Spørsmål om tiende

[Peder Stenslie]

Jeg har noen spørsmål om tiende skatten.

 

Først, jeg vil gjerne forstå hvordan den ble betalt.  Her er en lenke:  http://arkivverket.no/URN:db_read/db/45293/73/?size=bigger&mode=0

 

Jeg går ut fra at langs toppen står det formene skatten ble betalt i.  Det ser ut som det står:

 

Treføer, Bygg, Tønder, Skiepper... og så litt videre til høyre... Treføer, Rugg, Skiepper

 

Oppføringen som jeg er interessert i er på første siden.  Tredje mannen fra bunnen -- Olle Bergum.  Det står at han betalte 12, 1, 4.  Hva betyr det?  Hva er Treføer?  Er tallene som står der hvor mye de betalte i tiende, eller hvor mye de hadde hvorfra tiende var regnet?

 

Jeg ville gjette at, for Olle Bergum, står det 1 tønne og 4 skjepper av bygg.  Men hva om 12?  Hva er det for?

 

Også, var det mer med tiende enn det som står her.  Jeg har nettopp lest gjennom en tingsak om en klage på tiendeforpakteren.  Det sto at han hadde krevd "dobbelt hans part," som kom på 2 1/2 ort.  (Se transkriberte teksten nedenfor.)  Ort er en slags valuta, sant?  Måtte bøndene betale tiende i korn og så betale ham som samlet inn pengene (forpakteren?) med penger?

 

"saa mange som paa tinget tilstede Var :/ blef af Kongens fogit tilspurt huad aarsag dj ei deris tiende ytte, da de med dend var Veed Kasteboden, svarede aldmuen tiendeforpagteren vilde ei tage imod dend, med mindre de Vilde enten svare dofuelt hans part mod Andgifue­lse eller og 2 1/2 ort shiepen efter Andgifuelsen,"

 

 

[Tor Weidling]

Ad tiendeforpakteren, så skjedde det nok at de ville ha litt (eller mye) mer enn de egentlig hadde krav på - enten ved å få mer korn o.l. enn de egentlig skulle ha eller ved å kreve tienden omgjort til penger - da gjerne til en høy pris. En ort er en kvart riksdaler.

 

Ser av Historisk leksikon at "treve" er en betegnelse som i store deler av landet betød 24 nek - men på sørlandet var det vanlig å regne 1 treve = 26 nek. Som du ser nederst på sidene, er trevene ikke med i summeringene. Så det var nok en form for verdimål, ikke noe som ble betalt - vil jeg tro. Leksikonet sier også at i Rogaland var det slik at 20 trever ble kalt for et tjug korn. En tjugvidda var et åkerareal som (normalt?) ga 24 x 20 = 480 nek. Kan det være mulig at det i dette manntallet er ført inn en tilsvarende "trevevidda" - et areal som ga 24 nek korn???

 

Men leksikonet sier også at det finnes eksempel på at langhalm til taktekking kunne regnes i trever, og at det er usikkert om man da regnet treven som 24 eller 60 nek (det siste var vanlig i Danmark).

 

Hilsen Tor

Endret November 7, 2014 av Tor Weidling