Niels Simonsen Strengereid (ca. 1590-etter 1666) - nytt forsøk

[Helge Berntsen]

Det finnes etter hvert en rekke tråder som (antakelig) omhandler samme slektskrets, og vi går vel bokstavelig talt i ring i mangel på en del kilder - men det er jo litt fortærende å bare gi opp.  For hver ny runde kan det jo dukke opp et lite lysglimt :-)

 

Holt-gårdene Ramlet og Tveite dukker stadig opp, og dermed også nøkkelpersoner som Jacob S. Ramlet og Elling Salvesen Tveite, som må ha vært nært forbundet med hverandre på en eller annen måte.  Kanskje var Jacob gift med ei til nå ukjent søster av Elling?  Han hadde altså sønner med navnene Syvert og Salve.  Den mest sannsynlige hypotesen er at Jacobs patronym var Syvertsen (Sivertsen), og at han var sønn til den Syvert/Sivert Mørfjær som er nevnt i flere Agder-brev.  Salve kan da være oppkalt etter morfaren.  

 

Det kan se ut til at Jacob Ramlet kan ha vært litt eldre enn Elling Tveite, siden en del av det godset Jacob Ramlet eide i 1610 (bl.a. Strengereid og Ramlet) senere er overtatt av Elling Tveite.  Elling Salvesen Tveite var representert ved prinsehyllingen i 1610 (Elling Thuede), mens ved kongehyllingen i 1591 møtte en "Jakop Thuede".  De hadde nesten helt like bumerker, så "Thuede" bør i begge tilfeller være Tveite i Holt.  Min hypotese er at denne "Jakop Thuede" er identisk med Jacob Ramlet.  Han har bokstavene I S i bumerket.

 

Ved et gårdssalg i Åmli 19/2 1624 er Jacob Ramlets sønn, Syvert Ramlet, lagrettemann - og bumerket hans er (til tross for sin mye enklere utforming) også svært likt.  Jeg prøver å legge inn alle disse tre bumerkene her.  Jacobs og Ellings er kopiert fra Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (NSF 2010), mens jeg selv har forsøkt å tegne av Syvert Ramlets bumerke fra det aktuelle Aust-Agder-brevet.

 

Det krever en viss omstilling å begynne å tenke på Jakob Salvesen Tveite, bror til Elling Salvesen Tveite, og med en brorsbarns eierdel i Skinsnes på 3 geiteskinn. Vegårsheiboka av Tveiten har en teori om at Jakob var en etterkommer av den danske presten Jakob på Raustøl i Evje, forfader til Jakob Alvsen Ås, bare for å minne om det siden vi heller ikke kjenner Ellings opprinnelse. Litt mer konkret med utgangspunkt i Ellev Torjussen Miidtø/Ås (d. ca. 1650):

 

Ifølge Vegårsheiboka av Halvard Tveiten var Ellev en etterkommer av en katolsk dansk prest kalt Jakob, som kom til Norge etter reformasjonen i 1532, og giftet seg med en dame fra Raustøl i Evje. De fikk sønnene Ellev og Alv, som begge giftet seg med søstre av Elling Salvesen Tveite, og Alv fikk utlagt gården Ås, mens Ellev fikk gården Midtbø. Siden Elling Salvesen var født omkring 1570 må det imidlertid være søstre av hans far som ble gift med brødrene fra Raustøl, som begge ble født i 1540-årene, og denne Ellev er en sønnesønn. Ellev overtok Ås etter Jakob Alvsen, som var bror av hans farfar, etter at Jakob hadde drevet rovhugst i Kronens skog. Ellev eide også jord i Raustøl i Evje, hvor han i 1648-49 er nevnt som eier av hele gården, dels som eier av 1 hud, inntil 1662-63 da eiendommen hadde gått over til hans barn. Ellev er nevnt som lagrettemann i 1644, og i kopf-skattmanntallet 1645 er han registrert bosatt på Ås med "qvinde", 2 sønner og 1 datter. Ellev sto fremdeles som eier av Midstøl i 1645. Eierdelen i Raustøl ble overtatt av hans bror Tarald etter Ellevs død.

Endret Juli 26, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Det krever en viss omstilling å begynne å tenke på Jakob Salvesen Tveite, bror til Elling Salvesen Tveite, og med en brorsbarns eierdel i Skinsnes på 3 geiteskinn. Vegårsheiboka av Tveiten har en teori om at Jakob var en etterkommer av den danske presten Jakob på Raustøl i Evje, forfader til Jakob Alvsen Ås, bare for å minne om det siden vi heller ikke kjenner Ellings opprinnelse. Litt mer konkret med utgangspunkt i Ellev Torjussen Miidtø/Ås (d. ca. 1650):

 

Ifølge Vegårsheiboka av Halvard Tveiten var Ellev en etterkommer av en katolsk dansk prest kalt Jakob, som kom til Norge etter reformasjonen i 1532, og giftet seg med en dame fra Raustøl i Evje. De fikk sønnene Ellev og Alv, som begge giftet seg med søstre av Elling Salvesen Tveite, og Alv fikk utlagt gården Ås, mens Ellev fikk gården Midtbø. Siden Elling Salvesen var født omkring 1570 må det imidlertid være søstre av hans far som ble gift med brødrene fra Raustøl, som begge ble født i 1540-årene, og denne Ellev er en sønnesønn. Ellev overtok Ås etter Jakob Alvsen, som var bror av hans farfar, etter at Jakob hadde drevet rovhugst i Kronens skog. Ellev eide også jord i Raustøl i Evje, hvor han i 1648-49 er nevnt som eier av hele gården, dels som eier av 1 hud, inntil 1662-63 da eiendommen hadde gått over til hans barn. Ellev er nevnt som lagrettemann i 1644, og i kopf-skattmanntallet 1645 er han registrert bosatt på Ås med "qvinde", 2 sønner og 1 datter.

 

Jeg fester liten tillit til Tveitens hypoteser her, og jeg tror ikke Jakob og Elling var brødre.  Det mest sannsynlige, slik jeg ser det (men jeg må innrømme at jeg i stor grad bygger på den upålitelige magefølelsen), er at Jakob og Elling var svogre.  Jakob var nok en del eldre (f. rundt 1550?), og dersom han var gift med ei eldre søster av Elling, kan han en periode ha vært bruker av Tveite (eller en del av gården).  Det er for øvrig påfallende at det nettopp er disse to (Jakob og Elling) som fra 1610 og utover er de eneste i skattelistene for Holt som er kalt odelsbønder.

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg vet du mener Jakob var gift med en søster til Elling, så det er langt frem til en konklusjon..

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg vet du mener Jakob var gift med en søster til Elling, så det er langt frem til en konklusjon..

 

Jo da, jeg tenker bare litt høyt  :)   Og om jeg skal fortsette med litt høyttenkning, så ser jeg ikke bort fra at Tveite og Ramlet en gang i middelalderen kan ha vært én gård.

[Oddbjørn Johannessen]

Og hvorfor sitter Niels Simonsen med 1 h i Bamble-gården Våg (som ligger i den vestlige delen, nær grensen til Kragerø)?

 

Det er noe her som ikke er helt enkelt å få tak i...

 

 

La meg vende litt tilbake til dette.  Våg i Bamble?  Dette står altså å lese i rosstjenestemanntallet 1644.

 

Uten at jeg ser noen umiddelbar sammenheng, tar jeg likevel - til videre ettertanke - med at i OM 1624 er det en hel familiegruppe fra Nedenes len som sammen har en odelspart på 2 1/2 hud i Våg i Bamble:  Jørgen Gjeruldsen Våje, Oluf Gundersen Våje, Wellek Gjeruldsen, Jon Gjeruldsen Nattvik, Halstein Olufsen Håbbestad, Oluf Olufsen Kroken, Erik Eriksen Østerhus og Karen Olufsdatter.

Endret Juli 30, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

La meg vende litt tilbake til dette.  Våg i Bamble?  Dette står altså å lese i rosstjenestemanntallet 1644.

 

Uten at jeg ser noen umiddelbar sammenheng, tar jeg likevel - til videre ettertanke - med at i OM 1624 er det en hel familiegruppe fra Nedenes len som sammen har en odelspart på 2 1/2 hud i Våg i Bamble:  Jørgen Gjeruldsen Våje, Wellek Gjeruldsen, Jon Gjeruldsen Nattvik, Halstein Olufsen Håbbestad, Oluf Olufsen Kroken, Erik Eriksen Østerhus og Karen Olufsdatter.

Jeg er med på Gjeruldsen-brødrene fra Voie i Austre Moland, og Halstein Håbbestad som også eide 1 hud i Vatnebu i 1647. Hans sønn Oluffs kone Knudsdatter var vel tidligere gift med Torkel Gundersen av Bringsværslekt, som eide jord i Trydal i Gjersad etter sin mor, men Østerhus-folket er ukjent for meg, med mindre Oluff Kroken og Karen Oluffsdatter er søsken til den nevnte Halstein Oluffsen Håbbestad ?

 

Våg i Bamble vet jeg ingenting om..

Endret Juli 30, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg er med på Gjeruldsen-brødrene fra Voie i Austre Moland, og Halstein Håbbestad som også eide 1 hud i Vatnebu i 1647. Hans sønn Oluffs kone Knudsdatter var vel tidligere gift med Torkel Gundersen av Bringsværslekt, som eide jord i Trydal i Gjersad etter sin mor, men Østerhus-folket er ukjent for meg, med mindre Oluff Kroken og Karen Oluffsdatter er søsken til den nevnte Halstein Oluffsen Håbbestad ?

 

Våg i Bamble vet jeg ingenting om..

 

Jo, jeg mener at Oluf Olufsen Kroken var bror til Halstein Olufsen Håbbestad, men finner ikke dokumentasjonen akkurat nå.

Harald Holfeldt Roscher skrev en nokså grundig artikkel om Voie og Håbbestad, som ble publisert i AHÅ 1972.  Jeg har den et eller annet sted...

Endret Juli 30, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

La meg vende litt tilbake til dette.  Våg i Bamble?  Dette står altså å lese i rosstjenestemanntallet 1644.

 

Uten at jeg ser noen umiddelbar sammenheng, tar jeg likevel - til videre ettertanke - med at i OM 1624 er det en hel familiegruppe fra Nedenes len som sammen har en odelspart på 2 1/2 hud i Våg i Bamble:  Jørgen Gjeruldsen Våje, Oluf Gundersen Våje, Wellek Gjeruldsen, Jon Gjeruldsen Nattvik, Halstein Olufsen Håbbestad, Oluf Olufsen Kroken, Erik Eriksen Østerhus og Karen Olufsdatter.

 

Jeg har nå funnet Roschers artikkel "Omkring de eldste kjente eierne av Voie i Moland", AHÅ 50/1972, der han i et omfattende resonnement også kommenterer oppstillingen i OM 1624.  Han hadde for øvrig en oppfølgende artikkel i AHÅ 51/1972, som Per Reidar Christiansen refererer til i sin artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble", NST XLII, 2009 (2010).

 

Det man kan lese ut av Roschers artikkel, meget kort fortalt, er at Jørgen, Wellek og Jon Gjeruldssønner var barn av Gjeruld Olufsen Våje (Håbbestad) og Anne Eivindsdatter - mens de øvrige var etterkommere etter Anne Eivindsdatters 2. ektemann, Oluf Olafsen Våje i hans 1. ekteskap med Åse Halsteinsdatter.  Jørgen Gjeruldsen Våje og Oluf Gundersen Våje står nevnt først, fordi de var oppsittere på hvert sitt Våje-bruk.  Oluf Gundersen tilhørte neste generasjon, som sønn til Gunder Olufsen Våje - som, ut fra Roschers resonnement, må ha vært bror til Halstein Olufsen Håbbestad, Oluf Olufsen Vestre Kroken (Holt) og Karen Olufsdatter.  Alle disse har vært barn av Oluf Olafsen Våje og Åse Halsteinsdatter.  Hva så med Erik Eriksen Østerhus?  Han omtales under Østerhus i OM 1624 som en stesønn av Erik Aamundsen Østerhus i Landvik.  Erik Eriksens far må enten ha vært en avdød Erik Olufsen Våje, eller moren må ha vært en NN Olufsdatter Våje.

[Helge Berntsen]

Jeg har nå funnet Roschers artikkel "Omkring de eldste kjente eierne av Voie i Moland", AHÅ 50/1972, der han i et omfattende resonnement også kommenterer oppstillingen i OM 1624.  Han hadde for øvrig en oppfølgende artikkel i AHÅ 51/1972, som Per Reidar Christiansen refererer til i sin artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble", NST XLII, 2009 (2010).

 

Det man kan lese ut av Roschers artikkel, meget kort fortalt, er at Jørgen, Wellek og Jon Gjeruldssønner var barn av Gjeruld Olufsen Våje (Håbbestad) og Anne Eivindsdatter - mens de øvrige var etterkommere etter Anne Eivindsdatters 2. ektemann, Oluf Olafsen Våje i hans 1. ekteskap med Åse Halsteinsdatter.  Jørgen Gjeruldsen Våje og Oluf Gundersen Våje står nevnt først, fordi de var oppsittere på hvert sitt Våje-bruk.  Oluf Gundersen tilhørte neste generasjon, som sønn til Gunder Olufsen Våje - som, ut fra Roschers resonnement, må ha vært bror til Halstein Olufsen Håbbestad, Oluf Olufsen Vestre Kroken (Holt) og Karen Olufsdatter.  Alle disse har vært barn av Oluf Olafsen Våje og Åse Halsteinsdatter.  Hva så med Erik Eriksen Østerhus?  Han omtales under Østerhus i OM 1624 som en stesønn av Erik Aamundsen Østerhus i Landvik.  Erik Eriksens far må enten ha vært en avdød Erik Olufsen Våje, eller moren må ha vært en NN Olufsdatter Våje.

 

Nå ser jeg ikke helt sammenhengen med andre problemstillinger her, men takk for oppklaringen omkring Voie og Håbbestad, så vrir jeg hjernen for å tenke videre. Det forundrer meg at ikke det er en Aamund Oluffsen Håbbestad med i bildet, men han kom kanskje inn etter 1624. I 1647 eide og brukte Aamund og Halstein Haabestad 3 huder, mens de leide den andre halvparten av gården av Gjeruld Aamundsen Nevesdal. Aamund og Halstein brukte også 1 hud i Bjørnetraa i 1647, og de eide hver sin hud i gården Torvold i Fjære, som de leide ut til Tore Torvold. Aamund giftet seg med Helga Amundsdatter fra Lien/Bringsvær i Fjære, datter av Amund Persson, og da er det plutselig mange interessante spørsmål.

 

Helga eide 0,5 hud i Vestre Mørefjær. Hennes far var involvert I pantsettelsen av Store Søndeled, som Erik Munk satt med pant i, og da kommer også Gjerstadpresten Erik Fredriksen inn, som vi tidligere vet satt som eier av Sandåker under Eskeland, som han solgte før han flyttet til Store Søndeled som bygslingsmann. Amund Persson og hans sønner skal ha vært oppsittere på Lien fra 1561 frem til 1614, men de eide ikke jord der.

 

Amund skal ha vært gift med en Gundersdatter, som Per Reidar Christensen har en avvikende teori om opprinnelsen til, men i min verden var hun datter av den velkjente Gunder Jonsen Bringsvær, og han møtte sammen med sin svigerinne Ingeborg Gundersdatter da fordlingen av bl.a. Bringsvær og Tingstveit fant sted i 1574, etter at Ingeborgs ektemenn Jon Eivindsson Skinsnes og Nils Bentsen Halse/Bringsvær begge var døde.

 

Om vi ser på Helga Amundsdatters søsken, så eide Per Amundsen Nevesdal 2 huder i Birketveit. Broren Nils Amundsen Nevesdal/Bringsvær var lensmann, og skattet av 5,5 huder i Bringsvær i 1623, mens broren Per hadde 0,5 hud. Nils var gift med Kari Danielsdatter Mesel/Vik, datter av Daniel Oluffsen som satt med eierdel i Hardangergodset med sin kone. I 1669 solgte Kari og hennes medarvinger 1 hud i Bringsvær, 2 kalveskinn i Hesnesøya, og 2 kalveskinn engstykke i Lia, for å inndekke en gjeld som faren Daniel Vik hadde påtatt seg for sin svoger Nils Bentsen.

 

Broren Gunder var lensmann i Øyestad og Fjære, og han representerte Øyestad ved kongehyldningen i 1591. I 1599 fremsatte Bent Nilsen Vik en klagesak over at Gunder Amundsen satt på et pant i Bringsvær etter sin far, vedrørende en eiendom som var pantsatt av Sigrid Bjørnsdatter, enke etter Gunder Jonsen d.y. Gunder eide ellers 6 huder i gården Norum på Sørum i 1610, trolig uten noen slektstilknytning til gården. i 1624 var denne gården eid av "en bonde fra Skedsmo", Peder Jonsen Solberg.

 

Siste mann var Oluff Amundsen Skinsnes, som Petrus Valand mener kom dit fordi han giftet seg med Gunhild Jonsdatter, datter av Jon Eivindsson Skinsnes, men det er en noe omstridt påstand.

 

En interesssant familie er det i alle fall !

Endret Juli 31, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Nå ser jeg ikke helt sammenhengen med andre problemstillinger her, men takk for oppklaringen omkring Voie og Håbbestad, så vrir jeg hjernen for å tenke videre. Det forundrer meg at ikke det er en Aamund Oluffsen Håbbestad med i bildet, men han kom kanskje inn etter 1624. I 1647 eide og brukte Aamund og Halstein Haabestad 3 huder, mens de leide den andre halvparten av gården av Gjeruld Aamundsen Nevesdal. Aamund og Halstein brukte også 1 hud i Bjørnetraa i 1647, og de eide hver sin hud i gården Torvold i Fjære, som de leide ut til Tore Torvold. Aamund giftet seg med Helga Amundsdatter fra Lien/Bringsvær i Fjære, datter av Amund Persson, og da er det plutselig mange interessante spørsmål.

 

Helga eide 0,5 hud i Vestre Mørefjær. Hennes far var involvert I pantsettelsen av Store Søndeled, som Erik Munk satt med pant i, og da kommer også Gjerstadpresten Erik Fredriksen inn, som vi tidligere vet satt som eier av Sandåker under Eskeland, som han solgte før han flyttet til Store Søndeled som bygslingsmann. Amund Persson og hans sønner skal ha vært oppsittere på Lien fra 1561 frem til 1614, men de eide ikke jord der.

 

Amund skal ha vært gift med en Gundersdatter, som Per Reidar Christensen har en avvikende teori om opprinnelsen til, men i min verden var hun datter av den velkjente Gunder Jonsen Bringsvær, og han møtte sammen med sin svigerinne Ingeborg Gundersdatter da fordlingen av bl.a. Bringsvær og Tingstveit fant sted i 1574, etter at Ingeborgs ektemenn Jon Eivindsson Skinsnes og Nils Bentsen Halse/Bringsvær begge var døde.

 

Om vi ser på Helga Amundsdatters søsken, så eide Per Amundsen Nevesdal 2 huder i Birketveit. Broren Nils Amundsen Nevesdal/Bringsvær var lensmann, og skattet av 5,5 huder i Bringsvær i 1623, mens broren Per hadde 0,5 hud. Nils var gift med Kari Danielsdatter Mesel/Vik, datter av Daniel Oluffsen som satt med eierdel i Hardangergodset med sin kone. I 1669 solgte Kari og hennes medarvinger 1 hud i Bringsvær, 2 kalveskinn i Hesnesøya, og 2 kalveskinn engstykke i Lia, for å inndekke en gjeld som faren Daniel Vik hadde påtatt seg for sin svoger Nils Bentsen.

 

Broren Gunder var lensmann i Øyestad og Fjære, og han representerte Øyestad ved kongehyldningen i 1591. I 1599 fremsatte Bent Nilsen Vik en klagesak over at Gunder Amundsen satt på et pant i Bringsvær etter sin far, vedrørende en eiendom som var pantsatt av Sigrid Bjørnsdatter, enke etter Gunder Jonsen d.y. Gunder eide ellers 6 huder i gården Norum på Sørum i 1610, trolig uten noen slektstilknytning til gården. i 1624 var denne gården eid av "en bonde fra Skedsmo", Peder Jonsen Solberg.

 

Siste mann var Oluff Amundsen Skinsnes, som Petrus Valand mener kom dit fordi han giftet seg med Gunhild Jonsdatter, datter av Jon Eivindsson Skinsnes, men det er en noe omstridt påstand.

 

En interesssant familie er det i alle fall !

 

Sammenhengen (om det i det hele tatt er noen sammenheng) er Våg i Bamble - og min undring over hvorfor Niels Simonsen Strengereid satt med en eierpart der i 1644, og om denne på noen måte igjen kan knyttes til det "Voie-familien(e)" satt med i samme gård 20 år tidligere.

 

Ellers strekker du opp et lerret som her nok blir litt for stort for meg  :rolleyes:

 

PS!  Det ble plutselig så mye Aamund at jeg kom til å skrive Niels Aamundsen Strengereid i farten.  Er nå rettet til Simonsen.

Endret Juli 31, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Sammenhengen (om det i det hele tatt er noen sammenheng) er Våg i Bamble - og min undring over hvorfor Niels Aamundsen Strengereid satt med en eierpart der i 1644, og om denne på noen måte igjen kan knyttes til det "Voie-familien(e)" satt med i samme gård 20 år tidligere.

 

Ellers strekker du opp et lerret som her nok blir litt for stort for meg  :rolleyes:

Sorry, Oddbjørn. Jeg hengte meg opp i Erik Aamundsen litt, og det faktum at Aamund Oluffsen/Olsen manglet.

 

En dag blir nok lerretet dekket også. Håper det blir i vår levetid :-)

Endret Juli 31, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Siden Våg i Bamble blir et sidesspor her, har jeg valgt å starte en egen tråd om den problematikken.  Den er her:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/197797-våg-i-bamble-1600-tallet/?p=1672644

[Helge Berntsen]

Jeg tror Nersten i Øyestad spiller en rolle her etterhvert. Er det noen som har Øyestadbøkene som kan kopiere litt omkring de eldste slektene der ? Eilev Nersten, Eivind Sigurdsson, Eilevsdøtre og sønner og Eivindsdøtre og sønner ?

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg tror Nersten i Øyestad spiller en rolle her etterhvert. Er det noen som har Øyestadbøkene som kan kopiere litt omkring de eldste slektene der ? Eilev Nersten, Eivind Sigurdsson, Eilevsdøtre og sønner og Eivindsdøtre og sønner ?

 

Øyestad-bøkene ligger i fulltekst på Nasjonalbibliotekets nettsted bokhylla.no, men du har vel ikke tilgang uten norsk IP-adresse?

Endret August 1, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Øyestad-bøkene ligger i fulltekst på Nasjonalbibliotekets nettsted bokhylla.no, men du har vel ikke tilgang uten norsk IP-adresse?

 

Det stemmer dessverre, Oddbjørn - viktig å skjerme dette for folk i utlandet. Ingenting som haster dog..

 

[Oddbjørn Johannessen]

Det stemmer dessverre, Oddbjørn - viktig å skjerme dette for folk i utlandet. Ingenting som haster dog..

 

 

Måten bøkene er organisert på gjør at man må kopiere svært mange sider...  Tenkte du på noen spesielle navn utover de du har nevnt - eller noen konkrete koblinger?

[Helge Berntsen]

Navnene jeg har nevnt tror jeg er de første kjente på Nersten, Eilev Nersten, og muligens Eivind Sigurdsson, og koblingene er først og fremst en datter g.m. Anders Herlovsen Tingstveit, og en datter som er mor til Assar Persson Lia/Bringsvær. Vi snakker 1500-tallet.

Endret August 1, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Navnene jeg har nevnt tror jeg er de første kjente på Nersten, Eilev Nersten, og muligens Eivind Sigurdsson, og koblingene er først og fremst en datter g.m. Anders Herlovsen Tingstveit, og en datter som er mor til Assar Persson Lia/Bringsvær. Vi snakker 1500-tallet.

 

Noen stikkord etter avskrift fra bind 1 av Kjell Bråstads gårds- og slektshistorie for Øyestad (med forbehold om feil):

 

Sigurd Eivindsen bodde på østgården i Nersten i 1430.  Da kjøpte han 4 månedsbol i Tromøy-gården Øvre Sandum for et godt stykke engelsk klede.  To år senere kjøpte han 3 1/2 månedsbol i vestgården i Nersten av Ingeborg Ellingsdatter.  Nersten var nå samlet på én hånd.

Sigurd Eivindsen er sannsynligvis identisk med den Sjur Nersten som ifølge sagnet eide 7 gårder og et drikkehorn ("Nerstenhornet").

Sønn: Eivind Sigurdsen (nevnt 1434-59) g.m. Margrete Niculasdatter fra Espeland i Froland.  De hadde to barn:

1. Ellef Eivindsen.  Ant. barnløs. Et brev fra 1499 forteller at han forbedret laksefskeriet som lå til gården.

2. NN Eivindsdatter g.m. Eivind Utyrmesen, ant fra Bø i Sokndal.

Eivind Utyrmesen og kona hadde sønnen

Ellef Eivindsen g.m. Torborg Salvesdatter.  De hadde to barn:

1. Arne Ellefsen.  Lå i 1570-årene i strid med lensherre Erik Munk om laksefiskeriene ved Nersten.  vant saken på Herredagen i 1585.  

2. NN Ellefsdatter g.m. Anders Herlofsen Tingstveit.  

Arne Ellefsens sønn Ellef Arnesen overtok gården.  Den siste som eide Nersten udelt.  Bondelensmann i 1590-årene.  Møtte ved kongehyllingen i 1591.  4 sønner som fikk hver sin del av gården:

1. Hans d.e. Ellefsen (død ca. 1628).

2. Salve Ellefsen (død ca. 1633).

3. Arne Ellefsen (død ca. 1652).

4. Hans d.y. Ellefsen (ca. 1599-ca.1665). 

Endret August 1, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Noen stikkord etter avskrift fra bind 1 av Kjell Bråstads gårds- og slektshistorie for Øyestad (med forbehold om feil):

 

Sigurd Eivindsen bodde på østgården i Nersten i 1430.  Da kjøpte han 4 månedsbol i Tromøy-gården Øvre Sandum for et godt stykke engelsk klede.  To år senere kjøpte han 3 1/2 månedsbol i vestgården i Nersten av Ingeborg Ellingsdatter.  Nersten var nå samlet på én hånd.

Sigurd Eivindsen er sannsynligvis identisk med den Sjur Nersten som ifølge sagnet eide 7 gårder og et drikkehorn ("Nerstenhornet").

Sønn: Eivind Sigurdsen (nevnt 1434-59) g.m. Margrete Niculasdatter fra Espeland i Froland.  De hadde to barn:

1. Ellef Sigurdsen.  Ant. barnløs. Et brev fra 1499 forteller at han forbedret laksefskeriet som lå til gården.

2. NN Sigurdsdatter g.m. Eivind Utyrmesen, ant fra Bø i Sokndal.

Eivind Utyrmesen og kona hadde sønnen

Ellef Eivindsen g.m. Torborg Salvesdatter.  De hadde to barn:

1. Arne Ellefsen.  Lå i 1570-årene i strid med lensherre Erik Munk om laksefiskeriene ved Nersten.  vant saken på Herredagen i 1585.  

2. NN Ellefsdatter g.m. Anders Herlofsen Tingstveit.  

Arne Ellefsens sønn Ellef Arnesen overtok gården.  Den siste som eide Nersten udelt.  Bondelensmann i 1590-årene.  Møtte ved kongehyllingen i 1591.  4 sønner som fikk hver sin del av gården:

1. Hans d.e. Ellefsen (død ca. 1628).

2. Salve Ellefsen (død ca. 1633).

3. Arne Ellefsen (død ca. 1652).

4. Hans d.y. Ellefsen (ca. 1599-ca.1665).

 

Det var spennende, Oddbjørn. Tusen takk ! Så nå lurer jeg på hvem Torborg Salvesdatter var, og jeg forstår at det er tvil om det var en av Eilev og Torborgs døtre som var gift med Per Monsen, selv om han skal ha vært bosatt på Nersten på den tiden. Han var lagrettemann i 1558. Vi har noen Salvesens fra den tiden, men et veldig tynt utvalg av farskandidater..

 

Har du vært borte i denne karen i noen sammenheng: Salve Gunnarsson. Salue Gunnarsson hadde engang før 16/8-1539 bygslet gården Foss i Sør-Audnedal av Bergulf på Dolholt i Landvik etter samtykke av Bergulfs sønn Bjørn. Betingelsen var at Salve måtte flytte fra gården dersom Bergulf eller Bjørn siden ønsket å bruke den selv. Avtalen ble på nevnte dato bevitnet av Jens Persson og Peder Tollaksson (DN VI nr. 739, Øyslebø). Salffwee Gwnnarsson ble 8/3-1544 tilkjent retten til selv å avgjøre hva han ville gjøre med den søsterpart i Foss i Sør-Audnedal, som han hadde fått med sin kone Åse Toresdotter. Etter lagmann Nils Klaussons avgjørelse, og etter samtykke fra hans (sviger)-brødre (DN VI nr. 753, Steinsland i Sør-Audnedal). Salue gunderszen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 2 av 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitneutsagn om retten til Ytre Ågedal i Bjelland (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Salue Gunnarsson oc hans hustru Osse Tores dotter tok 8/1-1555 imot Åse Jonsdotter, Jon Tjelts og Ingeborg Gunnsteinsdotter kjødelige datter, i sitt hus. De lovet da å behandle hennes som sin egen datter mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal). Solue Gunarsson avga 12/4-1556 forklaring om en samtale han noen år tidligere hadde hatt med Torkild Torsteinsson på Rødberg, angående den brune hesten som Gunnar på Årnes fikk for ødegården Saudland (DN VI nr. 786, Hægebostad i Vigmostad sogn). Salue Gunnarson tilkjente 24/9-1557, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, Tjodgeir Gunnarsson retten til innløsning av ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Salue Gunarsson kunngjorde 22/3-1559, som nr. 1 av 3 menn, vitnesbyrd av Villum Jakopsson angående noe gods, samt et brev som var blitt brannskadd på Sveige (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

[Oddbjørn Johannessen]

 

Det var spennende, Oddbjørn. Tusen takk ! Så nå lurer jeg på hvem Torborg Salvesdatter var, og jeg forstår at det er tvil om det var en av Eilev og Torborgs døtre som var gift med Per Monsen, selv om han skal ha vært bosatt på Nersten på den tiden. Han var lagrettemann i 1558. Vi har noen Salvesens fra den tiden, men et veldig tynt utvalg av farskandidater..

 

Har du vært borte i denne karen i noen sammenheng: Salve Gunnarsson. Salue Gunnarsson hadde engang før 16/8-1539 bygslet gården Foss i Sør-Audnedal av Bergulf på Dolholt i Landvik etter samtykke av Bergulfs sønn Bjørn. Betingelsen var at Salve måtte flytte fra gården dersom Bergulf eller Bjørn siden ønsket å bruke den selv. Avtalen ble på nevnte dato bevitnet av Jens Persson og Peder Tollaksson (DN VI nr. 739, Øyslebø). Salffwee Gwnnarsson ble 8/3-1544 tilkjent retten til selv å avgjøre hva han ville gjøre med den søsterpart i Foss i Sør-Audnedal, som han hadde fått med sin kone Åse Toresdotter. Etter lagmann Nils Klaussons avgjørelse, og etter samtykke fra hans (sviger)-brødre (DN VI nr. 753, Steinsland i Sør-Audnedal). Salue gunderszen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 2 av 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitneutsagn om retten til Ytre Ågedal i Bjelland (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Salue Gunnarsson oc hans hustru Osse Tores dotter tok 8/1-1555 imot Åse Jonsdotter, Jon Tjelts og Ingeborg Gunnsteinsdotter kjødelige datter, i sitt hus. De lovet da å behandle hennes som sin egen datter mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal). Solue Gunarsson avga 12/4-1556 forklaring om en samtale han noen år tidligere hadde hatt med Torkild Torsteinsson på Rødberg, angående den brune hesten som Gunnar på Årnes fikk for ødegården Saudland (DN VI nr. 786, Hægebostad i Vigmostad sogn). Salue Gunnarson tilkjente 24/9-1557, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, Tjodgeir Gunnarsson retten til innløsning av ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Salue Gunarsson kunngjorde 22/3-1559, som nr. 1 av 3 menn, vitnesbyrd av Villum Jakopsson angående noe gods, samt et brev som var blitt brannskadd på Sveige (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

 

Det står ingenting om hvilken Salve Torborg kan være datter til - og noen Per Monsen kan jeg ikke se er nevnt.

 

Salve Gunnarsson tør jeg ikke begi meg inn på.

[Helge Berntsen]

Salue Gunnarson tilkjente 24/9-1557, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, Tjodgeir Gunnarsson retten til innløsning av ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen).

 

Den som tapte retten til Saudland var Trond Torkelsson Raudberg. Han hadde datteren Joran, som giftet seg med Tore Persson d. før 1619, og de bodde på Øvre Foss. Bare for å nevne det.

 

Foss og Raudberg har mange forgreininger til Aust-Agder, hvorav et antall ikke er klarlagt dessverre.

 

Jeg må korrigere mitt tidligere innlegg der jeg refererte til Asser Persson Lia/Bringsvær. Jeg mente Amund Persson d. ca. 1590 g.m. datter av Gunder Jonsen Bringsvær.

Endret August 1, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Det var spennende, Oddbjørn. Tusen takk ! Så nå lurer jeg på hvem Torborg Salvesdatter var, og jeg forstår at det er tvil om det var en av Eilev og Torborgs døtre som var gift med Per Monsen, selv om han skal ha vært bosatt på Nersten på den tiden. Han var lagrettemann i 1558. Vi har noen Salvesens fra den tiden, men et veldig tynt utvalg av farskandidater..

 

Har du vært borte i denne karen i noen sammenheng: Salve Gunnarsson. Salue Gunnarsson hadde engang før 16/8-1539 bygslet gården Foss i Sør-Audnedal av Bergulf på Dolholt i Landvik etter samtykke av Bergulfs sønn Bjørn. Betingelsen var at Salve måtte flytte fra gården dersom Bergulf eller Bjørn siden ønsket å bruke den selv. Avtalen ble på nevnte dato bevitnet av Jens Persson og Peder Tollaksson (DN VI nr. 739, Øyslebø). Salffwee Gwnnarsson ble 8/3-1544 tilkjent retten til selv å avgjøre hva han ville gjøre med den søsterpart i Foss i Sør-Audnedal, som han hadde fått med sin kone Åse Toresdotter. Etter lagmann Nils Klaussons avgjørelse, og etter samtykke fra hans (sviger)-brødre (DN VI nr. 753, Steinsland i Sør-Audnedal). Salue gunderszen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 2 av 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitneutsagn om retten til Ytre Ågedal i Bjelland (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Salue Gunnarsson oc hans hustru Osse Tores dotter tok 8/1-1555 imot Åse Jonsdotter, Jon Tjelts og Ingeborg Gunnsteinsdotter kjødelige datter, i sitt hus. De lovet da å behandle hennes som sin egen datter mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal). Solue Gunarsson avga 12/4-1556 forklaring om en samtale han noen år tidligere hadde hatt med Torkild Torsteinsson på Rødberg, angående den brune hesten som Gunnar på Årnes fikk for ødegården Saudland (DN VI nr. 786, Hægebostad i Vigmostad sogn). Salue Gunnarson tilkjente 24/9-1557, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, Tjodgeir Gunnarsson retten til innløsning av ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Salue Gunarsson kunngjorde 22/3-1559, som nr. 1 av 3 menn, vitnesbyrd av Villum Jakopsson angående noe gods, samt et brev som var blitt brannskadd på Sveige (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

 

NB!  Jeg har korrigert et par patronymer som var blitt feil.

 

Ellers har jeg sett i en slektsoversikt at Torborg Salvesdatter kalles Udjus.  Dette er ikke kildebelagt, så jeg kan ikke gå god for det.

[Helge Berntsen]

NB!  Jeg har korrigert et par patronymer som var blitt feil.

 

Ellers har jeg sett i en slektsoversikt at Torborg Salvesdatter kalles Udjus.  Dette er ikke kildebelagt, så jeg kan ikke gå god for det.

Da kan jeg like gjerne ta med dette også:

 

 

Christen Ellefsen Hjort

 

Birthdate: 1570

Death: Died March 22, 1642

 

Immediate Family:

 

Son of Eiliv Arnulvsen Udjus and N.N. Christophersdatter Jomfruland

Husband of Eline Olufdatter Holmegaard

Father of Nils Christensen Ve, Lensmann

Brother of Gunnhild Eilivsdatter; Arnold Eilivsson Søtholt; Gunvald Eilivsen Borgen and NN Eilevsdatter Udjus

Half brother of Anders Lauritsen Ve

 

 

Arnold Eilevsen Udjus

 

Also Known As: "Arnulf", "Arnulv", "Arne", "Nerstein", "Nersten", "Eilevsson"

Birthdate: before circa 1520

Death: Died July 18, 1558

 

Immediate Family:

 

Father of Eiliv Arnulvsen Udjus

Endret August 1, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

NB!  Jeg har korrigert et par patronymer som var blitt feil.

 

Ellers har jeg sett i en slektsoversikt at Torborg Salvesdatter kalles Udjus.  Dette er ikke kildebelagt, så jeg kan ikke gå god for det.

 

Beklager, Helge!  Jeg var litt "bevisstløs i gjerningsøyeblikket" angående Torborg Salvesdatters opphav.  Per Reider Christiansen publiserte jo en lang artikkel i AHÅ 67/1991 med tittelen "En ukjent Salve med odel i Fjellestad i Øvrebø og hans etterkommere på Agder".  Jeg kan ikke gi meg til å gjengi alle hans resonnementer her, men det er referert til denne artikkelen flere ganger her i forumet.  Farsnavn og nøyaktig bosted for denne Salve er ukjent.  Jeg siterer litt fra siste del av artikkelen:

 

"Hvem kan så denne ukjente Salve ha vært?  Det eneste vi vet om ham, er at han eide Fjellestad i Øvrebø og hadde iallfall tre døtre, om ikke flere.

Visse ting tyder på at han bodde et sted mellom Oddernes og Øyestad (slektens geografiske spredning i de første ledd)".

(s. 121)

[Helge Berntsen]

Beklager, Helge!  Jeg var litt "bevisstløs i gjerningsøyeblikket" angående Torborg Salvesdatters opphav.  Per Reider Christiansen publiserte jo en lang artikkel i AHÅ 67/1991 med tittelen "En ukjent Salve med odel i Fjellestad i Øvrebø og hans etterkommere på Agder".  Jeg kan ikke gi meg til å gjengi alle hans resonnementer her, men det er referert til denne artikkelen flere ganger her i forumet.  Farsnavn og nøyaktig bosted for denne Salve er ukjent.  Jeg siterer litt fra siste del av artikkelen:

 

"Hvem kan så denne ukjente Salve ha vært?  Det eneste vi vet om ham, er at han eide Fjellestad i Øvrebø og hadde iallfall tre døtre, om ikke flere.

Visse ting tyder på at han bodde et sted mellom Oddernes og Øyestad (slektens geografiske spredning i de første ledd)".

(s. 121)

Da legger vi det til side for nå, uten å vite hvem Salve var, bortsett fra at han bodde mellom Oddernes og Øyestad. Nå er jo Udjus i Landvik i det aktuelle området, og kanskje Torborg var datter av den ukjente Salve, eller kanskje ikke. Men vi vet at Elling Salvesen Tveite het Salvesen !

Endret August 1, 2015 av Helge Berntsen