Digitale arkiver fra gravferdskontorene - ansvar for bevaring av data

[Anne-Lise Hansen]

Til seksjon for digitalisering og tilgjengeliggjøring

 

Nå som gravregistre i stadig større omfang blir digitalisert, har jeg et spørsmål vedrørende bevaringen av disse dataene. Jeg vet at gravferd er et kommunalt anliggende, men velger å rette spørsmålet til dere.

 

Oslo har nylig fjernet tilgangen til gravlagte i minnelunder fra søkesiden publikum benytter: http://www.begravdeioslo.no/

Det er bare navnet som kommer fram og ikke hvor de er gravlagt og ikke noen data om fødsels- og dødsår eller når de ble gravlagt.

 

Noen av de som er gravlagt slik, har navneplater, mens andre er som Gravferdsetaten kaller det anonymt gravlagt.

 

Når enkelte selv velger å bli gravlagt i minnelund, kan det være av hensyn til pårørende. Det kan  være for å spare dem for gravstell og festeutgifter og kanskje bor de pårørende langt unna.

 

På tross av valget av minnelund, tror jeg ikke noen ønsker å bli 'borte i cyberspace' til evig glemsel....?

.

Har de kommunale gravferdskontorer noen avleveringsplikt av digitalisert materiale til statsarkivene? Vil det være opp til det enkelte kontors evne og vilje til å bevare dataene for ettertiden?

 

Endret Juni 25, 2014 av Anne-Lise Hansen

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Til seksjon for digitalisering og tilgjengeliggjøring

 

Nå som gravregistre i stadig større omfang blir digitalisert, har jeg et spørsmål vedrørende bevaringen av disse dataene. Jeg vet at gravferd er et kommunalt anliggende, men velger å rette spørsmålet til dere.

 

Oslo har nylig fjernet tilgangen til gravlagte i minnelunder fra søkesiden publikum benytter: http://www.begravdeioslo.no/

Det er bare navnet som kommer fram og ikke hvor de er gravlagt og ikke noen data om fødsels- og dødsår eller når de ble gravlagt.

 

Noen av de som er gravlagt slik, har navneplater, mens andre er som Gravferdsetaten kaller det anonymt gravlagt.

 

Når enkelte selv velger å bli gravlagt i minnelund, kan det være av hensyn til pårørende. Det kan  være for å spare dem for gravstell og festeutgifter og kanskje bor de pårørende langt unna.

 

På tross av valget av minnelund, tror jeg ikke noen ønsker å bli 'borte i cyberspace' til evig glemsel....?

.

Har de kommunale gravferdskontorer noen avleveringsplikt av digitalisert materiale til statsarkivene? Vil det være opp til det enkelte kontors evne og vilje til å bevare dataene for ettertiden?

Gravferdsprotokollene som var i bruk tidligere vil etter hvert komme inn bevaring. Gravferdsprotokollen som føres av kirkeverge skal ikke leveres til Arkivverket. Det hører inne under kommunalt arkiv. Det er altså hver enkelt kommunes ansvar å oppbevare og ivareta protokollene.

Elektroniske arkiv er noe som på mange måter er "nytt" inne Arkivverket. Hvordan elektroniske arkiv skal leveres inn og ivaretas tror jeg fortsatt de lærde strides om. Men det skal bevares for ettertiden.

 

Hvis man er gravlagt anonymt vil nok sperrefristen for denne informasjon være 60 år, med mindre noe spesielt tilsier at den skal for lenges.

 

Så til sprøsmålet om de som ikke har valgt anonymt men en minnelund. Pr i dag oppfatter kirkevergene dette likt.

Min erfaring fra jobben med Gravminner i Norge er at dette likestilles. For Oslo fikk vi først legge ut informasjon om hvem lå på Minnelunden med all informasjon, men så ble dette trekt tilbake da de bestemte seg for at dette var anonymt gravlagt. (dessverre)