Skrekk o gru - når den gamle "Databasevelgeren" forsvinner ved nyttår!

[Aase R Sæther - Gloppen]

Den funksjonen var så arbeidskrevande pga det store talet alternativ du ofte fekk opp at den har eg ikkje sakna i det heile. Det er betre og meir presise måtar å søkje på utan desse alternativa.

[Olaf Larsen]

Til orientering fungerer søket på etternavn ogå med:

pa*|po* *ls* *en|*enn|*on|*onn|*øn|*ønn

...og da er vi nede på 73 Sjurer!  :)

Endret Mai 31, 2015 av Olaf Larsen

[Ole Petter Eriksen]

Når jeg setter etternavn = Dis* *ing*, får jeg 35 treff som alle ser relevante ut. Hvis du følger lenka og klikker på "Åpne søkeskjema", ser du nøyaktig hvordan jeg har søkt.

 

Når jeg ser nærmere på eksempelsøket ditt, ser jeg at du søker i merknadsfeltet. Dette er ikke med i avansert personsøk, som dermed ikke vil føre fram. De aktuelle begravelsespostene burde egentlig vært registrert med den pårørende som en egen personpost, og da ville du fått treff.

 

Men det finnes også et spesialsøk for gravlagte der merknadsfeltet er med, og hvor du kan gjøre de samme kronologiske og geografiske avgrensningene og søke på tvers i alle kilder med gravlagte. Jeg burde vel like gjerne henvist deg dit med én gang. EDIT: Det er noe med dette søket som ikke fungerer. Det må jeg be Digitalarkivets redaksjon se på og kommentere.

Hei igjen Kristian

Denne debatten har tidligere belyst i et tilsvarende emne.

1. Funksjonaliteten er llite tilfredsstillende (kan dog loses paa sikt).

 

2. Det jeg etterlyste i den tidligere debatten,, manglende primaekilder (som ikke har blitt overfort til det nye digitalarkivet).

Jeg finner det underlig at dette enda ikke har blitt implementert. Eksempler; Folketellingen i Telemark 1782, Geistelige arrkiv i Telemark, Sjoinnrulleringen Vestfold og Telemark 1706-07 mm. Dette er kilder som vil vaere til stor nytte for nye deltakere i digitalarkivet (dette er tross alt primaerkilder). Jeg vil i saa maate be dere ta en liten gjennomgang, vedrorende hva som foreligger i det gamle digitalarkivet. Jeg haaper dette ikke forsvinner ved utgangen av dette aaret. 

Jeg tenkte ikke paa aa besvare dette emnet (kjedsommelig aa gjenta seg selv); men viktig aa faa overfort primaerkilder (ikke for min egen del , men nye brukere. Jeg haaper paa tilbakemelding (ikke bare med et svar som omhandler en primaerkilde, men helheten). 

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

[Ole Petter Eriksen]

Hei igjen Kristian

Denne debatten har tidligere belyst i et tilsvarende emne.

1. Funksjonaliteten er llite tilfredsstillende (kan dog loses paa sikt).

 

2. Det jeg etterlyste i den tidligere debatten,, manglende primaekilder (som ikke har blitt overfort til det nye digitalarkivet).

Jeg finner det underlig at dette enda ikke har blitt implementert. Eksempler; Folketellingen i Telemark 1782, Geistelige arrkiv i Telemark, Sjoinnrulleringen Vestfold og Telemark 1706-07 mm. Dette er kilder som vil vaere til stor nytte for nye deltakere i digitalarkivet (dette er tross alt primaerkilder). Jeg vil i saa maate be dere ta en liten gjennomgang, vedrorende hva som foreligger i det gamle digitalarkivet. Jeg haaper dette ikke forsvinner ved utgangen av dette aaret. 

Jeg tenkte ikke paa aa besvare dette emnet (kjedsommelig aa gjenta seg selv); men viktig aa faa overfort primaerkilder (ikke for min egen del , men nye brukere. Jeg haaper paa tilbakemelding (ikke bare med et svar som omhandler en primaerkilde, men helheten). 

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

Jeg haaper paa en tilbakemelding, vedr. innlegget.

"Mens vi venter paa Godot", vil nok dette emnet bli debattert med mange forskjellige synspunkter (i og med at det gamle digitalarkivet, blir nedlagt ved utgangen av dette aaret).

Les innlegget mellom linjene, da jeg synes DA utforer et utmerket arbeid.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Jeg haaper paa en tilbakemelding, vedr. innlegget.

"Mens vi venter paa Godot", vil nok dette emnet bli debattert med mange forskjellige synspunkter (i og med at det gamle digitalarkivet, blir nedlagt ved utgangen av dette aaret).

Les innlegget mellom linjene, da jeg synes DA utforer et utmerket arbeid.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

 

Vi har lovet både brukerne og Kulturdepartementet at vi ikke skal slå av de gamle serverne før vi har flyttet over alle data og vi har tilfredsstillende funksjonalitet på de nye nettsidene. Vi vet at det gjenstår arbeid på begge områder, men vi har en hel høst igjen så vi får se hva vi får til da.

 

Når det gjelder flytting av data fra de gamle nettsidene så er det et pågående arbeid. Vi er to stykker som arbeider med å overføre data. For tiden holder filer for folketellingen fra 1891 og navnelister fra de numeriske tellingene 1815-1855 på å bli avsluttet. Deretter venter blant annet 1782-tellingen og en stor mengde kirkeboksmateriale, blant annet lister fra amerikanske kirkebøker. I tillegg blir alle andre typer kilder også flyttet over. Dette er en tidkrevende prosess for det innebærer ofte en omstrukturering av data og diverse tilpasninger på nettsidene for at søk og visning skal fungere godt nok, mye manuell jobbing mao. Dette arbeidet skjer i tillegg til at vi tar i mot og publiserer nye data. Her har vi heldigvis fått inn en person for en liten periode og dermed har vi muligheten for å arbeide med flere ting samtidig. Vi hadde inntil nylig 6 mnds ventetid på å få ut nyinnsendt materiale, nå har vi halvert ventetiden, men vi skal ned i 15 virkedager før vi er fornøyd.

 

Når det gjelder funksjonaliteten så er det en del avhengigheter i systemene våre som stopper opp dette arbeidet, i tillegg til ressurser. For å få til bedre brukervennlighet må vi få alle nettsidene våre til å snakke bedre sammen. I dag er løsningene spredd på ulike nettsider og ulik teknologisk plattform. Tanken har hele tiden vært å få alt inn på et felles system og at DA sin framside er portalen til alle de ulike tjenestene. Vi ønsker at brukerne skal være så selvhjulpne som mulig, men det krever at nettsidene våre er intuitive og tydelige. For å få til det vi ønsker må det arbeides en del på den administrative biten vi må ha for å styre nettsidene og publisering av skannet og transkribert materiale, men ikke minst må vi gjøre en jobb på nettsidene og brukergrensesnittet. Pr idag er utviklerne bundet opp i oppgaver som er viktige for oss administrativt, men det blir også et gode for brukerne ved at vi kan administrere brukere og kildene bedre. Vi har fått på plass en ny løsning for skannet materiale (i bruk på kirkebøker (beta) og tinglysingsmateriale (ikke komplett med innhold enda)) og dette er også noe som må bli helt ferdig før vi går videre med utvikling av Digitalarkivet for dette vil være en sentral del av den nye løsningen. Jeg håper vi kommer i gang med det omfattende forbedringsarbeidet for Digitalarkivet - DA3 - i høst, men ingenting er besluttet enda. Uansett, når vi kommer i gang med dette arbeidet så vil vi ha med oss brukere i planleggingsarbeidet og vi vil være tidlig ute med betaversjoner for å få tilbakemeldinger på om dette fungerer eller ei.

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Poenget mitt var at du slett ikke behøvde å få opp mange tusen personer, funksjonen som viser det jeg skrev om forslag til navn du skal ha med i søket, er illustrert nedenfor.

Rent teknisk sett antar jeg at den bare viser indeksen for feltene som inneholder fornavn.

 

navnevalg.jpg

 

Dessverre fungerer ikke den gamle databasevelgeren for tiden, så jeg vet ikke hvor mange treff det ville ha blitt. Men her er en oversikt over mulige utgaver av Sjur:

schur

seur

shur

siur

sjour

su

sjuer

sjuger

sjugur

sjur

sjura

sjure

sjuri

sjurr

sjurs

sjurse

sjursse

sjuur

skju

skjy

sure

 

Egentlig ikke så mange varianter. Hvis du ser bort fra rare endelser på Sjur, og søker på fornavn =*ur etternavn=pa*|po* *ls* (bruker her nye triks lært av Kristian!) i det nye systemet får du opp 201 navn, endel er Sigur, Hildur, Gudbjartur og andre varianter, så det er egentlig nokså kjapt å bla igjennom dem. Har du i tillegg et årstall, så blir det ikke mange igjen. :)

 

Redigert: Jeg kjørte lista med varianter av Sjur sammen med etternavn=pa*|po* *ls*, og fikk opp 86 navn. I den gamle basen ville du også ha fått tilsvarende liste for valg av etternavn, og dermed kanskje eliminert enda flere. Da kan det jo heller ta litt tid å redigere hvilke navn som skal med i søket. :)

 

Når det gjelder det gamle søket "Søk i alle basar" så var det et søk som aldri fungerte 100 % for indeks-filene som skulle håndtere alle stavevarianter for et navn ble for store slik at det tok dagesvis å lage nye indekser til søket hver gang vi lastet data. På et tidlig tidspunkt måtte vi derfor stoppe med å importere data til dette søket, så det er svært begrenset hva som kom med der sammenlignet med dagens løsning hvor alle data er med.

 

I skrivende stund arbeider vi med å få på plass en alias-tabell, dvs. at vi har en oversikt over normaliserte navn og ulike stavemåter for dette. Dermed skal du kunne søke etter "sjur" og få treff på en god del stavevarianter av Sjur. 

 

Vi anerkjenner behovet for å se ulike stavemåter, men pr idag har vi ikke en konkret løsning for dette. Det er mulig det er noe som kan løses når du har snevret inn utvalget ditt til en størrelse systemet kan håndtere. Dette er noe vi skal ta med i planene for neste versjon av Digitalarkivet - DA3.

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Jeg forstår at det er mange muligheter i det nye systemet, men det er så lite logisk at det tar bort gleden ved å lete, ved å finne. Min energi går i hvertfall i hovedsak med på og forstå og irritere, det blir utrolig mye frem og tilbake.

Da jeg startet med dette, hadde jeg aldri sittet ved en PC før, men det Oldervollske systemet var så logisk og inspirerende at det var ikke noe problem og lete. Oversiktelig og greit.

Jeg er redd rekrutteringen av nye mennesker som vil søke aner dabber av i framtida, dersom de skal sitte og stange hodet i et komplisert system.

Det er så synd.

 

Jeg har ingen problemer med å se at om du er av den typen som ønsker å finne fram til en kilde og bla deg rundt i de transkriberte dataene, så er ikke den nye løsningen optimal. På de nye nettsidene har vi fokusert først og fremst på søket. Det skal være lett å starte et søk og du skal kunne gjøre det uten kjennskap til kilder i Arkivverket. Jeg vil si vi har oppnådd dette målet. Men vi kan nok bli enda tydeligere med hvordan du søker uten at du må lese en lang veiledningstekst først.

 

Når det så gjelder å lete seg fram til kilder, få en oversikt over hva vi har og bla seg gjennom dataene, er det ikke like enkelt og her skal vi absolutt forbedre oss. Med neste versjon av nettsidene - DA3 - så vil vi sørge for at det både er lett å søke, men også lett å få en oversikt over innholdet og å bla i dataene. Som jeg har beskrevet i et innlegg over, så kommer vi til å slå sammen alle de ulike løsningene for skannet materiale og transkribert materiale, samt andre digitale representasjoner av en kilde. Vi er derfor helt avhengig av at vi lager et godt framfinningsverktøy og at brukeren får en god oversikt over kilden og ulike måter å gå inn i kilden på (søke, bla i transkriberte data, bla i skannet versjon, lese om kilden mm.). Dette er noe vi kommer til å ha fokus på framover i videreutviklingen.

 

Mht nye brukere så ser det ut til at vi fanger opp også dem. Statistikken for januar-mai i år sammenlignet med fjorårets periode viser at nye brukere utgjør 25 % av brukerne og vi ligger 50 % høyere i trafikken i år sammenlignet med fjoråret. 

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Jammen Kristian, her er vi ved et av kjerneproblemene. Takk for opplysningen, men hvor står det noe om dette, da?

 

Jeg synes at et av de største problemene er 'overdesignede' webssider for de nye søkefunksjonene. Jeg har ved flere anledninger påpekt ting som jeg synes er dårlig utformet, og da får heller den ansvarlige for layouten bli så sur vedkommende vil, det er ikke meningen å plassere skyld, men å hjelpe til med forbedringer. Jeg har f.eks. brukt den nye og gamle layouten for skannede kirkebøker paralellt, fordi jeg nå legger inn både nye og gamle kildehenvisninger i notatene mine. Noe av det mest irriterende - som tidligere påpekt - er at de nye søkesidene er så rause med plassen rundt et eller annet objekt som kan klikkes på, som igjen fører til at jeg må sitte og bla opp og ned på samme side. I tillegg synes jeg den nye layouten laster neste bilde fra kirkebøkene ganske langsomt. Det er sikkert noen som synes de nye siden er fancy og moderne, men det er jo ikke det vi trenger.

Noen konkrete saker:

1) Hvorfor er det så stor skrift og så mye plass rundt objektene? Jeg ser at andre kommenterer det samme, men jeg har aldri sett en klage på at folk ikke klarte å klikke på objekter i de gamle layoutene. Er det fordi de nye sidene har vært utformet med med tanke på å sitte og myse på en 5x8cm mobilskjerm?

Løsning: Lag i så fall en egen mobil/brettversjon! Ikke plag livet av de som sitter foran en vanlig skjerm og jobber. Selv om noen slår opp et eller annet med mobilen av og til, så er det vel ingen som orker å sitte og glo på en miniskjerm hele dagen, og da kommer eventuelle mobilløsninger i annen rekke.

Jeg kan jo legge til at forsiden til Digitalarkivet er veldig bra, og et godt eksempel på at det går an å få veldig mye inn på én side, det er vel ingen som har klaget på den!

2) Søk i de gamle databasene med navn som begynte på eller inneholdt en enkelt bokstav gikk veldig bra, men ikke i den nye. Jeg så at dere har 26 millioner navn å søke på, og at det begrenser mulighetene for å foreta slike søk. Slik det er nå, må man gjennom mange forskjellige søk hvis man ikke er sikker på en skrivemåte på f.eks. et fornavn, det kommer ikke opp noen liste over varianter som i de gamle søkesidene.

Løsning: Begrens først utvalget til en mindre gruppe, f.eks. FT1801, og lag muligheten for et søk på en enkelt forbokstav innenfor det begrensede utvalget. Bruk Oldervolls løsning med

å vise forslag til navn som begynner på bokstaven, så begrenser man ytterligere søkemengden.

3) Datoformater, datoformater, datoformater, datoformater!

Løsning: Ett felt for dag, ett for måned, ett for år. Bindestrek i et felt betyr intervall, tomt felt er det samme som *. Hvordan databasen håndterer de forskjellige formatene internt bør ikke påvirke hvordan den brukes.

4) Bedre beskrivelse av hva som skal stå i et søkefelt, gjerne med et lite eksempel.

5) I avansert personsøk kan man søke på ekstra personer, hvorfor brukes ikke de samme mulighetene for søk i transkriberte kirkebøker i f.eks vielser i Finn kilde? Det er jo et mye mindre utvalg personer å søke i.

 

Det er jo hele tiden klager på at man ikke finner fram til det man søker på, jeg har selv ved anledninger sunget falsk som førstesanger i klagekoret. Jeg har også flere ganger kommentert hvordan og hvorfor, men det kommer jo ingen endringer som er synlige for oss. Det er mange som har gitt opp å søke, og hele tiden ber om hjelp til å finne noen som ligger rett for nesen på vedkommende, kun på grunn av at det er blitt for kronglete å søke. Anita Holck har vært registrert bruker i flere år, hun er ingen fersking som bruker av søkesidene. Hun beskriver i detalj omtrent det samme som jeg selv tidligere har gjort, ingen av oss er vel spesielt dumme, men vi har likevel problemer med løsninger som ikke er godt utformet. (og jada, jeg vet at noen av dere er veldig mye flinkere)

Lag gjerne noen eksempler eller løsningsforslag på en egen side for innloggede brukere, og be oss kommentere for å finne en bedre løsning. Vi vil jo at dette skal fungere for alle, slik som det er nå så gjør det ikke det.

 

1. Den nye løsningen for skannede kirkebøker er en beta-versjon og her er innspill viktige så fortsett å sende inn dine meninger - vi tåler kritikk. Løsningen skal fungere godt både på mobil og på en stor skjerm så noe kompromiss er det mulig det blir uansett.

2. Dette har jeg svart på i et innlegg over.

3. Hadde alle datoer vært i et standard datoformat kunne vi løst det på den måten du foreslår, men vi har tekstlige datoer, type Festo Ascentionis og vi har datoer som inkluderer spesialtegn, type 29@27.04.1802 og disse lar seg ikke håndtere på samme måte som ordinære datoer. Også har vi en god del datoer hvor et element mangler, som oftest dagen, men noen ganger måneden uten at det nødvendigvis er markert hva som mangler. Vi vet det er kluss med datoer i en del kilder, noe av dette har oppstått i forbindelse med massekonverteringsarbeid i 2010-11, andre datoer er blitt ødelagt i forbindelse med import for systemet har ikke tatt høyde for spesialtegnforekomster. Feilene vi har laget holder vi på å rette opp, men det er et omfattende arbeid og vi har ikke nok ressurser til dette, så det vil gå en del tid.

4) Det er noe vi har vurdert og vi tar innspillet med oss videre i arbeidet med nye versjonen - DA3

5) Hvis jeg husker rett så skyldes det at søkeskjemaene for kirkebøkene er hardkodet, men de skal legges om slik at de kan justeres av oss ved behov. Det ville være for tidkrevende for utviklerne å endre i koden for de 13 kirkeboksskjemaene når de heller kan ta disse skjemaene ut av koden og overlate omformingen til oss. Vi venter på at denne løsningen, pr idag er utviklerne opptatt med andre viktige oppgaver.

 

Det har vært arbeidet lite med løsningene som er synlige for dere (noen korrigeringer og småjobber, men også den nye løsningen for skannede kirkebøker og tinglysingsmateriale), men til gjengjeld arbeides det med løsninger som gjør at vi arbeider mer effektivt og dermed at dere får bedre service og bedre tjenester. Som jeg har beskrevet i innlegg over, så går vi spennende tider i møte, forhåpentligvis allerede fra høsten av. Vi håper absolutt at dere vil være med og synse på arbeidet etterhvert som vi får planer og beskrivelser ferdig. 

[Espen Tønnessen]

Jeg synes at et av de største problemene er 'overdesignede' webssider for de nye søkefunksjonene. Jeg har ved flere anledninger påpekt ting som jeg synes er dårlig utformet, og da får heller den ansvarlige for layouten bli så sur vedkommende vil, det er ikke meningen å plassere skyld, men å hjelpe til med forbedringer. Jeg har f.eks. brukt den nye og gamle layouten for skannede kirkebøker paralellt, fordi jeg nå legger inn både nye og gamle kildehenvisninger i notatene mine. Noe av det mest irriterende - som tidligere påpekt - er at de nye søkesidene er så rause med plassen rundt et eller annet objekt som kan klikkes på, som igjen fører til at jeg må sitte og bla opp og ned på samme side. I tillegg synes jeg den nye layouten laster neste bilde fra kirkebøkene ganske langsomt. Det er sikkert noen som synes de nye siden er fancy og moderne, men det er jo ikke det vi trenger.

 

Som Anette Clausen har skrevet, så er vi i startgropen med å se på en ny løsning for Digitalarkivet (DA3). Programvaren for søk og visning av skanna materiale bygger på et rammeverk for brukergrensesnitt som heter Twitter Bootstrap. Eksisterende layout på Digitalarkivet kan man ha mange meninger om, men vi har forsøkt å gjøre minimalt med tilpasninger av Bootstrap fordi vi ikke vet hva prosessen med DA3 vil medføre av design. Det vi har gjort er å endre noen farger så de går igjen med fargepaletten i nåværende Digitalarkiv (DA2). Vi har ikke endret på luft og fontstørrelser, fordi vi har ønsket å gjøre minst mulig med det fordi det svært sannsynlig ikke vil være en varig løsning. 

 

Vi er imidlertid bundet til retningslinjer for utforming av nettsteder gitt av Difi. Les mer om dette her. Standard oppsett i Bootstrap støtter disse kravene på en veldig god måte.

 

Angående hastighet på lasting av sider: Gammel løsning bruker ca 135 millisekunder på å laste bildet, og 530 ms på hele skjermbildet. Dette er med 100% bildestørrelse. Hvis man velger f.eks 20% eller 40% størrelse på gammel løsning opptil ett sekund. Ny løsning bruker 85ms på selve bildet og 300ms på hele siden. Den har bare 100% størrelse. Her vil naturligvis linjehastighet påvirke disse faktorene.

[Niels Hegge]

Hej,

 

Takk for informasjonen fra Anette og Espen. Da kan vi være sikre på att vi fortsatt finner i alle de eksisterende databaser, selv om vi får lære oss nye måter å gjøre det på.

 

Espens lenke til Twitter Bootstrap tror jeg ble feil, den går til samme difi side som den andre lenken. Ser nå att det er OK

 

Dette med forskjellige stavemåter på navn skulle det være mulig å legge på dugnad. Ja ikke den tekniske løsningen, men tabellene.

Endret Juni 4, 2015 av Niels Hegge

[Ole Petter Eriksen]

Hei igjen

 

Mange takk for deres utfyllende svar.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

:)

 

 

[Knut Holt Sandblost]

Selv synes jeg den gamle databasevelgeren er både enklere og raskere enn den nye. Jeg strever rett og slett med å bli vant til den - men man får vel ta tida til hjelp kanskje.

 

Jeg håper ikke de gamle debattene forsvinner - jeg søker og finner svar i dem stadig vekk :) 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg håpar det vil bli muleg å velje anna enn 100 % størrelse i framtida; det er så snertent å kunne bla med 60 % utan å skrolle.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Eg håpar det vil bli muleg å velje anna enn 100 % størrelse i framtida; det er så snertent å kunne bla med 60 % utan å skrolle.

 

Du kan zoome inn og ut nøyaktig som du vil, men det eneste standardvalget er 100 %. Prøv på et tilfeldig bilde (+ og - i knapperaden). For å beholde zoomingen når du blar, må du huke av "husk zoom" og eventuelt "husk posisjon".

[Olaf Larsen]

Tusen takk til Anette, Espen og Kristian for gode tilbakemeldinger på våre ikke alltid like gode meldinger... :)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takk for godt tips med zoom - har fleire spørsmål om det, men skal finne eit anna og meir passande tema å spørje i.

[Are S. Gustavsen]

Aase m.fl.

 

For ordens skyld (når vi først er inne på zooming), "ctrl+0" nullstiller tilbake til utgangspunktet (i fall noen ikke har fått det med seg).

 

mvh Are

Endret Juni 5, 2015 av Are S. Gustavsen

[Anne-Lise Hansen]

Takk for godt tips med zoom - har fleire spørsmål om det, men skal finne eit anna og meir passande tema å spørje i.

.

K. Hunskaar har bedt om tilbakemeldinger vedrørende det nye leseprogrammet her: Betatesting

[Espen Tønnessen]

Aase m.fl.

 

For ordens skyld (når vi først er inne på zooming), "ctrl+0" nullstiller tilbake til utgangspunktet (i fall noen ikke har fått det med seg).

 

mvh Are

 

Programmet for visning av bilder har bare 100% bildestørrelse, og den tilpasser bildestørrelsen til størrelsen på nettleserbildet. I utgangspunktet trenger man derfor ikke å scrolle slik man måtte i den gamle løsningen. 

 

Angående zooming er det flere måter å gjøre det på:

 

Bildet: Vi har laget en rekke funksjoner for zooming. Kristian siktet nok til + og - i verktøylinja. I tillegg har vi hurtigtaster for zooming. Tallene 1-4 angir faste trinn med zooming. Nullstilling av zoom gjøres med hurtigtasten 0. Oversikt over funksjoner og hurtigtaster gjøres med tasten h for hjelp, eller ved å klikke på spørsmålstegnet oppet til høyre. 

 

Nettleseren: Are Gustavsen sikter nok her til zoom i nettleseren. Dette er innebygget funksjon i alle nettlesere, hvor du kan endre zoomnivå for hele siden. Ctrl + og Ctrl - zoomer henholdsvis inn og ut i steg. Denne funksjonen kan være fin for de som syns det er store fonter og mye luft ;) Ctrl 0 nullstiller zoom i nettleseren.

 

 

[Are S. Gustavsen]

Espen,

 

Takk for en oppklaring og flott redegjørelse av de ulike muligheter for zooming.

 

Mvh Are

[Ole Petter Eriksen]

På 3.6.2015 den 21.32, Ole Petter Eriksen skrev:

Jeg haaper paa en tilbakemelding, vedr. innlegget.

"Mens vi venter paa Godot", vil nok dette emnet bli debattert med mange forskjellige synspunkter (i og med at det gamle digitalarkivet, blir nedlagt ved utgangen av dette aaret).

Les innlegget mellom linjene, da jeg synes DA utforer et utmerket arbeid.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

Jeg lofter med dette denne traaden igjen. 

Hvorfor skjer der intet med Folketellingen for Telemark 1782?? Problemstillingen ble tatt opp av Gard Strom  i 2020, med svar om at vedkommende som jobbet med den saken var paa ferie. Deretter har intet blitt gjort. Tross alt viktig mht. slektsgranskning.

Svar og synspunkter, imotesees med takk.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

 

[Ole Petter Eriksen]

7 timer siden, Ole Petter Eriksen skrev:

Jeg lofter med dette denne traaden igjen. 

Hvorfor skjer der intet med Folketellingen for Telemark 1782?? Problemstillingen ble tatt opp av Gard Strom  i 2020, med svar om at vedkommende som jobbet med den saken var paa ferie. Deretter har intet blitt gjort. Tross alt viktig mht. slektsgranskning.

Svar og synspunkter, imotesees med takk.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

 

Hei 

 

Jeg besvarte akkurat et svar fra Gard Strom, som ogsaa etterlyser dette  (transkribering av digitalisert materiale-spor digitalarkivet).

Jeg supplerte ogsaa med informasjon, den hjelp mange paa dette forumet har faat av Grethe Flood (med lenker-kildehenvisninger til manntallet i Drangedal Telemark 1782).

Dette er et tap for slektsforskere, og burde gjores tilgjengelig igjen. Materialet/grunnlaget er der, og da hjelper det lite aa snakke om ferieavvikling i 2020. Vi er naa i 2024, og forventer noe mer............. 

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen