Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Hvordan kan jeg få bekreftet hvem barnefaren er, 1913, Bergen?


Recommended Posts

Jeg har forsøkt å finne ut av dette her på forumet tidligere, men har ikke funnet de prosentene som gjør at jeg er helt sikker på hvem barnefaren er.

Kristian Johan blir født i Årstad i juni 1913.

Foreldrene er ikke gift.

Moren er Kristina Lavik og far er fabrikkarbeider Arnt Fosse.

Det finnes visstnok flere Arnt Fosse i Bergen og omegn på denne tiden.

Så mitt spørsmål er om det finnes noen kilder hvor jeg kan gå for å få bekreftet hvem som er barnefaren i dette henseende?

 

Mvh

Bente Borgen

Har du lenke til dåpen hans?

 

Det er denne?

 

Kildeinformasjon: Bergen fylke, Årstad, Klokkerbok nr. A 3 (1912-1921), Fødte og døpte 1913, side 20.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5245&idx_id=5245&uid=ny&idx_side=-20

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060810060021.jpg

 

Arnt Fosse skulle være født 1891.

 

Mulig kandidat?

 

34033 Fosse Arnt 1891 Politibetjent fglass.gif

 

34034 Fosse Esther 1898 Hustru fglass.gif

 

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=mt12011934&gardpostnr=5029&personpostnr=34033&merk=34033#ovre

Limer inn noe fra en debatt jeg hadde:

 

 

Underfogden var bidragsfogdens forløper. Han skulle forestå innfordringen av ulike skatter, bidrag og avgifter til andre enn kommunen og staten. Bidrag til ubemidlede mødre var én av oppgavene, men langt fra den viktigste.Ugifte mødre hadde fra 1763 rett til hjelp fra øvrigheten til å innkreve bidrag, og fedrene var forpliktet til å betale minst halvparten av det nødvendige underhold. Både magistraten og byfogden var på 1800-tallet underfogdens overordnede. Fra ca. 1860 var underfogden også sekretær i likningsvesenet, og den økte arbeidsmengden medførte at stillingene i 1887 ble delt. Loven om underholdningsbidrag i 1892 var svært viktig og gjorde at antallet oppfostringssaker steg kraftig. I 1902 fastslo en Høyesterettsdom at kommunen av sedvane skulle dekke underfogdens lønn. Fra nå av forsøkte man å legge vekt på at arbeidet ved kontoret skulle bestå i inndriving av oppfostrings- og underholdningsbidrag. Andre oppgaver, som innkreving av skatt og kommunale avgifter, skulle overføres til kemneren. Omorganiseringen gikk imidlertid tregt, og kontorets skatteavdeling fortsatte sin virksomhet til 1956. Med de Castbergske barnelover fra årsskiftet 1915/16 ble oppfostringsbidrag og eventuell farskapssak obligatorisk. Det ble gitt adgang til å forskuttere bidrag, og det ble fastslått at det offentlige hadde plikt til å hjelpe vanskeligstilte mødre og barn. I 1918 skiftet kontoret navn til Foged for bidrags- og forsorgssaker, i 1938 til Fogden for bidragssaker og i 1949 til Bidragsfogden. I 1957 og 1981 kom det nye barnelover. Bidragsfogden i Oslo hadde landsomfattende saksbehandling for utenlandssaker. Fra nyttår 1986 ble alle utgifter dekket av staten. I 1987 fremmet Justisdepartementet forslag om overføring til trygdeetaten, og fra 1991 ble bidragsfogdene avviklet og arbeidet overført til trygdeetaten. Gjennomføringen var en stor reform, og når det gjelder Oslo bidragsfogd, var det først fra 01.10.1992 at alt bidragsarbeid var ute av kommunens ansvar.

Samfunnssektor

 

Kommune

Forvaltningsområde

 

Helse- og sosialsaker

Har skapt arkivenheterType Navn År Sti Digitalisert Klausulert

 

Oslo bidragsfogd

1820 - 1962

SAO/A-10697

 

 

Jeg ville henvendt meg til Statsarkivet i Bergen med problemstillingen din, de bør vite hvem som administrerte sakene som gjelder farskapssaker.

Har du sjekket Arent Olsen Fosse (Meland i Alversund) f 1892? Han bor hjemme i 1900 og 1910. Du finner han ikke i dåps- og konfirmasjonsprotokollene. I 1910 står det "intet trossamfunn"

 

Beklager, ser nå at dette er utredet tidligere.

Endret av Arnfrid Mæland

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.