Hva er det merkeligste navnet du har kommet over?

[Hans Martin Fagerli]

Fant 4 stk med fornavnet Øvre i tellingen 1910.

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx

 

Den mest kjente Øvre er forfatteren Gjert Øvre Richter Frich (1872-1945). Var født på Byneset utenfor Trondheim. Som forfatter brukte han visstnok kun Øvre Richter Frich som navn. I årene 1910-1942 solgte han sine spenningsfortellinger i millionopplag, både her i landet og i utlandet.

 

I 1917 fikk han en sønn som het Dag Øvre Richter Frich, slik at her har vi vel med et fornavn å gjøre. Øvre brukes jo også som familienavn, typisk i sammensetning med et gårdsnavn.

 

[Dag Thorsdalen]

Takk igjen til Tore som i #287 utdyper oppkallingen fra Klem-familien. Jeg har sett litt på den familien og ser at Sophie og Dorthea er tradisjonsnavn der og går tilbake til Geschorner Klems mor som var gift med sogneprest/prost Klem i Sandsvær: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058279000004
 
Bygdeboka er full av lovord om ham som også var den første lokalhistorikeren:
http://www.nb.no/nbsok/nb/90e84adc2d98246e697401a1de3f585a.nbdigital?lang=no#75
 
Da fant jeg også en forbindelse mellom de to familiene: Morfaren til "min" Sophie Schaffalitzky Dorthea Blom Hansdatter Broen/Brua var født på en plass som lå under prestegården i Sandsvær som faren hans hadde fått Klems tillatelse til å rydde. Spørsmålet blir da om det var hans barndomsminner om prostinnen som la grunnlaget for datteren og svigersønnens oppkalling eller om de selv også hadde en direkte forbindelse, kanskje gjennom arbeidet ved Sølvverket der Geschworner Klem innen han døde i 1840 hadde avansert til direktør:
http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=ffKo1840&gardpostnr=1442&merk=1442#ovre

Som en ser av denne lenken bød navnet Schaffalitzky på problemer i samtiden. Her er det stavet "Sjapha". Det jeg så langt ikke har klart å bringe på det rene er bakgrunnen for dette navnet.


Steinar tar i #288 opp navnet Ambros i Telemark. Jeg har også flere av dem i mine notater. Det som synes å være felles for dem er at de tilhører slekten etter Ambros (også skrevet Ambrosius) Baugerud (Sauar) (c1654-1724). Han var født på gården Baugerud i Heddal og døde på gården Sauar Søndre samme sted. Gjennom tre ekteskap ble han far til minst 15 barn, hvorav 9 ble gift. Mange av dem har en stor etterslekt som etter hvert har blitt spredt utover Telemark og videre.
 
Ambros Jonson var den yngste sønnen av Jon Halvorson Baugerud (c1608-1690) og hustru Anlaug Johannesdatter (?-e1690). Jeg kjenner ikke til opphavet til noen av dem, men det at Ambros var den yngste av 8 kjente barn, 5 sønner og 3 døtre), kan tyde på at opphavet til navnet må søkes flere generasjoner bakover i tid.
 
Når navn av denne typen opptrer på bygdene er de ofte resultat av oppkalling etter en eller annen standsperson, ikke sjelden en prest. Jeg har ikke studert prestehistorien i denne delen av Telemark utover en enkelt prest som er blant mine aner. Hvis det kan dokumenteres en prest med det navnet i Telemark på 1500-tallet eller tidligere, ville jeg ikke bli overrasket om det var han som var opphav til navnet.
 
 
 

 

 

mvh Dag

Endret November 30, 2015 av Anette Skogseth Clausen - DA

[Tore S. Falch]

Den mest kjente Øvre er forfatteren Gjert Øvre Richter Frich (1872-1945). Var født på Byneset utenfor Trondheim. Som forfatter brukte han visstnok kun Øvre Richter Frich som navn. I årene 1910-1942 solgte han sine spenningsfortellinger i millionopplag, både her i landet og i utlandet.

 

I 1917 fikk han en sønn som het Dag Øvre Richter Frich, slik at her har vi vel med et fornavn å gjøre. Øvre brukes jo også som familienavn, typisk i sammensetning med et gårdsnavn.

 

 

Den tidligst fødte personen jeg finner med Øvre som fornavn, er Nils-Øvre Nilsen, født 15.oktober 1814 på gården Vestran (Vestrum) i Ekne i Skogn i Nord-Trøndelag - se den nederste innførselen på pag.457 her: Nord-Trøndelag fylke, Ekne i Skogn, Ministerialbok nr. 717A03 /2 (1810-1815), Fødte og døpte 1814, side 456-457.

 

Han var oppkalt etter sin far, "den nu afdøde og forige Lensmand i Aasen Niels Øvre, boende paa Vestrum". Denne lensmann Nils Nilsen Øvre var fra Ytterøy, og han hadde sitt navn etter lensmannsgården Øvre på Ytterøya. Denne gården har opprinnelig hett Øvreid, men -eið som andet Led i Stedsnavne bliver regelmessig svækket til tonløst e som her (Rygh). 

 

Nils Øvre Nilsen (født 1814) ble gårdbruker på Vestrum i Skogn - se folketellingen 1865 her og folketellingen 1875 her . Han var som enkemann blitt gift 6.november 1851 i Ekne i Skogn med Lorentze Larsdatter Falstad - se par nr.1 i 1851 her : Ekne i Skogn, Ministerialbok nr. 717A07 /3 (1850-1862), Ekteviede 1850-1852, side 302, og da skrives han som Nils Øvre Nilsen Westrum. 

 

Kan dette være den første personen med fornavnet Øvre? Kan de senere navnebærerne være oppkalt etter ham? I tillegg til ham finner vi i folketellingen 1865 fire andre gutter/menn med navnet Øvre - to av dem (Nils Øvre Jonassen, f.1830, og Øvre Haagensen, f.1852) er også fra Skogn, mens de to andre (Øvre Nilsen, født 1835, og Øvre Karoliussen, født 1847) er fra henholdsvis Leksvik og Balsfjord. Forfatteren Øvre Richter Frich var født på Byneset - kanskje foreldrene hans var blitt kjent med dette navnet i Trøndelag?

[Ann-Mary Engum]

?

 

Ofre Lie Olsen

Norway Baptisms, 1634-1927

christening:

24 January 1741

, HAFSLO, SOGN OG FJORDANE, NORWAY

residence:

Hafslo, Sogn og Fjordane, Norway

father:

Ole Johansen

 

Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Hafslo, Ministerialbok nr. A 1 (1717-1755), Kronologisk liste 1741, side 41.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11455&idx_id=11455&uid=ny&idx_side=-42
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070305360632.jpg

[Tore S. Falch]

?

 

Ofre Lie Olsen

Norway Baptisms, 1634-1927

christening:

24 January 1741

, HAFSLO, SOGN OG FJORDANE, NORWAY

residence:

Hafslo, Sogn og Fjordane, Norway

father:

Ole Johansen

 

Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Hafslo, Ministerialbok nr. A 1 (1717-1755), Kronologisk liste 1741, side 41.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11455&idx_id=11455&uid=ny&idx_side=-42

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070305360632.jpg

 

Tja, jeg har en mistanke om det kan være en feillesning her. Jeg leser d 24de Januarj døbt Ole Johansen øfre Lie - deretter kommer faddernes navn. Jeg tror presten har glemt å føre inn dåpsbarnets navn, og at barnefaren kom fra gården Øvre Li i Hafslo.

[Ann-Mary Engum]

Tja, jeg har en mistanke om det kan være en feillesning her. Jeg leser d 24de Januarj døbt Ole Johansen øfre Lie - deretter kommer faddernes navn. Jeg tror presten har glemt å føre inn dåpsbarnets navn, og at barnefaren kom fra gården Øvre Li i Hafslo.

 

Døpte i Hafslo 1717-1894.

Her kalles barnet for Ole.

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=Hafslodb&gardpostnr=1114&merk=1114#ovre

[Kjell Lauritzen]

I Moss 1800 fant jeg et mannsnavn jeg ikke har sett før: Momme

 

(Kom i den anledning til å tenke på den svenske revyforfatteren med psevdonymet Kar de Mumma (1904 - 1997).....)

 

Kildeinformasjon: Østfold fylke, Moss, Ministerialbok nr. I 4 (1784-1808), Fødte og døpte 1800, side 156-157. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7514&idx_id=7514&uid=ny&idx_side=-81
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061023060194.jpg

[Tore S. Falch]

Denne Momme Peterson var fra det danske hertugdømmet Slesvig, og han er et kjent navn i Moss bys historie. Han grunnla bl.a. firmaet som senere gav byen dens særegne lukt. Les om Momme Peterson i Norsk Biografisk Leksikon her.

[Dag Thorsdalen]

Ole Petter #282 og 285: Her kom jeg selv over ei Rubbersdatter i dette skiftet fra Eiker, Buskerud i 1722: http://arkivverket.no/URN:sk_read/4890/4899/
Tidligere i kveld så jeg også ei Robbersdatter på en av nabogårdene i samme tidsperiode.
 
Da hun giftet seg i 1705 ble farsnavnet hennes skrevet Rubertsdatter: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000000976419 
 
 
mvh Dag

[Ole Petter Eriksen]

Ole Petter #282 og 285: Her kom jeg selv over ei Rubbersdatter i dette skiftet fra Eiker, Buskerud i 1722: http://arkivverket.no/URN:sk_read/4890/4899/

Tidligere i kveld så jeg også ei Robbersdatter på en av nabogårdene i samme tidsperiode.

 

Da hun giftet seg i 1705 ble farsnavnet hennes skrevet Rubertsdatter: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000000976419 

 

 

mvh Dag

Hei Dag

 

Dette var et interessant funn. 1 i Gjerstad (Aust-Agder), 1 Sannidal (Telemark), 1 Eiker (Buskerud), med etternavnet Rubber/Rubert.

De 2 forste (Gjerstad og Sannidal), regner jeg med er innflyttere (finner ingen med dette etternavnet, samt ingen Rubber/Rubert fodt, navnet blir borte paa 1700-tallet).

Vedrorende Gjerstad-personen, kjenner jeg ikke til relasjonen til Sognepresten. Jeg legger dog merke til at han er fadder til "fremmede

personer i Gjerstad", samt "uekte" barn ved daap (da sammen med enkelte personer fra Prestegaarden). Jeg regner ikke med at han har det kristne navnet Ruben (sett i lys av bosatt paa en eiendom underlagt Prestegaarden, da ville nok dette blitt brukt)

 

Takker saa meget for ditt interessante funn, og undres over aarstallet til den 1 Rubber/Ruber/Rubert er kildebelagt (samt andre personer ved samme navn, fodt ca 1650-1720).

Jeg finner ikke belegg for at navnet er av Norsk opprinnelse, spennende dette.

 

Haaper med dette paa kommentarer, og evnt. nye funn.

 

Med vennlig hilsen 

Ole Petter Eriksen

^_^

[Dag Thorsdalen]

Ole Petter, jeg gjorde noen søk blant døpte og deres foreldre i Norge på FS, og fikk da opp bare ett treff på Ruber, men over hundre tilfeller av Rubber og Rubbert som fornavn eller som førsteledd i patronym. Antallet er ikke reelt da en får opp flere treff for samme hendelse i den databasen som heller ikke altomfattende, da det er mange huller i registreringen.
 
For flere av treffene ser jeg imidlertid samme person opptrer både som Rubber og Rubbert - samt som Rubert. Forekomstene er fra 1676 i Bergen til langt ut på 1800-tallet. Den siste Rubert fant jeg i døpt Stavanger i 1908. Dessuten finner jeg et lite antall Rubberte, Rubbertine o.l. som kvinnenavn.
 
Det som er felles for de jeg fant på FS er at de bodde langs kysten. Den nordligste forekomsten var i Nord-Troms, den sørligste i Spangereid (Lindesnes kommune), Vest-Agder. Det slo meg at kun et fåtall av de jeg fant var øst for Kristiansand. De aller fleste var i byer, strandsteder, tollsteder, handelssteder og havner/uthavner eller deres nærmeste omegn - altså steder med mye kontakt med omverdenen.

 

Fellesnevneren for Eiker, Sannidal og Gjerstad som du nevner i #310 er at de er nær til henholdsvis Drammen, Kragerø og Risør, alle tre livlige handels- og sjøfartsbyer på 16- og 1700-tallet. Mellom Gjerstad og Risør finner en også standstedet Søndeled. Gjerstad og Sannidal grenser dessuten til hverandre slik at et felles opphav for de to forekomstene vel ikke kan utelukkes. De geografiske kriteriene som er oppdaget ovenfor gjelder altså også i disse tilfellene.

 

Det som var typisk for bygder nær byene var at mange jenter søkte seg dit i tjeneste, og i en del tilfeller resulterte det i "uekte" barn med byfolk eller tilreisende - også utenlandske. Når en ser gjennom kirkebøkene i byer eller deres omegn finner en mange slike tilfeller der farens navn er "unorsk" og ofte forvansket nesten til det ugjenkjennelige. Jeg vil anta at en del av de navnene vi stusser over har kommet inn på den måten.

 

Når jeg ser på Gjerstads historie ser jeg at det var jernverk i bygda fra 1706. Slike steder tiltrakk seg folk utenfra, ofte med navn som var uvante for bygdefolket og dermed lett kunne bli forvrengt. Men driften av verker og bruk var ofte syklisk slik at det kunne være stor utskiftning av folk, men noen ble selvsagt også værende - enten selv eller gjennom avkom.

FT 1801 inneholder for øvrig 5 Rubbert, 11 Rubert, 1 Rubersen, 3 Rubertsen og 3 Rubertsdøtre - samtlige, med ett unntak, på kysten fra Sunnmøre til Troms.

 

Går vi frem til FT 1865 finner jeg 1 Rubbert, 1 Rubbertine, 26 Rubert, 4 Rubertine og 31 Rubertsønner og -døtre, men ingen Rubber eller Ruber eller der førsteleddet i patronymet er det samme uten -t foran endelsen.


Her er et eksempel fra Frei på Nordmøre for hvordan de ulike formene gikk om hverandre:

En Erich kalles ved FT 1801 for Robbertsen:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058428002960

Da han giftet seg i 1806 kalles han Rubertsen:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001545307

I 1812 døpte han en sønn for Rubbert, og kalles da selv for Rubbertsen:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000008616137

Ved neste dåp i 1815 kalles han Rubbersen (ytterst til høyre, litt over midten):
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16121&idx_id=16121&uid=ny&idx_side=-157

I dette tilfellet er det vel liten tvil om at opphavet er Robert.

 

 

mvh Dag

[Jørgen M. Steen]

Kom over et underlig navn, Solla.

 

Først trodde jeg det var feilskrift for Golla (Gullou, m.v.), men det ser ut til at Solla var navnet som ble brukt. Navnet dukker opp på Helgeland rundt 1700-tallet og sporadisk frem til drøyt 1800. Muligens i samme/nære/fjerne familie.

 

Eksempel:

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri, Skifteprotokoll 3B (3A 0003), 1713-1715, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24834/73/

[Anett Ytre-Eide]

Får slenge meg på med Nub og Finger fra et tre jeg jobber med (begge Buskerud).

Endret Desember 4, 2015 av Anett Ytre-Eide

[Kari Bogfjelldal]

Polykarp:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036335013115

 

 

 

[Håvard Moe]

Polykarp:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036335013115

 

 ...etter den heilage Polykarp av Smyrna

[Ole Petter Eriksen]

Ole Petter, jeg gjorde noen søk blant døpte og deres foreldre i Norge på FS, og fikk da opp bare ett treff på Ruber, men over hundre tilfeller av Rubber og Rubbert som fornavn eller som førsteledd i patronym. Antallet er ikke reelt da en får opp flere treff for samme hendelse i den databasen som heller ikke altomfattende, da det er mange huller i registreringen.

 

For flere av treffene ser jeg imidlertid samme person opptrer både som Rubber og Rubbert - samt som Rubert. Forekomstene er fra 1676 i Bergen til langt ut på 1800-tallet. Den siste Rubert fant jeg i døpt Stavanger i 1908. Dessuten finner jeg et lite antall Rubberte, Rubbertine o.l. som kvinnenavn.

 

Det som er felles for de jeg fant på FS er at de bodde langs kysten. Den nordligste forekomsten var i Nord-Troms, den sørligste i Spangereid (Lindesnes kommune), Vest-Agder. Det slo meg at kun et fåtall av de jeg fant var øst for Kristiansand. De aller fleste var i byer, strandsteder, tollsteder, handelssteder og havner/uthavner eller deres nærmeste omegn - altså steder med mye kontakt med omverdenen.

 

Fellesnevneren for Eiker, Sannidal og Gjerstad som du nevner i #310 er at de er nær til henholdsvis Drammen, Kragerø og Risør, alle tre livlige handels- og sjøfartsbyer på 16- og 1700-tallet. Mellom Gjerstad og Risør finner en også standstedet Søndeled. Gjerstad og Sannidal grenser dessuten til hverandre slik at et felles opphav for de to forekomstene vel ikke kan utelukkes. De geografiske kriteriene som er oppdaget ovenfor gjelder altså også i disse tilfellene.

 

Det som var typisk for bygder nær byene var at mange jenter søkte seg dit i tjeneste, og i en del tilfeller resulterte det i "uekte" barn med byfolk eller tilreisende - også utenlandske. Når en ser gjennom kirkebøkene i byer eller deres omegn finner en mange slike tilfeller der farens navn er "unorsk" og ofte forvansket nesten til det ugjenkjennelige. Jeg vil anta at en del av de navnene vi stusser over har kommet inn på den måten.

 

Når jeg ser på Gjerstads historie ser jeg at det var jernverk i bygda fra 1706. Slike steder tiltrakk seg folk utenfra, ofte med navn som var uvante for bygdefolket og dermed lett kunne bli forvrengt. Men driften av verker og bruk var ofte syklisk slik at det kunne være stor utskiftning av folk, men noen ble selvsagt også værende - enten selv eller gjennom avkom.

 

FT 1801 inneholder for øvrig 5 Rubbert, 11 Rubert, 1 Rubersen, 3 Rubertsen og 3 Rubertsdøtre - samtlige, med ett unntak, på kysten fra Sunnmøre til Troms.

 

Går vi frem til FT 1865 finner jeg 1 Rubbert, 1 Rubbertine, 26 Rubert, 4 Rubertine og 31 Rubertsønner og -døtre, men ingen Rubber eller Ruber eller der førsteleddet i patronymet er det samme uten -t foran endelsen.

 

 

Her er et eksempel fra Frei på Nordmøre for hvordan de ulike formene gikk om hverandre:

 

En Erich kalles ved FT 1801 for Robbertsen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058428002960

 

Da han giftet seg i 1806 kalles han Rubertsen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001545307

 

I 1812 døpte han en sønn for Rubbert, og kalles da selv for Rubbertsen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000008616137

 

Ved neste dåp i 1815 kalles han Rubbersen (ytterst til høyre, litt over midten):

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16121&idx_id=16121&uid=ny&idx_side=-157

 

I dette tilfellet er det vel liten tvil om at opphavet er Robert.

 

 

mvh Dag

Hei igjen Dag

Du verden her var det mye informasjon.

Meget kort. Jeg er enig i dine synspunkter. Meget spennende med nye opplysninger.

 

Jeg har sjekket ut Tore H.Vigerust sine funn (som kildereferanse), Norske mannsnavn (fornavn i byene, med ladesteder 1680-1730).

 

Jeg finner 1 Rubbert i Stavanger 1687 (Rubbert Christensen Rode 5 1688 betaler koppskatt for seg og sin hustru)

 

Jeg finner 3 Robbert i Bergen. 1. Kaptein Robbert Christensen Faye dod ca 1720-21,Rode 24, enke Madame Faye rode 8 1727-31

2. Robbert Jansen Skomaker Rode 21, 1722-30.

3. Robbert Pettersens enke vever (yrke), Rode 18 1720-30.

NB. Jeg har ikke faat sjekket, de Hanseatiske arkivene (det norrone norske navnet Robert, paa Tysk var Rupert).

Men opprinnelsen til navnet Rubber/Ruber/Rubbert, samt utbredelsen ??

 

Vedrorende Jernverket anno 1706, ankommer det mange personer fra utlandet (samt andre Norge).

Ved daap og giftemaal av verks-folk, brukes baade Gjerstad og Sondeled (finner ogsaa Risor), samt personer fra Skaatoy(Sannidal)

som blir dopt her. (Det ankommer forovrig flere personer fra Eiker til Sannidal/Kragero paa 1800-tallet- les sagbruk).

 

Jeg kan nevne at Oddbjorn Johannessen (med meget god kunnskap (vedrorende Verket), la inn enkelte innlegg paa det gamle forumet.

1. Navnet Seyer (Jan Seyersen), antatt av svensk opprinnelse. Nr. 30485, opprettet 2005 (siste innlegg 2010)

2. Navnet Christian Brandenburg og Demetri Andersen gift 13/7-1727 med Margrethe Eliasdatter (dtr.Dorothe 21 tr 1727.

Det uvanlige ved Demetri Andersen, er at hans fornavn endres fom 1730 til Viderick/Vidrik, de faar flere barn.

Jeg stoler paa overnevnte sitt kunnskapsniva, vedrorende dette omraadet. Navnet har blitt fornorsket, tviler paa hans etternavn.

Nr. 59660, opprettet 2008.

 

Dette ble litt paa sidelinjen (Rubber/Ruber/Rubbert), tok dette med som en kuriositet (da opprinnelsen ikke er lost).

 

Takker igjen saa meget, for ditt informative innlegg.

 

Mvh

Ole Petter

 

[Tore S. Falch]

Får slenge meg på med [..] Finger fra et tre jeg jobber med (Buskerud).

 

Dette er vel helst Fingard, ofte skrevet Fingal og Fingar. Basert på etymologi (Finngarðr) og uttale (med "tjukk L"/retrofleks flapp) er nok riktigst skrivemåte idag Fingard. Dette mannsnavnet har vært vanlig på Ringerike, men for oss er vel navnet best kjent fra Martin Ljungs sketsj om Fingal Olsson.

[Frank H. Johansen]

Kom over et underlig navn, Solla.

 

Først trodde jeg det var feilskrift for Golla (Gullou, m.v.), men det ser ut til at Solla var navnet som ble brukt. Navnet dukker opp på Helgeland rundt 1700-tallet og sporadisk frem til drøyt 1800. Muligens i samme/nære/fjerne familie.

 

Eksempel:

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Helgeland sorenskriveri, Skifteprotokoll 3B (3A 0003), 1713-1715, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24834/73/

 

Solla er vel = Sollaug i dagens skriftform, akkurat som Golla = Gullou = Gullaug.

[Inger Eik]

Jeg fant ei Elisæffa her om dagen og syntes at det var nokså spesielt. Men det viste seg, da jeg undersøkte dåpen hennes, at hun var døpt Elisif, og da ble det ikke så spesielt likevel.

[Mari Ågedal]

Jeg var i dag på jakt etter en Ertmand (fornavn) som jeg har i mitt tre. Da dukket det opp ganske mange uvanlige varianter av navn på Ert-. Jeg fant Ertemutta Skumand, (vet ikke om det er mann eller dame), Ertmoth (dame), Erthemine, Ertandine, Ertsel (dame) og en Ertsia.  :)  

 

Her forleden fant jeg også Greis Greisen som jeg syns var en artig kombinasjon. 

[Anne Lise Hovdal]

Greis var det samme som Gregus, og disse navnene kunne skrives om hverandre om samme person. Jeg har en Gregus(Greis)Ørjansen Jamtlia i Ranapå Helgeland(Nordland)

født ca 1650 i mitt slektsprogram. Hans far Ørjan Gregussen var innvandrer fra Jamtland i Sverige, og gården i Rana fikk vel navn etter dette

 

Endret Januar 15, 2016 av Anne Lise Hovdal

[Håvard Moe]

Her forleden fant jeg også Greis Greisen som jeg syns var en artig kombinasjon. 

 

Greis er, som Gregers, ein variantar av namnet Gregor[ius]. Greis har eg sett bruka i delar av Trøndelag som eg jobbar med. På vestlandet har eg sett "Griggus" som form.

 

Meir om dette t.d. i gammel tråd her

[Tore S. Falch]

Denne tråden har bl.a. handlet om fantasifulle navn. Her er et eksempel på det motsatte:

 

Annen søndag i advent 1799 døpte Gulbrand Olsen og Kari Olsdatter Flesvik i Feiring sine to tvillinggutter. Den ene gutten ble oppkalt etter sin farfar, og den andre gutten ble oppkalt etter sin morfar - og begge tvillingene fikk dermed navnet Ole - se litt nedenfor midten på fol.83a her: Akershus fylke, Hurdal, Ministerialbok nr. I 1 (1777-1812), Fødte og døpte 1800, side 83.

Endret Mars 3, 2016 av Tore S. Falch

[Leif Biberg Kristensen]

Tvillingbarn hadde dårlig prognose til å leve opp på den tida, etter det jeg har sett døde oftest den ene eller begge i løpet av uker eller måneder. Det kan jo ha spilt inn for navnevalget i dette tilfellet. Jeg har også sett trillinger som har blitt døpt for Abraham, Isak og Jakob uten at disse navnene har eksistert i familien fra før, og da har nok også manglende tro på at de skulle leve opp vært en faktor.

[Ivar Moe]

Artig  tråd :)

 

Har ikke funnet så mange "ekstreme" navn i slekta, men noe jeg synes er flotte er

 

Fuse og Besse , brukt i ytre Sogn 

 

                og

 

Mali og Lalina  fra NordNorge

 

 

 

Endret Mars 3, 2016 av Ivar Moe