Hva er det merkeligste navnet du har kommet over?

[Tore S. Falch]

 

 

Brynild av Brynjulf/-v har jeg mest funnet i Bergen og Østfold. I øst er det opphavet til etternavnet på sukkertøyfabrikanten Bryildsen. Manns- og kvinnenavnet har nok hatt den samme skrivmåten for mange.

 

 

Mannsnavnet Brynild er blitt benyttet i Sør-Østerdal også - det var ikke helt uvanlig i Åmot, Rendalen og Stor-Elvdal.

 

 

 

 

 

Og eg vil understreke, som eg har gjort så mange gonger før, at når vi snakkar om kva folk heiter, så snakkar vi om eit munnleg fenomen som i no og då skal gjerast skriftleg. Før i verda fekk dei fleste personane "aldri" namna sine nedskrivne - etter at kyrkjebøkene kom, fekk eit fleirtal etter kvart namnet sitt skrive ned minimum to gonger - ved dåp og ved gravferd, og ikkje sjeldan er skrivemåten ulik i dei to tilfella. Så vi må ikkje legge dagens mal på namnebruken i tidlegare tider, og dermed forvente ein fast skrivemåte eller ein "rett" skrivemåte.

 

En veldig viktig påminnelse, så den tåler å gjentas!

 

 

 

 

Hva er ditt merkeligste navnefunn?

 

Hvis det med "merkelige navn" menes navn som er gått ut av bruk og som derfor lyder fremmede i våre ører, kan jeg tilføye disse mannsnavnene fra min egen anetavle:

 

Jetvord - på Deset i Åmot på 1600-tallet. I  folketellingen 1801 finner jeg fem gutter/menn med dette navnet (skrevet Gietvold), alle i dagens Stor-Elvdal kommune, mens jeg finner to stykker i folketellingen 1865 (skrevet Gjetvold), én i Åmot og én i Rendalen. Navnet er nok en norsk utgave av Edvard, og ifølge min avdøde grandtante (født 1894) ble det uttalt med tostavelses tonelag, lukket o og tjukk L. Navnet ble også diskutert i denne tråden (lenke) i 2008/2009.

 

Jul - på Vang i Østre Toten på 1500- og 1600-tallet. Også skrevet Giord o.l. Ivar Utne skriver om dette navnet i artikkelen som han lenker til i innlegg 10 over.

 

Stør - på Sylte i Fåvang, Ringebu på 1600- og 1700-tallet. Vel en lokal utgave av mannsnavnet Styr. Jeg finner ingen Stør i folketellingen i 1801 og bare én med dette navnet i sitt patronym, nemlig Mari Størsdatter på Torsgård i Fåvang - og hun er blant mine formødre.

 

Jeg har også støtt på mannsnavnet Hønse på Flesvik i Feiring på 1600-tallet og mannsnavnet Valjul på Østre Toten og i Hurdalen på 1600-tallet (se denne tråden om navnet).

[Tore S. Falch]

 

Jeg syntes også navn som Helge, Helje, T(h)ore, Jøran, og Abel er litt forvirrende.  Jeg forbinder alle med menn, men jeg har flere ganger sett disse navnene på kvinner, spesielt de to siste.  

 

 

Når en forsøker å registrere samtlige i et prestegjeld, er det ikke helt enkelt med barn som er døpt Helge eller Thore og presten ikke finner det bryet verdt å nevne om det er gutt eller jente.

 

Av åpenbare grunner synes jeg navnet Tore er interessant. Jeg har både formødre og forfedre som het Tore. Skrivemåten av jentenavnet varierer - i Gudbrandsdalen har jeg sett at det også skrives Torø. Eldre gudbrandsdøler har fortalt meg at uttalen av jentenavnet Tore og guttenavnet Tore var litt forskjellig - guttenavnet skal ha hatt en "ren" og klar E, mens jentenavnet har en litt slappere og trykklett e-lyd, noe midt i mellom e og ø. Det er vel dette skrivemåten Torø er et forsøk på å reflektere. Jeg har også formødre i Solør som het Tore.

 

Så ser jeg også at guttenavnet noen steder er blitt skrevet Torer. Jeg har lurt på om Tore og Torer faktisk kan være to forskjellige navn - kan skrivemåten med en R i slutten være et forsøk på å gjengi en tjukk L-lyd, slik at navnet Torer egentlig tilsvarer det vi ville ha skrevet Tord?

[Bjørn K Nilssen]

Jeg synes Schoudriff Gaseson (Roland) er en ganske bra kandidat :-)

 

Jeg har forøvrig også et par Bergtor fra langt tilbake på Galteland/Evje:  13x og 11x tipp..

 

[Harald G Olsen]

Giæbel, Floen og Nethof er vel de mest spesielle navnene jeg har kommet borti.

[Silje Nordby]

Jeg har ikke vært bort så veldig mange rare navn. De jeg ikke har helt sansen for alltid er disse som får mannsnavn, med "stina", "ida", "ine" endinger etc.

Og da er det spesielt én jeg sliter litt med, Ditlef sin datter Ditlefida.  :D

[Leif Biberg Kristensen]

Skikken med å gjøre om guttenavn til jentenavn og omvendt blomstret på 1800-tallet. Jeg har inntrykk av at det var spesielt vanlig dersom barnet skulle oppkalles etter en avdød slektning av motsatt kjønn. Min farmor het Nilia Jørgine, hun var helt klart oppkalt etter en onkel som het Nils Jørgen. Det gikk motsatt vei også, jeg har slektninger fra tidlig 1800-tall med navn som Gunhildus og Karenius. Jeg tror ikke det var spesielt morsomt å vokse opp med slike navn.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Slike namn som du viser til her, er spesielt vanleg langs kysten, der mange born aldri fekk møte far fordi han var omkomen på sjøen før fødselen. Då skulle fars namn brukast på barnet, uansett kjønn. Då blei det ofte Isakeline og liknande konstruksjonar. Sameleis når mor døyr i barnseng med ein gut, då får vi Thaleanus og Malenus og mange fleire.

[Tore S. Falch]

I Østfold har man brukt mannsnavnene Gunro/Gundro og Ahl (Al). Idag kjenner vi dem vel bare gjennom etternavnene Gundrosen og Ahlsen.

[Dag T. Hoelseth]

Hehe...  Min manns bestefar het faktisk Bergthor Bergthorsen. Barskere blir det ikke.  B)

 

 

Morsomt. Min tippoldemors bror het også Bergthor (fra Koland, Bjelland i dagens Marnardal kommune). Men i senere folketellinger stod han oppført som Bertel, jf. for eksempel i ft 1885.

 

DTH

[Per Otto Egeberg Asak]

Blant mine forfedre i Follo finner jeg navnet Agar (hele 3 ganger), Abigael ( 2 ganger), Helle som vel er det samme som Helge og Gjerk (også skrevet jerk) som visstnok stammer fra Hobøl.

mvh Per Otto

[Svein O. Tislevoll]

Det merkeligste kvinnenavnet i min slekt er vel Sittona (skrives også Sithrona). Litt uvanlige mannsnavn er: Apollonius, Herlaug, Hieronymus, Orm, Størk, Baltzer, Dominicus, Viching, Lyder, Kolbein,Gjest, Dyre, Svale.

[Torodd Kinn]

Generelt vil eg vere forsiktig med å omtale namn som rare, for det kan vere levande personar som har same eller liknande namn og dermed utilsikta blir gjorde narr av. Men eg tillèt meg å vise det underlegaste eg har funne i samband med eiga slektsgransking, rettare sagt i gransking av ei sidegrein: Svigermor til ei grandgrandtante blei døypt med det usannsynlege namnet Nalvana Olminda/Olminde (vanskeleg å lese). Presten har lagt til både ropeteikn etter namnet og ein merknad: "efter Nils og Ole" (farfar og morfar?) Det kunne gjerne ha klart seg med Nille Oline eller liknande?

 

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Dypvåg, Ministerialbok nr. A 5 (1841-1854), Fødte og døpte 1854, side 71.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=788&idx_id=788&uid=ny&idx_side=-76

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060207020921.jpg

Endret April 16, 2015 av Torodd Kinn

[Torodd Kinn]

Elles synest eg ikkje at Olemikka er utprega vakkert. Det er danna av Ole Mikal. Fleire i slekta på Reksta i Kinn blei døypte Olemikka på 1800-talet.

[Ole Arild Vesthagen]

Et av de mest spesielle navnet jeg har kommet over er Phillip Baldzer Rødrichsen von Dittert, en sersjant som en kvinne av min slekt ble gift med omkring 1700. De var bosatt i Jevnaker på Hadeland og han endte opp som en lutfattig tigger, til tross for det flotte navnet. Jeg vet ikke hvor han kom fra, men det høres ut som tysk opprinnelse.

[Åsbjørg Susort]

Det mest kuriøse navnet i treet mitt er Frantz Frankenstein. Finner ikkje "Maskinist Frantz Frankenstein af Stavanger" som er oppgitt som far , men den "uægte" sønnen fekk også navnet. Trur kanskje mora blei litt lurt der :o

Kjeldeinformasjon: Rogaland fylke, Skåre i Haugesund, Ministerialbok nr. A 2 (1878-1886), Fødde og døypte 1879, side 4.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6266&idx_id=6266&uid=ny&idx_side=-7

 

Kom også til å tenke på at eg fikk venneforespøsel fra ei Asbjørg på facebook. Kjenner så vidt eg veit bare ei Asbjørg og måtte spør korleis ho kjente meg... Fikk da til svar at navnet var så spesielt at dei hadde laga ei gruppe på FB som eg kunne få være med i. Eg måtte jo desverre takke nei siden eg tross alt heter Åsbjørg og dermed ikkje var kvalifisert :D

[Helge Bjerkevoll]

Jeg syntes også navn som Helge, Helje, T(h)ore, Jøran, og Abel er litt forvirrende.  Jeg forbinder alle med menn, men jeg har flere ganger sett disse navnene på kvinner, spesielt de to siste.  I Rogaland fant jeg et ektepar som het Helge og Helje, uten at jeg i farten husker hvem av dem som het hva.

 

Uff, nå føler jeg meg skikkelig slem, men denne ga meg en god latter :lol:

 

Godt valg av filosof å kalle opp barna etter i hvert fall :)

En god latter er ikke å kimse av.

 

Trur nok Helje var det sterke kjønn :lol:

 

Min oldemor hette Helge (i alle fall i kirkeboka), men barnebarnet, min mor hette Helga. De fikk 3 år i lag. Men mor påstod at uttalen på begge var Helga.

Om ekteparet så skal du ikke se bort fra at uttalen var Helga og Helje :wacko: Og kjønna klarte de nok å holde fra hverandre, om det da ikke var en tidlig utgave av partnerskap. 

En forfader Helje var skrevet både Helje, Hellie og Helge. Jeg tror den vanligste uttalen på mannsnavnet var Helje.

 

Mvh Helge

[Tore S. Falch]

 

Jeg har også støtt på mannsnavnet Hønse på Flesvik i Feiring på 1600-tallet

 

 

 

En forfader Helje var skrevet både Helje, Hellie og Helge. Jeg tror den vanligste uttalen på mannsnavnet var Helje.

 

 

 

Denne Hønse Flesvik hadde en sønn som het nettopp Helle, og navnet skrives konsekvent slik.

Helle Hønsesen Flesvik - et navn man husker!

[Lene Benedicte Lauritzen]

En god latter er ikke å kimse av.

 

Trur nok Helje var det sterke kjønn :lol:

 

Min oldemor hette Helge (i alle fall i kirkeboka), men barnebarnet, min mor hette Helga. De fikk 3 år i lag. Men mor påstod at uttalen på begge var Helga.

Om ekteparet så skal du ikke se bort fra at uttalen var Helga og Helje :wacko: Og kjønna klarte de nok å holde fra hverandre, om det da ikke var en tidlig utgave av partnerskap. 

En forfader Helje var skrevet både Helje, Hellie og Helge. Jeg tror den vanligste uttalen på mannsnavnet var Helje.

 

Mvh Helge

Jeg søkte på navnet Helje i hele landet i folketellingen for 1801.  Der var det 262 kvinner og 231 menn som bar dette navnet. Så du har helt rett; det var overvekt av det sterke kjønn som het Helje ;)

[Lene Benedicte Lauritzen]

Artig tråd! Jeg hadde mye moro i går med lenken i #2.

 

Jeg må innrømme at jeg er svak for de "barske" navnene jeg finner mange av i indre Agder. På mitt tre har jeg både Sterckul, Steenvor, og Bergthor, samt kvinnenavnene Asgeir og Targier. Det er som en kjenner isen røske i skjegget bare ved å høre disse synes jeg. 

Disse navnene må ha vært ganske vanlige i eldre tider, for de dukker opp ofte.

 

Andre navn som ikke var uvanlige i disse områdene var mannsnavnene Leeg/Leg, Osu, Thiodgie, Guluf, Notting, Vrei.

 

Jeg har også funnet en del fantasifulle stavemåter på ellers vanlige kvinnenavn, som Oslug, Olu, Allou.

 

Fra Vestlandet fant jeg akkurat Fanuel, Retsius og Niedl. :)

ETA: Og Tjøn. (Kvinne)

Spennende at du nevner Asgeir som kvinnenavn, for det har jeg bare vært borti som mannsnavn. 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Det er nok ikkje Asgeir, heller Asgier (Asgjerd).

[Mari Ågedal]

Det er nok ikkje Asgeir, heller Asgier (Asgjerd).

Hmmm ..... Denne har jeg fra bygdeboka i Bjelland, så det kan jo være de har omskrevet det noe i forhold til originalen. (Som er Lensregnskapet fra 1648.)

I kirkebøkene i området staves navnet som oftest Aschier, så du har nok rett. 

[Grethe Flood]

Jeg synes Zyprian Pukerud er ganske uvanlig navnekombinasjon:

 

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037005003434

 

Og lille Fimbul, da, i 1865-tellingen:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038195000384

 

Og hva med Jøde Abrahamsdatter på Fitte Indre i Gloppen? - f.t. 1865

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038273001123

 

I 1875 skrives gården Fitje indre:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052321000917

 

Tonette Johannesdatter America gifter seg i Vestre Toten i 1854:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001934756

 

 

 

 

[Else B. Rustad]

Ingen slår vel denne, eller?......

"Anonymisert
Ble medlem: i går, 14:29"

[Marie Skålnes]

Gunnar, Gunner og Gunder er nok ulike stavemåter av det samme navnet. Iblant ser man også at litt mer uvanlige navn som Gunne og Gunnulv blir «normalisert» til Gunder i kirkebøkene.

 

Et navn jeg stusset over da jeg begynte med slektsforskning, var mannsnavnet Engel som ble båret av et par av mine aner. Dette er nok rett og slett en fordansket form av Ingjald. Flere av de navnene vi synes er «rare» har oppstått på den samme måten. For eksempel ble navnet Brynjulf ofte skrevet i kirkeboka som Brynild, som for oss høres ut som et jentenavn.

 

Engel er i bruk opp mot våre dagar, både som jentenamn og gutenamn. Eg hugsar me hadde ei bok på skulebiblioteket om ei jente som brevveksla med Engel, og då dei møttest, var Engel ein gut, ikkje ei jente som ho hadde antatt.

 

[Marie Skålnes]

I Østfold har man brukt mannsnavnene Gunro/Gundro og Ahl (Al). Idag kjenner vi dem vel bare gjennom etternavnene Gundrosen og Ahlsen.

 

Eg hadde ein kollega frå Stord som heiter Gunro, han har eit vanleg storda-etternamn, men kan jo ha aner frå andre kanter av landet.