Gå til innhold
Arkivverket

Ta med kildeinformasjonen til kirkebøkene, så er du berget om lenken 'råtner'


Anne-Lise Hansen
 Del

Recommended Posts

Selv om lenker til de skannede kirkebøkene ikke berøres av at den gamle Databasevelgeren stenges ved nyttår, så oppfordrer jeg alle som legger inn lenker her, i slektsprogrammer eller andre steder om å ta med Kildeinformasjonen.

 

Lenker 'råtner', men om vi vet i hvilken kirkebok informasjonen er å finne (med sidetall helst), vil vi alltid finne tilbake til opplysningene.

 

Henrik Johan Ibsen, født 20. mars 1828, hjemmedøpt 28, mars, stadfestet i kirken 10. juni 1828:

Kildeinformasjon: Telemark fylke, Skien, Ministerialbok nr. 5 (1814-1843), Fødte og døpte 1828-1830, side 45.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7894&idx_id=7894&uid=ny&idx_side=-47

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061207040661.jpg

(nr. 21)

 

Tidligere oppdatering av forumprogramvaren i Digitalarkivets forskjellige fora, har vist at lenker lagt inn i emner tidligere har mistet 'lenke'-funksjonen.

 

Digitalarkivet har varslet at det vil komme et nytt 'bla-program' for visning av kirkebøker. Sannsynligvis vil Bildelenken forsatt stemme og da kan en forhåpentligvis gjøre om denne til sidelenke med bildeinformasjon og dermed fremdeles finne igjen kirkeboken en har lenket til. (ved å skrive inn ?visbok=ja etter lenkeadressen)

 

Tar en med kildeinformasjonen skulle en imidlertid ikke få vanskeligheter med å gjenfinne informasjonen bak lenkene senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et klokt råd. På lang sikt vil ingen lenker være sikre, skal man referere kilder må man (også) ha med original henvisning, slik Anne-Lise sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med Anne-Lise Hansen sitt innlegg bortsett fra en ting.

Ser ikke helt vitsen i å ta med Permanent Bildelenke.

De kan alle selv skaffe seg når man er Permanent Sidelenke, da den jo ligger er klar.

I tillegg er det bare "fyllekalk" og gir ikke noe mer informasjon.

Det viktige er å ta med opplysninger om hvilken person og side / linje for opplysningene.

Dessverre har jeg liten tro til at det blir bedre.

Det er fremdeles mange som tror at leseren sitter inne i holdet til den om skriver :)

 

Har man for øvrig tatt med den lille informasjonen so vist i eksemplet, har man helle ikke stort problem å finne tilbake til grunnlaget. Vi er tilbake til tiden før data-nett etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det komme fram noko som tyder på at dei "permanente sidelenkene" ikkje vil vere permanente i framtida?

 

Forhåpentligvis vil det gå bra med overgangen til et nytt 'blaprogram' for kirkebøkene, som Kristian Hunskaar fortalte om i en tråd her, men enkelte ting synes jeg det er fornuftig å være pessimistisk innstilt til... :D

 

Murphy's lover, vet du... http://www.lstrand.no/murphys_lover.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig poeng, Anne-Lise.

 

For å unngå altfor mye "støyende" info kan lenkene også lages slik:

 

Telemark fylke, Skien, Ministerialbok nr. 5 (1814-1843), Fødte og døpte 1828-1830, side 45

 

Kildehenvisning i slektsprogrammet kan godt gjøres enda enklere: "Kirkebok Skien, Telemark" selvsagt knyttet til den aktuelle hendelsen "født dato", "dødsdato", "ekteskapsdato" osv.

 

En rask prøvekjøring av rapporter over mange personer/generasjoner vil ellers gi en kildeoversikt som er like lang som selve rapporten. Det er kanskje mulig i noen slektsprogrammer å ha 2 forskjellige nivåer på kildehenvisning, men uansett blir det merarbeid og etter mitt syn, ganske unødvendig. Jeg har ihvertfall ingen problemer med å finne tilbake når jeg har brukt "Kirkebok Skien, Telemark" og har dato og type hendelse å forholde meg til. Alle kildehenvisninger følger samme "mal" hos meg slik at jeg lett kan bla igjennom kilderegisteret og finne en kilde hvis den har vært brukt tidligere.

 

Jeg er også ganske sikker på at mine etterkommere som forhåpentligvis overtar mitt slektsmateriale i form av en slektsbok, kommer til å finne mine kilder tilstrekkelig. De vil heller ikke ha noen problemer med å fordype seg ytterligere og arbeide videre ut fra min database med slike kildehenvisninger.

 

Den smule usikkerhet som antydes ovenfor knyttet til om lenker vil forsvinne kan en se helt bort fra når det gjelder min registrering av kirkebok-kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om lenker til de skannede kirkebøkene ikke berøres av at den gamle Databasevelgeren stenges ved nyttår, så oppfordrer jeg alle som legger inn lenker her, i slektsprogrammer eller andre steder om å ta med Kildeinformasjonen.

 

Lenker 'råtner', men om vi vet i hvilken kirkebok informasjonen er å finne (med sidetall helst), vil vi alltid finne tilbake til opplysningene.

 

Henrik Johan Ibsen, født 20. mars 1828, hjemmedøpt 28, mars, stadfestet i kirken 10. juni 1828:

Kildeinformasjon: Telemark fylke, Skien, Ministerialbok nr. 5 (1814-1843), Fødte og døpte 1828-1830, side 45.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-47

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...61207040661.jpg

(nr. 21)

 

Tidligere oppdatering av forumprogramvaren i Digitalarkivets forskjellige fora, har vist at lenker lagt inn i emner tidligere har mistet 'lenke'-funksjonen.

 

Digitalarkivet har varslet at det vil komme et nytt 'bla-program' for visning av kirkebøker. Sannsynligvis vil Bildelenken forsatt stemme og da kan en forhåpentligvis gjøre om denne til sidelenke med bildeinformasjon og dermed fremdeles finne igjen kirkeboken en har lenket til. (ved å skrive inn ?visbok=ja etter lenkeadressen)

 

Tar en med kildeinformasjonen skulle en imidlertid ikke få vanskeligheter med å gjenfinne informasjonen bak lenkene senere.

 

Er det komme fram noko som tyder på at dei "permanente sidelenkene" ikkje vil vere permanente i framtida?

 

Vi skal lage et nytt visningsprogram for kirkebøkene. Der vil sidelenkene bygges opp på en ny måte, men vi vil sørge for at gamle sidelenker omdirigeres. Det er en forholdsvis grei sak, fordi nye og gamle lenker vil være basert på de samme parameterne i våre indekseringstabeller.

 

Likevel synes jeg alle bør følge Anne-Lises oppfordring. Ikke fordi vi har til hensikt å endre sidelenkene, men vi vet tross alt ikke hvilke teknologiskifter som framtida vil by på. Og på en papirutskrift/ei slektsbok på papir, gjør en "ekte" arkivreferanse seg bedre enn ei lenke som ikke gir leseren direkte hint om hva som er kilden.

 

Vær imidlertid oppmerksom på at kildeinformasjonen kan ha mindre avvik fra den kataloginformasjonen som en kildereferanse ideelt sett bør bygge på. I praksis har dette som oftest ingen betydning, med i forbindelse med det nye visningsprogrammet vil vi se nærmere på dette. For de som lurer på hva kataloginformasjon er, så er det den informasjonen som er registrert om hvert enkelt arkivstykke (en protokoll, en eske eller ei pakke) i katalogen - eller i digitalt i Arkivportalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likevel synes jeg alle bør følge Anne-Lises oppfordring. Ikke fordi vi har til hensikt å endre sidelenkene, men vi vet tross alt ikke hvilke teknologiskifter som framtida vil by på. Og på en papirutskrift/ei slektsbok på papir, gjør en "ekte" arkivreferanse seg bedre enn ei lenke som ikke gir leseren direkte hint om hva som er kilden.

 

Jeg gjorde nylig en test av en etterkommer-rapport hvor det er relativt store barnefamilier i 6 ledd, alle innenfor den tid kb foreligger. For de 436 personene er det registrert 771 kb-refereranser (dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse) hvorav 758 er unike, dvs. de finnes ikke på samme kb-side. Dette gir nesten dobbelt så mange kilde-linjer som det er personer. Presentasjon av dette gir kanskje inntrykk av at en har vært nøyaktig, men "boken" blir nesten dobbelt så stor som den behøver. Med "min" kilderegistrering så begrenset antallet kb-kilder seg til 27.

 

(Denne statstikken er laget ved manuelt å notere art (dåp osv.) år og måned for alle personer med de 27 kb-kilder i nevnte rapport).

 

I tillegg kommer selvsagt også alle de andre kildene en måtte ha og hvor jeg f.eks. for lenge siden kom til at å henvise til sidetall i en bok kun må brukes i nødsfall. I praksis bør en kunne forvente at en må søke maskinelt til rette person - hvis en bok-kilde er oppgitt.

Endret av Leif Salicath
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg praktiserer det slik at selve Kirkeboken er å betrakte som HOVEDKILDE,

Hendelsene i samme bok er detalj-kilde (det er mange sider med opplysninger) noe som gjør at jeg har to veier til den konkret hendelsen/kilden;

HOVEDKILDEN er veldig grei, da jo en kirkebok inneholder mange typer hendelser og vil gjerne brukes mange ganger ; fødsel, dåp, konfirmasjon, ekteskap, død m.m., men

DETALJKILDEN jo peker direkte til den aktuelle henelsen for den repektive person.

At det registreres linker direkte, gjør arbeidet med oppslag bedre og hurtigere direkte fra programmet; en selvfølgelige er at alle opplysninger om aktuelle kirkebok er registrert. [Kan jo også være greit om linken via internett ikke virker :) ]

 

Dette var eksempel fra kirkebokr, men samme prinsipp for alle kilder, skanna, digitaliserte, papir-dokumentasjon etc., bøkr eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.