Betydning av ord i et skifte 1708

[Astrid Ryen]

Se under Messing langt oppe på venstre side:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros bergrett, Skifteprotokoll 3A 03 , 1706-1723, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Gammelt register.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24716/39/

 

Et par Stager 3 ort Tuende Stall vedere 1 ort 8/

 

Det ordet jeg spør om, er uthevet.

[Arild Kompelien]

Siden det er fra Røros ligger det nærliggende å tenke - Stoll vedere. Stoll er en horisontal gruvegang. Men - vedere sier meg ingenting. Stoll kommer fra tysk og det gjør kanskje også vedere i en eller annen form?

[Astrid Ryen]

Takk for innspill, Arild. Veldig nyttig å ha noen som viser interesse. Det samme ordet finnes under utlodingen, nr 2 på venstre side:Tuende Messing Staldvedere:

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24716/43/

 

 

Endret Mai 21, 2015 av Astrid Ryen

[Jan Erik Aas]

Mulig at vedere rett og slett har med ved å gjøre.

 

Slik at f.eks. disse to "stoll vederene ", sammen med disse to stagene, kan kalles fakler.

[Astrid Ryen]

Jeg har også lurt på følgende: d'en i vedere ligner mistenkelig på ck i dette skiftet, for eksempel "i Støcker". Kunne det være Veckere det står?

Endret Mai 21, 2015 av Astrid Ryen

[Arild Kompelien]

Skader ikke å holde ck som en mulighet. Ser på samme side at det et par steder også står "en Stoll dyne", uten at det sier meg noe.

[Leif Johannessen]

Stallvekker: Bjeller (ligner på dombjeller?) Kfr. Falkberget: http://www.nb.no/nbsok/nb/a3d1ab075aadaa7c627fe43c17fc9923?index=1#189

[Astrid Ryen]

Godt forslag Leif!

[Håvard Moe]

http://digitaltmuseum.no/011023122679/grimehar dette:

 

Betegnelse

Grime (Betegnelse)

Halsbånd/ stallvekker (Alternativt navn - Betegnelse som er brukt i eldre museumsprotokoller)

[Kjell Lauritzen]

I Tanums store rettskrivningsordbok har ordet vekke 6 betydninger. Betydning nr 1 er bjølle.

[Grete Singstad]

Jeg mener også at en stallvekker er åpne hestebjeller. Hestebjeller var som regel i messing.

 

Kanskje det samme som noen kaller sangverk?

 

Seletøy og bjeller i samlingen til Yrjar Heimbygdslag

 

Endret Mai 21, 2015 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Fra siden Landslaget for Dølehest:

 

"Vinterbjeller kan deles inn i to typer, de til arbeid og de til helge- og staskjøring.
I Østerdalen, på bygdene i Hedmark og i områdene omkring Femunden/svenskegrensa var det vanlig med svære skåkbjeller. Noen kalte det også vekker eller klokker. Disse skulle festes på skåken (draget), slik at de svingte langsmed hestesida, like bak selepinnen. Lyden er mektig og flott og synger lenge. Likevel blir det ikke så voldsomt som en skulle tro. I motsetning til ei brystbjelle som klinger hele tida, gir skåkbjella noe sjeldnere fra seg lyd. Den er dessuten lengre fra ørene på hesten, og også fra kusken dersom man kjører flere på rekke! De som brukte to hester samtidig, altså kjørte med løshest, passet gjerne på å ha bjeller som høvde hverandre i klangen og lød fint sammen. Det har nok også ligget en del status i det å ha ei riktig god bjelle, og å bytte og handle litt med slikt var en kjær hobby for mang en hestekjører."

 

 

"Stallene var et kapittel for seg. Noen steder var det riktig bra, med palling i spilltauet og solide vegger. Kanskje med plass til både to og tre hester som avga mye kroppsvarme og gjorde det lunt og godt. Samvittighetsfulle kjørere måkte også rikelig med snø inntil veggene for å isolere i kalde perioder.
Barstaller ble bygd der det ikke var noen stall. Noen sier at dersom den lå lunt og tørt til og den som bygde den var flink, kunne barstallen være et bra sted for hesten. Andre forteller at slike var dårlige greier.
Enkelte hytter og staller var så elendige at selen ikke kunne tas av om natta. Da ville den nemlig være stivfrossen om morenen! Og var det riktig bitende kaldt kunne det hende at kjørekaren måtte opp både en og to ganger om natta for å kjøre hesten en tur, så den ikke skulle fryse helsa av seg, men få igjen varmen av arbeidet.

Nattvekka forteller oss at slike forhold ikke var så uvanlige. Den er liten og rund med to dangler og klar, gjennomtrengende lyd. De to danglene tok til å låte når hesten begynte å skjelve kraftig. Jo mer den skalv, jo høyere ble lyden. Nok til å vekke kusken som lå i rommet ved siden av, så han kunne komme seg opp og kjøre en tur. Ofte hadde kjøreren da ei vending stående klar utenfor stalldøra. Det kunne ikke bli mye kvile under slike forhold, verken for folk eller dyr."

Endret Mai 21, 2015 av Grete Singstad