Gå til innhold
Arkivverket

Ingeborg Olsdatter Viberg i Vardal (arveskifte 05.11.1668) fra Bu nedre i Våga (Oppland)


Alf Christian Frogner
 Del

Recommended Posts

Den 13. juni 1705 ble det avholdt arveskifte etter avdøde Goro Bu (øvre)? i Vågå. Hun døde uten livsarvinger og ble arvet av avdøde bror Tollefs etterlatte slegfredsønner og avdøde halvsøster Ingeborg Olsdatters Viberg i Vardal etterlatte barn.

 

Den 15. desember 1676 ble det avholdt arveskifte på Bu (nedre)? etter avdøde Ole Siversen og Kari Olsdatter med etterlatte barn Siver, Tollef og Goro.

 

Hva med Ingeborg Olsdatter??? Hun er ikke nevnt i skiftebrevet. Var hun datter av Ole Siversen i et eventuelt tidligere ekteskap (mest sannsynlig) eller Kari Olsdatter i et eventuelt tidligere ekteskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Ingeborg Olsdatter var død allerede i 1676 (kan det evt. stemme ut fra opplysningene du har?) kan det være grunnen til at hun ikke nevnes på det skiftet. Jeg tror representasjonsprinsippet var fullstendig gjennomført først i 1685, dvs. at før den tid skulle etter den tids arvelovgivning ingen barn av døde søsken arve, så lenge det var søsken i live etter avdøde. En annen mulighet er at hun rett og slett er uteglemt, som jeg også har sett flere eksempler på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

 

Det ble avholdt arveskifte 05.11.1668 etter avdøde Ingeborg Olsdatter Viberg, men som livsarving skulle da hennes etterlatte barn vært blant arvingene i 1676.

 

Følgelig kan det eventuelt ha foreligget et avkall på arv som ikke er nevnt i skiftebrevet. Dersom hun er uteglemt, burde det vært grunnlag for et nytt arveskifte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Ingeborgs barn skulle etter reglene før 1685 ikke være nevnt på skiftet i 1676, siden Ingeborgs søsken Siver, Tollef og Goro fortsatt var i live på det tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår begrenset representasjonsrett på gjeldende tidspunkt for utarvinger, men ikke livsarvinger. (Jf f eks arveskifter på Askjum (Toten) etter Guttorm i 1665 og Åse Andersdatter i 1674, hvor også barnebarn arver etter avdøde foreldre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror praksisen var vaklende og litt variabel fra sted til sted. I Gudbrandsdalen har jeg sett det slik jeg har beskrevet, når det gjelder etterslekt fra Fellese i Vågå i diverse skifter før 1685. Siden vi her har med et annet skifte fra Vågå, ville det ikke forundre meg om de har vært konsekvente på ikke å nevne avdøde søskens barn i hvert fall der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.