Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Recommended Posts

  • 3 uker senere...

Siden ingen andre svarer, gir jeg meg selv tipset om boken "Byens skjulte årer" av Byrkjeland og Hammerborg, som Biblioteket i Nittedal lånte inn for meg.Den handler om vann og avløp i Bergen gjennom 150 år, og der står mye interessant, bl.a.om Lille Lungegårdsvann som ble så sterkt forurenset av kloakk at man i 1880-årene forbød bruk av vannklosett!!

Vet ikke så mye om det, men vet at båter fra bl.a. Fitjar fraktet kagger med "gjødsel" hentet fra utedoene i Bergen, her til bygda på slutten av 1800- tallet, og hadde det utover åkrene, derfor har det vært funnet en del krittpiper, og krusa-tøy/skår av kopper, fat osv. i store mengder, som sannsynligvis var en del av innholdet i kaggene. Så ligger glimt av Bergens historie på gårdene her fremdeles (og sikkert i andre kommuner rundt om i fylket).  

Akkurat når det ble slutt på kaggene i området du spør om, vet jeg ikke. Men i 1952 vedtok bystyret i Bergen en ordning hvor de ga garanti til lån til WC som erstatning for kagger. De tok pant i eiendommen på inntil 1800 kr. Pr. WC. Kommunen refunderte dessuten 3% rente av lånet, som en kunne oppta i banken. Ordningen gjaldt frem til utgangen av 1959 og reduserte antallet kagger fra ca 5400 til ca 1800 i perioden. Det kan tilføyes at ordningen trolig ikke var den eneste årsaken til at antallet kagger gikk så mye ned, ettersom det i 1955 ble innført renholdsavgifter og en spesiell kaggeavgift i Bergen.

Men i Bergen kom faktisk de første WC-ene allerede i 1860-årene. I 1878 var det registrert 110 WC-er i byen. Men kaggesystemet ble innført i 1881, fordi WC-ene forurenset b.a. Lille Lugegårdsvann. Den offentlige kloakken hadde ikke kapasitet til denslags utslipp. Men vannklosett var fremdeles tillatt dersom man hadde egne ledninger til sjøen, untatt Lille- og Store Lungegårdsvann, Vågen eller byens strandlinje langs Puddefjorden innenfor Vestre Møhlenpris. Restriksjonene gjaldt nye vannklosetter, de eksisterende kunne beholdes dersom 

 

Min bestemor bodde i Nygårdsgaten 2 i et bygg hennes far, apoteker Hilmers, hadde  satt opp rundt 1886. Så da var det neppe mulig å installere vannklosett. Da hun giftet seg i 1905, bosatte hun og mannen seg i Bjerregaardsgd. 2. Var det vannklosett der, tro?

  • 2 uker senere...

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.