Blått blod og vikingkonger... Eller?

[Reidar Oddløkken]

Jeg har også fulgt noen fantasitråder på Geni, og det er klart det er fascinerende å oppdage at man er i slekt med en haug vikinger, konger osv - Storfyrsten av Kiev f.eks. Men når man på turen bakover i tid passerer Charlemagne etc og ender opp i en hule i Sør-Frankrike i år 130 begynner jo skepsisen å ta over hånd, for å si det pent ;-) 

Det finnes garantert tråder bakover til denne tiden som våre slekter har fulgt, og det er også høyst sannsynlig at vi sneier innom både konger og vikinger, slaver og bønder, prester og røvere på veien.

Det er vel større sjanse for at vi alle er i slekt med Karl den Store enn for at vi ikke er det? 

Og like sikkert er det at vi alle ender opp i Afrika bare vi følger trådene langt nok.

Men, som så mange andre påpeker - å følge dem noe særlig lenger enn til 15-1600-tallet er stort sett ganske fåfengt.

For meg er det egentlig ett fett om jeg vet hvem mine eldste aner er eller ikke. De som er spennende er de som man med ganske stor sikkerhet kan si at var aner, og da spiller det absolutt ingen rolle om de var bønder i indre Agder eller storfyrster i Kiev ;-) 

 

Ja, bør vel ringe en bjelle (om ikke før) når siste leddet, nr. 75, f.eks. heter "Sibyl, trollkvinne i Sibir", da er det eventyr  :) Må berre presisere at dette ikke gjelder direkte Geni!

 

 

Endret Mai 28, 2015 av Reidar Oddløkken

[Anne-Lise Hansen]

Jeg vet ikke om jeg har sett dette på MyHeritage eller GENI, men det tillates å publisere slektsdata som Private user - altså anonymt. Hvem er da ansvarlig utgiver / publisher?

De som står utenfor har svært liten mulighet til å komme med korreksjoner. En vet om noen kuratorer på GENI, som en kan komme i kontakt med,  (ad andre fora), men disse selskapene gjør det ikke lett for kritikerne..

[Mari Ågedal]

Da har jeg meldt meg inn i NSF.  :)

 

Det er faktisk overraskende hvor moro dette er, og jeg føler meg som en detektiv som av og til finner "gull". Høydepunktet så langt fikk jeg fantastisk god hjelp til her inne på forum, ved å finne rettsprotokoller med avhør av min 4xtipp-oldemor da hun ble tatt for å få barn med sin søsters mann i 1774. Ridder Jon Smør får nok heller være i fred for meg lenge enda.  ;)

[Jørgen M. Steen]

Den som publiserer er jo uansett ansvarlig for innholdet, anonymt eller ei. Om en person vil være anonym og man finner grunn til å kontakte vedkommende, må man jo ta kontakt med webmaster, altså den som er ansvarlig for drift av nettside (f. f.eks Geni eller MyHeritage).

 

At noen velger å publisere anonymt må vi nok finne oss i, men jeg har ikke inntrykk av at det gjøres i særlig stor grad hvertfall på sidene til MyHeritage.

 

Et mye større problem, som jeg ser det, er at de alle fleste ikke legger inn kildehenvisninger. Selv de som har holdt på i en årrekke med å samle slektsdata bryr seg fint lite. Ta en titt på en av de hjemmesidene som dukker opp med linker i debatter titt og ofte.

[Lars Østensen]

Til siste innlegg, og mangel på kildehenvisninger. Hva med produktene til bygdebokforfatterne? Stort sett er disse produktene kjemisk fri for kildehenvisninger.

Endret Mai 28, 2015 av Lars Østensen

[Jørgen M. Steen]

Joda, bygdebøker er ofte uten kildehenvisninger. Jeg har jo en viss forståelse for at det for lesbarheten sin del ikke brukes henvisninger i teksten, men ser også at _måten_ man skriver på, kan være til stor hjelp.

 

"Vi vet ikke når Herman er født, men siden han ble døpt i Lødingen kirke 2. Januar kan vi anta han ble født i slutten av Desember foregående år"

 

...for eksempel. Sånn sett burde det være veldig enkelt for den som leser å finne kilden, uten at det henvises direkte. Det er selvfølgelig eksempel på det stikk motsatte, hvor forfatter bare kaster ut en påstand, uten å hverken debattere hvorfor eller gir noe åpenbart grunnlag for påstanden. Bygdebøker er av varierende kvalitet, for å si det på en pen måte :)

 

Når det er sagt, vi bør helt klart stille større krav til ei bygdebok enn en amatørgransker..

[Ken V. Nordberg]

Bygdebøker, som all slektsliteratur, varierer veldig i kvalitet. Og der kildehenvisninger mangler synes jeg absolutt man burde dobbeltsjekke mot kildene. Og selv der man blir servert kildereferanser og gode drøftinger av disse kildene, kan man jo likevel oppsøke primærkildene. Det er mye man kan lære av og gjøre seg kjent med eksisterende kilder.

[Anne-Lise Hansen]

Dette er hva jeg finner av kontaktopplysninger: http://www.myheritage.no/kontakt-myheritage

 

Her er det epostadresser til avdelinger som driver med følgende:

-Markedsføring:        
-Forretningsutvikling:        
-PR:        
-Tilleggsprogram:

.

Jeg er skeptisk til at noen av disse avdelingene har rettinger i brukerprofiler som ansvarsområde, men kanskje andre har funnet rett sted?

[Lars Østensen]

Bygdebøker, som all slektsliteratur, varierer veldig i kvalitet. Og der kildehenvisninger mangler synes jeg absolutt man burde dobbeltsjekke mot kildene. Og selv der man blir servert kildereferanser og gode drøftinger av disse kildene, kan man jo likevel oppsøke primærkildene. Det er mye man kan lære av og gjøre seg kjent med eksisterende kilder.

 

Hvilke muligheter har man da for å etterprøve forfatterens konklusjoner når det ikke foreligger kildereferanser? I mitt hode er dette et absolutt krav til et hvert produkt som skal ha en grad av troverdighet uavhengig av om dette er bygdebøker eller andre media. Dette er etter mitt syn det grunnleggende problemet.

 

[Leif Biberg Kristensen]

Skal vi alle være enig i at det er bevisbyrden som er misforstått?

 

Ovenfor hevder Remi noe i retning av at Geni ikke skal holdes ansvarlig for mengden feil informasjon. Kanskje ikke, men programskapere og ditto utviklere får jo sine instruksjoner fra sine eiere. Og etter det jeg kan se er det ikke i eiernes primærinteresse å skape en kvalitetsdatabase. Kvantitet later til å være langt mer innbringende enn kvalitet.

For å underbygge dette litt:

 

1. Det hadde vel vært relativt enkelt, og et stort løft for kvalitetsnivået på Geni å innføre et slags moderasjonssystem, slik at en administrator må godkjenne data innlagt av nye brukere inntil man ser at den nye brukeren har et seriøst forhold til emnet.

 

2. Det hadde også hjulpet om det hadde vært mulig å rapportere feil, kildemisbruk og brudd på opphavsretten uten å være "medlem". Jeg har en mistanke om at Geni med dette systemet fisker etter nye brukere, blant annet for å kunne bruke antallet i reklameøyemed. Jeg har ikke lyst til å figurere i noen reklame som bruker av Geni.

 

Nøyaktig de samme problemene finner man på MyHeritage. Nå befinner jo begge disse nettstedene seg under de samme eierne, som åpenbart er opptatt av å tjene mest mulig penger på geskjeften. Hvis man er opptatt av kvalitet, så tror jeg at man gjør klokt i å holde seg langt unna disse kommersielle nettstedene.

[Jørgen M. Steen]

MyHeritage gjør ikke rettinger i brukerprofiler med mindre de bryter med inngått avtale mellom firma og bruker. Man kan gjøre forsøk på å kontakte bruker via tjenestetilbyder, det var det jeg mente :)

 

Det fungerer på samme måte over hele Internett, kanskje med unntak av Russland og Kina (og noen andre mindre land). Tjenestetilbyder kan ikke ta ansvar for hva bruker legger inn (og det skal vi være glade for), de går kun inn dersom det er helt påtvingende.

Huff @ Leif. Nå må vi slutte å "tøyse", og forsøke å prøve å få brukere vekk fra Geni, Ancestry og MyHeritage. De kommer til å bestå.

 

Det vi MÅ gjøre er å forsøke påvirke både brukere og tjenestetilbydere, slik at ting blir bedre.

Endret Mai 28, 2015 av Jørgen M. Steen

[Ken V. Nordberg]

Hvilke muligheter har man da for å etterprøve forfatterens konklusjoner når det ikke foreligger kildereferanser? I mitt hode er dette et absolutt krav til et hvert produkt som skal ha en grad av troverdighet uavhengig av om dette er bygdebøker eller andre media. Dette er etter mitt syn det grunnleggende problemet.

 

 

Det er ett valg vi må ta. Vi kan enten henvise til bygdeboken eller vi kan la være. Dersom vi bruker og refererer konklusjoner fra en bygdebok uten kildereferanser i våre slektsdatabaser, synes jeg at vi absolutt må dobbelsjekke kildene. Hhvis man av en eller annen grunn ikke er i stand til og selv oppsøke kildene (kanskje eksisterer de ikke lenger, eller det er uklart hvilke kilder forfatteren har brukt) så må man jo selv velge om man skal forkaste bygdeboken helt eller velge og stole på forfatterens konklusjoner. Selv velger jeg og dobbeltsjekke. Men andre har sikkert andre fremgangsmåter.

 

Bygdebokforfattere her på forumet kan kanskje svare selv, men jeg har inntrykk av at det er mange ganger vansklig, kostnadsmessing, og inkludere detaljerte kildereferanser til alle data. Men mange bygdebøker har en litteraturliste/kildeliste som ihvertfall gir oss som leser bygdeboken en grov oversikt over hvilke kilder vi kan lete i for og etterprøve forfatterens konklusjoner.

 

Endret Mai 28, 2015 av Ken V. Nordberg

[Leif B. Mathiesen]

Jeg kan bekrefte det som Jørgen skriver.

Den gang jeg var medlem klaget jeg på slektsvirus og fikk beskjed tilbake pr. mail at det var ikke MH's ansvar

 

Det står vel kanskje også her hvis man leser mellom linjene,     http://www.myheritage.no/FP/Company/popup.php?p=privacy_policy

NB. Det er den engelske utgaven av pesonvern som gjelder på MH.

 

Men dette var kansje litt på kanten av trådstarters emne. B)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Anetavler tilbake til Gud og Gudrun kan sjølvsagt ikkje reknast som anna enn sprøyt og i beste fall som god underholdning. Men ein skal passe seg for å konfrontere dei "truande" med det - sjølv heldt eg på å spolere eit hyggjeleg slekts-møte i Minnesota då ei entusiastisk dame ville vise meg vårt felles ane-tre som enda der bak. Då eg forsto at ho meinte alvor, fekk eg nåde til å nikke og bukke og m-m-e høfleg, og berga dermed kvelden..

[Anita Holck]

Det samme med Harald Hårfagre, Aase - de linjene får man aldri tatt knekken på!

 

[Jørgen M. Steen]

Men dette var kansje litt på kanten av trådstarters emne. B)

 

Om kildehenvisninger, både ja og nei.

 

Kan vi for eksempel se for oss et system på Geni, MH, Ancestry som gjør at en faktaopplysning for en person uten tilhørende henvisning blir flagget som "usikker"?

 

Rødt flagg = fakta uten henvisning, uten notat

Gult flagg = fakta med kun notat

Grønt flagg = fakta henvisning

 

Sånn for eksempel... Det kan bidra til å bevisstgjøre folk, tror jeg.

[Leif Biberg Kristensen]

Huff @ Leif. Nå må vi slutte å "tøyse", og forsøke å prøve å få brukere vekk fra Geni, Ancestry og MyHeritage. De kommer til å bestå.

 

Det vi MÅ gjøre er å forsøke påvirke både brukere og tjenestetilbydere, slik at ting blir bedre.

Jeg er usikker på hvem som farer med tøys her. Inntil du klarer å overbevise Genis og MyHeritages eiere om at kvalitet er mer innbringende enn kvantitet, tror jeg neppe de kommer til å legge om politikken. Og i en kamp der det er sagt at selv gudene kjemper forgjeves, tror jeg ikke det er lurt å holde pusten i påvente av at så skjer.

[Lars Østensen]

Det er ett valg vi må ta. Vi kan enten henvise til bygdeboken eller vi kan la være. Dersom vi bruker og refererer konklusjoner fra en bygdebok uten kildereferanser i våre slektsdatabaser, synes jeg at vi absolutt må dobbelsjekke kildene. Hhvis man av en eller annen grunn ikke er i stand til og selv oppsøke kildene (kanskje eksisterer de ikke lenger, eller det er uklart hvilke kilder forfatteren har brukt) så må man jo selv velge om man skal forkaste bygdeboken helt eller velge og stole på forfatterens konklusjoner. Selv velger jeg og dobbeltsjekke. Men andre har sikkert andre fremgangsmåter.

 

Bygdebokforfattere her på forumet kan kanskje svare selv, men jeg har inntrykk av at det er mange ganger vansklig, kostnadsmessing, og inkludere detaljerte kildereferanser til alle data. Men mange bygdebøker har en litteraturliste/kildeliste som ihvertfall gir oss som leser bygdeboken en grov oversikt over hvilke kilder vi kan lete i for og etterprøve forfatterens konklusjoner.

 

 

Jeg er ikke helt med på hva du mener når du skriver at det er et valg vi må ta. Kan du utdype hva du mener? Jeg har vanskelig for å tro at bygdebokforfatteren har hatt tilgang til kilder som ikke lenger eksisterer. Uansett: Det vesentlige er ikke om dette er et produkt av en bygdebokforfatter. Poenget er det ufravikelige kravet til kildehenvisning når det gjelder en hver påstand som presenteres akkurat med tanke på å kunne etterprøve konklusjonen.

 

[Jørgen M. Steen]

Jeg er usikker på hvem som farer med tøys her. Inntil du klarer å overbevise Genis og MyHeritages eiere om at kvalitet er mer innbringende enn kvantitet, tror jeg neppe de kommer til å legge om politikken. Og i en kamp der det er sagt at selv gudene kjemper forgjeves, tror jeg ikke det er lurt å holde pusten i påvente av at så skjer.

 

Jeg klarer absolutt ikke å overbevise dem om det. Derimot kan VI gjøre det. Det ligger i sakens natur at det må flere til for å skape et tilstrekkelig press. Herunder er det åpenbart at VI bør spille på lag med dem, ikke sitte å være sofa-motstandere her på DA-forumet.

 

Kvantitet er ethvert firma avhengige av for å skape et nyttig produkt, samme om det heter Geni, Brothers Keeper eller Legacy.

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg klarer absolutt ikke å overbevise dem om det. Derimot kan VI gjøre det. Det ligger i sakens natur at det må flere til for å skape et tilstrekkelig press. Herunder er det åpenbart at VI bør spille på lag med dem, ikke sitte å være sofa-motstandere her på DA-forumet.

Jeg spiller ikke "på lag" med kyniske amerikanske kapitalister. Om du er så naiv at du tror det er mulig, så deg om det. Så får du heller kalle meg for en sofa-motstander.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg vil gjerne heie på Jørgen her, men er nok redd det er Leif som har rett. Den allmektige og gamle finske kongar er Big Business, og når du har den filosofien at ingen pengar stinkar, er du nok ikkje god å snakke til rettes.

 

[Remi]

Det er en del kuratorer på Geni som arbeider nettopp for å få eierne/driverne av Geni til å gjøre det mulig å gradere kvaliteten av kildene, kvaliteten av profilen og merke profiler som fiktive, sagn, eventyr, tegneserie, o.l. Vi har startet både prosjekter angående fiktive profiler og genalogier og å merke profiler som definitivt er fiktive med ordet {FICT}, så jobben er i gang.

 

Egentlig ser jeg det ikke som et stort problem at genealogiene fra Bibelen ligger ute, Bibelen kan jo tross alt anses som en kilde, så får det være opp til hver og en å mene hvor stor troverdighet den har på dette området. Det vi derimot kan gjøre noe med, er å slette fiktive og usikre linker mellom nåværende levende personer og personer som Harald med håret, Karl den Store, Jesus og andre bibelske figurer (eller fra andre religioner), dersom det lar seg gjøre, så vil ingen ha slektelinjer tilbake til disse, selv om de eksisterer i treet som utenforstående trær.

[Anne-Lise Hansen]

Siden Remi deltar - Under avsnittet Føring av informasjon på introduksjonssiden, kunne det med hell vært tilføyet Skriv inn henvisning til kilde.

 

http://www.geni.com/projects/Introduction-to-Geni-com-Norwegian/3288

[Åsbjørg Susort]

Kanskje noe her kan svare meg på et spørsmål jeg hadde for noen dager siden i en annen tråd med ca samme tema:

Hvis man finner feil i et tre der slektsprogrammet er Legacy og opplysningene er publisert med TNG. Er det da Legacy eller TNG som er «skyldig»?

Endret Mai 28, 2015 av Åsbjørg Susort

[Ken V. Nordberg]

Jeg er ikke helt med på hva du mener når du skriver at det er et valg vi må ta. Kan du utdype hva du mener? Jeg har vanskelig for å tro at bygdebokforfatteren har hatt tilgang til kilder som ikke lenger eksisterer. Uansett: Det vesentlige er ikke om dette er et produkt av en bygdebokforfatter. Poenget er det ufravikelige kravet til kildehenvisning når det gjelder en hver påstand som presenteres akkurat med tanke på å kunne etterprøve konklusjonen.

 

 

Faktum, som du også selv påpeker, er en gang slik at mange bygdebøker (og andre sekundærkilder for den saks skyld) ikke har detaljerte kildehenvisninger. Da blir det jo opp til hver og en av oss som leser disse bygdebøkene og avgjøre i hvilken grad vi skal selv gå tilbake til kildene og etterprøve konklusjonene til bygdebokforfatteren. Hvorfor bygdebøker ikke har slike detaljerte kildehenvisninger kan være mange; jeg sa at kostnader kanskje var en grunn. Men jeg vet det er flere bygdebokforfattere her på forumet så de kan kanskje svaret bedre på akkurat det spørsmålet. Jeg tror nok en bygdebok ville blitt veldig omfattende og stor dersom man skal ta med detailjerte kildehenvisninger for hver enkelt påstand. Det som mange bygdebokforfattere gjør istedet er, som jeg sa, og heller lage en litteraturliste. Da vet jo leseren hvilke kilder som ligger til grunn for informasjonen og vi kan selv lete gjennom disse kildene dersom vi ikke stoler på forfatterens konklusjoner.

 

Jeg dro akkurat nå "Tjømø, en bygdebok" av Lorens Berg ut av bokhylla mi. I forordet nevner han de viktigste kildene han har brukt, dessuten skriver han: "Kildehenvisninger er brukt overalt hvor jeg trodde det trængtes og kan gjøre nytte. I en bok som denne maa jo tallet paa henvisninger begrænses, ellers blir de en plage for de fleste læsere; dessuten viser som regel sammenhængen hvorfra opplysningen er hentet (fra skifte, jordebok, folketælling, etc.)"

 

Så Lorens Berg bruker her ikke detaljerte kildeopplysninger for hver enkelt faktapåstad, men istedet gir oss en grov liste over primærkilder han har brukt (de fra sitatet over var ikke de eneste kildene han nevnte). Hvis vi som leser boken ikke stoler på disse påstandene så er det jo vårt eget valg i hvilken grad vi tar oss tid til og gå tilbake i kildene for og etterprøve påstandene.

 

Dersom vi bruker bygdebøker uten kildehenvisninger i vårt slektsarbeid, så synes jeg vi burde etterprøve bygdebokens konklusjoner ved og oppsøke primærkildene selv. Og dette gjelder i grunnen alle sekundærkilder som mangler detaljerte kildehenvisninger eller kildedrøfting. Det er opptil hver enkelt av oss i hvilken grad vi velger og stole på informasjonen vi leser, eller om vi vil dobbeltsjekke mot primærkildene.