Hva er det merkeligste navnet du har kommet over?

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg har også notert et par Gjøa i Solum, Nedre Telemark. Ellers er det jo navnet på skuta til Roald Amundsen som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen.

[Dag E. Søpler]

Corfitz, Holm og Smed ser også ut til å ha gått av moten.

[erling t endresen]

En av mine eldste tremenninger ble døpt Otilia Argentina;  faren var skipper, datteren ble født da de lå til kai i Argentina et sted, derav navnet.  Barnet ble døpt i en dissentermenighet i Kristiansand da de omsider kom hjem.  I familien gikk hun siden for "tante Tina".

 

Min eldste onkelf. 1897 ble døpt med nøddåp:  Theoforus.  Han døde etter 6 timer og fikk neppe et forkortet kallenavn.  Han er siden blitt omtalt med fullt navn.   

[Lene Benedicte Lauritzen]

Jeg har også notert et par Gjøa i Solum, Nedre Telemark. Ellers er det jo navnet på skuta til Roald Amundsen som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen.

Jeg har en Gjøa i Gjesdal, Rogaland. 

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg lurer på... kva er det som gjer eit namn "merkeleg"? (jf. overskrifta).

 

Gjøda, Jøde, Jøa, Gya, med mange fleire er lokale former av det som i norkse namnebøker og moderne utgåver av Snorres kongesoger vert skrive "Gyda", og på gammalnorsk og islandsk "Gyða".  Kvifor er versjonane frå Sogn og Telemark meir "merkelege" enn versjonane frå skrivestova på Reykholt og forlagskontoret i Oslo?

 

"T(h)eo-forus" (Gud-berar) er lite brukt, medan "T(h)eo-dor" (Guds-gåve) og "Kristo-forus" eller Kristoffer (Kristus-berar) er noko brukt - og det kan vere nokså tilfeldig at det vart sånn. Men "merkeleg"?

 

 

[Tore S. Falch]

Eg lurer på... kva er det som gjer eit namn "merkeleg"? (jf. overskrifta).

 

 

I et tidligere innlegg kom jeg med en antagelse om hva trådstarter mente med "merkelige navn":

 

 

 

 

Hvis det med "merkelige navn" menes navn som er gått ut av bruk og som derfor lyder fremmede i våre ører, kan jeg tilføye disse mannsnavnene fra min egen anetavle:[..........]

 

 

 

Mange av innleggene i denne etterhvert lange tråden tyder på at mange har oppfattet det på samme måte.

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg synes ikke navnet Gjøa er spesielt merkelig. Jeg nevnte det mest for å vise at det er brukt i flere deler av landet.

 

Et litt pussig jentenavn blant anene mine på 1600- og 1700-tallet er «Åvet», oftest skrevet Aaved/t eller Oved/t. Det ser ut til å være en variant av Ågot, som de iblant blir omtalt som. Ellers er det flere kvinnelige Jøran'er i slekta, mens Joran snodig nok er blitt brukt som mannsnavn på 1700-tallet.

[Lene Benedicte Lauritzen]

Eg lurer på... kva er det som gjer eit namn "merkeleg"? (jf. overskrifta).

 

Gjøda, Jøde, Jøa, Gya, med mange fleire er lokale former av det som i norkse namnebøker og moderne utgåver av Snorres kongesoger vert skrive "Gyda", og på gammalnorsk og islandsk "Gyða".  Kvifor er versjonane frå Sogn og Telemark meir "merkelege" enn versjonane frå skrivestova på Reykholt og forlagskontoret i Oslo?

 

"T(h)eo-forus" (Gud-berar) er lite brukt, medan "T(h)eo-dor" (Guds-gåve) og "Kristo-forus" eller Kristoffer (Kristus-berar) er noko brukt - og det kan vere nokså tilfeldig at det vart sånn. Men "merkeleg"?

 

Jeg beklager hvis du føler deg støtt av at jeg brukte ordet "merkelig."  Det var ikke vondt ment fra min side, jeg syntes bare det er spennende og veldig fascinerende å se hvor mange uvanlige navn noen mennesker har båret.  

 

Som Tore S. Falch skriver, så tenkte jeg på navn som er gått ut av bruk, men også på navn hver enkelt debattdeltaker oppfatter som kuriøse.  Dem har vi fått mange eksempler på i løpet av denne tråden.

Jeg synes ikke navnet Gjøa er spesielt merkelig. Jeg nevnte det mest for å vise at det er brukt i flere deler av landet.

 

Et litt pussig jentenavn blant anene mine på 1600- og 1700-tallet er «Åvet», oftest skrevet Aaved/t eller Oved/t. Det ser ut til å være en variant av Ågot, som de iblant blir omtalt som. Ellers er det flere kvinnelige Jøran'er i slekta, mens Joran snodig nok er blitt brukt som mannsnavn på 1700-tallet.

Jeg syntes heller ikke Gjøa er spesielt merkelig, til det har jeg hørt navnet for mye.  Poenget mitt var at jeg har en slektning fra Rogaland som het det, så jeg skulle poengtere at det fantes flere steder enn Telemark-

 

:)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg har vore på DA heilt sidan starten, og med ujamne mellomrom oppstår slike trådar - og dei har nesten utan unnatak enda med at folk lurer på - kva var det som var så merkeleg med det namnet, det heiter då bestemora mi, eller noko slikt.. Så det vi er vane med, er ikkje merkeleg - pluss at mange av dei "merkelege" namna vi finn i transkriberte kjelder er direkte avskiftsfeil.

 

Eg registrerer forresten at dagens born og unge har mykje større aksept for uvanlege namn enn vi hadde. Eg høyrer knapt om nokon som blir erta for namnet sitt lenger, slik mange blei tidlegare. Ei forklaring på det er nok innslaget av andre nasjonalitetar og språk. Fleire gonger har eg høyrt fortalt at "det kom ein ny gut i klassa vår, han heiter X...." - og eg tenkjer "det var eit rart namn", men det tenkjer tydelegvis ikkje gutungen som fortel.

[Tore S. Falch]

Noen navn er veldig lokale.  Jeg har et eksempel. Mannsnavnet Avle har jeg bare funnet i Alvdal eller på utflyttede alvdølinger. 

 

Eksempel Avle Olsøn Brandvold 1706-1766, Avle Hansen 1746- og Avle Estensen 1802-.  Mange barn; Avlesson og Avlesdatter.

 

 

 

 

Les om dette navnet i tråden om Mannsnavnet Avle (lenke). 

Endret Juni 1, 2015 av Tore S. Falch

[Ivar S. Ertesvåg]

Jeg beklager hvis du føler deg støtt av at jeg brukte ordet "merkelig."  Det var ikke vondt ment fra min side, jeg syntes bare det er spennende og veldig fascinerende å se hvor mange uvanlige navn noen mennesker har båret.  

 

Som Tore S. Falch skriver, så tenkte jeg på navn som er gått ut av bruk, men også på navn hver enkelt debattdeltaker oppfatter som kuriøse.  Dem har vi fått mange eksempler på i løpet av denne tråden.

Jeg syntes heller ikke Gjøa er spesielt merkelig, til det har jeg hørt navnet for mye.  Poenget mitt var at jeg har en slektning fra Rogaland som het det, så jeg skulle poengtere at det fantes flere steder enn Telemark-

 

 

Det skal meir til for å "støte" meg...  Det var meir ei undring over bruken av ordet, som til vanleg tyder "påfallande, rar, underleg"  - "kuriøs" (som er forklart som "merkeleg, snodig, rar; påfallande")

 

Mange av innlegga i emnet fortel meir om manglande kunnskap hjå dei som skriv enn om namna dei skriv om. Ein del av undringa mi går på kvifor folk utan vidare viser fram vankunna si...   Opplysning ligg ofte berre nokre tastetrykk unna.

 

Tore sitt forslag til forklaring synest eg bommar. Svært uvanlege (statistisk sett) namn kan ein ikkje seie "går ut av bruk" fordi dei ikkje "har vore i bruk". Og om vanlege namn som går ut av bruk er "merkelege", så gjeld det m.a. Tore og Ivar, berre sjå her http://www.ssb.no/a/navn/guttermange/tore.gif  og her http://www.ssb.no/a/navn/guttermange/ivar.gif

 

 

Det er kanskje menneskeleg å kople saman "uvanleg" - anten statistisk (oppteljing) eller subjektivt (før ikkje sett/lagt merke til av meg) - til "rart", "merkeleg" eller "kuriøst". Men det fortel vel mest om den det gjeld og samtida.  Ivar Aasen skriv i "Norsk Navnebog" om nordiske namn, og gjev ei liste med namn ein godt kunne ta i bruk. To av framlegga er Sigrun(n) og Reidun(n). Sjekkar vi 1865-teljinga finn vi 2 Sigrun(n) og null Reidun(n) i heile landet. Altså definitivt "uvanlege" - men ville nokon her sagt "merkelege"?

[Lene Benedicte Lauritzen]

# 161 

 

Det er da vitterlig ikke verken statistikk, fagbok eller eksamen i norsk man skriver når man deltar i debatten her.  At det er nødvendig med synonymordbok for å delta, er en smule overraskende.  

[Ivar S. Ertesvåg]

# 161 

 

Det er da vitterlig ikke verken statistikk, fagbok eller eksamen i norsk man skriver når man deltar i debatten her.  At det er nødvendig med synonymordbok for å delta, er en smule overraskende.  

 

Det burde halde med ei allmenn forståing av kva ord tyder. Men det er openberrt at deltakarane her ikkje har ei sams forståing av kva nokre ord tyder. Då kan det kanskje vere greit å klargjere kva ein meiner med eit ord?

 

Du treng ikkje kanskje ikkje statistikk heller.  Men når nokon uttalar seg om at noko er vanleg eller ikkje, så er det greit for samalen/ordskiftet at det faktisk er samanheng mellom tal og utsegner.

 

 

 

[Leif Salicath]

Kanskje noen kan fortelle meg hvor dette navnet kommer fra:

 

Bokbinder, Athanatius Henriksen Calmeyer døpt 30.apr.1816 i Oslo Domkirke. 

 

samt

 

Baloe Henrichsen Westrum, født 1688 i Levanger, begr. 14.jan.1775 i Skogn.

 

Relativt sjelden er også

 

Ihl Jensen Sætre f. 1643 på Grønsund i Hurum og død c1715.  Kanskje en variant av fornavnet Juul).

 

Nevner også Ocatavio Westergaard, Arendal og Nottov Askildsen, Trontveit, Treungen.

[Astrid Ryen]

1. Balo fra Bardo skal ifølge Kruken ha sitt utgangspunkt i det norrøne navnet Bergtor. Bardo er eller la oss heller si var (?) brukt i Stjørdalen og Innherred. Baroline er avledet av Bardo (Baro, Balo)

Endret Juni 1, 2015 av Astrid Ryen

[Ivar S. Ertesvåg]

Kanskje noen kan fortelle meg hvor dette navnet kommer fra:

 

Bokbinder, Athanatius Henriksen Calmeyer døpt 30.apr.1816 i Oslo Domkirke. 

 

Frå Romarriket...

 

Meir kjent og brukt i katolske land:  http://no.wikipedia.org/wiki/Athanasius_av_Alexandria

Men ikkje heilt ukjent i Den norske kyrkja, heller http://nn.wikipedia.org/wiki/Den_athanasianske_truvedkjenninga

 

231 tilslag på LinkedIn (med stavemåten Athanasius) + 7 (med -tius) + 29 (Atanasius)

 

Men dåp av ein bokbindar var vel sjeldan i 1816?

[Leif Salicath]

Frå Romarriket...

 

Meir kjent og brukt i katolske land:  http://no.wikipedia.org/wiki/Athanasius_av_Alexandria

Men ikkje heilt ukjent i Den norske kyrkja, heller http://nn.wikipedia.org/wiki/Den_athanasianske_truvedkjenninga

 

231 tilslag på LinkedIn (med stavemåten Athanasius) + 7 (med -tius) + 29 (Atanasius)

 

Men dåp av ein bokbindar var vel sjeldan i 1816?

Takk for forklaringen.  Han var sønn av kjøpmann Henrik Christophersen Calmeyer 1771-1824 fra Biri død i Fet og Marie Elisabeth Broch 1780-1827 (fra Fet).  Det er nok kjøpmannen som var belest.

 

Astrid Ryen Skrevet i dag, 18:17

1. Balo fra Bardo skal ifølge Kruken ha sitt utgangspunkt i det norrøne navnet Bergtor. Bardo er eller la oss heller si var (?) brukt i Stjørdalen og Innherred. Baroline er avledet av Bardo (Baro, Balo)

 

Takker og bukker.

 

[Lene Benedicte Lauritzen]

Det burde halde med ei allmenn forståing av kva ord tyder. Men det er openberrt at deltakarane her ikkje har ei sams forståing av kva nokre ord tyder. Då kan det kanskje vere greit å klargjere kva ein meiner med eit ord?

 

Du treng ikkje kanskje ikkje statistikk heller.  Men når nokon uttalar seg om at noko er vanleg eller ikkje, så er det greit for samalen/ordskiftet at det faktisk er samanheng mellom tal og utsegner.

Som sagt, dette er ikke en faglig debatt, kun en uhøytidelig utveksling av usedvanlige og ikke fullt så usedvanlige navn og informasjon om disse.  Det er unødvendig å dra det ut av proporsjoner og fremstille tråden som noe negativt.    

 

Dersom du har mer på hjertet om dette, så foreslår jeg du starter en egen tråd.

 

 Jeg ønsker deg en god kveld videre.

[Knut Holt Sandblost]

Fullmektig på Biri Glassverk Magnus Hetting fikk en datter utenfor ekteskap. Hun ble døpt Hettine etter sin far fullmektig Hetting, og brukte senere også hans etternavn - altså Hettine Hetting :)

[Stian Høiset]

Nevner også Ocatavio Westergaard, Arendal og Nottov Askildsen, Trontveit, Treungen.

 

Nottolf er gangbart i flere steder i Telemark. Jeg har selv sittet i møter i nåtiden med en Nottolf. Heddal.

 

[Mette Søreide]

Hva med Thordenskjolda? Kanskje ikke helt vanlig å kalle en jente det?

 

Vennlig hilsen Mette

[Ivar S. Ertesvåg]

Som sagt, dette er ikke en faglig debatt, kun en uhøytidelig utveksling av usedvanlige og ikke fullt så usedvanlige navn og informasjon om disse.  Det er unødvendig å dra det ut av proporsjoner og fremstille tråden som noe negativt.    

 

 

Du skl få pludre vidare, uforstyrra av fakta.

 

Så kan du håpe at ingen av "raritetane" sjølve kjem innom og les....

 

[Åsbjørg Susort]

Så kan du håpe at ingen av "raritetane" sjølve kjem innom og les....

 

Eg har jo allerede nevnt at mitt navn i denne tråden :rolleyes: men det er vel kanskje meir "spesielt" enn "merkelig" da...

 

Eg kom over ein avhandling som eg fant interessant når det gjeld navn

http://www.ub.uit.no:8080/munin/bitstream/handle/10037/4759/thesis.pdf?sequence=2

 

Denne dukka opp då eg googla navnet Civabinius som eg fant på denne lista:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038196017029

 

Her er jo fleire som har ei littt spesiell bokstavering f.eks. Ch for K og Sigved, men den som skrivaren sjøl har reagert på er altså Karulse og Snutler. Det var så spesielt at han fekk ikkje ein gong Ch i navnet sitt :o

[Åsbjørg Susort]

Civabinius har ny vri på navnet i 1875, men leiter fortsatt etter dåpen...

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052234012011

[Ann-Mary Engum]

Civabinius har ny vri på navnet i 1875, men leiter fortsatt etter dåpen...

 

 

 

 

 

 

 

Sevollenus f 2 juli døpt 14 aug 1864 i Haugesund.

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052234012011

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWWW-DQJ

 

 

Skåre Torvastad 1857-1866

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050922030218.jpg

Endret Juni 4, 2015 av Ann-Mary Engum