derfra måtte han krysse fjorden for å komme til Tr.heim. Leksvik ligger på Fosenhalvøya.

 

Fra Stiklested til Tr.heim er det ca. 100 km. og fra Værnes kirke er det 35 km.

 

V.h.

Odd Annar

[Per Holte Rosenkilde]

Noen ganger er det kanskje riktig å stole på magefølelsen. Jeg hadde i utgangspunktet ingen som helst grunn til å anta at det var samme Hans Lauritzen som var Hr. Jørgens nevø. Men nå begynner det å se ut som om Vinnan muligens kan være et bindeledd mellom som styrker muligheten.

 

 

Mitt merkelige spørsmål om Hans Lauritzen har hatt tilknytning til Holland (i betydningen provinsen Holland, ikke landet Nederland) er det også mageføleren min som står bak. Jeg mistenker en nordmann som dukket opp i Stavanger, ankommet fra Holland, rundt 1670 for å være en annen slektning av Hr. Jørgen.

 

 

Mvh

Per

[Per Holte Rosenkilde]

^{Så vidt jeg kan se, er det to steder i dette komplekset der det kan være en liten sjanse for å komme videre. Det ene gjelder Mogens Jensen. I følge Bjørnør-boka var han ikke født i bygda. Men det står noen halvkvedede viser om at blant annet navnet Friis dukker opp blant hans mulige aner. Følgelig må bygdebokforfatteren ha prøvd å grave bakover i historien hans. Er underlaget hans bevart, kan det inneholde spor som lar seg tolke på bakgrunn av dagens akkumulerte kunnskap.}

^{Friis er dessverre ikke det mest unike slektsnavnet i Norge, det befinner seg vel for denne perioden nærmere den andre fløyen. Men Hans Christian Aalums kone Anne Holgersdatter Birch giftet seg annen gang med fogd i Stjørdal Mogen Friis. Jeg kjenner ikke hans bakgrunn. Men med maksimal flaks kan han tilhøre den samme Friis-familien.}

 

^{Når det gjelder den andre innfallsvinkelen, har jeg bare magefølelsen å gå etter, og det krever maksimal flaks å få den fisken på land. Saken gjelder Arnt Gullsmed. Nå viser det seg at en av mine aner i Telemark var sønnesønn til en sølvsmed i Bø i Telemark ved navn Oluf Grå. Han er omtalt i debatten HOMLEID DRANGEDAL - TVEIT/SKARPERUD KVITESEID i dette forumet. I den debatten fremkom at Oluf trolig var svensk, og en slektning (muligens en bror) til en sølvsmed Anders Grå som er registrert i Södertälje i Sverige og trolig døde i 1655. Slekten skal være kjent i Sverige tilbake til en Oluf Grå i Dalarna på 1400-tallet. (Men jeg har ikke funnet den under Smedslekter i Anbytarforum, og under vanlige slekter finnes bare nyere personer med navnet Grå).}

^{Oluf Grå i Bø hadde i alle fall fire sønner, Jan, Anders, Wern og Arnt. Kviteseid-boka omtaler også en femte sønn Ståle, men han har jeg ikke sett bekreftet i andre kilder. Smeder var svært mobile på den tiden, og når navnet Arnt går igjen begge steder vil jeg ikke utelukke at Arnt Gullsmed tilhørte slekten Grå. Det er selvfølgelig alt for tidlig å spekulere på hvor nært et eventuelt slektskap mellom Trondheimsgren og Telemarksgren av Grå-slekten kan ha vært.}

 

^Mvh

^Per

[John Kristoffer Haugan]

Vet ikke om underlaget til bygdebok forfatteren er bevart men du kan jo prøve å ta kontakt med Halvor Aaby ( Ringebu) han var jo medforfatter av boka, og det er vel han som også har skrevet det som står om Mogens, da det var Halvor som samlet stoff om tiden før kirkebokens begynnelse i 1732

[Per Nermo]

Uten at det vedrører trådstarters direkte spørsmål tillater jeg meg en et spørsmål om hvorfor Jens Mogens havnet i Leksvik.

 

Jens Mogensen var som kjent fogd i Stjør- og Verdal. Embetsgårdene som jeg kjenner til var Værnes (i Stjørdal) eller Stiklestad (i Verdal)

 

Jens Mogensen slo seg ikke ned på en embetsgård, men kjøpte sjøl en gård i Leksvik, og hadde embetsførselen derfra. Var det praktiske årsaker til at han ikke kunne ta i bruk en embetsgård, eller var det nærmere Trondheim, eller ……, - eller var det noe som trakk han til Leksvik?

 

Gården han kjøpte, i lokal tale: Vinnan er «nabogård» (elva skiller) til prestegården Røstad. Fra 1657 til 1683 var hr Iver Olufsen prest, og hans søster giftet seg opp igjen med Christen Jenssøn, som og var blitt enkemann. Dette er den Christen Jenssøn som kjøpte Thomas Skott sin gård fra enka Gjertrud, og samtidig tok til seg Hans Lauritsen og lovet å sørge for hans skolegang.

 

Eller, dette er rene tilfeldigheter, og årsaken til at Jens Mogensen havna i Leksvik er en helt annen.

.

Var Gjertrud Thomasdatter altså Thomas Skott/Schott's enke, og ikke hans datter (slik jeg tidligere har notert meg, og dessuten altså g.m. Lauritz Pedersen) ?

.

Jeg har bygd min oppstilling på en artikkel av Finne-Grøn (med litt støtte fra Per Selands artikkel Hr. Hans Jørgensen Gotsow i Undal i NST 25 side 208-241 vedrørende striden om ny sogneprest i Audnedal.) Sistnevnte artikkel inneholder ikke noe av direkte relevans for denne problemstillingen.

 

Jeg mente at Finne-Grøns artikkel sto i et av de første numrene av NST, men har ikke klart å finne den igjen, og kopien min er borte. Imidlertid ble jeg etter å ha lest siste innlegg oppmerksom på et svar av Kjell Bugge i NST 16 side 185-186 der Hr. Jørgens svoger blir identifisert som Lauritz Pedersen, og at han var gift med søster til Hr. Jørgen. Svaret hadde også gode kildehenvisninger. Finne-Grøn må derfor ha tatt feil med hensyn til Lauritz Hansen. Takk for oppklaringen.

 

Men uavhengig av at jeg ført oppga feil far er jeg interessert i kommentarer på om min rågjetning om at nevøen Hans Lauritzen kan være identisk med far til Helen Hansdatter. Og et spørsmål som må r nødt til å fremstå som meningsløst et halvt års tid ennå: Er det noe som tyder på at Hans Lauritzen kan ha oppholdt seg i Amsterdam en periode før han dukket opp i Trondheim?

 

Mvh

Per

.

... men hvor etterlater da dette Hr. Lauritz Hansen (den skuffede kapellan), og hans angivelige svogerforhold til Hr. Jørgen Thomassen til Kvinesdal ?

.

Endret Januar 31, 2016 av Per Nermo