Hva er det merkeligste navnet du har kommet over?

[Ann-Mary Engum]

 

Vinsjons Vinsjonsen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052437000964

 

Det kan kanskje være en stavemåte for Vincent Vincentsen.

 

 

• Tellingsår: 1865
• Kommune: Sund
• Kommunenummer: 1245
• Navn på bosted: Storedrivenæs

Antall personer registrert på bostedet: 4. Trykk på for å se på tidslinjen for personen.

  Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet  

 

Vincents Erikssen

Husfader g Husmand uden Jord Fisker 1814 Sunds Prgj.  

 

 

Siri Absalonsdatter hans Kone g   1818 Sunds Prgj.  

 

 

Lars Vincentssen deres Søn ug   1851 Sunds Prgj.    

 

Vincents Vincentssen

deres Søn ug   1854 Sunds Prgj.

 

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1245&kenr=010&bnr=0010&lnr=000

 

---

 

Vincents Vincentsen

Norway Baptisms, 1634-1927

birth:

25 October 1854

christening:

5 November 1854

SUND, HORDALAND, NORWAY

residence:

1854

Sund, Hordaland, Norway

father:

Vincents Eriksen

mother:

Siri Absalonsdr

 

 

Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Sund, Ministerialbok nr. A 14 (1850-1866), Fødte og døpte 1854, side 38.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1937&idx_id=1937&uid=ny&idx_side=-50

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050825020050.jpg

[Grete Jøraas]

Så en amerikansk kriminaldokumentar på TV, og første gang husker jeg navnet på etterforskeren som ble intervjuet: Loskar Luhring. Sikkert et OK navn i USA, men på norsk ble det ganske vittig...

 

Grete

[Hans Martin Fagerli]

Fant ved en tilfeldighet et uvanlig navn i dag med to skrivemåter: Zergve  og Zergved. Utgangspunktet mitt var sølvskatten i 1816. Ble nysgjerrig på dette og fant på Google at dette navnet måtte være russisk, og at det i dag er en kjent(?) black metal-artist som bruker navnet. Så søkte jeg videre i Digitalarkivet, og finner ganske mange med samme navn. Men alle er enten fra Stranda eller Ørskog i Møre og Romsdal, med noen få unntak, men fortsatt i samme fylke så vidt jeg så. Slike lokale utbredelser av et "rart" navn er for øvrig ikke uvanlig. Hadde en kollega som het Tengel. I følge ham selv var det kun en og samme Telemarksfamilie som brukte navnet.

 

Kan heller ikke la være å legge til at jeg som liten gutt lenge trodde at morfar het Hans Pe. Det syntes jeg var et rart navn, inntil jeg fikk kjennskap til forkortelser!

 

Det er kanskje noen som kjenner til bakgrunnen for bruken av Zergve(d)?

 

 

[Astrid Ryen]

Jeg kom plutselig på at navnet Serqve /Serkve var drøftet i et tema for ganske lenge siden, det var faktisk så langt tilbake som 2002:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/96470-10566-mannsnavnet-serkve/?hl=serqve

Endret November 24, 2015 av Astrid Ryen

[Dag Thorsdalen]

Hans Martin, jeg kjenner navnet i formen Serqve og Serqved fra Kongsberg på 1700-tallet. På Kongsberg har det sitt opphav i en Serqve(d) Colbjørnsen (c1665-1737) som fikk en rekke barn. Han skal opprinnelig ha vært vestlending - fra Bergens Stift, d.v.s. si dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Dermed er vi på de trakter du omtaler i #278.
 

Det navnet jeg har smilt mest av er Sophie Schaffalitzky Dor(o)thea Blom Hansdatter Broen/Brua, født 2/12 1844, døpt 15/11 1845 på Kongsberg (nr. 57 øverst på høyre side)
Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Kongsberg, Klokkerbok nr. 2 (1839-1858), Fødte og døpte 1846, side 52-53.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1100&idx_id=1100&uid=ny&idx_side=-29
 
Ministeralboken er her så utydelig at særlig avslutningen på navn nr. 2 blir vanskelig å lese:
Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Kongsberg, Ministerialbok nr. 9 (1839-1858), Fødte og døpte 1845, side 28-29.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1098&idx_id=1098&uid=ny&idx_side=-33

Død 29/1 1853, gravlagt 5/2 1853, nå skrevet Sophie Schaffellischa/Schaffalitzchi Dorthea Blomma Hansdatter Broen/Brua (nr. 14):
Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Kongsberg, Ministerialbok nr. 9 (1839-1858), Døde og begravede 1853, side 580-581.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1098&idx_id=1098&uid=ny&idx_side=-350
Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Kongsberg, Klokkerbok nr. 2 (1839-1858), Døde og begravede 1853, side 584-585.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1100&idx_id=1100&uid=ny&idx_side=-267
 
Grunnen til at jeg har smilt av navnet er at det ikke fins antydninger til slike "forblommede" navn ellers i slekta. Der finner vi bare trauste norske navn. Faren het Hans Halvorsen og moren Gunhild Nilsdatter. Begge farens foreldre tilhørte grener av min egen slekt, og også morens slekt kjenner jeg i noen generasjoner bakover. Det jeg har lurt på er hvordan foreldrene kan ha kommet på å gi datteren et slikt navn, særlig navn nr. 2 som må ha sitt opphav i de slavisktalende delene av Øst-Europa. Faren var sølvverksarbeider på Kongsberg og av gammel gruvearbeiderslekt. Selv om det ikke er kjent noen utenlandske innslag på hans anetavle, ligger vel forklaringen i gruvearbeidermiljøet der fagspråket var tysk og det hele tiden var et visst innslag av tysktalende selv om de opprinnelige tyske bergmannslektene som kom til byen på 1600- og 1700-tallet på dette tidspunktet for lengst hadde blitt fornorsket.
 
 
Her er et annet eksempel på et annet uvanlig navn blant naboene der Hans Halvorsen var født. 2/9 1797 døpte sølvverksarbeideren Hans Nilsen Fulsebakke/Aasen og kona, Anne Andreasdatter, sin førstefødte datter for Concordia (senere i livet kalte hun seg Concordia Elisabeth):
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006279007

Navnet ble ikke forstått av folketellerne i 1801 som kalte jenta for Kongnordia:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058279004044

Som nevnt var faren sølvverksarbeider, og en kilometers vei fra bostedet lå Concordia gruve. Trolig var det der han arbeidet, og så ga han datteren navn etter arbeidsstedet.

 
mvh Dag

[Tore S. Falch]

Fant ved en tilfeldighet et uvanlig navn i dag med to skrivemåter: Zergve  og Zergved. Utgangspunktet mitt var sølvskatten i 1816. Ble nysgjerrig på dette og fant på Google at dette navnet måtte være russisk, og at det i dag er en kjent(?) black metal-artist som bruker navnet. Så søkte jeg videre i Digitalarkivet, og finner ganske mange med samme navn. Men alle er enten fra Stranda eller Ørskog i Møre og Romsdal, med noen få unntak, men fortsatt i samme fylke så vidt jeg så. Slike lokale utbredelser av et "rart" navn er for øvrig ikke uvanlig. 

[...]

Det er kanskje noen som kjenner til bakgrunnen for bruken av Zergve(d)?

 

Selv om du selv fant opphavet til navnet i debattråden fra 2002, tar jeg med forklaringen i Eivind Vágslids Norsk navnebok (1930) - det er en flott forklaring, både språkmessig og innholdsmessig!

 

Sørkve m. upphaveleg tilnovn samansett av norrønt svarkr: kvende, serleg storláte, grinut kvende og navnelekken -ve( r): stridsmann - og tyder difor kvendevoren el. storláten og blautvoren stridsmann.

[...]

Etter 1450 vanleg Sverke, men umkring 1520 òg Serkill Voss og Sorkel Nordfjord. I navneuppskrifter frá 1740-áre Serkver eller dilikt Sunnmøre, Sergved og dilikt Gudbrandsdalen, Sverke eller liknande Oslo bispedøme og Romsdalen, Sørve Rogaland og Sverkel Oslo bispedøme og Bjørgvin bispedøme. Pá Voss nytta i forme Sverkve i manns minne, men no avlagt. Annars i málføre Sverke Sunnhordland og Nidaros bispedøme, Sverk Innherad, Trondheim og Serkve Sunnmøre og Romsdalen.

 

 

Hadde en kollega som het Tengel. I følge ham selv var det kun en og samme Telemarksfamilie som brukte navnet.

 

Vágslid forklarer forklarer dette navnet slik:

Tengil m. truleg upphaveleg tilnovn og same ord som norrønt þeng|ell eller -ill: konge, hovding. [..] I málføre Tengel Aust-Agder.

 

Gårdsnavnene Tingelstad i Modum, Lardal, Brandbu og Gran, Tingulstad i Hobøl og Sande og Tingstad i Romedal og Åmot har alle sin opprinnelse i dette mannsnavnet (Þengilsstaðir).

Idag kjenner vi navnet fra Astrid Lindgrens bok Brødrene Løvehjerte der Tengil var den slemme ridderen av Karmanjaka og herre over Tornerosedalen. Astrid Lindgren visste tydeligvis hva navnet betydde!

 

 

Det navnet jeg har smilt mest av er Sophie Schaffalitzky Dor(o)thea Blom Hansdatter Broen/Brua, født 2/12 1844, døpt 15/11 1845 på Kongsberg (nr. 57 øverst på høyre side)

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Kongsberg, Klokkerbok nr. 2 (1839-1858), Fødte og døpte 1846, side 52-53.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1100&idx_id=1100&uid=ny&idx_side=-29

 

 

Grunnen til at jeg har smilt av navnet er at det ikke fins antydninger til slike "forblommede" navn ellers i slekta. Der finner vi bare trauste norske navn. Faren het Hans Halvorsen og moren Gunhild Nilsdatter. Begge farens foreldre tilhørte grener av min egen slekt, og også morens slekt kjenner jeg i noen generasjoner bakover. Det jeg har lurt på er hvordan foreldrene kan ha kommet på å gi datteren et slikt navn, særlig navn nr. 2 som må ha sitt opphav i de slavisktalende delene av Øst-Europa. Faren var sølvverksarbeider på Kongsberg og av gammel gruvearbeiderslekt. Selv om det ikke er kjent noen utenlandske innslag på hans anetavle, ligger vel forklaringen i gruvearbeidermiljøet der fagspråket var tysk og det hele tiden var et visst innslag av tysktalende selv om de opprinnelige tyske bergmannslektene som kom til byen på 1600- og 1700-tallet på dette tidspunktet for lengst hadde blitt fornorsket.

 

 

 

Din Sophie var temmelig sikkert oppkalt etter denne damen, født på Kongsberg 20 år tidligere:

 

Sophie Levetzou Schaffalitzky de Muckadell Klem ble født på Kongsberg den 6.september 1824 som datter av Hr Geschworner Hendrich Georg Scløsser Klem og Pouline Fries - se nr. 48 på pag.124 her: Kongsberg, Ministerialbok nr. 8 (1816-1839), Fødte og døpte 1825, side 123-124.  

 

Hun døde i Porsgrunn den 17.november 1895 og ble begravet fra Uranienborg kirke i Kristiania - se innførselen mellom nr. 33 og 34 blant Kvindekjøn her: Porsgrunn, Ministerialbok nr. 8 (1878-1895), Døde og begravede 1895, side 449 og nr.88 blant Kvindekjøn her: Uranienborg, Ministerialbok nr. 4 (1880-1901), Døde og begravede 1896, side 99.

Endret November 25, 2015 av Tore S. Falch

[Ole Petter Eriksen]

Selv om du selv fant opphavet til navnet i debattråden fra 2002, tar jeg med forklaringen i Eivind Vágslids Norsk navnebok (1930) - det er en flott forklaring, både språkmessig og innholdsmessig!

 

Sørkve m. upphaveleg tilnovn samansett av norrønt svarkr: kvende, serleg storláte, grinut kvende og navnelekken -ve( r): stridsmann - og tyder difor kvendevoren el. storláten og blautvoren stridsmann.

[...]

Etter 1450 vanleg Sverke, men umkring 1520 òg Serkill Voss og Sorkel Nordfjord. I navneuppskrifter frá 1740-áre Serkver eller dilikt Sunnmøre, Sergved og dilikt Gudbrandsdalen, Sverke eller liknande Oslo bispedøme og Romsdalen, Sørve Rogaland og Sverkel Oslo bispedøme og Bjørgvin bispedøme. Pá Voss nytta i forme Sverkve i manns minne, men no avlagt. Annars i málføre Sverke Sunnhordland og Nidaros bispedøme, Sverk Innherad, Trondheim og Serkve Sunnmøre og Romsdalen.

 

 

 

 

Vágslid forklarer forklarer dette navnet slik:

Tengil m. truleg upphaveleg tilnovn og same ord som norrønt þeng|ell eller -ill: konge, hovding. [..] I málføre Tengel Aust-Agder.

 

Gårdsnavnene Tingelstad i Modum, Lardal, Brandbu og Gran, Tingulstad i Hobøl og Sande og Tingstad i Romedal og Åmot har alle sin opprinnelse i dette mannsnavnet (Þengilsstaðir).

Idag kjenner vi navnet fra Astrid Lindgrens bok Brødrene Løvehjerte der Tengil var den slemme ridderen av Karmanjaka og herre over Tornerosedalen. Astrid Lindgren visste tydeligvis hva navnet betydde!

 

 

 

 

Din Sophie var temmelig sikkert oppkalt etter denne damen, født på Kongsberg 20 år tidligere:

 

Sophie Levetzou Schaffalitzky de Muckadell Klem ble født på Kongsberg den 6.september 1824 som datter av Hr Geschworner Hendrich Georg Scløsser Klem og Pouline Fries - se nr. 48 på pag.124 her: Kongsberg, Ministerialbok nr. 8 (1816-1839), Fødte og døpte 1825, side 123-124.  

 

Hun døde i Porsgrunn den 17.november 1895 og ble begravet fra Uranienborg kirke i Kristiania - se innførselen mellom nr. 33 og 34 blant Kvindekjøn her: Porsgrunn, Ministerialbok nr. 8 (1878-1895), Døde og begravede 1895, side 449 og nr.88 blant Kvindekjøn her: Uranienborg, Ministerialbok nr. 4 (1880-1901), Døde og begravede 1896, side 99.

Hei Tore

 

Jeg vet du har meget god kunnskap, vedrorende navn.

Jeg lurer paa mannsnavnet Ruber, som jeg nevner i mitt innlegg (ved hans dod Rubberson).

Dette ekteparet bodde ved prestegaarden i Gjerstad. Hans kones navn kan nok forklares (hedensk/norront navn).

Jeg ville ogsaa forstaatt navnet, om dette hadde vaert Ruben.

 

Sporsmaalet er mao mannsnavnet Ruber (senere Rubber) ?

Haaper paa tilbakemelding. Paa forhaand takk.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

Endret November 25, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Grethe Flood]

Jeg kommer ikke med noe navn her og nå, men enkelte navn kan være knyttet ganske tett sammen med geografisk område. Dyre er typisk i Telemark og i en del århundrer døpte man sønnene for Crispinus på Vestlandet. Tror navnet stammer fra en prest i Jølster på slutten av 1500-tallet.

[Dag Thorsdalen]

Takk til Tore som i #281 viser at "jenta mi" ikke var den eneste med navnet Sophie Schaffalitzky på Kongsberg på 1800-tallet. Da gjenstår det å prøve å finne en forbindelse mellom Geschworner Klem, evt. hans familie, og foreldrene hennes.

 

Ole Petter #282: Kan Ruber/Rubber være en forvanskning av Robert eller Rupert?

 

 

mvh Dag

[Ole Petter Eriksen]

Takk til Tore som i #281 viser at "jenta mi" ikke var den eneste med navnet Sophie Schaffalitzky på Kongsberg på 1800-tallet. Da gjenstår det å prøve å finne en forbindelse mellom Geschworner Klem, evt. hans familie, og foreldrene hennes.

 

Ole Petter #282: Kan Ruber/Rubber være en forvanskning av Robert eller Rupert?

 

 

mvh Dag

Hei Dag

 

Mange takk for din tilbakemelding. Jeg har ogsaa vurdert en forvansking av navnet . Opprinnelig Robert evnt. Rubert.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

[Lene Benedicte Lauritzen]

Fant ved en tilfeldighet et uvanlig navn i dag med to skrivemåter: Zergve  og Zergved. Utgangspunktet mitt var sølvskatten i 1816. Ble nysgjerrig på dette og fant på Google at dette navnet måtte være russisk, og at det i dag er en kjent(?) black metal-artist som bruker navnet. Så søkte jeg videre i Digitalarkivet, og finner ganske mange med samme navn. Men alle er enten fra Stranda eller Ørskog i Møre og Romsdal, med noen få unntak, men fortsatt i samme fylke så vidt jeg så. Slike lokale utbredelser av et "rart" navn er for øvrig ikke uvanlig. Hadde en kollega som het Tengel. I følge ham selv var det kun en og samme Telemarksfamilie som brukte navnet.

 

Kan heller ikke la være å legge til at jeg som liten gutt lenge trodde at morfar het Hans Pe. Det syntes jeg var et rart navn, inntil jeg fikk kjennskap til forkortelser!

 

Det er kanskje noen som kjenner til bakgrunnen for bruken av Zergve(d)?

Det vises til Astrid Lindgrens figur Tengil i innlegg #281.

Margit Sandemo har figurene Tengel den onde og Tengel den gode i romanserien "Sagaen om Isfolket", uten at jeg vet hvor hun kjenner navnet fra.

[Tore S. Falch]

Takk til Tore som i #281 viser at "jenta mi" ikke var den eneste med navnet Sophie Schaffalitzky på Kongsberg på 1800-tallet. Da gjenstår det å prøve å finne en forbindelse mellom Geschworner Klem, evt. hans familie, og foreldrene hennes.

 

 

Det finnes enda en indikasjon på "din" Sophie Schaffalitzky Dorthea Blom Hansdatter Broen (født 1844 på Kongsberg) hadde sitt navn fra Hr Geschworner Klems familie på Kongsberg:

I tillegg til datteren Sophie Schaffalitzky de Muckadell Klem (født 1824 på Kongsberg) hadde han også en datter som het Sophie Dorthea Blom Klem, født 26.september 1826 på Kongsberg (oppkalt etter sin farmor Sophie Dorthea Blom). Hun kom til Kristiania og bodde der i Jacob Aalls gate 16 på Majorstuen. Hun døde som ugift 18.april 1909. 

 

"Din" Sophie var med andre ord oppkalt etter to av døtrene til Henrik Georg Schløsser Klem og Pauline Fries.

[Steinar Nyløkken]

Har sett navnet Ambros i min slekt (fra Hitterdal). Var dette vanlig navn andre deler av landet?
Var det brukt både som jente- og guttenavn?

[Tore S. Falch]

Har sett navnet Ambros i min slekt (fra Hitterdal). Var dette vanlig navn andre deler av landet?

Var det brukt både som jente- og guttenavn?

 

Ambros er et guttenavn og en kortform av Ambrosius.

 

I folketellingen 1801 finnes det 35 gutter/menn i hele landet med dette navnet, og 27 av dem bodde i Bratsberg amt (Telemark) -  i Bø, Sauherad, Heddal, Tinn og Hjartdal.

 

I folketellingen 1865 er det 76 gutter/menn som heter Ambros - alle er telemarkinger, de fleste fra Heddal (= Hitterdal), men også fra Hjartdal, Gransherad, Seljord, Vinje, Skien, Bø, Sauherad og Porsgrunn.

 

Ifølge Statistisk Sentralbyrås navnesøk er det idag 16 menn som har Ambros som første fornavn og 13 menn som har Ambros som eneste fornavn. Et kjapt søk på Gule Sider viser at det fremdeles er hovedsaklig telemarkinger som lyder dette navnet.

 

Endret November 26, 2015 av Tore S. Falch

[Ann-Mary Engum]

Har sett navnet Ambros i min slekt (fra Hitterdal). Var dette vanlig navn andre deler av landet?

Var det brukt både som jente- og guttenavn?

 

Ambrosia :

Ambrosia Abrahamsen

Norway Baptisms, 1634-1927

christening:

7 September 1800

FJAERE, AUST-AGDER, NORWAY

father:

Abraham Buchier

mother:

Chistine Sveder

 

 

Endret November 26, 2015 av Ann-Mary Engum

[Leif Salicath]

Kanskje det er nevnt før, men pikenavnet Wasti ser ut til å være kun brukt i Røyken http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person?s=wasti

 

Hvor kan det komme fra?

[Tore S. Falch]

 

Ambrosia :

Ambrosia Abrahamsen

Norway Baptisms, 1634-1927

christening:

7 September 1800

FJAERE, AUST-AGDER, NORWAY

 

 

Ja, det er mange piker/kvinner som har den feminine formen av Ambrosius som navn, også - 4 stk i folketellingen 1801 og 36 stk i folketellingen 1865 - men dette jentenavnet har en annen utbredelse og bruk både sosialt og geografisk enn guttenavnet Ambros. Mens Ambros ble benyttet blant den telemarkske almue, ser Ambrosia ut til å ha vært benyttet hovedsaklig i funksjonær- og handels-/tjeneste-/embedsmannsfamilier i byene, gjerne som ett av flere fornavn.

Endret November 26, 2015 av Tore S. Falch

[Tore S. Falch]

Kanskje det er nevnt før, men pikenavnet Wasti ser ut til å være kun brukt i Røyken http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person?s=wasti

 

Hvor kan det komme fra?

 

I Esters bok i Det Gamle Testamente kan man lese om Dronning Vasti, perserkongens Ahasverus' (eller Xerxes') kone. Hun er egenrådig og ulydig overfor sin ektemann, og når hun i et kongelig gjestebud nekter å etterkomme kongens ønske om at hun skal danse for ham og for gjestene naken, kun iført sin krone, blir kongen sint. For å unngå at hun med sin egenrådighet og oppsetsighet skal tjene som et eksempel for andre gifte kvinner, sender kongen et brev til alle landets provinser med beskjed om at det er mennene som skal være den dominerende part i et ekteskap. Kongen skiller seg fra Vasti og tar Ester som dronning i hennes sted.

 

I moderne tid er Vasti blitt et symbol på kvinnelig prinsippfasthet og mot og i noen kretser et feministikon.

 

Om det er menn eller kvinner som bør ta størst lærdom av en slik i historie i disse julebordtider, får være usagt. Og hvorfor navnet dukker opp i Røyken i Buskerud på 1700-tallet, er vanskelig å forklare!

[Lene Benedicte Lauritzen]

Phædro Lindal er fadder i 1760.  Første innføring høyre side, Kari Christophers Daatters barn Olene.

 

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Lier, Ministerialbok nr. 4 (1749-1764), Fødte og døpte 1761, side 419-420. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8437&idx_id=8437&uid=ny&idx_side=-215
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061214650660.jpg

 

Om Phædro er Pedro, så høres ikke det særlig norsk ut det heller.  Er det Peder som er blitt "forfinet" til Phædro?

[Leif Salicath]

I Esters bok i Det Gamle Testamente kan man lese om Dronning Vasti, perserkongens Ahasverus' (eller Xerxes') kone. Hun er egenrådig og ulydig overfor sin ektemann, og når hun i et kongelig gjestebud nekter å etterkomme kongens ønske om at hun skal danse for ham og for gjestene naken, kun iført sin krone, blir kongen sint. For å unngå at hun med sin egenrådighet og oppsetsighet skal tjene som et eksempel for andre gifte kvinner, sender kongen et brev til alle landets provinser med beskjed om at det er mennene som skal være den dominerende part i et ekteskap. Kongen skiller seg fra Vasti og tar Ester som dronning i hennes sted.

 

I moderne tid er Vasti blitt et symbol på kvinnelig prinsippfasthet og mot og i noen kretser et feministikon.

 

Om det er menn eller kvinner som bør ta størst lærdom av en slik i historie i disse julebordtider, får være usagt. Og hvorfor navnet dukker opp i Røyken i Buskerud på 1700-tallet, er vanskelig å forklare!

Tusen takk for det, Tore.

 

Det er nok dette paret som får barn og her skrives navnet litt anderledes. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=roygf730&gardpostnr=138&merk=138#ovre

Her ser en at Wasthi Thomesdatter (Aasgaard) begraves i 1769, 83 år gammel. dvs. at hun er født ca 1686. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=gr06271731

Faren, Thomes må ha vært ganske belest.

 

[Inger Eik]

Jeg synes ikke navnet Gjøa er spesielt merkelig. Jeg nevnte det mest for å vise at det er brukt i flere deler av landet.

 

Et litt pussig jentenavn blant anene mine på 1600- og 1700-tallet er «Åvet», oftest skrevet Aaved/t eller Oved/t. Det ser ut til å være en variant av Ågot, som de iblant blir omtalt som. Ellers er det flere kvinnelige Jøran'er i slekta, mens Joran snodig nok er blitt brukt som mannsnavn på 1700-tallet.

 

Joran kan kanskje være det samme navnet som Jaran(d), som jeg har sett endel i Åmotsdal. "Sett" betyr her ikke i kirkebøker, men på gravstøtter, pluss at jeg kjenner en som heter Jaran.

[Inger Eik]

En person som 'tangerer' min slekt het Oseas. Siden jeg sitter på en treg linje langt hemmefra og uten slektsfila i nærheten, kan jeg ikke slå opp i kirkebøkene, men han kom iallfall fra Vanse-området og flyttet nordover til Ofoten 1. halvdel av 1800-tallet

[Inger Eik]

 

Øvre Heggelund Emil

Troms fylke, Lenvik i Lenvik, Klokkerbok nr. 8 (1899-1911), Fødte og døpte 1903, side 54. 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6737&idx_id=6737&uid=ny&idx_side=-57

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061213620236.jpg

Det er ikke bare skrevet i omvendt rekkefølge da? Sier man Emil Øvre Heggelund eller Emil Heggelund Øvre, lyder det helt dagligdags.

[Ann-Mary Engum]

Det er ikke bare skrevet i omvendt rekkefølge da? Sier man Emil Øvre Heggelund eller Emil Heggelund Øvre, lyder det helt dagligdags.

Fant 4 stk med fornavnet Øvre i tellingen 1910.

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx

[Lars E. Øyane]

I Luster i Sogn hadde me mannsnamnet Ørjens, som prestane "forvanska" til Urias!  Jamen glad eg ikkje er oppkalla etter nokon slik...

 

Elles kom eg her nylig over jentenamnet Ingebrigtine i Bergen.  Sikkert ikkje noko merkeleg namn, men du verdi for eit langt og vanskeleg namn?

 

Minner meg forresten om ei soge som tidlegare landbrukssjef i Luster, Markus Bøe (1920-1987), fortalde meg for mange år sidan:  I Luster var det (og er det framleis) svært vanleg å stutta av på nomni, til dømes vert Bertinus til "Tinus" og Ingebrigt til "Brigt".  I Luster hadde me for mange år sidan ein småbrukar med namnet Bertinus Sørheim.  Ein gong Markus Bøe var på vitjing på Sørheim hadde han tiltala Bertinus med "Korleis står det til, Tinus"?  Svaret han fekk var følgjande: "Berre bra, KUS!"