Liste over manglende kirkebøker og skifteprotokoller

[Erlend E. Mæhlum]

I forbindelse med et mulig nytt fremtidig prosjekt i NSF, så skal jeg prøve å lage en liste på slektshistoriewiki over manglende kirkebøker og skifteprotokoller. Tidsmessig tenker jeg hovedsaklig på tiden mellom 1700 og 1850.

 

Det jeg ønsker med denne tråden er å få innspill og opplysninger om kjente (og ukjente?) mangler fra kirkebøkene og skifteprotokollene, får så å prøve å samle dette sammen i et dokument.

 

Dersom folk kjenner til alternative kilder i perioden for de manglende protokollene, så kom gjerne med tips om dette også.

Henvisning til tapt kirkebok eller skifteprotokoll har eksistert kan gjerne også publiseres.

[Jørgen M. Steen]

"Ministerialbøkene for Dverberg og Bjørnskinn 1727-1787 er gått tapt i brann."

 

Jfr nesten nederst på sida: http://www.arkivverk...torikk/Nordland

 

Edit: jeg ser på disse sidene til arkivverket at de har en del informasjon om det som etterspørres. Litt usikker på om du vil ha utdrag fra disse?

[Erlend E. Mæhlum]

Sognehistorikken vet jeg om og har tenkt til å bruke noe fra. Planen med listen over områder med tapte kirkebøker og skifteprotokollerer å få en helhetlig oversikt og komme med forslag på alternative kilder for denne perioden som delvis kan erstatte de tapte kildene. Tiden får også se om det går ann å gå enda et skritt videre....

[Astrid Ryen]

At kirkebøker er gått tapt, fremgår ikke alltid av sognehistorikken. Det gjelder ministerialboka 1699-1738 Selbu og Tydal. Presten i Selbu utførte kirkelige handlinger i Tydal ca 4 ganger i året. De 4-5 første årene fra 1699 føres presten inn dåp etc i ministerialboka. Men så er det stopp, det man kan lese iministerialboka er at presten har vært i Tydal og har ført inn alle ministerialia i kirkebok for Tydal. Men denne kirkeboka må ha gått tapt uten at jeg har sett dette nevnt noe sted?

[Ronny R. Haugen]

I Åmot i Østerdalen har det eksistert en ministerialbok som har dekket i alle fall året 1715, men start- og sluttår er ukjent. Dette kommer fram i en sak om arv fra 1718 i tingboka for Solør og Østerdalen nr. 52, fol. 191b. Jeg har skrevet mer om saken fra 1718 og utdraget fra ministerialboka 1715 i Tjukke Slekta nr. 1/2006, s. 23.

 

I Elverum har det eksistert en ministerialbok som har dekket i alle fall året 1702, men start- og sluttår er ukjent. Dette går fram av et notat i fogderegnskapene for Solør-, Øster- og Odalen 1702. I et skriv innsendt til fogden og signert av sognepresten til Elverum hr. Søren Hemstrup angående leiermål i bygda i 1702, har presten notert at "Kierkebogen nermere forklarer" forholdene han nevner i skrivet.

 

I 1857 var genealogen Wilhelm Lassen i Elverum prestegard og gjorde utdrag av bl.a. ministerialboka for Elverum hovedsogn 1729-1739. Denne boka forsvant før 1901, da S. H. Finne-Grønn startet arbeidet med de eldste bygdebøkene for Elverum. Lassens utdrag er avskrevet på skrivemaskin av Statsarkivet i Hamar i 1959 og ligger ute under skannede kirkebøker, men omhandler selvsagt bare en mindre del av kirkebokas innhold: http://www.arkivverk...=ny&idx_side=-2

 

Ved det samme besøket i Elverum opplyste klokker Koppang til Lassen at ministerialboka 1740-1750 (for Elverum hovedsogn) var bortkommet før 1857. Dette har Lassen notert bakerst i utdraget av forannevnte bok. Nederst side 11: http://www.arkivverk...=ny&idx_side=-8

 

Finne-Grønn nevner i den generelle delen fra 1921 av sin bygdebok for Elverum at det eksisterte en bok over ministerielle forretninger ført av klokkeren, altså en klokkerbok, som gikk fra 1719 og framover. Da sognepresten Morten Leigh kom til Elverum i 1729 tok han straks vare på denne boka. Den er senere forsvunnet. Dette stemmer sikkert, men jeg vet ikke hvor Finne-Grønn har opplysningen fra.

 

Av disse fem bortkomne kirkebøkene er, av forståelige årsaker, bare den fra Elverum 1729-1739 kommet med i Arkivverkets sognehistorikk.

[Ole Arild Vesthagen]

Skifteprotokollene for Hadeland, Land og Valdres begynner i 1659. I denne serien finnes følgende "huller":

• Slutten av 1666 - 1684
  
• Slutten av 1709 - begynnelsen av 1716
  
• Sutten av 1756 - 1782
  

NB: Skifter for årene 1685-1695 er ført i protokollene for Toten, Vardal og Biri

[Erlend E. Mæhlum]

Takker for forslag så langt.

Jeg merker meg at det ser ut til at det er flere som kunne vært interessert i en ordentlig liste over mangler.

#4 Selbu har nok hatt kirkebøker før 1699 også: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/29884/9/

#5 I Åmot i Østerdalen ble det helt sikkert ført kirkebok i 1695: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/44957/198/

#6 Vet at det allerede er sjekket opp og at det finnes alternativ kilde for perioden 1756-82 for manglende skifteprotokoll her.

 

Jeg tenkte i utgangspunktet å få laget en relativt detaljert liste (dvs. om det mangler et år i kirkebok eller skifteprotokoll) Bare gi tilbakemelding.

Hvis det er noen som vil være med lage register for et fylke feks. Så gi meg en tilbakemelding.

[Jon Erik Berg-Hansen]

Kirkebøker for Borre i Vestfold:

 

1710-1750:

 

De første ca.20 første årene er en avskrift av et løsbladsystem, og må vurderes deretter.

Fra midt i 1740-åra er føringen i beste fall (svært) mangelfull!

Avsluttes juli 1750.

 

1751 mangler.

 

 

1752-1806:

 

Konfirmerte 1752 og 1792 mangler.

Trolovede / viede 1762 - 1765 mangler

Døde / begravde 1763 mangler.

[Grete Singstad]

Rollag, Buskerud

 

I boet etter sogneprest til Rollag, Jens Truelsen Krog, nevnes i 1752 flere ministerialbøker (s. 271). Følgende finner jeg ikke på DA:

• Ikke innbundet 1684 Dom. Reminiscere (27. feb.) til 1691 ut året
  
• Ikke innbundet 1692 fra nytt år til dagen etter nytt år 1713
  
• En liten ministerialbok («i Lang octavo») 1696 til 1714
  

Buskerud fylke, Kongsberg prosti, Skifteprotokoll 1, 1741-1757

[Erlend E. Mæhlum]

Bra! Da er det notert.

[Grete Singstad]

Jeg forstår det er først og fremst lakuner og mangler du er interessert i. I den interessante artikkelen Bispelistene som kilde til eldre norsk befolkningsstatistikk av John Herstad kommer flere lakuner og mangler fram. To eksempler:

 

«I 1735 kunne soknepresten i Aurland i Sogn føre denne kommentar til oppgaven over de døde: ”Og udi dette Aar 1735 dødde 13 Mennisker som Vedkommende udi denne Tiid ej haver vildet ladet Graf-fæste”. Bare 4 dødsfall ble innberettet til presten dette året og behørlig registrert i kirkeboken.»

 

Lund prestegjeld i Dalane prosti:

«For 1742 anførte Schanche 46 døde, neste år 26 og i 1744 20 døde. I årene 1745-53

mangler imidlertid kirkeboken registrering av døde, og forklaringen gir Schanche selv: ”Da

den utilbørlige omgang som er andført pag. 190 ligeledes blev siden øvet mod Kongelig befaling

efter Ritualet, maatte de dødes andtegnelse efter Slutning urugtig andføres, efterdi mange,

som forhen, begravede døde uden jordpaakastelse, saa har jeg ikke efter gisning vilde holdet

een urigtig andførsel derover i denne bog; men da det nu efter kongelig allernaadigste Rescript

af 8de Martij 1754 er forandret til straf for de modvillige i denne sag, har samme aarsaget

enn rigtigere omgang end tilforne, og derfor begyndes igjen med de dødes andtegnelse

1754”.»

[Anne Lise Hovdal]

Kirkebok for Rødøy på Helgeland starter på 1739, og går til 1750. Når det gjelder døde og gravlagte så er det ingen ting ført mellom 1742 og 1758. Så er det ikke

noe kirkebok der før 1758. Kirkekok for Frosta i Trøndelag starter på 1750, men året 1755 er utelatt der. Presten som var da var dårlig til å skrive kirkebøker,

Det kjennes visst ikke til noe kirkebok før 1750, men EIlert Rosenvinge som var prest da startet jo i 1735. Rart det ikke er ført noe før 1735, av presten som var da.

Når det gjelder skiftene så starter de på 1689 for Stjør-og Verdal(bare Selbu de 2 første årene), og det går da til 1701. Er ingen skifter 1701-1727, men det skal

være skiftedestinasjoner frem til 1714. på Statsarkivet i Trondheim. Så mangler en periode fra ca 1803/1804-1813 for Stjør-og Verdal når det gjelder skiftene.

Det er visst skiftedestinasjoner for perioden på Statsarkivet i Trondheim

[Espen Tjernshaugen]

Kirkebøker:

 

Ås, Akershus

 

Døpte:

 

Ingen innføringer mellom mai 1751 og 29/10-1752.

Ingen innføringer mellom 8/3-1778 og 13/2-1780.

 

Nesodden, Akershus

 

I 1810 ble det foretatt en politisak mot enken etter klokker Gulbrand Myhre på Nesodden, Anne Mathea Larsdatter Hoff / Strøm, sitat:

 

Som 6te vidne fremstoed Halvor Svendsen,

boende paa gaarden Løes, 42 aar gammel; han

vedstoed sin forklaring under forhøret, der blev

ham forelæst, og tillagde, at det var hjemme hos

hand, at arrestantinden indlod sig med, at

Johannes Ruud havde stiaalet tobak, og en kirke-

bog, som hun skulde have mistet, for øvrigt

vidste han intet til oplysning angaaende det de

fremlagde qvæstiones indhold, undtagen

hvad han af andre kan have hørt; thi blev

han demitteret.

 

Kildeinformasjon:Akershus fylke, Follo sorenskriveri,

Ekstrarettsprotokoll (SAO/A-10274/F/Fc/Fca/L0001), 1808-1815,

f. 112, 112b, 113, 113b,114, 127b, 128, 128b, 130b. 131, 131b.

 

Gulbrand Larsen Myhre var klokker på Nesodden fra før 1789 til han døde i 1809, og sitatet ovenfor

tyder på at han har ført en klokkerbok som er gått tapt.

 

Frogn, Akershus

 

Soknehistorikken forteller greit om hva som er gått tapt.

[Olaf Larsen]

I Røros mangler kirkebok for årene 1700-1720, det er en luke mellom Røros: 1691-1700, Ministerialbok, og Røros: 1720-1731, Ministerialbok.

[David Widerberg Howden]

Hei i Vest-Agder fylke, Kristiansand by, Skifteprotokoll 7 , 1761-1775.

Er registeret komplett, men sidene 548-595 er tapt, er det noe som burde registreres i oversikten?

 

Skifteprotokollen(e) for Larvik byfogdembete mellom 24. mai 1724 og 12. mars 1729 er også tapt..

[Kari Thingvold]

Jeg har lagt ut en side på Slektshistoriewiki med noen eksempler på lakuner for Akershus. Kan dette brukes som mal?

 

Det er laget lenke til den under Portalen Kilder under Primærkilder nederst.

[Torleif Odland]

Manger prestegård i Hordaland brant natt til 6 mars i 1759, i den brannen gikk alle kirkebøkene før den tid tapt. Begravede i perioden 1792 til 1816 er også borte.

Jeg har også notert at Fjære prestegård i Aust Agder, brant den 4 oktober 1933, da gikk kirkebøkene 1839 til 1930 tapt.

 

Torleif Odland

[Erlend E. Mæhlum]

Gode forslag alle sammen.

#15 Det er vel bedre med litt for mye info enn litt for lite. Så når det mangler mange sider i en protokoll, så bør dette også anmerkes.

[Tom Larsen.]

I Hole i Buskerud er kirkebok nr. 1 (1716-1765) men i tingboka for Ringerike 6/7 1692 nevnes en innførsel i kirkeboka for Bønsnes 29/11 1676, så her er 40 år borte, om det var noen bøker før det vet jeg ikke.

[Otto Jørgensen]

De Dette Spørsmålet har jeg for mange år siden sendt Arkivverket og det er de i samarbeidet med Statsarkivene som burde ha full oversikt over alle kirkebøker som er borte ved ulike forhold eller fortsatt oppbevares på ulike kirkekontor eller andre kontorer etter at de er skrevet ut samt alle andre relevante årsaker?

[Erlend E. Mæhlum]

#20 Jeg er vel forsåvidt enig med deg i dette. Det spørs vel om de har ressursjer til dette og at det i det hele er en prioritert oppgave for dem. Som man kan se i andre innlegg på forumet så tyder det på at dette ikke er så interessant.....

Og for gamle kirkebøker så er vel sognehistorikken god nok, selv om den kunne trenge en oppdatering, særlig av det nyere materiale.

[Rune Nedrud]

I følge Kirkeritualet 1685 skulle det føres kirkebøker fra 29. september 1688 (se under). Denne dato burde benyttes som startdato for registrering av lakuner i kirkebøkene, slik at det er en standard for dette i oversiktene.

 

Kirkeritualet 1685

Ifølge Kirkeritualet 1685 skulle i forbindelse med dåpshandlinger både barnets, foreldrenes og faddernes navn føres inn i en kirkebok (kap. 2). Også navn på trolovede og viede samt deres forlovere skulle registreres (kap. 8). Endelig ble det foreskrevet registrering av begravede (kap. 9). Prestens bok ble kalt kirkebok. På landet skulle den føres av sognepresten og i kjøpstedene av klokkerne under sogneprestens tilsyn. Også Norske Lov 1687 (2-8-7) har bestemmelser om kirkebokføring. Presten skulle nedtegne navnene på trolovede og viede samt døpte barn med deres faddere. Ritualet og loven trådte i kraft Mikkelsdag (29. september) 1688, og dermed var føring av kirkebok lovbestemt i Norge.

Det ser ut til at svært mange prester begynte å føre kirkebøker i løpet av de nærmeste årene etter 1688. Men en del av disse er siden gått tapt. Dessuten var det mange steder slik at der en tok til å føre kirkebok på slutten av 1600-tallet, opphørte kirkebokføringen igjen etter en tid.

[Erlend E. Mæhlum]

# 22 Enig. 1685 bør settes som startdato for de stedene man ikke finner andre eldre henvisninger til.

[Kari Thingvold]

Det burde være nok å ha en generell informasjon om at vi egentlig skulle hatt kirkebøkene fra 1685. for de fleste steder er de eldste kirkebøkene fra begynnelsen av 1700-tallet. Det er vi som slektsforskere vant til, og finner vi eldre kirekbøker så er det ren bonus og en stor glede. Om dette skal bli et nyttig verktøy, bør en ikke ha med for mye tom informasjon. Å få med en linje med f. eks. tap av kirkebøker 1685- 1719 for Enebakk gir oss som forsker på enebakkslekter ingenting. Det vet vi, men at det mangler noen dåp og konfirmanter innimellom er fint å få opplysning om. Vi har ca 400 kommuner i Norge. Om vi regner et kirkesogn pr. kommune vil vi få 400 linjer tekst med omtrent den samme informasjon. Det blir mange sider.

 

Jeg synes det er viktig å ha med der hvor vi vet at de eldste kirkebøkene er brent slik som i Romedal, Enebakk og Halden (Fredrikshald). Der kan det være på sin plass å få med starttidspunktet. For alle andre er det kun et klikk på en lenke til vedkommende fylkes skannede kirkebøker, så ser en alle starttidspunktene.

 

Få fram det som mangler i rekkene av protokoller. Det er nyttig.

[Erlend E. Mæhlum]

Det burde være nok å ha en generell informasjon om at vi egentlig skulle hatt kirkebøkene fra 1685. for de fleste steder er de eldste kirkebøkene fra begynnelsen av 1700-tallet. Det er vi som slektsforskere vant til, og finner vi eldre kirekbøker så er det ren bonus og en stor glede. Om dette skal bli et nyttig verktøy, bør en ikke ha med for mye tom informasjon. Å få med en linje med f. eks. tap av kirkebøker 1685- 1719 for Enebakk gir oss som forsker på enebakkslekter ingenting. Det vet vi, men at det mangler noen dåp og konfirmanter innimellom er fint å få opplysning om. Vi har ca 400 kommuner i Norge. Om vi regner et kirkesogn pr. kommune vil vi få 400 linjer tekst med omtrent den samme informasjon. Det blir mange sider.

 

Jeg synes det er viktig å ha med der hvor vi vet at de eldste kirkebøkene er brent slik som i Romedal, Enebakk og Halden (Fredrikshald). Der kan det være på sin plass å få med starttidspunktet. For alle andre er det kun et klikk på en lenke til vedkommende fylkes skannede kirkebøker, så ser en alle starttidspunktene.

 

Få fram det som mangler i rekkene av protokoller. Det er nyttig.

 

Mye bra innspill.

Vi kan begrense det i første omgang til å ta med info om tapte kirkebøker før startåret for de bevarte, dersom det finnes referanser.

Jeg synes iallefall at det er litt interessant!

 

Men selfølgelig er det mer interessant å finne (og fylle) huller. Så kom gjerne med fler av dette!