Søk på folketellinger ikke enkelt

[Ola Ljødal]

Det er fortsatt en ting jeg ikke forstår: Når man søker på folketelling og skriver så å si fullstendige opplysninger om den/dem man søker etter,

kommer det alltid frem "0 forekomster".

Hvorfor gjøre det så vanskelig?

[Grete Jøraas]

Vanskelig? Pga 'tastaturdysleksi': Folketellingen ble gjort med 'blokk og blyant' og ble senere skrevet av maskinelt. Folketellingen var en muntlig overføring og kunne da skrive navn på 'sin' måte (f eks Torill ble Torhild, Knutsen ble Knudsen osv), og den som senere skrev avskrift av listen kunne lese/skrive av feil. Så for oss som søker i dag må vi egentlig være så gjerrige som mulig med infoen vi legger inn.

Jeg hadde lenge feil tippoldeforeldre. Det fant jeg ut da kirkebøkene ble skannet. Min oldemor hadde rette navn og f dato, men hennes foreldre var skrevet av med ekteparet som sto på linjen under hennes foreldre! Det ble mye å rette opp i!

 

Grete

[Anne-Lise Hansen]

Arkivverkets veileder 'Hjelp til søk': http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Soek

[Anne-Lise Hansen]

Jeg henter inn dette svaret:

.

Har du sett denne siden? http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Soek

.

Før hadde vi valgene 'begynner med', 'er lik' og 'inneholder'. Vi kan oppnå det samme ved å bruke stjerne* i begynnelsen eller i slutten av navnet.

 

Skal jeg finne en Berte, så vet jeg ikke om det er skrevet inn med eller uten 'h' og jeg skriver derfor inn Bert* og krysser av for kvinne. Min erfaring er at det er bedre å skrive inn minst mulig og heller snevre inn søket i neste runde. Navnet Kristine kan stå oppført med Kirstine, Kerstine, Kristine, Christine, Cristine og mange flere varianter. Her synes jeg det er best å prøve *stine, for å få treff på flest mulig.

 

Tasten | (eller) er veldig nyttig. Heter personen Christian August, er det ikke sikkert telleren skrev inn begge navnene ved tellingen. Da kan en søke på *ristian|*gust og få treff på begge.

 

Etternavn er mye til bry - særlig om det nærmer seg 1900-tallet. En kvinne kunne være oppført med fem mulige 'etternavn'. Sitt eget patronym, eget patronym omgjort til -sen, farens patronym, som de tok som fast etternavn, ektemannens etternavn eller gårdsnavnet. Ofte dropper jeg å skrive inn noe som helst der..

 

En kan bruke | symbolet også ved søking på fødselsår. 180*|181*|182* eller andre varianter.

 

Selv om en vet fødestedet, har jeg opplevd at det blir 0 treff om dette er med, selv om det blir treff uten. Grunnen er vel den samme - at det er mange skrivemåter også på stedsnavnet/prestegjeldet.

.

Det er flere råd i lenken til søketips øverst.

 

[Ola Ljødal]

Ja, ja - litt underlig er det jo at halve opplysninger er bedre enn hele, men jeg kjenner til og forstår dilemmaet. Tidligere var det så enkelt at selv jeg klarte å lete opp folk.

Få forsøke litt til....!

[Ola Ljødal]

Har gjort dette søk etter Berte (bert') Olsdatter (olsd') Nedre Ulvin, Eidsvoll, Akershus, født 1791'|1792'|1793' og krysset av for kvinne.

0 forekomster!

[Anne-Lise Hansen]

Denne? http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058229002868

.

Når rubrikken er fødselsdato, så er det riktig med stjerne etter (ja, for du mente å skrive *, går jeg ut fra.)

Når det er fødselsår, er det tilstrekkelig  skrive 1791|1792|1793

.

Gårdsnavnet er her skrevet Ulvind Nedre.

[Grete Jøraas]

Etter Bert* skriver du tegnet*, det samme etter Olsd*og 179* (kun 3 tall)

[Anne-Lise Hansen]

Da må det være stjernen * (og ikke ' , som ligger på samme tasten)

[Alf Kristian Andreassen]

Den gamle database presentasjonen var bedre sett i fra brukerens behov (min subjektive mening! :) ) idet hele basen lå fremme - ufiltrert! Ja, man kunne dersom man hadde tid og lyst, bla igjennom hele databasen. Valgene "begynne med", "er lik" osv. filtrerte bort alt man ikke ville ha slik at det som sto igjen etter filtreringen var som oftest de opplysningene man var på jakt etter. Nå starter man fra et blankt felt og må prøve seg frem hva slags "nøkkel" som skal til for å "låse opp" databasen.

 

Men jeg ser ikke bort i fra at kanskje systemutviklerne mislikte den gamle databasemodellen og ønsket i stedet å innføre noe som var lettere å vedlikeholde. Det har jeg opplevd i andre sammenhenger.