Fast nomenklatur vedrørende tilnavn som f.eks "digre"

[Per Otto Egeberg Asak]

I litteraturen brukes det forskjellig.: Det vanlige er f.eks Harald Hårfagre Halvdanson. Det andre tilfelle er Harald Halvdanson Hårfagre. Jeg har også sett hårfagre med liten "h". Det samme for Olav Digre Haraldson (Olav den Hellige). Det som er poenget mitt er om tilnavnet skal stå foran patronymikon eller etter. Så langt er bruken forskjellig fra forfatter til forfatter. Dette er kanskje ikke så viktig, men jeg veit at  flere historikere har diskutert denne saken før. Noen vil ha liten boktav for tilnavn som "raud", "rova", "tambarskjelve" osv. Så vidt jeg kan se er det ikke kommet noen fast norm for dette hittil.

[Ivar S. Ertesvåg]

Skribentar gjer vel om lag som dei vil,,, - iallfall så lenge det ikkje er snakk om læreverk for grunnskulen eller v.g. skule.

 

Språkrådet har gjeve nokre retningslinjner, som står her: http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Historiske_navn/

 

[Per Otto Egeberg Asak]

Takk Ivar

Men fant snart ut at det godeste språkrådet ikke var oppdatert, eller hva skal man si til dette?. Her står: "Rømer, Inger Ottesdatter også kalt fru Inger til Austråt". "Fru Inger til Austråt" er Ibsens tolkning, men forskerne harsiden funnet ut mer om henne, og hennes navn er riktigere "Ingerd" og "til" betegnelsen brukte hun aldri.

mvh

[Ivar S. Ertesvåg]

Takk Ivar

Men fant snart ut at det godeste språkrådet ikke var oppdatert, eller hva skal man si til dette?. Her står: "Rømer, Inger Ottesdatter også kalt fru Inger til Austråt". "Fru Inger til Austråt" er Ibsens tolkning, men forskerne harsiden funnet ut mer om henne, og hennes navn er riktigere "Ingerd" og "til" betegnelsen brukte hun aldri.

mvh

 

Dersom du ikkje har fleire og tyngre innvendingar mot lista og retningslinjene, synest eg ikkje du har noko å klage over.

[Are S. Gustavsen]

Det er en kjent sak at (skjønn)litterære fremstillinger ofte vil avvike fra hva som kan finne sin støtte i originalkildene.

 

Hvordan kan man vite hvorvidt at en person som levde omkring år 1000 anvendte både et tilnavn og et patronym samtidig? Trolig gjorde man ikke dette. Mennesker har det jo å ville forenkle tiltaler og tilrop.

 

Trolig var man omkring år 1000 langt mindre skriftlig av seg. Så da blir jo spørsmålet redusert til hva normløse forfattere har funnet det for godt å omtale historiske personer som i de siste 150-200 år. Det finnes jo enkelte som ikke leser forskjell på en referanse hos Ibsen og en referanse gjort av en historiker.

 

Ellers synes jeg å erindre at Austrått bør staves med to t-er, og at Harald med tilnavnet luva ikke er samtidig kildebelagt og dermed er på grensen til apokryf. I det minste er Harald og Halvdan greie som litterære skikkelser, mulig var de ikke annet enn dette.

 

Hovedpoenget må være at historiske personer kan omtales på ulikt vis, ofte uten at de selv nødvendigvis anvendte de former vi gjør i dag. La oss uansett prøve å være så kildetro som mulig.

 

Mvh Are

 

 

 

Endret Juli 22, 2015 av Are S. Gustavsen

[Per Otto Egeberg Asak]

Til Ivar

Jeg fant ikke noen norm fra Språkrådet som forklarer mitt spørsmål, og det burde jeg vel ha skrevet, angående "Fru Inger til Austrått". Så da kan jeg vel si at det like godt å skrive Sigurd Jorsalfar Magnusson som Sigurd Magnusson Jorsalfar, for han er historisk nok, ikke sant Are?. Dette i tilfelle hvis en skal ha hans fulle navn.

[Are S. Gustavsen]

Per,

 

Hvorfor ikke nøye deg med kun "Sigurd Jorsalfar"?

 

Hva er hensikten med det såkalte "fulle navn"?

 

Mvh Are

[Per Otto Egeberg Asak]

I noen tilfelle bør hensikten være klar. Først hva som Språkrådet skriver om kongsnavnet Olav.( I gruppen historiske personer) De har nr 1. Olav den hellige, heilag Olav også kalt for Olav digre. 2. Olav Haraldson 3. Olav Kyrre og 4. Olav Håkonson. nr.1-3 er egentlig 2 personer: Olav digre Haraldson og Olav Haraldson Kyrre. Olav digre fikk trolig tilnavnet "digre" mens han levde, og Haraldson og "digre" blei brukt vakselvis, men i sagaen blei de ikke brukt samtidig. Historikere i dag må av og til bruke fulle navn for å bekrefte at det er samme person. Olav Haraldson Kyrre hadde IKKE TILNAVNET Kyrre da han blei tatt til Konge i 1066 sammen med broren Magnus Haraldson. Magnus døde etter få år, og Olav fikk etterhvert tilnavnet Kyrre fordi hans regjeringstid var så fredelig (vel ikke helt fredelig da).

 

En kilde Henning Sollied brukte kan også bekrefte at de i islandske annaler finnes fulle navn "Jon raud Ivarson" Slektshistorisk tidsskrift VIII (øverst på side 121 i min bok).

 

Kanskje dere forstår at jeg delvis bruker tilnavnet, noen ganger før patronymikon og noen ganger etter patronymikon?

 

Så litt om Harald Hårfagre. Det er sikker at han er en historisk person. Men de virkelige kildene er få, og mytene om ham er langt flere. Historikere har helt forskjellig oppfatning om hva som er riktig. Spennvidden fra professor Titlestad "Norge i vikingtid" 2011 til Halvdan Koht er meget stor. Men også dagens historikere som Sveaas Andersen og Bagge godtar hans eksistens og som mulig sønn av Halvdan svarte med untak av Claus Krag som mener han kun er en vestlandskonge.

Endret Juli 22, 2015 av Per Otto Egeberg Asak

[Ivar S. Ertesvåg]

I noen tilfelle bør hensikten være klar. Først hva som Språkrådet skriver om kongsnavnet Olav.( I gruppen historiske personer) De har nr 1. Olav den hellige, heilag Olav også kalt for Olav digre. 2. Olav Haraldson 3. Olav Kyrre og 4. Olav Håkonson. nr.1-3 er egentlig 2 personer: Olav digre Haraldson og Olav Haraldson Kyrre. Olav digre fikk trolig tilnavnet "digre" mens han levde, og Haraldson og "digre" blei brukt vakselvis, men i sagaen blei de ikke brukt samtidig. Historikere i dag må av og til bruke fulle navn for å bekrefte at det er samme person. Olav Haraldson Kyrre hadde IKKE TILNAVNET Kyrre da han blei tatt til Konge i 1066 sammen med broren Magnus Haraldson. Magnus døde etter få år, og Olav fikk etterhvert tilnavnet Kyrre fordi hans regjeringstid var så fredelig (vel ikke helt fredelig da).

 

Dette er ei liste med namn, ikkje personar - om du ser skilnaden. ("Olav Digre", "Olav den heilage" og "Olav Haraldson" er namn. Personen kan vere den same. Eller eitt namn kan vere fleire personar, t.d. Olav Haraldson).

Det er også ei liste til rettleiing av skrivemåten av namn - utan at ein vurderer om personen fysisk har eksistert. Om han/ho brukte eit namn sjølv, eller det er brukt i ettertid, er heller ikkje eit spørsmål ei slik rettleiing tek stilling til. Det er ikkje i mandatet til Språkrådet å gje råd til mellomalder- og segnkongar om korleis dei sjølve skulle stave namnet sitt.

 

Ei slik liste vil aldri kunne vere fullstendig.

Om du ser på nokre døme i lista, finn du tilnamn som (Harald) "Luva", "Gråfell" og "Blåtann" med stor førebokstav. Unnataka eg ser, er t.d. (Gorm) "den gamle", (Olav) "den heilage" og (Håkon) "den gode" og preposisjonar ("frå Tjøtta").

Om eit namn manglar, må du kunne lese rettleiing ut av lista: "Digre" skal vere med stor D.