Gå til innhold
Arkivverket

Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

5 timer siden, Helge Berntsen skrev:

Så kan man undre på pantet fra Nils Simonsen. Stian Salvesen var sønn av Salve Jakobsen Mørefjær. Hans søster skal ha giftet seg med Nils Simonsen i sitt andre ekteskap, og de skal ha vært bosatt på Vivesøl. Nils var sønn av Simon Lauritsen Ormestad. Han eide 1,5 hud i Skinsnes ved Mandal i 1624, sammen med sin bror, og de hadde trolig slektstilknytning til denne gården på deres mormors side. Han eide dessuten 1 hud pantegods i Hasteinsund, 4 kalveskinn "giftingsgods" i Strengereid, trolig på sin hustrus vegne, og 2 kalveskinn i Arnevik. I 1629-30 fikk han 3 daler i bot "for hand sloug Omund Ramlidt medt en Øxehammer". Omund er identisk med Aamund Nielsen Ramlet, som eide 1 hud i Ramlet, samt 1 hud "på sin kvinnes vegne". Han var sønn av Niels Aamundsen Fervik. I 1644 eide Nils også 1 hud i gården Våg i Bamble. Nils bodde først på Strengereid, på Vivesøl i 1660-årene, og senere på Bjelland.

 

 

 

 

 

 

 

Når det gjelder Niels Simonsen Strengereid-Vivesøl, så har vi vel fremdeles ikke noen helt kildetro bekreftelse på hans opphav, Helge?  Skiftet etter Stian Henriksen Kvastad bør imidlertid være avklarende mht. til hvem som var hans 2. hustru - nemlig Aasbør (Asborg) Jonsdatter Kvastad, som - ut fra opplysningene ved dette skiftet - bør ha vært ei søster av Henrik Jonsen Kvastad.

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Oddbjørn Johannessen said:

Når det gjelder Niels Simonsen Strengereid-Vivesøl, så har vi vel fremdeles ikke noen helt kildetro bekreftelse på hans opphav, Helge?  Skiftet etter Stian Henriksen Kvastad bør imidlertid være avklarende mht. til hvem som var hans 2. hustru - nemlig Aasbør (Asborg) Jonsdatter Kvastad, som - ut fra opplysningene ved dette skiftet - bør ha vært ei søster av Henrik Jonsen Kvastad.

 

Mener opplysningene vedrørende Nils Simonsen over stammer fra en tidligere tråd her i Debattforum. Har ikke tid til å kontrollere nå. Interessant både m.h.t. tilknytningen til Skinsnes, Ramlet, og Nes/Eidbo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Mariken Øvrebø said:

Utfra det vi vet nå, ser jeg følgende mulig forklaring:

Stian Henrichsen hadde i tillegg til Gieruld og Christen en halvbror ved navn Lars som er død, men har følgende barn: Salve, Allou og Laurits. Clemet Rosseland er nevnt i skiftet siden han disponerer sin kones arv. Det framgår at Laurits har patronymet Lauritsen. Tidspunktet for påtegnelsen om at dokumentet er vist fram stemmer i tid med Allou Larsdatter sin død.

 

Mulig, men stemmer svært dårlig med eksisterende sekundærkilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Mariken Øvrebø said:

Jeg ser at det er oppgitt en del steder at far til Salve Larsen er Lars Salvesen Lunde som var gift med en Tjøstolvsdatter Hovdan.

Hva finnes om dokumentasjon her? Tror dette kan være en linje å forfølge. Navnene Allou, Torborg og Gjeruld går igjen i begge disse slektene.

Knut Stiansen hadde odelsrett i Ørvik - hvor Hoskuld Toresen satt som eier av den andre halvparten. Den må ha kommet fra et felles opphav ett eller annet sted.

I tillegg er handelen om Gliddi som Peder Rolfsen overdro og  hvor Sigri Eidbo hadde odel.

 

 

 

Dypvågbøkene er blant sekundærkildene som påviser at Salve Larsen Nes er sønn av Lars Salvesen Lunde, som igjen er sønn av Salve Oluffsen Lunde og Marine Lauritsdatter Lystrup til Barland. Dette er blant annet nøkkelen til de samme bøkenes lange slektsrekke tilbake til den Norske kongerekken, som i senere tid er delvis "plukket fra hverandre", uten at dette har innflytelse på familien på Lunde nevnt her. Lars og hans Tiøstelsdatter fra Nes/Hovdan/Eidbo har 3 kjente barn, Allaug, Salve og Jørgen. Håskuld Toresen som du nevner var farbror til Lars hustru.

 

Peder Rolfsen Kvastad solgte i 1569, ifølge et dokument gjengitt i Dypvågbøkene datert den 5/1-1569, en del av Glidje (Gliddi) gård til Sveinung Gundersen Hope. Sveinung var da gift med Sigrid Toresdatter Eidbo, og hun var ifølge dokumentet rettmessig arving til eiendommen, men den var blitt solgt av hennes første ektemann Gunder Tollefsen. Kjøpesummen var 26,5 Iochimsdaler, som ble oppgjort med et kjede, en sølvskål, og kontanter.

Endret av Helge Berntsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Oddbjørn Johannessen said:

NB! Spekulasjon:

Kan den Salve som er nevnt med 1 hud i Berge i 1664-66 (26-28 år) ha vært Clemet Rosselands bror (mao. den omtalte Salve Næs i 1669)?

------

Mariken - jeg så din siste kommentar først nå.  Ja, det er ingen umulig tolkning.

 

Interessant tanke, som stemmer kronologisk, og med en Larsdatter som mor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Helge Berntsen skrev:

 

Mulig, men stemmer svært dårlig med eksisterende sekundærkilder.

Det er i skiftet etter Stian Henriksen Kvastad to ganger referert til "beme'tte børn", og jeg ser nå at det neppe kan vise til andre enn Stians og Helge Steensdatters tre døtre, nemlig Torborg 1, Torborg 2 og Allis.  I det første tilfellet hører vi at barnas farbrødre Christen og (uleselig linje) er til stede ved skiftebehandlingen.  I det neste tilfellet tolker jeg det slik at bondelensmann Gjeruld Lunde representerer andre arvinger - nærmere bestemt Salve Næs og Clemet Rosseland.  Jeg siterer:

 

"Huilchen forskreffne Arff Gierul Lunde Annammede, Och Loffuer at schal holde for'ne: Helge Steensdaatter defore schadisløes paa Salffue Næsßis och Clemet Rosßelands wegne; Som er Beme'tte Barns halffßøschende och Neste Arffuinger paa  Fader Siden;  Som for'ne: Lourids med for'ne: hans Fæderne Goeds schal Annamme, Och dermed Omgaas effter Lougen;..."

 

Et viktig spørsmål her er altså hvordan vi skal forstå det siterte.

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

Vet ikke hvor relevant dette er men jeg kom over noen gamle notater her hvor det nevnes et skifte etter Asulf Knutsen Voje nordre i Drangedal. Det ser ut til at det  er nevnt Åkvåg i den forbindelse. Har forsøkt å finne om det nevnes noe om Åkvåg i Diplomavskriftene her, men det er ikke særlig enkelt...

 

Her er det som er notert: 

 

I skifte etter ham datert 4/6 1700
(Bamble skifteprotokoll nr.2 1695-1705 s.161.a.)
1. Vaaje nordre. 2 tønder m.b. Takst 200 rd.
2. Joklerød. 1 hud 2 skinn m.b. Takst 67-2.
3. Vraalstad 2 meler. Vaaje søndre 2 meler.
Bostrak 1/2 mele (herav tilfaldt avdøde 1 broderlodd, 2 rd. 11
søsterlodder nevnes).
4. Aaqva i Søndelef sogn 1 hud.
Brev 1681 18/2. Takst 40 rd.
 

Noen som vet hvordan man finner dette brevet som er datert 18/2 1681 ?

 

m.v.h. Gunnar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Gunnar Aabøe skrev:

Hei,

 

Vet ikke hvor relevant dette er men jeg kom over noen gamle notater her hvor det nevnes et skifte etter Asulf Knutsen Voje nordre i Drangedal. Det ser ut til at det  er nevnt Åkvåg i den forbindelse. Har forsøkt å finne om det nevnes noe om Åkvåg i Diplomavskriftene her, men det er ikke særlig enkelt...

 

Her er det som er notert: 

 

I skifte etter ham datert 4/6 1700
(Bamble skifteprotokoll nr.2 1695-1705 s.161.a.)
1. Vaaje nordre. 2 tønder m.b. Takst 200 rd.
2. Joklerød. 1 hud 2 skinn m.b. Takst 67-2.
3. Vraalstad 2 meler. Vaaje søndre 2 meler.
Bostrak 1/2 mele (herav tilfaldt avdøde 1 broderlodd, 2 rd. 11
søsterlodder nevnes).
4. Aaqva i Søndelef sogn 1 hud.
Brev 1681 18/2. Takst 40 rd.
 

Noen som vet hvordan man finner dette brevet som er datert 18/2 1681 ?

 

m.v.h. Gunnar.


Det spørs om ikke det aktuelle Åkvåg-brevet kan ligge her, men i så fall er det ikke skannet:

http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/fellesregister_aa.html

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tilgang til Drangedalssoga, men Dypvågbøkene henviser ved flere tilfeller til denne bokens omtale av Helje Steensdatter på side 657, med noe forvrengte navn både på sted og personer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Gunnar Aabøe said:

Hei,

 

Vet ikke hvor relevant dette er men jeg kom over noen gamle notater her hvor det nevnes et skifte etter Asulf Knutsen Voje nordre i Drangedal. Det ser ut til at det  er nevnt Åkvåg i den forbindelse. Har forsøkt å finne om det nevnes noe om Åkvåg i Diplomavskriftene her, men det er ikke særlig enkelt...

 

Her er det som er notert: 

 

I skifte etter ham datert 4/6 1700
(Bamble skifteprotokoll nr.2 1695-1705 s.161.a.)
1. Vaaje nordre. 2 tønder m.b. Takst 200 rd.
2. Joklerød. 1 hud 2 skinn m.b. Takst 67-2.
3. Vraalstad 2 meler. Vaaje søndre 2 meler.
Bostrak 1/2 mele (herav tilfaldt avdøde 1 broderlodd, 2 rd. 11
søsterlodder nevnes).
4. Aaqva i Søndelef sogn 1 hud.
Brev 1681 18/2. Takst 40 rd.
 

Noen som vet hvordan man finner dette brevet som er datert 18/2 1681 ?

 

m.v.h. Gunnar.

 

Når det gjelder Åkvåg, så eide Gunlek Ellevsen 0,5 hud i 1647, og sammen med broren Engelbret leide han 2 huder av Iver Nielsen. borger av Bergen, som da hadde overtatt krongodset i Åkvåg. Iver eide også Søndeled gård på denne tiden, der hans bror Jens var bosatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge slektsbøkene for Søndeled skal Halvor Nilssøn Songe, f. ca. 1550, ha vært gift med Bergitte Pedersdatter Kvastad.

Deres datter Torborg Halvorsdatter ble gift med Torvild Albretsen Berge. Hun var enke i 1645.

De  har sønnen Nils Torvildsen Berge som ble gift med Tarjer Tjøsteldatter Hovdan. De hadde også en datter ved navn Tonje. Det er en sekundærkilde, men bekrefter at Peder Rolfsen har hatt døtre. Hvem Tonje ble gift med er ikke opgitt.

 

Jon Pedersen Kvastad skal ha vørt gift med en Nilsdatter Songe i første ekteskap(?). 

 

I boka antydes det at Åsulv Kttelsen Ytre Haugen også var gift med en datter av Peder Rolfsen. Finnes noe dokumentasjon på dette?

 

Hvis det stemmer at Henrik Jonsen var gift med et søskenbarn må det enten være en kopling til en sønn / datter av Peder Rolfsen eller en bror / søster av Nilsdatter Songe.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aasul Kittelsen Ytre Haugen var gift med Mari Haaversdatter, sønnedatter av Peder Rolfsen Kvastad.

 

Jeg har ikke hørt om Tonje Torvildsdatter tidligere, men visst kan hun ha eksistert for det..

 

Det er meg bekjent ikke behørig dokumentert at den Nielsdatter som Jon Pedersen Kvastad var gift med i sitt første ekteskap var en datter av Niels Aamundsen Songe/Fervik. Det faktum at Jon hadde eierpart i Vestre Valle på vegne av sin kone styrker imidlertid denne teorien. Noen kilder henviser til Langtveit, men det har trolig sammenheng md Jons andre kone Else Madsdatter:

 

Jon eide i 1624 7,5 kalveskinn i Vestre Valle, som var hans "quindis Odell". Tilsvarende part eide hans svoger, Knud Evensen, med sin "quinde", mens svogerne Gjerulv og Aamund Nielsen eide 2,5 hud tilsammen. Jon arvet 1,5 hud i Kvastad, og 1 geiteskinn i Støle ved arvefordelingen etter faren. Opplysningene om Jons andre ekteskap er fra Lindstøls stamtavler. Opplysningene om Jons forfedre er sannsynliggjort gjennom flere kilder, men ikke behørig dokumentert. Den 12/6-1635 var Jon part i en forliksforhandling vedrørende fordeling av arv på vegne av sin andre hustru Else etter at hennes far var død, med hennes barn og svigerbarn fra første ekteskap som de øvrige parter. Det fremgår av saksdokumentene at dette forliket skulle ende en langvarig og stri krangel mellom partene. Jon fikk tildelt halve Uberg med tilhørende skog, og halve Langtveit skog. Den andre halvparten av Uberg ble tildelt Elses datter Karen og hennes mann Halvor, mens Langtveit gård og halve skogen ble tildelt de øvrige arvinger, Håvar, Tallak og Knud Langtveit, Tore Knudsen Brårvoll på sine barns vegne, og Mari Torbjørnsdatter på egne  vegne. I tillegg gikk halve Songedal skog til disse arvingene. Året etter gjenopptok Jon den gamle striden om eiendomsretten til gården Vormevik, som i 1604 var blitt tilkjent Våje, uten at denne saken kan ha ført til noen endring av det gamle vedtaket.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On ‎11‎.‎03‎.‎2018 at 2:11 PM, Oddbjørn Johannessen said:

NB! Spekulasjon:

Kan den Salve som er nevnt med 1 hud i Berge i 1664-66 (26-28 år) ha vært Clemet Rosselands bror (mao. den omtalte Salve Næs i 1669)?

 

 

Jeg vet ikke hva jeg tenkte når jeg kommenterte på dette, Oddbjørn. Men faktum er at jeg aldri har registrert denne eierdelen til en Salve i Berge. Har du noen idè om hvem han ellers kunne være ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Helge Berntsen skrev:

 

Jeg vet ikke hva jeg tenkte når jeg kommenterte på dette, Oddbjørn. Men faktum er at jeg aldri har registrert denne eierdelen til en Salve i Berge. Har du noen idè om hvem han ellers kunne være ?

I preste- og fogdemanntallene 1664-66 finner jeg følgende:

 

Prestemanntall 1664:  Niels 50 Aar, Albrett 60 Aar, Salffue 26 Aar.

 

Fogdemanntall 1664: Niels 50 Aar, Salffue 26 Aar, Albret Bergge 60 Aar (strandsitter i Tvedestrand, Berges grunn).

 

Fogdemanntall 166?: Niels Berge 50 Aar, 2 huder,; Salffue Berge 26 Aar, 2 huder; Albret Berge 60 Aar (strandsitter i Tvedestrand).

 

Fogdemanntall 1666: Niels Berge 52 Aar, 2 huder; Albret Berge 60 Aar, 1 hud, Salffue Berge 28 Aar, 1 hud.  Sønner: Torfuil Nielsen 10 Aar, Tiøstel Nielsen 8 Aar, Aawold Salffuesen 20 Uger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fort å tenke at Salve var en sønn av Albret, men det finnes også en annen Albret Berge:

 

I 1682 fikk Nils Torvildsen skjøte på 1,5 hud i Berge fra Albret Torjussen Berge, tidligere pantsatt til Tallak Ellevsen Ås for 630 riksdaler i 1676, en pantsettelse som senere skulle føre til eierstrid om gården.

 

Denne Albret kjenner jeg ikke nærmere til, men han kan jo for eksempel ha vært en bror av Albret Torvildsens kone Tarjer Torjusdatter, som vi vel heller ikke kjenner forfedrene til ? Den 12/11-1700 pantsatte Tarjer Torjusdatter Mørland 2 kalveskinn i Karterød i Østre Moland til Aanon Knudsen Landbø. Det ble registrert at Herbjørn Gundersens enke Anne Nilsdatter og hennes barn skulle ha rett il å beholde bruket inntil pantet var innløst. Herbjørn selv var da død, skifte 26/1-1697. Kan Tarjer (og Albret) ha kommet fra Karterød ? Tarjer fikk jo barn på 1660-tallet med sin andre ektemann Even Christensen Mørland, så hun må ha vært betydelig yngre enn Albret Torvildsen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salve Berge har altså sønnen Åvold Salvesen, som bør være født ca. 1665.  Kjenner vi ham?

Endret av Oddbjørn Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Oddbjørn Johannessen said:

Den Albret Berge som er registrert i 1664-66-manntallene, må i hvert fall være Albret Torvildsen - siden han har sønnene Torvild og Tjøstolv.  Og Salve Berge har altså sønnen Avold Salvesen, som bør være født ca. 1665.

 

Det er vi enige om, Oddbjørn. Men både Salve og Aavold er nye for meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Helge Berntsen skrev:

 

Det er vi enige om, Oddbjørn. Men både Salve og Aavold er nye for meg..

Jeg korrigerte den kommentaren som du siterer, for Torvild og Tjøstolv var selvsagt sønnene til Niels Torvildsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi så kommer til 1701-manntallet, er Berges 4 huder fordelt på Tjøstolv Nielsen (2 h), 46 år, og Albret Nielsen (2 h), 38 år. Og så får jeg beklage at jeg nå har bidradd til en avsporing fra trådens tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Mariken Øvrebø skrev:

Ifølge slektsbøkene for Søndeled skal Halvor Nilssøn Songe, f. ca. 1550, ha vært gift med Bergitte Pedersdatter Kvastad.

Deres datter Torborg Halvorsdatter ble gift med Torvild Albretsen Berge. Hun var enke i 1645.

De  har sønnen Nils Torvildsen Berge som ble gift med Tarjer Tjøsteldatter Hovdan. De hadde også en datter ved navn Tonje. Det er en sekundærkilde, men bekrefter at Peder Rolfsen har hatt døtre. Hvem Tonje ble gift med er ikke opgitt.

 

Jon Pedersen Kvastad skal ha vørt gift med en Nilsdatter Songe i første ekteskap(?). 

 

I boka antydes det at Åsulv Kttelsen Ytre Haugen også var gift med en datter av Peder Rolfsen. Finnes noe dokumentasjon på dette?

 

Hvis det stemmer at Henrik Jonsen var gift med et søskenbarn må det enten være en kopling til en sønn / datter av Peder Rolfsen eller en bror / søster av Nilsdatter Songe.

 

I følge Holt Bygdebok s.757  var det en datter av Elling Salvesen Tveite, Torborg Ellingsdtr. Tveite som ble gift med en Torje Albretsen Berge- Tveite.

sitat:

" Torborg Ellingsdtr.Tveite, g.m. Torje Albretsen Berge-Tveite f.1580, eide på sin hustrus vegne 1/2 hud i Tveite og 1 hud i Fosstveit."

Kan dette være en bror av Torvild albretsen Berge, eller er det samme mann som har vært gift med både Torborg Ellingsdtr. Tveite og senere med Torborg Halvorsdtr.Songe ?

 

mvh Ragnar Halvorsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, Ragnar Halvorsen said:

I følge Holt Bygdebok s.757  var det en datter av Elling Salvesen Tveite, Torborg Ellingsdtr. Tveite som ble gift med en Torje Albretsen Berge- Tveite.

sitat:

" Torborg Ellingsdtr.Tveite, g.m. Torje Albretsen Berge-Tveite f.1580, eide på sin hustrus vegne 1/2 hud i Tveite og 1 hud i Fosstveit."

Kan dette være en bror av Torvild albretsen Berge, eller er det samme mann som har vært gift med både Torborg Ellingsdtr. Tveite og senere med Torborg Halvorsdtr.Songe ?

 

mvh Ragnar Halvorsen

 

Torje er bror til Torvild.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.3.2018 den 8.34, Helge Berntsen skrev:

Jeg har ikke tilgang til Drangedalssoga, men Dypvågbøkene henviser ved flere tilfeller til denne bokens omtale av Helje Steensdatter på side 657, med noe forvrengte navn både på sted og personer.

Det er ikke mye som står om Helje Steensdtr., men dette er hva som er nevnt om henne under Nordgarden. (Nordre Våje)

Fra Drangedalssoga s.656+657:

"Som nevnt kjøpte Eilev Solberg Nordgarden Sonen Knut Eilevsson Tveit, fekk garden 1669. Son hans, Aasulf Knutsson, fekk garden oml. 1680 og flytta dit. han var f, 1657, d. 1699, g.m. Torberg Stiansdtr. f. 1661 d.1730 Bon: Stian, som blei på garden, Knut, som kom til Juklerød, og Per, som kom til Tveit i Drangedal. - Aasulf og Torberg var dei fyrste av den ætta på garden, og den har sea halde seg der. Torberg var ei søster av Alis Vraalstad og halvsøster til Stian Jensson v. Straume. Mor deira het Helge Steinsdtr.. Ho budde dels hos Torberg, dels hos Stian Straume. Etter Lindstøl skulde Stian=navnet vere kome få Kvestad i Holt til Drangedal. Det hadde vore på s. Vaaje føre Torberg kom. Men mykje tyder på at ho var frå Kvestad."

 

Har ikke funnet mer om henne på disse sidene

 

mvh Ragnar Halvorsen

 

Endret av Ragnar Halvorsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel hun som står oppført i slektsregisteret for Drangedal bind 1. s.84 ekteskapsnr. 242:

" Stian Helleksen Kvestad fra Holt, g,m

Helge Steinsdtr.

Helge g. 2. gang med Jens.

Barrn av Stian og Helge:

Alis, f. ? d. 1729

g. 1. gang med Halvor Anundsen Vrålstad (35)

g. 2 gang med Thor Haraldsen Mo i Bamble (236)

Torborg f. 1661, begr. 1730

gift 1. gang med Aasulf Knutsen Voje

gift 2. gang med Stian olsen Sannes

Barn av Jens og Helge:

Stian Jensen, f. 1672 g.m. Taran Aasoldsdtr.. Henneseid (272)

 

mvh Ragnar Halvorsen

Endret av Ragnar Halvorsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.