Gå til innhold
Arkivverket

Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Det blir litt frem og tilbake her, men jeg har i minnet vedørende dokumentet fra 1591 som Ole Petter har henvist til, at det kanskje alt for lettvint er "antatt" at de involverte Oluff og Brynjulf Gunnulvsønner fra Nistevåg skulle være Gundersønner. Gunnulv er tross alt ikke et så uvanlig navn, slett ikke i Vest-Agder, men det finnes også flere steder i Holt, bl.a. på Nævestad fra gammel tid. Og det fremkommer tydelig i dokumentet ?

 

Nedenes 1568 for eksempel: Jeg Gunnar Oluffsønn paa Louffdall, giør alle wiitterligt, att

eptherthij vforsiynne saa vart att Knutt Gonnolffsønn, wortt min sønn

Pouill Gunderssønn att skade oc jhiell slog..

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har noen sett på dokumentet fra 1636 ?

 

Det finnes et stort materiale med Agderbrev som ikke er scannet og utlagt, bl.a. disse dokumentene vedrørende Mørefjær:

 

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 14 177

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 15 198 212 286

Mørfjær 44-45 Stokken Østre Moland AA 23 317

 

Hvor befinner disse dokumentene seg, og er det noen som har tilgang til dem ?

Hei igjen

 

Jeg antok at dokumentet anno 1636, vedrorende Osterholt med dom og forlik (som ble etterlyst av Torbjorn i innlegg 52), er det samme som Oddbjorn la frem i sitt innlegg 61.

 

Jeg vet ikke om du tenker paa noe helt annet, i saa tilfelle hva?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt frem og tilbake her, men jeg har i minnet vedørende dokumentet fra 1591 som Ole Petter har henvist til, at det kanskje alt for lettvint er "antatt" at de involverte Oluff og Brynjulf Gunnulvsønner fra Nistevåg skulle være Gundersønner. Gunnulv er tross alt ikke et så uvanlig navn, slett ikke i Vest-Agder, men det finnes også flere steder i Holt, bl.a. på Nævestad fra gammel tid. Og det fremkommer tydelig i dokumentet ?

 

Nedenes 1568 for eksempel: Jeg Gunnar Oluffsønn paa Louffdall, giør alle wiitterligt, att

eptherthij vforsiynne saa vart att Knutt Gonnolffsønn, wortt min sønn

Pouill Gunderssønn att skade oc jhiell slog..

Hei igjen

 

Se Agder-brev, fremmede gaarder, dokument 15, datert 30/10-1591. Vel man trenger ikke aa like hva man finner i primaerkilder, men dette er hva som er skrevet.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Jeg antok at dokumentet anno 1636, vedrorende Osterholt med dom og forlik (som ble etterlyst av Torbjorn i innlegg 52), er det samme som Oddbjorn la frem i sitt innlegg 61.

 

Jeg vet ikke om du tenker paa noe helt annet, i saa tilfelle hva?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Ja, det må vel være det dokumentet det er snakk om?  Tråden er nå blitt lang (i tillegg til at det har dukket opp flere henvisningstråder etter hvert).  Dermed er det vel forståelig at det blir en del gjentakelser.  Jeg ser nå at jeg i #250 også gjentar noe som er skrevet tidligere.  Beklager!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Jeg antok at dokumentet anno 1636, vedrorende Osterholt med dom og forlik (som ble etterlyst av Torbjorn i innlegg 52), er det samme som Oddbjorn la frem i sitt innlegg 61.

 

Jeg vet ikke om du tenker paa noe helt annet, i saa tilfelle hva?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Jeg har ikke tilgang til Nasjonalbibliotekets dokumenter, Ole Petter. Men jeg tolker ditt svar som om det ikke inngår noen informasjon 1636-dokumentet som er sentral vedrørende problemstillingen her.

Hei igjen

 

Se Agder-brev, fremmede gaarder, dokument 15, datert 30/10-1591. Vel man trenger ikke aa like hva man finner i primaerkilder, men dette er hva som er skrevet.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Da er vi enige om at det er Gunnulvsønner vi snakker om, og inget annet ! Takk for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ole Petter

Det står dessverre ikke noe mer en henvisningen til skifte som er omtalt 08.11.1619. etter Gjøte Ørvik i Levangshei boka.

 

Tok en titt på i Gjerstadheftet etter referansen i Levangsheia . Skiftet er etter Ljøde Ørvik , og det samsvarer ikke helt med hva som står på trykk i Levangsheia.

 

Første avsnitt i hefte nr.9 side 1319 i Gjerstad bygdesoge og er følegnde: (avskrift):

«I 1619 var det skifte på Byholt etter Ljøde Ørvik, også kalla Ljøde Grim, og kona Torborg Knudsd. Dei hadde sønnene Peder på Byholt og Stigan på Haslim i Sannidal, og dottera Torbør. Her som på Fone, har me eit døme på at pengesterke folk sat med mange eiedommar: Buet åtte 5 huder i Byholt (heile garden), 1  ½  i Levang i Skåtøy. Arvingane blei samde at Peder skulle dele i to like partar, og så skulle Peder få velge først, fordi han var eldst. Peder delte slik 3 ½ h i Byholt skulle vere den eine «brorparten», og dermed blei det 3 x 1 ½  på den andre. Så gjekk Stigan og kona Gunbør og dei to sønene Gunnar og Harald utafor døra for å rådslå. Dei valde dei tre gardpartane, slik at Peder blei verande på Byholt. Dei to brørne skulle saman syte for søstera»

Mvh

Ragnar Halvorsen

Hei Ragnar

 

Jeg takker igjen saa meget for din informasjon. Det er jo en del som ikke stemmer med skiftet etter Ljode Orvik anno 1619 (les Gjerstad hefte). Gods 5 hud i Byholt og 1 1/2 hud i Leivatn. Peder faar 3 1/2 hud i Byholt, mens Stian faar 3 parter paa 1 1/2 hud.

Problemet med denne fremstillingen, er at Stian faar 4 1/2 hud, mens Peder faar 3 1/2 hud.  Mao stemmer ikke Gjerstad-hefte.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Ragnar

 

Jeg er daarlig med aa klippe og lime, tar derfor med dette innlegget.

Saken anno 1591, vedrorer Leivatn.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Desverre så starter Sannidal og Skåtøy bind 1. historien om Leivatn først ca. 1600 og da med:

Den første en finner på Leivatn hette Nils. Han brukte og eigde garden omkrong 1600. Det er trulig han hette Nils Sørensen .............

 

ellers står det i Gjerstad bygdesoge 4 under Østerholt om skinnbrevet fra 1636:

"Knut Østerholt hadde eit skinbrev frå 1636. Det var ei domsak, som slutta med forlik. Garden var delt noka år før, og viser til ein avtale, forlik og seks-mannsdom fra 1634 om delinga. Men det gikk så trått med ordninga, at det blei tolvmannsdom i 1636. Brevet blei 1952 deponert til Statsarkivet i Kristiansand, der det har deposita nr. 174. Arkivet sytte for å få dokumentet avskrive av kjeldeskriftinstituttet, så eigaren fikk avskrift"

 

mvh

Ragnar Halvorsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å legge ut kildehenvisning til prestemanntalet 1664-1665 for Sannidal og Drangedal. :)

 

Hei, Torbjørn,

 

Jeg beklager at jeg overså ditt spørsmål. Det finnes dessverre ingen link til denne. Jeg har den dataregistrert hjemme, men er på ferie på Jomfruland i Kragerøskjærgården akkurat nå. Så fort jeg kommer hjem kan jeg sende deg fila. Send meg en epost om dette så jeg husker det, til mitt fornavn og krøllalfa kktv.no

Har også noen andre interessante dokumentavskrifter som jeg skal finne fram, som jeg regner med at kan ha interesse for deg.

 

Så lurer jeg på om det er noen av dere, eller andre som følger temaet her, som har registrert etterkommere ned til vår tid, fra disse personene på Våje på Vegårshei ? (Jeg tror jeg skal greie å finne en kandidat som kan gi oss Y-dna til Knut Stiansen Våje/Drangedal i så fall kan andre slektslinjer testes for å se hvordan slektskapet kan ha vært)

 

Stian-navnet er ikke særlig vanlig i Sannidal og Kragerø distriktet. Jeg har støtt på det i Gjerstad på Ulltveit og på Vestøl, men disse er kanskje ikke aktuelle i denne sammenheng ? 

 

m.v.h. Gunnar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre så starter Sannidal og Skåtøy bind 1. historien om Leivatn først ca. 1600 og da med:

Den første en finner på Leivatn hette Nils. Han brukte og eigde garden omkrong 1600. Det er trulig han hette Nils Sørensen .............

 

ellers står det i Gjerstad bygdesoge 4 under Østerholt om skinnbrevet fra 1636:

"Knut Østerholt hadde eit skinbrev frå 1636. Det var ei domsak, som slutta med forlik. Garden var delt noka år før, og viser til ein avtale, forlik og seks-mannsdom fra 1634 om delinga. Men det gikk så trått med ordninga, at det blei tolvmannsdom i 1636. Brevet blei 1952 deponert til Statsarkivet i Kristiansand, der det har deposita nr. 174. Arkivet sytte for å få dokumentet avskrive av kjeldeskriftinstituttet, så eigaren fikk avskrift"

 

mvh

Ragnar Halvorsen

Hei igjen

 

Mange takk for din informasjon.

Jeg kommer naa til aa foreta en ny vinkling, vedrorende skiftet paa Orvik anno 1619.

Dette paa bakgrunn av de tidligere nevnte feil, samt at det er meget sannsynlig at Gundborg Olsdatter ogsaa har innehatt Odels-gods (ofte undervurdert).

 

Vi er ofte opptatt av menn, i og med at det er de som fremkommer i de fleste kildene (kvinner ofte da som enker, evnt. gift som enke

 

Jeg er meget skeptisk til den nevnte konstruksjonen, vel finner dog Gundborg Eide med Odel anno 1624, 1 1/2 Hud i  Byholt og 1 1/2

hud i Haslum. Det kan meget vel ha blitt foretatt et skifte etter hennes mann Stian Gjodesen.  

Det foreligger som tidligere nevnt, noen uklarheter her.

Formaalet med emnet er dog aa finne Knud Stiansen Vaaje sitt opphav, og hvordan han fikk 1 1/2 hud med Odel paa Orvik.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Torbjorn

Fremgangsmaaten, klikk deg inn paa folketellinger og manntall 1664-1666, gaa deretter inn paa bind 12. Du finner saa en oversikt, bruk side 370-71, Drangedal og side 372-73 Tordal. Du vil ogsaa se andre kildereferanser her (sider), mener aa huske dette er utkast (og med en masse rot, kun bonder og bondesonner uten alder).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De befinner seg på Statsarkivet i Kristiansand.  Jeg har, sånn sett, relativt grei tilgang til dem - men må vente litt før jeg kan sette av tid til å gå gjennom dem.

 

Når du får satt av tid, Oddbjørn, så er det kanskje noe relevant i disse dokumentene også:

 

Homme AA 18 48 259 264

Homme 50 Indre Søndeled Søndeled AA 16 48

Homme 50 Indre Søndeled Søndeled AA 24 59

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for enda en gjentagelse..

 

Vi har vært innom arveskiftet etter Aasul Torjussen Haugen i 1620 (AA4 dokument 26), g.m. Alis Kittelsdatter. Skiftet omfatter også 0,5 hud i Angelstad. Med tanke på Tengel Hommes store eierdel i Angelstad i 1647 kan det også være grunn til å se nærmere på denne gården fra eldre tid.

 

I 1620-årene var Bård Angelstad bruker av hele gården. Dette er et høyst uvanlig navn på de kanter, hans patronym er ukjent, og likeledes hans kone. Bård fikk datteren Åshild som giftet seg med Chrisen Kittelsen Lille Mørland, som senere var bruker på Angelstad; og sønnen Stian Bårdsen, som vi ikke vet mer om. Stian og Åshild er nevnt sammen i et dokument fra 1654, vedrørende et forlik mellom presten Hans Sørensen og brukerene av Angelstad (et dokument jeg ikke kjenner nærmere til). Christen Kittelsens sønn Kittel Christensen var bruker på Angelstad frem til 1668, da han flyttet til Lilleholt. I 1647 sto imidlertid Tengel Homme som eier av 3 huder. Er det noen som kjenner til denne Bård Angelstad ?

 

Alis Kittelsdatter var av Haugen-slekt, men jeg kjenner ikke Aasul Torjussens forfedre.

 

Tengel Olsen Homme var sønn av Oluff Homme. Tengel-navnet er velkjent på Næs på Vegårshei, men er det Oluff Hommes opprinnelse ? I 1634 var der også en Torjus Homme, som ble overfalt av Hans Frantsen Gjeving, så Torjus-navnet finnes der. Var det bror til Tengel tro..

 

Der var også en Jens Angelstad, g.m. Steinvor Olsdatter Østebø. Jens drev som leilending på Angelstad i 1640-årene sammen med Christen Kittelsen. De leide gården, av skyld 3 huder, av arvingene til Tengel Olsen Homme.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre så starter Sannidal og Skåtøy bind 1. historien om Leivatn først ca. 1600 og da med:

Den første en finner på Leivatn hette Nils. Han brukte og eigde garden omkrong 1600. Det er trulig han hette Nils Sørensen .............

 

ellers står det i Gjerstad bygdesoge 4 under Østerholt om skinnbrevet fra 1636:

"Knut Østerholt hadde eit skinbrev frå 1636. Det var ei domsak, som slutta med forlik. Garden var delt noka år før, og viser til ein avtale, forlik og seks-mannsdom fra 1634 om delinga. Men det gikk så trått med ordninga, at det blei tolvmannsdom i 1636. Brevet blei 1952 deponert til Statsarkivet i Kristiansand, der det har deposita nr. 174. Arkivet sytte for å få dokumentet avskrive av kjeldeskriftinstituttet, så eigaren fikk avskrift"

 

mvh

Ragnar Halvorsen

Hei igjen Ragnar

 

Jeg kom til aa overse ditt forste avsnitt, med referanse til Sannidal/Skaatoy bygdebok (sitat); "Den forste en finner paa Leivatn hette

Nils. Han brukte og eigde garden omkrong 1600. Det er truleg han hette Nils Sorensen...........".

 

Jeg leste i den samme bygdeboka, at man betvilte skattematr. anno 1647, hvor Ole var bruker (maa ha vaert Nils eller Soren, da dette er de navn man senere finner paa Leivatn). Jeg tok med dette for den som ikke har tilgang paa bygdeboka.

 

Jeg har sjekket ut diverse skatter i saa maate (landskatt, saltverksskatt, knekteskatt, lensregnskap), og undres over kildegrunnlaget

til bygdeboka her. Den brukeren jeg finner paa Leivatn er en person ved navn Ole......(mao hvor nevnes Nils).

Jeg finner dog Nils i 1624 (odel), Nils Bionnes med odel av 1 geiteskinn i Leivatn (1624).

 

Jeg legger dog merke til en knekt (Bamble knekteskatten 1611-1613, side 7 nr. 85), Knud Leivatn... )

 

Det jeg lurer paa her er kildegrunnlaget til bygdeboka, muligens noen som vet noe mer?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Ragnar

 

Jeg kom til aa overse ditt forste avsnitt, med referanse til Sannidal/Skaatoy bygdebok (sitat); "Den forste en finner paa Leivatn hette

Nils. Han brukte og eigde garden omkrong 1600. Det er truleg han hette Nils Sorensen...........".

 

Jeg leste i den samme bygdeboka, at man betvilte skattematr. anno 1647, hvor Ole var bruker (maa ha vaert Nils eller Soren, da dette er de navn man senere finner paa Leivatn). Jeg tok med dette for den som ikke har tilgang paa bygdeboka.

 

Jeg har sjekket ut diverse skatter i saa maate (landskatt, saltverksskatt, knekteskatt, lensregnskap), og undres over kildegrunnlaget

til bygdeboka her. Den brukeren jeg finner paa Leivatn er en person ved navn Ole......(mao hvor nevnes Nils).

Jeg finner dog Nils i 1624 (odel), Nils Bionnes med odel av 1 geiteskinn i Leivatn (1624).

 

Jeg legger dog merke til en knekt (Bamble knekteskatten 1611-1613, side 7 nr. 85), Knud Leivatn... )

 

Det jeg lurer paa her er kildegrunnlaget til bygdeboka, muligens noen som vet noe mer?

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Hei igjen

 

Vel har man sagt a faar man ogsaa ta med b.

Odel vedrorende Leivatn anno 1624, Sondeled side 49b, Jacob med odel 2 kalveskinn i Leivatn, Sannidal.

Borgermester Hendrik Jansens gods (Skien), pant paa 1 hud i Leivatn i Sannidal (Skien, side 108b.

Supplerer man med forliket anno 1591 paa Leivatn, Gjode Orvik, gjelder dette 1/4 av gaarden (det staar riktignok Nye skinn).

 

Vel, som tidligere nevnt, er det mye som ikke samsvarer (les skifte anno 1619 , Stian sine sonner er nevnt, og regnskapet ved en fordeling av 2 like deler henger ikke sammen, med mindre av at Stian sin hustru hadde Odel i Haslum).

 

En annen utfordring her er Orvik-godset (hvor Knud Stiansen Vaaje fremkommer med Odel paa 1 1/2 hud).

 

Dette til orientering.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Jeg la frem en skisse i mitt innlegg 20, dette paa bakgrunn av at Torberg Stiansdatter og Ole Jensen den yngre var beslektet i 2 eller 3 ledd.

Det svakeste punktet vedrorende deres felles anner er opphavet til Helje Steensdatter (moren til Torberg Stiansdatter),

Meget vanskelig aa komme videre her.

 

Jeg kommer til aa legge opphavet til Knud Stiansen Vaaje "paa hylla med ukjente foreldre", meget er belyst  men ikke nok til aa konkludere. 

Vel, naar saa er skrevet, er han dog ikke glemt, trenger dog et avbrekk/pause (brukt mye tid vedrorende denne personen).

 

Jeg haaper i saa maate paa forstaaelse, vedrorende dette.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

 

Jeg la frem en skisse i mitt innlegg 20, dette paa bakgrunn av at Torberg Stiansdatter og Ole Jensen den yngre var beslektet i 2 eller 3 ledd.

Det svakeste punktet vedrorende deres felles anner er opphavet til Helje Steensdatter (moren til Torberg Stiansdatter),

Meget vanskelig aa komme videre her.

 

Jeg kommer til aa legge opphavet til Knud Stiansen Vaaje "paa hylla med ukjente foreldre", meget er belyst  men ikke nok til aa konkludere. 

Vel, naar saa er skrevet, er han dog ikke glemt, trenger dog et avbrekk/pause (brukt mye tid vedrorende denne personen).

 

Jeg haaper i saa maate paa forstaaelse, vedrorende dette.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Jeg ser hva du skriver, Ole Petter, men jeg er sikker på at Knud Stiansen og uklarhetene omkring hans opprinnelse vil surre rundt i hodet ditt i lang tid enda. Og en dag klarner det forhåpentligvis. Det er kanskje vel optimistisk å tro at det kan ligge flere spor I de Agderbrev som ikke er utlagt digitalt, men all mulig grunn til å kontrollere disse nærmere, idet løsningen trolig ligger på Agder-siden. Hvis noe skulle dukke opp i denne tråden er jeg ikke i tvil om at du får det med deg..

 

Fortsatt god sommer !

 

Mvh

Helge Berntsen

PS til Ragnar: Igjen tusen takk for kopien fra bygdeboka vedrørende Ytre Haugen. Også en viktig brikke i helheten !

 

Mvh

Helge B.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du skriver, Ole Petter, men jeg er sikker på at Knud Stiansen og uklarhetene omkring hans opprinnelse vil surre rundt i hodet ditt i lang tid enda. Og en dag klarner det forhåpentligvis. Det er kanskje vel optimistisk å tro at det kan ligge flere spor I de Agderbrev som ikke er utlagt digitalt, men all mulig grunn til å kontrollere disse nærmere, idet løsningen trolig ligger på Agder-siden. Hvis noe skulle dukke opp i denne tråden er jeg ikke i tvil om at du får det med deg..

 

Fortsatt god sommer !

 

Mvh

Helge Berntsen

PS til Ragnar: Igjen tusen takk for kopien fra bygdeboka vedrørende Ytre Haugen. Også en viktig brikke i helheten !

 

Mvh

Helge B.

Hei gjen Helge

Du har saa rett saa rett, iht hva du skriver. Jeg har systematisert all tilgjengelig informasjon, vedrorende opphavet til Knud Stiansen Vaaje (utskifter av Agder-brev, lensregnsskap med mye mer). Innlagt i 1 perm med 3 forskjellige seksjoner, som gjor det enkelt aa ta opp igjen.

 

Vi har faktisk kommet langt videre vedrorende hans opphav, dog ikke nok til aa konkludere (som jeg skrev lagt paa hylla, dog ikke glemt), men enkelte ganger kan det vaere fornuftig med et avbrekk/pause, for deretter aa vurdere hans opphav paa nytt,

Jeg kommer selvsagt til aa folge traaden videre,,,,, (han surrer videre i hodet mitt "hjernen er alene", vel vel).

Jeg samtykker ogsaa i din vurdering vedrororende Knud Stiansen Vaaje, Aust-Agder opphav.

 

Prover naa aa fokusere paa noen andre aner, med tanke paa opprettese av et nytt emne (Sondeled-slekt, med mange etterkommere i Agder, saavel som paa Ostlandet). 

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

Endret av Ole Petter Eriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Hei gjen Helge

Du har saa rett saa rett, iht hva du skriver. Jeg har systematisert all tilgjengelig informasjon, vedrorende opphavet til Knud Stiansen Vaaje (utskifter av Agder-brev, lensregnsskap med mye mer). Innlagt i 1 perm med 3 forskjellige seksjoner, som gjor det enkelt aa ta opp igjen.

 

Vi har faktisk kommet langt videre vedrorende hans opphav, dog ikke nok til aa konkludere (som jeg skrev lagt paa hylla, dog ikke glemt), men enkelte ganger kan det vaere fornuftig med et avbrekk/pause, for deretter aa vurdere hans opphav paa nytt,

Jeg kommer selvsagt til aa folge traaden videre,,,,, (han surrer videre i hodet mitt "hjernen er alene", vel vel).

Jeg samtykker ogsaa i din vurdering vedrororende Knud Stiansen Vaaje, Aust-Agder opphav.

 

Prover naa aa fokusere paa noen andre aner, med tanke paa opprettese av et nytt emne (Sondeled-slekt, med mange etterkommere i Agder, saavel som paa Ostlandet). 

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

;)

 

Dette er noen tanker om Knut Stiansen og hans første kone. Det foregår en diskusjon i en annen tråd her med bakgrunn i Askerøya og Taraldsdøtre. I den tråden nevnes Knut Sandnes som skal være gift datter av Jakob Nielsen Sandnes og som er med enke etter en Jens. Kan denne Knut Sandnes være samme person som Knut Stiansen Våje?

 

Litt sjekking viser at Jens som er gift med Jakobsdatter er død før 1617 og at Knut Stiansens sønn i første ekteskap er født rundt 1615. Han kan være oppkalt etter 1. ektemann slik skikken var.

 

Med hensyn til Taraldsdøtrene er forbindelsen til Tørnes interessant. Sannes oppgir i Drangedalsboka at Knut Stiansen har odel til Aakre og at han eier en del av gården som Odd bruker. Ved arveoppgjøret etter Odd øker Knuts eierandel fra 2 til 4 og 1/2 hud. Den øvrige delen arves av Tor på Tørnes som sannsynligvis er sønn av Kirsten Knudsdatter - datter til Berte Taraldsdatter. Kan Jakob Nielsen Sandnes ha vært gift med mor til disse Taraldsdøtrene? Det kan evt. forklare en morsarv til Åshild Taraldsdatter og Maren Jakobsdatter, kfr ektemennenes salg til Erik Munk.

 

Det er antatt i denne tråden at Knut giftet seg med Anne Eilivsdatter på midten av 1630-tallet. Men dette andre ekteskap må være inngått tidligere. Av Sannidalsboka framgår at Anne Knutsdatter Våje giftet seg andre gang i 1650 med Lars Torson Farsjø. Hun hadde flere barn i første ekteskap. Det er derfor sannsynlig at hun kan være født rundt 1625 eller ganske nær opptil det tidspunktet Knut Stiansen dukker opp i Drangedal. Kan det dokumenteres at hun er eldste datter eller når hun er født? Kom han til Drangedal fordi han giftet seg med henne?

 

Forbindelsen til Farsjø er også interessant. Det er fremkommet synspunkter på at Harald Farsjø er identisk med Harald Lindheim / Noradal i Nesherad, og at denne Harald Farsjø var en onkel av Tord Bolvik . ref artikkel Tord Bolviks arvinger:

  • Christiansen, Per Reidar (1968–). "Tord Asgeirsson på Bolvik i Solum og hans ætt", NST 41 (2007): 89-125

Torkjell Lindheim som eide 1 1/2 hud i Ørvik i Sannidal var sønn av Harald Farsjø / Lindheim / Noradal. Hans bror Brynjulv Haraldson Nordadal eide en part i nordre Aakre og Tord Bolviks arvinger eide Midtre Våje i følge jordebok for Telemark og Numedal. Forholdene rundt Farsjø er derfor kanskje verdt å se nærmere på.

 

Dette er løse tanker og tråder, men som kanskje kan bringe noen nye spor til Knut Stiansens fortid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noen tanker om Knut Stiansen og hans første kone. Det foregår en diskusjon i en annen tråd her med bakgrunn i Askerøya og Taraldsdøtre. I den tråden nevnes Knut Sandnes som skal være gift datter av Jakob Nielsen Sandnes og som er med enke etter en Jens. Kan denne Knut Sandnes være samme person som Knut Stiansen Våje?

 

Litt sjekking viser at Jens som er gift med Jakobsdatter er død før 1617 og at Knut Stiansens sønn i første ekteskap er født rundt 1615. Han kan være oppkalt etter 1. ektemann slik skikken var.

 

Med hensyn til Taraldsdøtrene er forbindelsen til Tørnes interessant. Sannes oppgir i Drangedalsboka at Knut Stiansen har odel til Aakre og at han eier en del av gården som Odd bruker. Ved arveoppgjøret etter Odd øker Knuts eierandel fra 2 til 4 og 1/2 hud. Den øvrige delen arves av Tor på Tørnes som sannsynligvis er sønn av Kirsten Knudsdatter - datter til Berte Taraldsdatter. Kan Jakob Nielsen Sandnes ha vært gift med mor til disse Taraldsdøtrene? Det kan evt. forklare en morsarv til Åshild Taraldsdatter og Maren Jakobsdatter, kfr ektemennenes salg til Erik Munk.

 

Det er antatt i denne tråden at Knut giftet seg med Anne Eilivsdatter på midten av 1630-tallet. Men dette andre ekteskap må være inngått tidligere. Av Sannidalsboka framgår at Anne Knutsdatter Våje giftet seg andre gang i 1650 med Lars Torson Farsjø. Hun hadde flere barn i første ekteskap. Det er derfor sannsynlig at hun kan være født rundt 1625 eller ganske nær opptil det tidspunktet Knut Stiansen dukker opp i Drangedal. Kan det dokumenteres at hun er eldste datter eller når hun er født? Kom han til Drangedal fordi han giftet seg med henne?

 

Forbindelsen til Farsjø er også interessant. Det er fremkommet synspunkter på at Harald Farsjø er identisk med Harald Lindheim / Noradal i Nesherad, og at denne Harald Farsjø var en onkel av Tord Bolvik . ref artikkel Tord Bolviks arvinger:

  • Christiansen, Per Reidar (1968–). "Tord Asgeirsson på Bolvik i Solum og hans ætt", NST 41 (2007): 89-125

Torkjell Lindheim som eide 1 1/2 hud i Ørvik i Sannidal var sønn av Harald Farsjø / Lindheim / Noradal. Hans bror Brynjulv Haraldson Nordadal eide en part i nordre Aakre og Tord Bolviks arvinger eide Midtre Våje i følge jordebok for Telemark og Numedal. Forholdene rundt Farsjø er derfor kanskje verdt å se nærmere på.

 

Dette er løse tanker og tråder, men som kanskje kan bringe noen nye spor til Knut Stiansens fortid.

 

Takk for nye interessante tanker og fakta, Mariken. Når det gjelder Anne Eilevsdatter går jeg ut fra du mener gift rundt 1625, ikke født. Hun døde meg bekjent ca. 1652, og skiftet hennes skal ha blitt holdt samme år, uten at jeg kjenner nærmere til det. Knud Stiansen, Knud Sandnes og Knud Vatnebu, er 3 personer som kan skaffe oss alle grå hår..  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for nye interessante tanker og fakta, Mariken. Når det gjelder Anne Eilevsdatter går jeg ut fra du mener gift rundt 1625, ikke født. Hun døde meg bekjent ca. 1652, og skiftet hennes skal ha blitt holdt samme år, uten at jeg kjenner nærmere til det. Knud Stiansen, Knud Sandnes og Knud Vatnebu, er 3 personer som kan skaffe oss alle grå hår..  

 

 

Hei, det er to Anner her. Anne Eilivsdatter - Knut Stiansens andre kone - er mor til Anne Knutsdatter Våje. Det er Anne Knutsdatter som må være født 1620 - 25 og som giftet seg andre gang med Lars Torsen Farsjø i 1650. Hun arvet senere diverse parter i søndre Farsjø som hadde tilhørt Eiliv Solberg og som var hennes morsarv. Lars Torsen eide Nordre Farsjø.

 

Utfra dette synes det som om Knut Stiansen giftet seg andre gang omtrent på det tidspunktet han dukket opp i Drangedal eller tidligere. Vi vet at Jens som sannsynligvis var gift med Jakob Nielsen Sandnes sin datter var død før 1617 og at Knut Stiansens sønn Jens er født rundt 1615. Døde f.eks Jakob Nielsens datter (?) også før 1617 siden Knut Sandnes er oppført som eier i Sandnes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det er to Anner her. Anne Eilivsdatter - Knut Stiansens andre kone - er mor til Anne Knutsdatter Våje. Det er Anne Knutsdatter som må være født 1620 - 25 og som giftet seg andre gang med Lars Torsen Farsjø i 1650. Hun arvet senere diverse parter i søndre Farsjø som hadde tilhørt Eiliv Solberg og som var hennes morsarv. Lars Torsen eide Nordre Farsjø.

 

Utfra dette synes det som om Knut Stiansen giftet seg andre gang omtrent på det tidspunktet han dukket opp i Drangedal eller tidligere. Vi vet at Jens som sannsynligvis var gift med Jakob Nielsen Sandnes sin datter var død før 1617 og at Knut Stiansens sønn Jens er født rundt 1615. Døde f.eks Jakob Nielsens datter (?) også før 1617 siden Knut Sandnes er oppført som eier i Sandnes?

 

Interessant teori, Mariken. Vi vet at Jens Pålsen døde før 1617, og forsåvidt kunne Knud Sandnes være far til sønnen Jens, oppkalt etter hans kones første ektemann. Problemet er at denne konen Jacobsdatter er antatt død først ca. 1630, en antagelse basert på et skifte det henvises til i 1631, der hennes 3 døtre fikk tildelt 3 huder i gården Næs på Vegårshei. Mens hennes bror Niels fikk tildelt gården Sandnes i Søndeled etter sin far, må søsteren ha arvet disse 3 hudene I Næs, som senere ble solgt av hennes barnebarn til Tjøstolv Eivindsen Østre Næs og hans sønn i 1718. Jens Pålsens eldste sønn Christen var oppført med eiendommen i Næs i 1624, og siden faren var død tidligere er det all grunn til å tro at hans Jacobsdatter først døde omkring 1630. Gården Sandnes ble delt mellom sønnene i 1632, så det stemmer også bra med den "vedtatte" teorien.

 

Jeg kan nevne at Christen levde i 1666, så det kan ikke være hans skifte det er snakk om i 1631. Han var gift med en Åse Haraldsdatter som er antatt å komme fra Hope, men vi har jo vært borte i andre med navn Harald i det siste også..

 

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noen tanker om Knut Stiansen og hans første kone. Det foregår en diskusjon i en annen tråd her med bakgrunn i Askerøya og Taraldsdøtre. I den tråden nevnes Knut Sandnes som skal være gift datter av Jakob Nielsen Sandnes og som er med enke etter en Jens. Kan denne Knut Sandnes være samme person som Knut Stiansen Våje?

 

Litt sjekking viser at Jens som er gift med Jakobsdatter er død før 1617 og at Knut Stiansens sønn i første ekteskap er født rundt 1615. Han kan være oppkalt etter 1. ektemann slik skikken var.

 

Med hensyn til Taraldsdøtrene er forbindelsen til Tørnes interessant. Sannes oppgir i Drangedalsboka at Knut Stiansen har odel til Aakre og at han eier en del av gården som Odd bruker. Ved arveoppgjøret etter Odd øker Knuts eierandel fra 2 til 4 og 1/2 hud. Den øvrige delen arves av Tor på Tørnes som sannsynligvis er sønn av Kirsten Knudsdatter - datter til Berte Taraldsdatter. Kan Jakob Nielsen Sandnes ha vært gift med mor til disse Taraldsdøtrene? Det kan evt. forklare en morsarv til Åshild Taraldsdatter og Maren Jakobsdatter, kfr ektemennenes salg til Erik Munk.

 

Det er antatt i denne tråden at Knut giftet seg med Anne Eilivsdatter på midten av 1630-tallet. Men dette andre ekteskap må være inngått tidligere. Av Sannidalsboka framgår at Anne Knutsdatter Våje giftet seg andre gang i 1650 med Lars Torson Farsjø. Hun hadde flere barn i første ekteskap. Det er derfor sannsynlig at hun kan være født rundt 1625 eller ganske nær opptil det tidspunktet Knut Stiansen dukker opp i Drangedal. Kan det dokumenteres at hun er eldste datter eller når hun er født? Kom han til Drangedal fordi han giftet seg med henne?

 

Forbindelsen til Farsjø er også interessant. Det er fremkommet synspunkter på at Harald Farsjø er identisk med Harald Lindheim / Noradal i Nesherad, og at denne Harald Farsjø var en onkel av Tord Bolvik . ref artikkel Tord Bolviks arvinger:

  • Christiansen, Per Reidar (1968–). "Tord Asgeirsson på Bolvik i Solum og hans ætt", NST 41 (2007): 89-125

Torkjell Lindheim som eide 1 1/2 hud i Ørvik i Sannidal var sønn av Harald Farsjø / Lindheim / Noradal. Hans bror Brynjulv Haraldson Nordadal eide en part i nordre Aakre og Tord Bolviks arvinger eide Midtre Våje i følge jordebok for Telemark og Numedal. Forholdene rundt Farsjø er derfor kanskje verdt å se nærmere på.

 

Dette er løse tanker og tråder, men som kanskje kan bringe noen nye spor til Knut Stiansens fortid.

Hei igjen Mariken

 

Mange takk for ditt innlegg. Det var nok jeg som antydet at Knud Stiansen Vaaje ble gift 1 ca 1612-15, avkom Jens, gift 2 ca 1630-tallet?. Dette i mitt innlegg 10, i emnet. Vedrorende mitt innlegg nr. 16 fant jeg det som usannsynlig at Knud Stiansen Vaaje var enkemann i 10-15 aar (vurderte da flere avkom av 1 ekteskap). 

 

Tilbake til emnet. Jeg finner Jens paa Sandes tom 1614, deretter en liten lakune med navn (1615-1616), fom 1617 Knud Sandnes.

Det ser for meg ut som at han det tidligere godset til Jens (med enkelte smaa korrigeringer), dette er dog paa papiret (les enken sitt gods med hennes barn). Jeg finner Christen inne anno 1623 (tidlig ute om det er samme person anno 1647, 1664-66, sonn av Jens)

 

Knud Stiansen Vaaje er i Drangedal, som oppsitter anno 1625-26, og aarsaken til dette kan selvsagt vaere giftemaal med Anne Eilevsdatter (Solberg). Jeg har tidligere fundert paa Knud Stiansen sin 1 kone (funderte paa Anne Jensdatter, les oppkalling, av hans sonn Jens, samt hans eldste datter Anne, evnt at hans mor het Anne). 

 

Jeg takker for din nye innfallsvinkling vedrorende dette, oppkallingen stemmer godt. Hva som gjenstaar er hvem var Knud Sandnes, samt hans opphav.

 

Iht. ditt siste avsnitt har jeg tidligere registrert dette. Dette paa bakgrunn av eiendomsbesittelser, samt senere makeskifter/salg.

Hva Olav Sannes i Drangedal bygdebok skriver, vedrorende skifte etter Odd Aakre (sammnenfaller ikke med lensregnskapene).

Anno 1635, Knud Stiansen Vaaje 3 Tn i Aakre side 7, side 22 b fremkommer baade Odd Aakre og Knud Vaaje.

Anno 1636 fremkommer en ny oppsitter paa Aakre Tor (Tornes) side 20.

Vedrorende Odd Aakre har han tilegnet seg mye i Aakre i perioden 1615-1630, deretter gaar det tydeligvis nedover.

Jeg finner heller ikke Knud Stiansen Vaaje med 4 1/2 Hud paa Aakre, som tidligere nevnt 3 Tn, anno 1644 Rosstjenesten (A), foreligger en endring . Da sitter Knud Stiansen Vaaje med 4 Tn. 

 

Vedrorende skattematrikkelen anno 1647,  Soren bruker, eiere Knud Vaaje 4 Tn og Tor Tornes med sine medarvinger 2 Tn.

Dette er hele gaarden Aakre i Kjosen 6 Tn.

 

Jeg har dog en kommentar vedrorende skattematrikkelen anno 1647, som jeg anseer som meget viktig.

Det ser ut som grunnlaget er hentet fra eiendomsoppsittelsene anno 1645-46. 

Dette paa bakgrunn av lensregnskapene 1646, 1647, 1648. Hva som fremkommer anno 1646 og videre fremover, er makeskifter/oppkjop.

Eiere fom 1646 Eilev Naas 4 1/2 Tn og Soren Aakre 1 1/2 tn. Dette vedrorer Aakre i Kjosen (Tor Tornes og Knud Vaaje er ute av bildet). Jeg kan ogsaa tilfoye at Knud Vaaje fom 1646, da sitter med over 4 Tn i Vaaje, samt at Tor Tornes har okt sin Odel paa Tornes noe. Dette fremkommer ikke i skattematrikkelen anno 1647 i det hele tatt.

Drangedal bygdebok (Olav Sannes) er upresis vedrorende Soren Aakre, samt at han gjetter vedrorende makeskifter/kjop.

De tidligere eiere Tor Tornes m. fl  2 Tn og Knud Vaaje 4 Tn, her maa ogsaa Tor Tornes vaert inne i blidet (les nye eiere).

 

Det fremkommer heller ikke at Knud Stiansen Vaaje noen gang eide 2 Tn eller 4 1/2 Tn paa Aakre i Kjosen.

 

Dette til orientering (Drangedal bygdebok er meget upresis ved andre gaarder, samt med feil paa 1600-tallet, samt tidlig 1700-tallet)

 

Avslutningsvis,; din innfallsvinkling vedrorende Knud Sandnes mm, er av meget stor interesse. Du imponerer nok en gang (glemte aa sette et "lik dette", vedrorende din kunnskap om saereie/lover i et annet emne-skal gjore dette naa).

Vel ferden gaar videre, vedrorende opphavet til Knud Stiansen Vaaje.

Takker igjen saa meget for ditt innlegg.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Mariken

 

Mange takk for ditt innlegg. Det var nok jeg som antydet at Knud Stiansen Vaaje ble gift 1 ca 1612-15, avkom Jens, gift 2 ca 1630-tallet?. Dette i mitt innlegg 10, i emnet. Vedrorende mitt innlegg nr. 16 fant jeg det som usannsynlig at Knud Stiansen Vaaje var enkemann i 10-15 aar (vurderte da flere avkom av 1 ekteskap). 

 

Tilbake til emnet. Jeg finner Jens paa Sandes tom 1614, deretter en liten lakune med navn (1615-1616), fom 1617 Knud Sandnes.

Det ser for meg ut som at han det tidligere godset til Jens (med enkelte smaa korrigeringer), dette er dog paa papiret (les enken sitt gods med hennes barn). Jeg finner Christen inne anno 1623 (tidlig ute om det er samme person anno 1647, 1664-66, sonn av Jens)

 

Knud Stiansen Vaaje er i Drangedal, som oppsitter anno 1625-26, og aarsaken til dette kan selvsagt vaere giftemaal med Anne Eilevsdatter (Solberg). Jeg har tidligere fundert paa Knud Stiansen sin 1 kone (funderte paa Anne Jensdatter, les oppkalling, av hans sonn Jens, samt hans eldste datter Anne, evnt at hans mor het Anne). 

 

Jeg takker for din nye innfallsvinkling vedrorende dette, oppkallingen stemmer godt. Hva som gjenstaar er hvem var Knud Sandnes, samt hans opphav.

 

Iht. ditt siste avsnitt har jeg tidligere registrert dette. Dette paa bakgrunn av eiendomsbesittelser, samt senere makeskifter/salg.

Hva Olav Sannes i Drangedal bygdebok skriver, vedrorende skifte etter Odd Aakre (sammnenfaller ikke med lensregnskapene).

Anno 1635, Knud Stiansen Vaaje 3 Tn i Aakre side 7, side 22 b fremkommer baade Odd Aakre og Knud Vaaje.

Anno 1636 fremkommer en ny oppsitter paa Aakre Tor (Tornes) side 20.

Vedrorende Odd Aakre har han tilegnet seg mye i Aakre i perioden 1615-1630, deretter gaar det tydeligvis nedover.

Jeg finner heller ikke Knud Stiansen Vaaje med 4 1/2 Hud paa Aakre, som tidligere nevnt 3 Tn, anno 1644 Rosstjenesten (A), foreligger en endring . Da sitter Knud Stiansen Vaaje med 4 Tn. 

 

Vedrorende skattematrikkelen anno 1647,  Soren bruker, eiere Knud Vaaje 4 Tn og Tor Tornes med sine medarvinger 2 Tn.

Dette er hele gaarden Aakre i Kjosen 6 Tn.

 

Jeg har dog en kommentar vedrorende skattematrikkelen anno 1647, som jeg anseer som meget viktig.

Det ser ut som grunnlaget er hentet fra eiendomsoppsittelsene anno 1645-46. 

Dette paa bakgrunn av lensregnskapene 1646, 1647, 1648. Hva som fremkommer anno 1646 og videre fremover, er makeskifter/oppkjop.

Eiere fom 1646 Eilev Naas 4 1/2 Tn og Soren Aakre 1 1/2 tn. Dette vedrorer Aakre i Kjosen (Tor Tornes og Knud Vaaje er ute av bildet). Jeg kan ogsaa tilfoye at Knud Vaaje fom 1646, da sitter med over 4 Tn i Vaaje, samt at Tor Tornes har okt sin Odel paa Tornes noe. Dette fremkommer ikke i skattematrikkelen anno 1647 i det hele tatt.

Drangedal bygdebok (Olav Sannes) er upresis vedrorende Soren Aakre, samt at han gjetter vedrorende makeskifter/kjop.

De tidligere eiere Tor Tornes m. fl  2 Tn og Knud Vaaje 4 Tn, her maa ogsaa Tor Tornes vaert inne i blidet (les nye eiere).

 

Det fremkommer heller ikke at Knud Stiansen Vaaje noen gang eide 2 Tn eller 4 1/2 Tn paa Aakre i Kjosen.

 

Dette til orientering (Drangedal bygdebok er meget upresis ved andre gaarder, samt med feil paa 1600-tallet, samt tidlig 1700-tallet)

 

Avslutningsvis,; din innfallsvinkling vedrorende Knud Sandnes mm, er av meget stor interesse. Du imponerer nok en gang (glemte aa sette et "lik dette", vedrorende din kunnskap om saereie/lover i et annet emne-skal gjore dette naa).

Vel ferden gaar videre, vedrorende opphavet til Knud Stiansen Vaaje.

Takker igjen saa meget for ditt innlegg.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Hei igjen,

her er noen nye interessante sammenfall. I Jordebok for Telemark og Numedal 1615 eier Brynjulf Noradal 3t i Nordre Aakre og Torkjell Lindheim 1og 1/2 hud i Ørvik i Sannidal. Disse to er begge sønner av Harald Lindheim / Noradal i Nesherad. Begge disse partene samsvarer med Knut Stiansens Våjes eierparter i de samme gårdene få år senere.

 

I tillegg eier en Tellef Holm i Gjerpen 1h i nordre Aakre, Tor Bolviks arvinger eier deler av Våje. Tord Bolvik var sannsynligvis nevø av Harald Lindheim / Noradal. Kan Tellef Holm også ha forbindelse til denne slekten? Holm er en gammel gård som kan skilte med mektige aner tilbake til 1300.tallet, på linje med Lindheim i Sauherad og Vrålstad i Drangedal.

 

Det er tydeligvis en forbindelse mellom Odd Aakre og Tor Tørnes siden Tor Tørnes er Odd Aakres arving. Det tyder på en forbindelse til Taraldsdøtrene og Østre Straume / Sunde og muligens Sandnes i Vegårshei.

 

Jeg tror vi har å gjøre med en slekt som eier mye jordegods rundt i Telemark, og som skifter eierparter seg i mellom uten nødvendigvis å bo der. Harald Brynjulfsen Lindheim makeskiftet 1593 en part i Tyvand i Sannidal mot en part i Noradal som Anund Lykkeson / Kjersti Haraldsdatter eide. Anund Lykkeson bodde på Rinde, men dette var krongods. Det får meg til å tenke på opplysninger knyttet til Stian Strengereid om at han også kun var leliending på krongods. Er vi inne i et sosialt sjikt her som har sine forbindelser over store deler av Agder og Telemark? Hvilke forbindelser hadde de i Agder utenom Ørvik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

her er noen nye interessante sammenfall. I Jordebok for Telemark og Numedal 1615 eier Brynjulf Noradal 3t i Nordre Aakre og Torkjell Lindheim 1og 1/2 hud i Ørvik i Sannidal. Disse to er begge sønner av Harald Lindheim / Noradal i Nesherad. Begge disse partene samsvarer med Knut Stiansens Våjes eierparter i de samme gårdene få år senere.

 

I tillegg eier en Tellef Holm i Gjerpen 1h i nordre Aakre, Tor Bolviks arvinger eier deler av Våje. Tord Bolvik var sannsynligvis nevø av Harald Lindheim / Noradal. Kan Tellef Holm også ha forbindelse til denne slekten? Holm er en gammel gård som kan skilte med mektige aner tilbake til 1300.tallet, på linje med Lindheim i Sauherad og Vrålstad i Drangedal.

 

Det er tydeligvis en forbindelse mellom Odd Aakre og Tor Tørnes siden Tor Tørnes er Odd Aakres arving. Det tyder på en forbindelse til Taraldsdøtrene og Østre Straume / Sunde og muligens Sandnes i Vegårshei.

 

Jeg tror vi har å gjøre med en slekt som eier mye jordegods rundt i Telemark, og som skifter eierparter seg i mellom uten nødvendigvis å bo der. Harald Brynjulfsen Lindheim makeskiftet 1593 en part i Tyvand i Sannidal mot en part i Noradal som Anund Lykkeson / Kjersti Haraldsdatter eide. Anund Lykkeson bodde på Rinde, men dette var krongods. Det får meg til å tenke på opplysninger knyttet til Stian Strengereid om at han også kun var leliending på krongods. Er vi inne i et sosialt sjikt her som har sine forbindelser over store deler av Agder og Telemark? Hvilke forbindelser hadde de i Agder utenom Ørvik?

Hei igjen

 

Ja det er flere sammenfall her, dog ikke nok til aa konkludere (vedrorende kombinasjonen Holm/ Lindheim/Noradal/Vraalstad mm).

Jeg kan supplere vedrorende Tornes, anno 1615 Bjorn Kilen (Kviteseid 1 Tn). Jeg regner med at det er hans sonn Halvor Kilen, som overtar 1 Tn (dette er med boksel). 

Mange takk for ditt innlegg, med synspunkter. Meget spennende.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

Jeg maa korrigere meg selv vedrorende innlegg 272, vedrorende Sandnes i Sondeled. Jeg skrev en lakune 1615 og 1616 med navn, det riktige skal selvsagt vaere uten navn (en liten skrivefeil). Fom 1617 finner man Knud registrert.

 

Litt mer info vedrorende Odd Aakre i Kjosen, anno 1615 eier han 1 Tn og 4 M. paa Nordre Tornes. Dette okes senere (lensregnskap).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.