Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Her er det store muligheter for forvekslinger, Torbjørn. Når du snakker om Tengel Homme, mener du da samme person som eide 3 huder i Angelstad i 1647 g.m. Kari Olsdatter Skjelsøy, foreldre til Kari Tengelsdatter d. 1698, og foreldre til Tor/Tore Tengelsen Homme som jeg nevnte med en Kari Jensdatter ?

 

Kommer tilbake vedrørende makeskiftet 1606.

 

Helt riktig. :)

 

TSK

[Ragnar Halvorsen]

Hei igjen

Gryting nevnes med jevne mellomrom, kan det tenkes at Steen Gryting er far til Helje Steensdatter?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Er dette Steen Gryting?

Da dør han vel uten livsarvinger?

I følge Gjerstad bygdesoge bind 7. side 910+911+912 er Stian Salvesen ( Mørefjær?) Gryting død 1654 uten livsarvinger . Skifte 22.06.1654.

Konen Aase Jonsdtr. Kvastad giftet seg da på nytt med Bent Torsen Gryting. Også dette ekteskapet uten livsarvinger. Skifte 15.06.1668 etter Aase.

Her blir det også av forfatteren Magnhild Hagelia ment at den Stein Gryting som er nevnt i hefte 6. side 805 under Mæsel i 1647 er en feilskriving for Stian og altså samme person.

Fra hefte 7.:….  I åra 1629/30 og framover er Stian nevnt som «ødegårdsmann» og eide ½ h i Gryting. Resten leigde han av Erik Ljøstad. I 1649/50 eiger han også ½ h i Grundesund, 2 ksd. I Mæsel. ……….

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Endret Juli 10, 2015 av Ragnar Halvorsen

[Helge Berntsen]

Hei igjen

Gryting nevnes med jevne mellomrom, kan det tenkes at Steen Gryting er far til Helje Steensdatter?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Det er mye som er tenkbart, Ole Petter - og kronologien stemmer, men det skal jo mer til enn som så..

 

"I 1647 var Stian eier av 0,5 hud i Gryting i Gjerstad, som da var klassifisert som ødegård, av skyld 1 hud. Den andre halvparten av gården var eid av hans bror Erik på Ljøstad, og Stian leide den. I tillegg eide Stian 11 kalveskinn i Vestre Mørefjær under Tromøy, som han leide ut til Oluff Gunnesen, og i samme skattematrikkel nevnes en Steen Gryting som leier ut 0,5 hud i Mesel til Berulv Mesel. Hvorvidt dette er Stian eller en bror er ikke stadfestet".

[Helge Berntsen]

Er dette Steen Gryting?

Da dør han vel uten livsarvinger?

I følge Gjerstad bygdesoge bind 7. side 910+911+912 er Stian Salvesen ( Mørefjær?) Gryting død 1654 uten livsarvinger . Skifte 22.06.1654.

Konen Aase Jonsdtr. Kvastad giftet seg da på nytt med Bent Torsen Gryting. Også dette ekteskapet uten livsarvinger. Skifte 15.06.1668 etter Aase.

Her blir det også av forfatteren Magnhild Hagelia ment at den Stein Gryting som er nevnt i hefte 6. side 805 under Mæsel i 1647 er en feilskriving for Stian og altså samme person.

Fra hefte 7.:….  I åra 1629/30 og framover er Stian nevnt som «ødegårdsmann» og eide ½ h i Gryting. Resten leigde han av Erik Ljøstad. I 1649/50 eiger han også ½ h i Grundesund, 2 ksd. I Mæsel. ……….

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Dette er ikke Stian Oluffsen Gryting, men hans slektning. Stian Salvesen var sønn av Salve Jakobsen fra Mørefjær og Tyri Toresdatter Mesel.

 

Stian Salvesen var husmann på Vestre Mørefjær i 1624, hvor hans far var leilending. Han overtok senere Gryting, og bodde der i mange år. Han og Åse døde imidlertid uten livsarvinger, så hans brorsønn Jakob fikk Stians del i Gryting. Skiftet etter Stian ble holdt den 22/6-1654. I 1647 eide Stian 0,5 hud i Grundesund i Søndeled.

 

Åse Jonsdatter er nevnt som eier av 2,5 kalveskinn i Kvastad i 1661. Skiftet etter Åse ble holdt den 15/6-1668. Hun var barnløs, og arvingene var hennes andre ektemann, hennes brødre Henrik og Berulv Kvastad, og barna til hennes avdøde bror Anders Vassbotn.

Endret Juli 10, 2015 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

Jeg husker ikke om dette dokumentet er fremlagt tidligere, men Agderbrev 182 i AA1 er det som siden foranlediger klagesaken fra Ole Jonsens 3 sønner mot Knud Gundersen Uberg.

 

Se også Agderbrev AA2 nr. 120 og 288.

 

Brev 256 AA2 berører Oluff Homme og Jakob Ramlet bl.a.

 

Som dere kanskje forstår har jeg lett og lett etter dokumentet fra 1606 som Torbjørn har etterlyst, og til slutt erkjent at dette ikke var et "Agderbrev", men et dokument gjengitt i detalj i Tveitens Vegårsheibok. Jeg gjengir derfor teksten omkring dette:

 

1606 Arveforlik Vrålstad-Våje, Drangedal, Uberg

 

I et skinnbrev fra Uberg 25/3-1606 (avskrift Riksarkivet) stadfester Jørgen Torvildsen Vrålstads sønner Gunnar og Torbjørn Jørgensen et jordbytte som deres far hadde gjort med Knud Gundersen Uberg, som skulle stå til evig eiendom og odel.

 

"Bekjenner jeg, Gunnar Jørgensen og Torbjørn Jørgensen på Vrålstad i Tørdal og gjør hermed for alle vitterlig i dette vårt åpne brev, at vi med vår moders ja og samtykke har stadfestet og bejaet det jordbytte salige fader Jørgen Torvildsen har gjort med Knut Gunnarsen på Wegardzheien, som er uti halvparten i Uberg en hud skyld og uti Våje i Drangedal som og er 1 hudskyld og 1/2 mele korn. Dette fornevnte jordbytte skal stande og bli Knut Gunnarsens arvinger og oss imellem til everlig eiendom og odel å bruke og beholde til everlig tid. Og har fornevnte Knut Gunnarsens arvinger, som er Oluff, Sti, Gunnar og Olav Knutssønner med thems søstre gitt oss til jordbytte xx gode dalere førnevnte Jørgen imellem. Og skal Knut Gunnarsens arvinger ha førnevnte 1/2 part uti Uberg på theris bytte og skifte. At så er uti sannhet har vi satt våre merker, og tilbeder Christen Maurtisen tingskriver, Halvor Mo, Aslak Bustrak og Halvor Strømsland å besegle med oss. Actum Uberg 25. mars Anno 1606. To bumerker 4 seglreimer med rester av vokssegl.

Endret Juli 10, 2015 av Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Er dette Steen Gryting?

Da dør han vel uten livsarvinger?

I følge Gjerstad bygdesoge bind 7. side 910+911+912 er Stian Salvesen ( Mørefjær?) Gryting død 1654 uten livsarvinger . Skifte 22.06.1654.

Konen Aase Jonsdtr. Kvastad giftet seg da på nytt med Bent Torsen Gryting. Også dette ekteskapet uten livsarvinger. Skifte 15.06.1668 etter Aase.

Her blir det også av forfatteren Magnhild Hagelia ment at den Stein Gryting som er nevnt i hefte 6. side 805 under Mæsel i 1647 er en feilskriving for Stian og altså samme person.

Fra hefte 7.:….  I åra 1629/30 og framover er Stian nevnt som «ødegårdsmann» og eide ½ h i Gryting. Resten leigde han av Erik Ljøstad. I 1649/50 eiger han også ½ h i Grundesund, 2 ksd. I Mæsel. ……….

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Hei igjen Ragnar

Hjertelig takk for din interesse, samt avklaringen vedrorende Steen Gryting og Maesel.

Jeg leter her etter foreldrene til Helje Steensdatter fodt ca 1625-1635 g1 til Kvaastad, g2 til Aakvaag (les tidligere innlegg).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

^_^

Dette er ikke Stian Oluffsen Gryting, men hans slektning. Stian Salvesen var sønn av Salve Jakobsen fra Mørefjær og Tyri Toresdatter Mesel.

 

Stian Salvesen var husmann på Vestre Mørefjær i 1624, hvor hans far var leilending. Han overtok senere Gryting, og bodde der i mange år. Han og Åse døde imidlertid uten livsarvinger, så hans brorsønn Jakob fikk Stians del i Gryting. Skiftet etter Stian ble holdt den 22/6-1654. I 1647 eide Stian 0,5 hud i Grundesund i Søndeled.

 

Åse Jonsdatter er nevnt som eier av 2,5 kalveskinn i Kvastad i 1661. Skiftet etter Åse ble holdt den 15/6-1668. Hun var barnløs, og arvingene var hennes andre ektemann, hennes brødre Henrik og Berulv Kvastad, og barna til hennes avdøde bror Anders Vassbotn.

Hei igen

Mange takk for avklaringen.

Ingen antydning til opphavet til Heje Steensdatter her.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Juli 10, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Ole Petter Eriksen]

Jeg husker ikke om dette dokumentet er fremlagt tidligere, men Agderbrev 182 i AA1 er det som siden foranlediger klagesaken fra Ole Jonsens 3 sønner mot Knud Gundersen Uberg.

 

Se også Agderbrev AA2 nr. 120 og 288.

 

Brev 256 AA2 berører Oluff Homme og Jakob Ramlet bl.a.

 

Som dere kanskje forstår har jeg lett og lett etter dokumentet fra 1606 som Torbjørn har etterlyst, og til slutt erkjent at dette ikke var et "Agderbrev", men et dokument gjengitt i detalj i Tveitens Vegårsheibok. Jeg gjengir derfor teksten omkring dette:

 

1606 Arveforlik Vrålstad-Våje, Drangedal, Uberg

 

I et skinnbrev fra Uberg 25/3-1606 (avskrift Riksarkivet) stadfester Jørgen Torvildsen Vrålstads sønner Gunnar og Torbjørn Jørgensen et jordbytte som deres far hadde gjort med Knud Gundersen Uberg, som skulle stå til evig eiendom og odel.

 

"Bekjenner jeg, Gunnar Jørgensen og Torbjørn Jørgensen på Vrålstad i Tørdal og gjør hermed for alle vitterlig i dette vårt åpne brev, at vi med vår moders ja og samtykke har stadfestet og bejaet det jordbytte salige fader Jørgen Torvildsen har gjort med Knut Gunnarsen på Wegardzheien, som er uti halvparten i Uberg en hud skyld og uti Våje i Drangedal som og er 1 hudskyld og 1/2 mele korn. Dette fornevnte jordbytte skal stande og bli Knut Gunnarsens arvinger og oss imellem til everlig eiendom og odel å bruke og beholde til everlig tid. Og har fornevnte Knut Gunnarsens arvinger, som er Oluff, Sti, Gunnar og Olav Knutssønner med thems søstre gitt oss til jordbytte xx gode dalere førnevnte Jørgen imellem. Og skal Knut Gunnarsens arvinger ha førnevnte 1/2 part uti Uberg på theris bytte og skifte. At så er uti sannhet har vi satt våre merker, og tilbeder Christen Maurtisen tingskriver, Halvor Mo, Aslak Bustrak og Halvor Strømsland å besegle med oss. Actum Uberg 25. mars Anno 1606. To bumerker 4 seglreimer med rester av vokssegl.

Hei igjen Helge

 

Jeg har tidligere fremlagt Agder- brev AA 1, 182 datert 21/9-1587, samt AA 2-1, 120 datert 2/4-1596, AA 2-2, 288 datert 7/9-1604.

Jeg tok ogsaa opp de nevnte brev, som supplererende informasjon med kildehenvisninger vedrorende artikkelen til Jon Straume (da jeg la merke til et feil aarstall, tok ogssa med RA diplomet datert 14/5-1572).

 

Det er dog bemerkelsesverdig, at brevet datert 25/3-1606 Uberg (avskrift Riksarkivet) ikke foreligger.

Brevet er meget detaljert, og her fremkommer sonnen til avdode Knud Gunnarsen; Stian.

Dette er grunnlaget for hypotesen; at Knud Stiansen Vaaje, var sonn av Stian Knudsen Uberg som var sonn av Knud Gunnarsen med relasjoner til Drangedal.

 

Dette er den hypotesen som tidligere har blitt fremlagt, og paa denne bakgrunn blitt fremlagt med en ny hypotese; at Stian Knudsen Uberg er identisk med Stian Strengereid (det siste har nok sin bakgrunn ved manglende kilder av Stian Knudsen Uberg).

Hvis man ogsaa tar med de 3  bumerker som du har fremlagt, er denne hypotesen av meget stor interesse. 

 

Avslutningsvis; om man skulle finne brevet anno 1606, kan man saa langt ikke konkludere med at Knud Stiansen Vaaje er sonn av Stian Knudsen Uberg, evnt. Stian Strengereid.

 

Dette innlegget horer nok dog hjemme i emnet til Per Holte Rosenkilde, da dette emnet har en annen hypotese vedrorende opphavet til Knud Stiansen Vaaje.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen ^_^

Endret Juli 10, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Beklager at jeg har gjentatt tidlgere utlagte documenter, Ole Petter. Det begynner å bli mye å bla gjennom her. Når det gjelder Stian så er det nesten uungåelig å ikke blande inn både Stian Knudsen og Stian Strengereid her, og spørsmålet er om vi overser noe i den forbindelsen.

 

For det første kan det være grunn til å se nærmere på Mørefjær og dets eiere, som etterhvert ble spredt rundt omkring,

 

For det andre er Oluff Strengereid en gåte, som tidligere muligens har blitt feilplassert som en sønn av Stian Strengereid, og kanskje gitt et fødselsår basert på den hypotesen. Vi vet at Stians brukertid på Strengereid tok slutt før 1624, men vi vet ikke om han døde før 1624. Hans barn er trolig født ca. 1600, med unntak av spørsmålstegnet Oluff, som døde på Langang en gang mellom 1640 og 1645. Stian var bruker på Strengereid i 1610, men når han er født er ren gjetning.

 

Når det gjelder "soliditeten" til Agderfolkene som kom til Gjerstad og Drangedal, så må vi huske at det var storfolk både på Vegårsheia, Eidbo, Tveite, og Tromøy, som lå forut, med både sagdrift, tømmereksport, skipsbygging, og storgårder. Det har vært skrevet en del om de gamle "Sørlandsdynastiene", og de er fremtredende i vårt persongalleri her.

 

Vi skal også ha i minnet at det ikke var en voldsomt stor befolkning på de aktuelle stedene på denne tiden, det var mye inngifte, og nære relasjoner mellom familier av lik rang og rikdom, ofte med strategiske tanker omkring ekteskapskandidater.

 

Bare noen tanker på en fredag..

[Oddbjørn Johannessen]

Beklager at jeg har gjentatt tidlgere utlagte documenter, Ole Petter. Det begynner å bli mye å bla gjennom her. Når det gjelder Stian så er det nesten uungåelig å ikke blande inn både Stian Knudsen og Stian Strengereid her, og spørsmålet er om vi overser noe i den forbindelsen.

 

For det første kan det være grunn til å se nærmere på Mørefjær og dets eiere, som etterhvert ble spredt rundt omkring,

 

For det andre er Oluff Strengereid en gåte, som tidligere muligens har blitt feilplassert som en sønn av Stian Strengereid, og kanskje gitt et fødselsår basert på den hypotesen. Vi vet at Stians brukertid på Strengereid tok slutt før 1624, men vi vet ikke om han døde før 1624. Hans barn er trolig født ca. 1600, med unntak av spørsmålstegnet Oluff, som døde på Langang en gang mellom 1640 og 1645. Stian var bruker på Strengereid i 1610, men når han er født er ren gjetning.

 

Når det gjelder "soliditeten" til Agderfolkene som kom til Gjerstad og Drangedal, så må vi huske at det var storfolk både på Vegårsheia, Eidbo, Tveite, og Tromøy, som lå forut, med både sagdrift, tømmereksport, skipsbygging, og storgårder. Det har vært skrevet en del om de gamle "Sørlandsdynastiene", og de er fremtredende i vårt persongalleri her.

 

Vi skal også ha i minnet at det ikke var en voldsomt stor befolkning på de aktuelle stedene på denne tiden, det var mye inngifte, og nære relasjoner mellom familier av lik rang og rikdom, ofte med strategiske tanker omkring ekteskapskandidater.

 

Bare noen tanker på en fredag..

 

Jeg er nok tilbøyelig til å mene at den Oluff Strengereid som er nevnt som ansvarlig for to knekter i 1611-1613, må være identisk med Stian Strengereids sønn, Oluff Stiansen Langang.  Han er riktignok nevnt som leilending på Langang i 1610, men jeg finner ingen andre sannsynlige kandidater.

 

Og jeg er nokså sikker på at Stian Strengereid er død sent i 1622 eller tidlig i 1623, jf. at han er leilending på Strengereid i 1622, men erstattet av Niels Strengereid i 1623.

[Helge Berntsen]

Jeg er nok tilbøyelig til å mene at den Oluff Strengereid som er nevnt som ansvarlig for to knekter i 1611-1613, må være identisk med Stian Strengereids sønn, Oluff Stiansen Langang.  Han er riktignok nevnt som leilending på Langang i 1610, men jeg finner ingen andre sannsynlige kandidater.

 

Og jeg er nokså sikker på at Stian Strengereid er død sent i 1622 eller tidlig i 1623, jf. at han er leilending på Strengereid i 1622, men erstattet av Niels Strengereid i 1623.

Jeg forstår det, Oddbjørn, men som vi har mange eksempler på i denne tråden så flyttet faktisk folk omkring også på den tiden, de levde og døde ikke nødvendigvis på samme sted, og da er det naturlig at nye kom inn.

 

Når det gjelder Oluff så må vi gå ut fra at han var minst 30+ når han hadde ansvar for 2 knekter, d.v.s. født ca. 1580, eller ca. 20 år før Stians andre kjente sønner. Det styrker hypotesen om at Stian kan være født ca. 1550-1560, og da er det naturlig at han dør i 1622-1623. Han kan imidlertid også være sønn til Oluff, siden vi ikke har styring på kronologien. Står alderen til noen av disse personene gjengitt noe sted mer konkret enn det vi snakker om her ?

Endret Juli 10, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg forstår det, Oddbjørn, men som vi har mange eksempler på i denne tråden så flyttet faktisk folk omkring også på den tiden, de levde og døde ikke nødvendigvis på samme sted, og da er det naturlig at nye kom inn.

 

Når det gjelder Oluff så må vi gå ut fra at han var minst 30+ når han hadde ansvar for 2 knekter, d.v.s. født ca. 1580, eller ca. 20 år før Stians andre kjente sønner. Det styrker hypotesen om at Stian kan være født ca. 1550-1560, og da er det naturlig at han dør i 1622-1623. Han kan imidlertid også være sønn til Oluff, siden vi ikke har styring på kronologien. Står alderen til noen av disse personene gjengitt noe sted mer konkret enn det vi snakker om her ?

 

Nei, verken Stian Strengereids eller Oluff Stiansens alder er kjent.  Bygdebokforfatterne har antatt at Oluff var født ca. 1585.  Det er nok også grunnlaget for antakelsen at Stian Strengereid var gift to ganger.  Sønnen Ljøde Stiansen Strengereid var vel født ca. 1600/1601, om vi skal tro aldersoppgivelsene i 1664-/1666-manntallene.

Endret Juli 10, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Nei, verken Stian Strengereids eller Oluff Stiansens alder er kjent.  Bygdebokforfatterne har antatt at Oluff var født ca. 1585.  Det er nok også grunnlaget for antakelsen at Stian Strengereid var gift to ganger.  Sønnen Ljøde Stiansen Strengereid var vel født ca. 1700/1701, om vi skal tro aldersoppgivelsene i 1664-/1666-manntallene.

Du mener 1600/1601. Jeg minner om at Knud Gundersens sønn Stian antas født ca. 1555, og han dør før 1624, omkring samme tid som sønnen Knud flytter til Våje i Drangedal. Er Stians første kone kan hende en konstruksjon for å passe til en antatt sønn født lenge før de virkelige sønnene..

 

Ville en 25-åring ha ansvar for 2 knekter ?

Endret Juli 10, 2015 av Helge Berntsen

[Ole Petter Eriksen]

Jeg er nok tilbøyelig til å mene at den Oluff Strengereid som er nevnt som ansvarlig for to knekter i 1611-1613, må være identisk med Stian Strengereids sønn, Oluff Stiansen Langang.  Han er riktignok nevnt som leilending på Langang i 1610, men jeg finner ingen andre sannsynlige kandidater.

 

Og jeg er nokså sikker på at Stian Strengereid er død sent i 1622 eller tidlig i 1623, jf. at han er leilending på Strengereid i 1622, men erstattet av Niels Strengereid i 1623.

Hei Oddbjorn

 

I og med at Oluf Stiansen (som sonn av Stian Strengereid), er nevnt 1610, 1611-13, regner jeg med at han er fodt senest ca 1580-tallet.

 

Ble noe forvirret vedrorende Gryting Stian Salvesen og Steen Olsen (med utgangspunkt som far til Helje Steensdatter, 1 er avskrevet).

 

Jeg tenkte paa aa ikke ta opp Loddesol i dette emnet (for aa ikke forvirre mer, med ytterligere granskning). Jeg finner Stian Gunnarsen nevnt som vitne i Asdal-sakene, legger senere ogsaa merke til Halvor Stiansen. Her nevnes ogsaa 1 1/2 hud paa Orvik i Sannidal......

Aarsaken til at jeg nevner paa dette er at Knud Stiansen Vaaje sin odel paa 1 1/2 hud paa Orvik i Sannidal.

 

Les siste avsnitt, som synsing (og onsker ikke aa ta opp Asdal-sakene, i dette emnet- meget omfattende sak).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Juli 10, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Oddbjørn Johannessen]

Du mener 1600/1601. 

Takk!  Har korrigert det  :)

[Helge Berntsen]

Hei Oddbjorn

 

I og med at Oluf Stiansen (som sonn av Stian Strengereid), er nevnt 1610, 1611-13, regner jeg med at han er fodt senest ca 1580-tallet.

 

Ble noe forvirret vedrorende Gryting Stian Salvesen og Steen Olsen (med utgangspunkt som far til Helje Steensdatter, 1 er avskrevet).

 

Jeg tenkte paa aa ikke ta opp Loddesol i dette emnet (for aa ikke forvirre mer, med ytterligere granskning). Jeg finner Stian Gunnarsen nevnt som vitne i Asdal-sakene, legger senere ogsaa merke til Halvor Stiansen. Her nevnes ogsaa 1 1/2 hud paa Orvik i Sannidal......

Aarsaken til at jeg nevner paa dette er at Knud Stiansen Vaaje sin odel paa 1 1/2 hud paa Orvik i Sannidal.

 

Les siste avsnitt, som synsing (og onsker ikke aa ta opp Asdal-sakene, i dette emnet- meget omfattende sak).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Nå har du nevnt det i alle fall, Ole Petter, så det ville være bra om du nevner i hvilken sammenheng denne eierdelen i Ørvig fremkommer. Husk at Halvor Stiansen er far til Tarjer Halvorsdatter på Eidbo, som senere ga denne eiendommen til sin sønn Håskuld.

[Ole Petter Eriksen]

Nå har du nevnt det i alle fall, Ole Petter, så det ville være bra om du nevner i hvilken sammenheng denne eierdelen i Ørvig fremkommer. Husk at Halvor Stiansen er far til Tarjer Halvorsdatter på Eidbo, som senere ga denne eiendommen til sin sønn Håskuld.

Hei

 

Jeg burde ikke nevnt det, men men. Asdal-sakene/godset, er et helt eget kapittel under Agder-brev (da dette er en meget omfattende sak). Her fremkommer Orvik i Sannidal paa 1 1/2 hud, samt mange andre gaardsbruk.  Jeg nevnte Loddesoll og kan ogsaa nevne Bringsverd, relasjoner til Haabestad mm saa maate. Jeg stanser her, Asdal-sakene er dog lett tilgjengelig. Jeg har selvsagt notert meg Halvor Stiansen, i ditt siste avsnitt mm.

 

Jeg onsker ikke aa avspore debatten i dette emnet, i saa maate vil jeg henvise til de innlegg i dette emnet vedrorende Orvik  (med uklarheter vedrorende 1 1/2 hud i Orvik, tenker da ikke paa Haaskuld).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Ole Petter Eriksen]

Som amatør har jeg fulgt denne interessante debatten. Man leter seg fram i gamle dokumenter og bumerker for å kartlegge juridisk slektskap. Inntrykket man sitter igjen med er at, dersom man har hellet med seg så finner man til slutt brikken som får puslespillet til å gå delvis opp, eller så har den forsvunnet og vil aldri dukke opp.

Kan det tenkes at man kunne fått et bedre svar med DNA testing ? Jeg er i følge gamle bygdebøker og mange andre type kilder...en etterkommer etter Knut Stiansen Våje. (Er det riktig at han hadde en sønn Gunleik, og hvor kan det tenkes at det navnet kommer fra ?)

Det finnes etterkommere her i Kragerø på en direkte mannslinje fra Knut Stansen Våje. Hva med å teste direkte mannlige etterkommere på andre mulige slektslinjer ? Det ville i alle fall gi en klarere pekepinn på mulig slektskap.

Jeg forsøker å legge ved en utskrift her på etterslekt til Knut Stiansen i noen få generasjoner. Den er satt sammen av opplysninger fra de samme sekundærkilder som nevnt tidligere. Eventuelle kommentarer og opplysninger om feil mottaes med takk ;-)

m.v.h. Gunnar.

Hei igjen Gunnar 

 

Jeg la inn et innlegg for en del timer siden, paa "Vestlandsprosjektet", vedrorende DNA i forbindelse med sleksgranskning,

Jeg la merke til at det var mange som var inne paa emnet, men noe svar neida (men er det snakk om eksotiske DNA, er man paa banen). Jeg begynner aa undres over seriositeten, da man ikke kan besvare de enkleste sporsmaal, men filosoferer i det vide og det brede hvor man finner eksotiske innslag paa DNA. 

Jeg kommer med dette til aa forholde meg til mitt konservative synspunkt; primaerkilder.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Gunnar Aabøe]

Hei igjen Gunnar 

 

Jeg la inn et innlegg for en del timer siden, paa "Vestlandsprosjektet", vedrorende DNA i forbindelse med sleksgranskning,

Jeg la merke til at det var mange som var inne paa emnet, men noe svar neida (men er det snakk om eksotiske DNA, er man paa banen). Jeg begynner aa undres over seriositeten, da man ikke kan besvare de enkleste sporsmaal, men filosoferer i det vide og det brede hvor man finner eksotiske innslag paa DNA. 

Jeg kommer med dette til aa forholde meg til mitt konservative synspunkt; primaerkilder.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Hei Ole Petter,

 

Tror ikke vi skal benytte dette tema til en diskusjon om dette. (Er vel ikke det trådstarter ønsker...)

 

Siden du velger å stille spørsmål rundt dette skal bare kort kommentere at alle innsendte tester får et batch nummer og at man kan sende inn så mange tester man ønsker fra forskjellige personer. I praksis betyr dette at det kun er innsender som kjenner opphavet til DNA testen som gjennomføres.

 

Jeg hadde de samme betenkeligheter som deg rundt dette, men det blir som å kommentere en bok man ikke har lest...

Jeg har etter nøye overveielse valgt å benytte denne teknologien for å skaffe meg mer kunnskap rundt dette. Så langt er erfaringen at dette er et viktig hjelpemiddel i mange sammenhenger når det gjelder slektsforskning.

 

Ved å sammenligne yda fra en direkte mannlig etterkommer etter Knut Stansen Voje og en direkte mannslinje fra en av de andre "potensielle" grenene, så kan man se om det er slektskap. Det ville i det minste gitt en pekepinn på hvor man burde lete.

 

Men utifra ditt svar så er ikke dette en aktuell vei å gå. Synd siden dette er vår felles forfar :-)

 

m.v.h. Gunnar.

Endret Juli 10, 2015 av Gunnar Aabøe

[Ole Petter Eriksen]

Hei Ole Petter,

 

Tror ikke vi skal benytte dette tema til en diskusjon om dette. (Er vel ikke det trådstarter ønsker...)

 

Siden du velger å stille spørsmål rundt dette skal bare kort kommentere at alle innsendte tester får et batch nummer og at man kan sende inn så mange tester man ønsker fra forskjellige personer. I praksis betyr dette at det kun er innsender som kjenner opphavet til DNA testen som gjennomføres.

 

Jeg hadde de samme betenkeligheter som deg rundt dette, men det blir som å kommentere en bok man ikke har lest...

Jeg har etter nøye overveielse valgt å benytte denne teknologien for å skaffe meg mer kunnskap rundt dette. Så langt er erfaringen at dette er et viktig hjelpemiddel i mange sammenhenger når det gjelder slektsforskning.

 

Ved å sammenligne yda fra en direkte mannlig etterkommer etter Knut Stansen Voje og en direkte mannslinje fra en av de andre "potensielle" grenene, så kan man se om det er slektskap. Det ville i det minste gitt en pekepinn på hvor man burde lete.

 

Men utifra ditt svar så er ikke dette en aktuell vei å gå. Synd siden dette er vår felles forfar :-)

 

m.v.h. Gunnar.

Hei Gunnar

 

Jeg besvarte kun ditt innlegg i dette emnet med bruk av DNA, du henviste ogsaa her til en annen debatt.

Jeg la inn et innlegg i debatten vedrorende "Vestlandsprosjektet", uten tilbakemelding.

Jeg har ingen direkte mannslinje etter Knut Stiansen Vaaje, er dog etterkommer av han sonner og dottre.

Jeg tror heller ikke dette er traadstarter sine onsker (vedrorende DNA), og lar med dettte saken hvile i fred.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Endret Juli 11, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Ole Petter Eriksen]

I følge Levangsheia del 3. skal skiftet ha foregått 08-11-1619 på Ørvik.

 

Men det står jo også litt mer om hva Per Stian Bjørnø Kjendal (forfatteren) mener om opplysningene i Gjerstad hefte. Velger derfor å ta med en god del avsnittet.

Fra Levangsheia del 3.:

«I 1591 var det trette mellom Gjøte Ørvik og folk på Nistevåg i Søndeled om gården Leivann. I 1599 og 1660 ble Gjøte Ørvik registrert som trelasteksportør.

Det var den 08-11- 1619 skifte på Ørvik, etter Gjøte Ørvik og Thorborg Knutsdatter. Det blir her fortalt at det var 3 barn:

 

Peder Gjøtesen, som kom til Byholt i Gjerstad

 

Stian Gjøtesen, ( nå død, var gift med Gunbjørg Olsdtr. Og har 2 sønner, nemelig Gunder Stiansen og Harald Stiansen

 

Thorberg Gjøtesdatter.

 

I følge Gjertstad hefte 9, side 1319 skjedde dette:

Dette var pengesterke folk som satt på mange gårder. I boet var hele gården Byholt 5 huder, 1 ½ hud av Leivann. Arvingene ble enige med Peder at man skulle dele boet i to like store deler, (med 3 ½ hud i Byholt som en del og tre gårdpartar på1 ½ hud i den andre.) og så skulle Stian få velge først fordi han var eldst. Stian gikk utfor sammen med kona Gunbør for å rådslå. De valgte de tre gårdpartane. Dermed ble Peder værende i Gjærstad. Sammen skulle de forsørge søsteren.

Dette blir litt selvmotsigende, når Stian på ene siden er død, og på andre er med på å fordele boet. Trolig er ikke Gjerstadheftes versjon helt etterrettelig.

Fordelingen kan ha skjedd før Stian døde. Hans kone og sønner er nevt med navn i 1619, og de hadde de ikke vært hvis han levde. Dessuten står kona som bruker på Eidet i 1624. Gjerstadheftet har også blandet gårdene Leivann og Levang. Det er nemlig Leivann som er med i skiftet, og ikke Levang som nevt i heftet.»

Alt her er hentet fra Levangsheia del 3. side 204 av Per Stian BjørnøKjendal

 

Mvh

Ragnar Halvorsen

Hei igjen Ragnar

 

Det var en sak jeg oversaa vedrorende Gjerstad-hefte (skifte etter Gjode Orvik anno 1619), her nevnes godset aa vaere 5 hud i Byholt og 1 1/2 Hud i Leivatn. Haslum nevnes ikke (finner dog 1 1/2 hud i Haslum i lensregnskapene).

 

1. Jeg undres paa om Gjerstad-hefte er korrekt vedrorende godset til Gjode Orvik?

2. Hva skriver Levangsheiboka om fordelingen av godset/fordelingen, etter Gjode Orvik?

 

Avslutningsvis min status saa langt, Peder arver 3 1/2 hud i Byholt, Stian arver 1 1/2 hud i Byholt og 1 1/2 hud i Haslum (dette paa bakgrunn av min granskning, saa langt) 1 1/2 hud i Leivatn flyter noe her (samt Orvik). Det er den komplette fordelingen jeg savner

 

Jeg vil sette meget stor pris paa tilbakemelding her, da det er noe som "skurrer".

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Ole Petter Eriksen]

Hei Torbjorn

 

I mitt innlegg nr. 51, fant jeg Gunnar Osterholt, hans barn nevnes ikke (dette vedrorer Gautefall/ Drangedal)

.

Jeg har videre funnet et Agder-brev, datert 1591, Orvik/Skaatoy, dette gjelder eiendomsforholdende paa Leivatn/Sannidal. Her nevnes ogsaa Gjode Orvik, samt en Aslaug og en brodersonn av henne (Haslum nevnes ogsaa). Motparten er mange personer fra Sondeled bla Nistevaag/Hodnebo mm (en person Holt/ Flosta sogn) opphav.Les fremmede gaarder (vedrorende Agder-brev). Tok med dette til orientering.

 

Tilbake til saken. Jeg har saa langt ikke funnet dokumentet anno 1636 (domsak og forlik) paa Osterholt, som befinner seg paa arkivet i Kristiansand.

Dette dokumentet ville ha klarlagt utrolig mye, og man kunne med dette som grunnlag faa en oversikt med tidligere primaerkilder.

 

Takker saa mye for opplysningen.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen ;)  

Hei igjen Ragnar

 

Jeg er daarlig med aa klippe og lime, tar derfor med dette innlegget.

Saken anno 1591, vedrorer Leivatn.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

[Helge Berntsen]

Hei igjen Ragnar

 

Jeg er daarlig med aa klippe og lime, tar derfor med dette innlegget.

Saken anno 1591, vedrorer Leivatn.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Har noen sett på dokumentet fra 1636 ?

 

Det finnes et stort materiale med Agderbrev som ikke er scannet og utlagt, bl.a. disse dokumentene vedrørende Mørefjær:

 

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 14 177

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 15 198 212 286

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 23 317

 

Hvor befinner disse dokumentene seg, og er det noen som har tilgang til dem ?

[Oddbjørn Johannessen]

 

Har noen sett på dokumentet fra 1636 ?

 

Det finnes et stort materiale med Agderbrev som ikke er scannet og utlagt, bl.a. disse dokumentene vedrørende Mørefjær:

 

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 14 177

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 15 198 212 286

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 23 317

 

Hvor befinner disse dokumentene seg, og er det noen som har tilgang til dem ?

 

De befinner seg på Statsarkivet i Kristiansand.  Jeg har, sånn sett, relativt grei tilgang til dem - men må vente litt før jeg kan sette av tid til å gå gjennom dem.

[Ragnar Halvorsen]

Hei igjen Ragnar

 

Det var en sak jeg oversaa vedrorende Gjerstad-hefte (skifte etter Gjode Orvik anno 1619), her nevnes godset aa vaere 5 hud i Byholt og 1 1/2 Hud i Leivatn. Haslum nevnes ikke (finner dog 1 1/2 hud i Haslum i lensregnskapene).

 

1. Jeg undres paa om Gjerstad-hefte er korrekt vedrorende godset til Gjode Orvik?

2. Hva skriver Levangsheiboka om fordelingen av godset/fordelingen, etter Gjode Orvik?

 

Avslutningsvis min status saa langt, Peder arver 3 1/2 hud i Byholt, Stian arver 1 1/2 hud i Byholt og 1 1/2 hud i Haslum (dette paa bakgrunn av min granskning, saa langt) 1 1/2 hud i Leivatn flyter noe her (samt Orvik). Det er den komplette fordelingen jeg savner

 

Jeg vil sette meget stor pris paa tilbakemelding her, da det er noe som "skurrer".

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Hei Ole Petter

Det står dessverre ikke noe mer en henvisningen til skifte som er omtalt 08.11.1619. etter Gjøte Ørvik i Levangshei boka.

 

Tok en titt på i Gjerstadheftet etter referansen i Levangsheia . Skiftet er etter Ljøde Ørvik , og det samsvarer ikke helt med hva som står på trykk i Levangsheia.

 

Første avsnitt i hefte nr.9 side 1319 i Gjerstad bygdesoge og er følegnde: (avskrift):

«I 1619 var det skifte på Byholt etter Ljøde Ørvik, også kalla Ljøde Grim, og kona Torborg Knudsd. Dei hadde sønnene Peder på Byholt og Stigan på Haslim i Sannidal, og dottera Torbør. Her som på Fone, har me eit døme på at pengesterke folk sat med mange eiedommar: Buet åtte 5 huder i Byholt (heile garden), 1  ½  i Levang i Skåtøy. Arvingane blei samde at Peder skulle dele i to like partar, og så skulle Peder få velge først, fordi han var eldst. Peder delte slik 3 ½ h i Byholt skulle vere den eine «brorparten», og dermed blei det 3 x 1 ½  på den andre. Så gjekk Stigan og kona Gunbør og dei to sønene Gunnar og Harald utafor døra for å rådslå. Dei valde dei tre gardpartane, slik at Peder blei verande på Byholt. Dei to brørne skulle saman syte for søstera»

Mvh

Ragnar Halvorsen

Endret Juli 11, 2015 av Ragnar Halvorsen

[Oddbjørn Johannessen]

Hei Ole Petter

Det står dessverre ikke noe mer en henvisningen til skifte som er omtalt 08.11.1619. etter Gjøte Ørvik i Levangshei boka.

 

Tok en titt på i Gjerstadheftet etter referansen i Levangsheia . Skiftet er etter Ljøde Ørvik , og det samsvarer ikke helt med hva som står på trykk i Levangsheia.

 

Første avsnitt i hefte nr.9 side 1319 i Gjerstad bygdesoge og er følegnde: (avskrift):

«I 1619 var det skifte på Byholt etter Ljøde Ørvik, også kalla Ljøde også kalla Ljøde Grim, og kona Torborg Knudsd. Dei hadde sønnene Peder på Byholt og Stigan på Haslim i Sannidal, og dottera Torbør. Her som på Fone, har me eit døme på at pengesterke folk sat med mange eiedommar: Buet åtte 5 huder i Byholt (heile garden), 1  ½  i Levang i Skåtøy. Arvingane blei samde at Peder skulle dele i to like partar, og så skulle Peder få velge først, fordi han var eldst. Peder delte slik 3 ½ h i Byholt skulle vere den eine «brorparten», og dermed blei det 3 x 1 ½  på den andre. Så gjekk Stigan og kona Gunbør og dei to sønene Gunnar og Harald utafor døra for å rådslå. Dei valde dei tre gardpartane, slik at Peder blei verande på Byholt. Dei to brørne skulle saman syte for søstera»

Mvh

Ragnar Halvorsen

 

Jeg har ikke noe nytt å tilføre her, men tar med et relevant sitat fra et innlegg Per Stian Bjørnø Kjendal hadde i "min" tråd "#61148 Mannsnavnet Ljøde i Tvedestrandsdistriktet på 1600- og 1700-tallet.  Opphav?".  Per Stians innlegg datert 20. juli 2008 (#8):

 

"Det var den 8/11 1619 skifte på Ørvik, etter Gjøte Ørvik og Thorborg Knutsdatter. Det blir her fortalt at det var tre barn: Peder Gjøtesen, som kom til Byholt i Gjerstad, Stian Gjøtesen, (nå død, var gift med Gunbjørg Olsdatter og har to sønner, nemlig Gunder Stiansen og Harald Stiansen) og Thorberg Gjøtesdatter.I følge Gjerstad hefte 9, side 1319 skjedde dette : ”Dette var pengesterke folk som satt på mange gårder. I boet var hele gården Byholt 5 huder, 1 ½ hud av Haslum og 1 ½ hud av Leivann. Arvingene ble enige med Peder at man skulle dele boet i to like store deler, (med 3 ½ hud i Byholt som en del og tre gårdparter på 1 ½ hud i den andre) og så skulle Stian velge først fordi han var eldst. Stian gikk utenfor sammen med kona Gunbør for å rådslå. De valgte de tre gårdpartene. Dermed ble Peder værende i Gjerstad. Sammen skulle de forsørge søsteren.Dette blir litt selvmotsigende, når Stian på den ene siden er død, og på den andre er med på å fordele boet. Trolig er ikke Gjerstadheftes versjon helt etterrettelig. Fordelingen kan ha skjedd før Stian døde. Hans kone og sønner er nevnt med navn i 1619, og det hadde de ikke vært hvis han levde. Dessuten står kona som bruker på Eidet i 1624. Gjerstadhefte har også blandet gårdene Leivann og Levang. Det er nemlig Leivann som er med i skiftet, og ikke Levang som nevnt i heftet.STIAN GJØTESEN gift med GUNBORG OLSDATTER Barn : 1 Gunder Født Død Trolig han man finner som bruker senere 2 Harald Født DødStian Gjøtesen f d før 1619 Gunborg Olsdatter f dStian nevnes som bruker i perioden 1611 – 1620. Stian/Sten nevnes i 1615 som eier av 1 ½ hud av Haslum. Stien Haslum eide i 1616 Haslum sag, som er på hans grunn. Det ble der skåret tømmer fra hans odelskog. Han ble omtalt både som Sten og Stian og som bosatt både på Ørvik og Eidet".

Endret Juli 11, 2015 av Oddbjørn Johannessen