Norske lov - og bøter

[Knut Skorpen]

NL 6-7-8 seier (http://www.hf.uio.no...chr5_06_07.html):

 

«For Stavshug og Steenshug og Beenshug og Nævehug, og Haargreb og Jordskuf og Klæders Sønderrivelse bødis trende sex Lod Sølv.»

 

2 lod er er vel lik ein sølvdalar. Men kva tyder «trende sex lod Sølv»? 18 lod? Eller er det noko meir finurlig, at straffa er 6 lodd dei tre første gongene?

[Arild Kompelien]

Ja, det er det samme som 18 lodd sølv.

[Knut Skorpen]

Irriterande uttrykksform. Må vel ha si rot i eit eller anna?

[Arild Kompelien]

Kan tenke meg seks lodd sølv var en slags "standardmengde", og at man da opererte med tre ganger den mengden. Noe analogt med at cola leveres i halvlitersflasker. Vi kan si vi kjøpte tre halviltere med cola. Det samme kan uttrykkes ved å si at vi kjøpte en og en halv liter.

[Ivar S. Ertesvåg]

Kan tenke meg seks lodd sølv var en slags "standardmengde", og at man da opererte med tre ganger den mengden. Noe analogt med at cola leveres i halvlitersflasker. Vi kan si vi kjøpte tre halviltere med cola. Det samme kan uttrykkes ved å si at vi kjøpte en og en halv liter.

Eg veit ikkje svaret....men

haken med forklaringa er at det er uttrykket "trende x lod sølv" som går att; ikkje "y sex lod sølv". (sjå lenkja til Knut).

 

Det må ha ein eller annan bakgrunn. Kan ei tenkjeleg forklaring vere at i opphavet var bøter tredelte;

til dømes ein part til kongen, ein til kyrkja/biskopen og ein til offeret/dei etterlatne?

[Espen Tjernshaugen]

Dette vet jeg ingenting om, men kan det være:

 

1 lodd = 4 qvintin = 16 ort.

 

6 lodd = 96 ort, som hvis det er overførbart fra vekt til mynt skal utgjøre 1 Rdr. Trende 6 lodd er da lik 3 Rdr.

 

Det kan da være en måte å overføre sølvvekt til myntverdi.

 

Er det noe i dette eller er jeg fullstendig på bærtur? Jeg skulle også likt å vite mer om temaet.

[Tor Weidling]

Hei Espen, her har vi nok med ulike enheter å gjøre. Det er rett at vektenheten lodd, som var vanlig vektenhet brukt om sølv, ble delt i 4 qvintiner, og hver qvintin kunne deles i 4 ort. Ort betyr vel egentlig bare kvart.

 

Basis for myntsystemet var fra 1544 daler, dvs riksdaler species - ofte kalt speciedaler. Speciedalermynten skulle pr definisjon inneholde 2 lodd sølv. Det var sjelden speciedalermynt ble slåtyt (som regel slo man mindre mynter), men når man gjorde det, fulgte man stort sett bestemmelsen ang. sølvinnholdet. Det gjorde man ikke når det gjaldt mindre mynt. Fordi skillingen stadig inneholdt mindre sølv, ble det vanlig å sette opp antall skilling i riksdaleren. Ved starten på 1500-tallet var det regnet at 1 spciedaler = 3 mark = 48 skilling. Så skjedde det mye gjennom 1500-tallet med myntmanipulering etc. På slutten av 1500-tallet og fram til 1625 var riksdaler specie også regnet som 4 mark (mynt), hvor antall skilling pr. mark ble endret flere ganger. Men i 1625 låste man regnesystemet. Fra da av og fram til riksbankdaleren ble hovedenhet i 1813, var formell regnemåte at 1 riksdaler specie = 6 mark = 4 ort = 96 skilling. Siden småmynten hadde for lite sølv, måtte man i handel og vandel legge på en såkalt oppgjeld - man måtte betale noen skillingstykker ekstra.

 

Det står mye om dette i Historisk leksikon, men dessverre ikke helt lett å forstå.

 

Men hovedsaken er altså at riksdaleren tilsvarer 2 lodd sølv. Og en ort i penger inneholder ikke en ort sølv.

 

Hilsen fra Tor

[Espen Tjernshaugen]

Mange takk for en god korreksjon og innføring, Tor.

 

Det betyr da at trende 6 lodd sølv skal tilsvare 9 Rdr.

 

Regnemåten forklarer vel på et vis indirekte logikken bak begrepet «trende sex lod Sølv»?

[Ivar S. Ertesvåg]

Det betyr da at trende 6 lodd sølv skal tilsvare 9 Rdr.

 

Regnemåten forklarer vel på et vis indirekte logikken bak begrepet «trende sex lod Sølv»?

 

Det er vanskeleg å sjå korleis dette skulle forklare....(?) Kva med "trende 3 lod sølv" (=4,5 Rdr), eller "trende 5 lod sølv"?

 

 

Eg trur eg var nærare i mitt framlegg.

 

I 1-22-4 http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5_01_22.html heiter det

"Trediesindstyve Lod Sølvs Bøder og andre dislige, naar bødis skal baade den Forurettede og Herskabet, delis i trende Parter; Den første tilkommer Sagsøgeren, den anden den Skyldigis Husbond, eller Øvrigheden, den tredie Kongen, eller den, som over Retten Herligheden haver. "

I dei neste artiklane er det føresegner som gjer at kongen fyller fleire av dei tre rollene i mange saker...

For ordens skuld: "Trediesindstyve" (i dag meir vanleg: "tres") = 60.

[Espen Tjernshaugen]

Tja, Ivar. Det forklarer vel trådstarters spørsmål "Men kva tyder «trende sex lod Sølv»? 18 lod?". Altså betydningen 3X en angitt verdi (antall lodd sølv).

 

Jeg har ingen problemer med å godta framlegget ditt om tredeling av bøteintekten som opprinnelse til begrepet, men jeg tror nok vi har snakket litt forbi hverandre.

[Knut Skorpen]

Takk for rettleiing. Tredeling forklarer språkbruken. På Helgeland Kongens rett privatisert, så det var private godseigarar som i så fall tok i to av tredjepartane. Forresten ein forvirrande feilskriving i overskrifta til bok 1 kapittel 22 på registersida («bøder» er blitt til «bønder»). http://www.hf.uio.no...r5register.html

 

Etter 1-22-11

«Ved Bøder paa Sølv forstaais saa mange Penge i Mynt, som Sølvet er værdt; Haver mand ikke Formue at bøde med, da straffis paa Kroppen.»

Gjetter på at trende seks lodd sølv i dette tilfellet tyder 3 riksdalar til den som hadde sakefallsretten, 3 rdl til godseigaren og 3 rdl til den fornærma.

 

Om ein odelsbonde ville gjelde som husbond og få ein tredjepart av slike bøter for brotsverk gjort på sin eigedom, skulle vore interessant å vite.

[Ivar S. Ertesvåg]

Takk for rettleiing. Tredeling forklarer språkbruken. På Helgeland Kongens rett privatisert, så det var private godseigarar som i så fall tok i to av tredjepartane. Forresten ein forvirrande feilskriving i overskrifta til bok 1 kapittel 22 på registersida («bøder» er blitt til «bønder»). http://www.hf.uio.no...r5register.html

 

Etter 1-22-11

«Ved Bøder paa Sølv forstaais saa mange Penge i Mynt, som Sølvet er værdt; Haver mand ikke Formue at bøde med, da straffis paa Kroppen.»

Det står ei adresse nedst på sida som sikkert er mottakeleg for rettingar.

 

Gjetter på at trende seks lodd sølv i dette tilfellet tyder 3 riksdalar til den som hadde sakefallsretten, 3 rdl til godseigaren og 3 rdl til den fornærma.

 

Om ein odelsbonde ville gjelde som husbond og få ein tredjepart av slike bøter for brotsverk gjort på sin eigedom, skulle vore interessant å vite.

 

Utan å vere sikker, vil eg tru at kongen passa på at det var han (evt. ein "herremann" han ville/måtte tilgodesjå) som var "husbond" i slike tilfelle. Dersom det finst rettsreferat frå denne tida, vil vel dei vise kven det vart betalt til?

[Knut Skorpen]

Saka eg tok utgnagspunkt i, står på s. 111 b her: http://arkivverket.n...read/28718/113/ Konkusjonen står i 4. og 5. linje nedanfrå; «for dette Nefve Hug er Bendicht brøstfeldig efter lovens 6 bog 7 capt. 8 article.». Ikkje meir om bota.

 

Blar vi to sider fram til 113 b, andre avsnitt, ser vi ei liknande sak: «Jorithe Jonsdatter bør for denne sin Hands gierning og blodspilde bøde 3de 6 lod Sølf, og gifver til Abraham i kost og stevning ii Riksort.»

 

Men den som leitar, vil kanskje finne tilsvarande døme der fordeling er spesifisert.

[Arild Kompelien]

Ivar i #9 - "I dei neste artiklane er det føresegner som gjer at kongen fyller fleire av dei tre rollene i mange saker..."

Rimer godt med den tredelinga du viser til, men sakenes natur varierer slik at vi får det slik du er sitert her. F. eks. har vi leiermålssaker der kun Kongen er den "fornærmede". Samme med brudd på sabattregler.

Som oftest blir det ikke angitt hvem som skal ha bøtene, kun at det skal bøtes to lodd sølv, tre seks lodd sølv osv.

Fant imidlertid denne: "Christen dømt til å bøte 3 sekslodd sølv til den Kongl. Cassa, hvilke 18 lodd sølv eller 9 rd. utredes til citanten (Tingbok Solør-Østerdalen 1742). Her er det den som reiser saken som får hele bota. Saken gjaldt ei huskvinne som var skambankt av sin husbonde.

 

Den fornærmede kan også holdes utenfor hovedbota og få sitt gjennom et eget tillegg i dommen: "Michel dømt til å bøte 3 seks lodd sølv for staurhugg, og for hårgrep også 3 seks lodd sølv. For å ha ødelagt leet eller grinda 3 40 lodd sølv, og erstatte citanten for prosessen 6 rd. (Tingbok Solør-Østerdalen 1753)