Hvor lenge må vi leve med et handicapet søkesystem i Digitalarkivet?

[Geir Thorud]

Jeg legger inn dette her da det er det samme om temaet får litt oppmerksomhet.

 

Det opplyses om at det gamle søkesystemet i DA skall legges ned fra nyttår. Etter dette må vi leve med et nytt system som har flere svakheter sammenlignet med det gamle.

 

Jeg skal nøye meg med å nevne en så basal funksjon som å kunne søke på flere personer i en handling, f.eks å søke på far og mor i en dåp eller brud og brudgom i en vielse eller flere personer i et "hus/gard" i en folketelling. Uten en slik funksjon er den nye løsningen ubrukelig til flere basale slektsforskningsformål, og må vel karakteriseres som et useriøst system.

 

Hvor lenge må vi vente på at denne funksjonen kommer på plass?

Endret Desember 17, 2013 av Geir Thorud

[Susan Andersen]

Jeg er enig med deg. Det nye systemet er veldig svakt og jeg foretrekker det gamle soekesystemet. Hver gang jeg soeker inne paa det nye, kommer det opp 0 treff, mens paa det gamle finner jeg mye. Haaper at de kan fikse dette foer nyttaar.

[Jon Harald Haug]

Støttes fullt ut. Det nye søkesystemet er svært lite brukervennlig, og gir ofte null treff, eller bare irrelevante treff, selv om jeg vet at navnene jeg søker etter, finnes i folketellinger som ligger i Digitalarkivet. Det gamle systemet fungerte bra, hvorfor bytte det ut?

En annen ting er at vi veldig ofte vet hvilken kommune vi skal lete i, og da savner jeg det å kunne gå rett til databasen for aktuell kommune, og konsentrere søket derfra. Med et begrenset utvalg er det også lettere å håndtere variasjonen i stavemåter av navn.

Endret Desember 17, 2013 av Jon Harald Haug

[Rigmor Waler]

Støttes fullt ut fra meg også! Det gamle systemet fungerer 100 ganger bedre, flere muligheter og treff og er mye enklere å bruke.

Håper å få beholde det, inntil et like godt system er på plass.

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Frank H. Johansen]

Kraftige ord her, og jeg må si meg uenige i det meste. Synes det er enkelt og greit å søke, og de som klager på at det ikke er mulig å søke på en enkelt kommune har rett og slett ikke giddet å bruke noen minutter til å finne ut hvordan man gjør det.

 

Det eneste gyldige poenget her, er at man ikke kan søke på flere personer i samme handling, f.eks. en dåp.

[Astrid Ryen]

Kraftige ord her, og jeg må si meg uenige i det meste. Synes det er enkelt og greit å søke, og de som klager på at det ikke er mulig å søke på en enkelt kommune har rett og slett ikke giddet å bruke noen minutter til å finne ut hvordan man gjør det.

 

Det eneste gyldige poenget her, er at man ikke kan søke på flere personer i samme handling, f.eks. en dåp.

 

Jeg sier meg enig med Frank, men så har jeg brukt det nye søkesystemet omtrent fra starten og er blitt vant med det.

[Jon Harald Haug]

Eksempel: Jeg ønsker å søke på en person med fornavn Agnete som bodde i Ringsaker i 1900. Jeg går inn på FT 1900 i det nye søkesystemet. Jeg snevrer inn søket til Hedmark, deretter til Ringsaker. Opp kommer alle som het Agnete i hele Hedmark fylke!

Mulig jeg har gjort en feil, men jeg har så lang trening i internettbruk at jeg ikke lenger lar meg avspise med forklaringen om at alle problemer skyldes min dumhet og inkompetanse. Brukervennlighet er et stikkord!

For all del, vi kan ikke la en slik detalj overskygge det faktum at vi i Norge er utrolig privilegerte som har Digitalarkivet, attpåtil kostnadsfritt.

[Inger Karin Haarbye]

Eksempel: Jeg ønsker å søke på en person med fornavn Agnete som bodde i Ringsaker i 1900. Jeg går inn på FT 1900 i det nye søkesystemet. Jeg snevrer inn søket til Hedmark, deretter til Ringsaker. Opp kommer alle som het Agnete i hele Hedmark fylke!

 

Du må ikke "sette hake" i Hedemark, bare i Ringsaker!

[Frank H. Johansen]

Eksempel: Jeg ønsker å søke på en person med fornavn Agnete som bodde i Ringsaker i 1900. Jeg går inn på FT 1900 i det nye søkesystemet. Jeg snevrer inn søket til Hedmark, deretter til Ringsaker. Opp kommer alle som het Agnete i hele Hedmark fylke!

Mulig jeg har gjort en feil, men jeg har så lang trening i internettbruk at jeg ikke lenger lar meg avspise med forklaringen om at alle problemer skyldes min dumhet og inkompetanse. Brukervennlighet er et stikkord!

For all del, vi kan ikke la en slik detalj overskygge det faktum at vi i Norge er utrolig privilegerte som har Digitalarkivet, attpåtil kostnadsfritt.

 

Gå inn her: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900

 

Trykk på pluss-tegnet ved Hedmark, slik at du får opp alle kommunene.

 

Sett kryss foran Ringsaker herred.

 

Skriv Agnet* i fornavn-feltet og trykk "Søk" - vips 267 Agneter, Agnetter og liknenede i Ringsaker!

[Jon Harald Haug]

Gå inn her: http://digitalarkive....no/ft/sok/1900

 

Trykk på pluss-tegnet ved Hedmark, slik at du får opp alle kommunene.

 

Sett kryss foran Ringsaker herred.

 

Skriv Agnet* i fornavn-feltet og trykk "Søk" - vips 267 Agneter, Agnetter og liknenede i Ringsaker!

 

OK. Ser nå at trikset er at en ikke må hake av foran fylket før en trykker på plusstegnet for dermed å få opp de enkelte kommuner. Jeg haket av foran Hedmark først, dermed kom alle kommunene opp med markering. Jeg opphevet så markeringen foran alle kommunene unntatt Ringsaker (tungvint), men det hjalp ikke. Hele fylket kom opp likevel. Greit å vite, men spesielt logisk og selvforklarende er systemet ikke.

[Rigmor Waler]

Slett ikke min mening å være surmaget eller utakknemlig, for jeg er mektig imponert over hva Digitalarkivet har å tilby oss, men jeg synes fortsatt at det gamle systemet er enklere å bruke enn det nye.

Det er jo da smart å lufte sine meninger og ha et lite ønske om at det en syns fungerer bra kanskje tas med i utarbeidelser videre, eller?

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Rune Thorstensen]

Jeg har benyttet meg av Digitalarkivets tjenester fra 1990 da min interesse for slekt og slektshistorie tok av. Og jeg har fulgt med på alle endringene som har kommet gjennom disse 23 årene. Og hver gang det endres noe, er der mange som stritter med piggene og sier at alt var mye bedre før.

Jeg hører ikke med til dem som mener at alt var bedre før, det er sjelden det stemmer. At man har synspunkter på endringene og meninger om hva som eventuelt bør forandres, det er helt ok.Jeg velger imidlertid å bruke energien min på å godta endringene og å lære meg å bruke dem. Og i de aller fleste tilfellene oppdager jeg at det jeg hadde av bekymringer vedr. endringene var ubegrunnet

 

Det minner meg om da vi først begynte med data i jobben jeg da hadde. Jeg hadde syslet litt med data tidligere kun til hobbybruk. Noen av mine kollegaer var totalt negative fra starten av og lærte seg aldri å se mulighetene ved databruk både jobbmessig og privat.De fikk stor problemer med å komme seg videre. Andre grep muligheten og fikk stor glede av det man lærte.

 

Som et klokt menneske en gang sa:" det finnes ingen problemer, bare muligheter".

 

Nå gjelder vel kanskje ikke det i ett og alt, men svært ofte er det mere nyttig å se etter mulighetene enn begrensningene.

Endret Desember 17, 2013 av Rune Thorstensen

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg må litt beskjemma tilstå at eg har vore av dei bakstreverske som ikkje ville flytte ut av Jan Oldervoll sitt trygge hus, og derfor sleit fælt med det nye systemet i starten. Men då eg innsåg at verda uansett kom til å gå vidare, med eller utan meg, tok eg meg faktisk ei økt og las brukar-rettleiinga. Det tok ikkje lang tid, men revolusjonerte synet mitt på det nye. Det ER bra, det ER betre enn det gamle, det ER IKKJE 100 % sjølvinstruerande og HELLER IKKJE 100 % feilfritt, men det er mykje, mykje betre enn eg trudde i starten då eg berre prøvde meg fram. Ein feil nok mange gjer, er å snevre for mykje inn - som ovanfor, heitte dama Agnete, så ikkje skriv Agnete, for det er slett ikkje sikkert ho er registrert under det namnet. Rettskriving av namn er ei ny oppfinning.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det nye systemet har ein del avgrensningar, som at ein ikkje kan bruke stjerner inne i ord eller at ein må gje opp minst så og så mange bokstavar. Det vert dermed vanskelegare å få med alle treff når ein er usikker på skrivemåten, men ein slepp i det minste jobben med å hake av i tusen boksar i det Oldervollske folketeljingssøket. I tillegg kan ein ikkje søke på fleire personar i same handling, men eg har lese ein eller annan plass at dette etter kvart skal komme på plass når Digitalarkivet er ferdige med "flyttesjauen".

 

Derimot er det nye systemet overlegent når det gjeld å søkje i fleire kjelder samstundes. Det fanst ei løysing for dette i det gamle systemet, men den fungerte så dårleg at eg knapt har brukt ho.

[Jon Harald Haug]

Kraftige ord her, og jeg må si meg uenige i det meste. Synes det er enkelt og greit å søke, og de som klager på at det ikke er mulig å søke på en enkelt kommune har rett og slett ikke giddet å bruke noen minutter til å finne ut hvordan man gjør det.

 

Det eneste gyldige poenget her, er at man ikke kan søke på flere personer i samme handling, f.eks. en dåp.

 

Jeg har faktisk brukt "noen minutter" på å finne ut hvordan man søker på en enkelt kommune. Og som det fremgår av #10 etc., søkte jeg ut fra korrekt bilde, dvs. at bare ønsket kommune var haket av for. Problemet var at jeg hadde brukt "gal" fremgangsmåte for å komme frem til det riktige bildet.

[Jon Harald Haug]

Eg må litt beskjemma tilstå at eg har vore av dei bakstreverske som ikkje ville flytte ut av Jan Oldervoll sitt trygge hus, og derfor sleit fælt med det nye systemet i starten. Men då eg innsåg at verda uansett kom til å gå vidare, med eller utan meg, tok eg meg faktisk ei økt og las brukar-rettleiinga. Det tok ikkje lang tid, men revolusjonerte synet mitt på det nye. Det ER bra, det ER betre enn det gamle, det ER IKKJE 100 % sjølvinstruerande og HELLER IKKJE 100 % feilfritt, men det er mykje, mykje betre enn eg trudde i starten då eg berre prøvde meg fram. Ein feil nok mange gjer, er å snevre for mykje inn - som ovanfor, heitte dama Agnete, så ikkje skriv Agnete, for det er slett ikkje sikkert ho er registrert under det namnet. Rettskriving av namn er ei ny oppfinning.

 

At man må ta høyde for stavevariasjoner av navn, er ikke noe nytt. Det måtte man også med det gamle systemet.

[Arnfrid Dommersnæs Mæland]

Fikk nesten hjertestopp da jeg så meldingen fra Jan i den gamle databasevelgeren i dag! Hans utmerkede søkesystem skal altså avløses av en langt dårligere søkemotor. Dette mener jeg er svært uheldig. De som har myndighet til å si fra til Riksarkivaren om at dette ikke må skje, bør gjøre det! Takk!

[Geir Thorud]

Jeg har benyttet meg av Digitalarkivets tjenester fra 1990 .....

 

Du er nok forut for din tid Rune. 1990 var vel minst 5 år før Digitalarkivet ble opprettet.

Endret Desember 17, 2013 av Geir Thorud

[Åsbjørg Susort]

Siden eg aldri fant ur kordan eg skulle søke på fleire personar i ei handling synest eg at det nye søkesystemet er fantastisk mye bedre enn det gamle.

Sjekk mulighetene i menyen til venstre her:

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Soek

 

Og her er fleire muligheter

http://sphinxsearch.com/docs/current.html#extended-syntax

[Rune Thorstensen]

Du er nok forut for din tid Rune. 1990 var vel minst 5 år før Digitalarkivet ble opprettet.

 

 

Jeg tror ikke antall år her er poenget Geir, snarere hvordan man velger å møte forandringer enten de nå skjer her eller i andre sammenhenger. Forandringer skjer enten man liker det eller ikke. Og jeg er åpenbart ikke den eneste som har sett mulighetene i det nye søkesystemet.

Men for all del, folk må selvsagt mene hva man vil om det som skal skje, det stopper imidlertid ikke endringene som kommer.

[Leif Johannessen]

I et forsøk på å være objektiv har jeg gjort søk etter gammelt og nytt system, og tidbruken - eller antall "klikk" for å få et resultat - ser ut til å bli omtrent det samme selv om det vil være enkelte funksjoner jeg vil savne. Men: Hva med alt transkribert materiale som ikke er på plass pr. d.d? Det vil være respektløst overfor de mange bidragsyterne om dette blir kuttet ut. Se spørsmål her til Statsarkivet i Bergen: http://forum.arkivverket.no/topic/188501-nedleggelse-av-det-gamle-digitalarkivsystemet/

[Bjørn Davidsen]

Eg held no på med ein base om den andre strilekrigen i 1814. Noko av arbeidet med å byggja opp denne basen, er å finna alderen på dei som vart dømde eller var med. Her har det gamle systemet til Oldervoll vore alfa og omega. I løpet av få dagar har eg fått på plass alderen til fleire hundre strilar og ikkje minst byfolk, raskt og effektivt ved å svitjse mellom ulike kjelder på ein effektiv måte. Dette arbeidet ville vore nærast umogeleg med det nye systemet – i alle høve innanføre same tidsbruken.

 

For i helga fall DA (gamalt) ut, og eg sat mest hjelpelaus – og tapte mykje tid. Men no er det attende – på lånt tid (galgenfrist 31.12.13.)

 

Anten lyt Riksarkivaren venta med å stengje det gamle system til han har fått på plass det nye million-prosjektet slik at det fungerer like bra som det gamle, eller så må Riksrevisjonen sjå på pengebruken i denne vendettaen mot Oldervoll. For det er det det er!

 

Den som skal skrive Digitalarkivets historie får mykje godt stoff. Og neste sumar har vi truleg ein ny Riksarkivar. Gled dykk!

[Geir Thorud]

Rune, du impliserer at problemet er folks innstillig til forandringer. Det er ikke det dette handler om for oss som klarer å lese en bruksanvisning og bruke funksjonaliteten som tilbys, det handler om er hvilke funksjoner som er viktigst i et søkesystem.

 

Å kunne søke på tvers av mange kilder fantes også i det gamle systemet, og det er flott hvis man leter etter noen med et spesielt navn. Men søker man etter Ole Hansen eller Mari Larsdatter eller andre navn som er de vanligste (spesielt før slutten av 1800-tallet) så ender man opp med et antall treff som er håpløst stort. Utover denne typen søk klarer jeg ikke å se at det nye systemet har vesentlige fordeler for brukerne framfor det gamle. Jeg mener at man isteden burde prioritert mer grunnleggende funksjoner som søk på flere personer i en handling fordi det er mye mer brukt, og det er som regel tilstrekkelig å søke i et prestegjeld i en populasjon med svært liten mobilitet - de aller fleste søk før 1900 er etter personer innen samme prestegjeld.

 

For gjøre effektive søk har man til nå kunnet bruke det gamle systemet. Den muligheten forsvinner ved nyttår.

[Margaret Miller]

Før kunne vi spør aa se alle førnavn etter etternavn og veklse mellom dem. Naa maa vi vite hvordan aa "spell" navna. Ofte er det "spelling" av et navn vi kunne aldri ha tenke om.

 

Før kunne vi gaa inne i et sogn og spør aa se alle gaardene. Naa tror jeg at vi at dette er ikke mulig.

 

Og før, hvis du ville søke i hele Norge eller i en fylke for en Ole med kone Marit, kunne deg sette inn Ole og saa paafølgende person Mar...

 

Før kunne vi spør aa se alle gaardene i hele Norge som begynne med "bj" eller noe annet.

 

Jeg ønsker de kunne ha begge to veier kanskje! Ta ikke ned den gamle.

Endret Desember 18, 2013 av Margaret Miller

[Margaret Miller]

Før kunne vi gaa inne et sogn og spøre aa se alle fornavna og veksle hva vi vil. Naa maa du "guess the spelling". Samme med etternavna.

 

Før kunne vi gaa inne et sogn og spøre aa se alle gaardene i sognet som kan vaere meget hjelpsom. Naa kom det opp med først 1000!!! fordi det kan vaere mange "Bjelland" - flere bruk og familier der. Før kom opp bare en "Bjelland".

 

Før kunne vi finne i hele Norge en Endre med kone Brita, fordi du kunne spør etter paafølgende person.

 

Og naar dette er ferdig skal denne grupe spør oss til betalle? Hvem vet.....

 

Kunne vaere flott aa ha begge to "websites" opp.