Hvem var Gram Nilsen Husås i Søndeled ?

[Helge Berntsen]

Jeg har et personlig forhold til navnet Gram på mange måter, og det er ikke et helt vanlig navn i Sør-Norge. Min nabo på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand het imidlertid William Gram, når jeg vokste opp for snart 60 år siden, jeg gikk på Gramsvei hver dag, og jeg har sågar familiemedlemmer som benytter Gramsvei som etternavn.

 

Det pågår for tiden et antall diskusjoner her på forumet som favner vidt og famlende omkring etterslekten til Syver Mørefjær fra Tromøy, som nå har vært en gåte i over 500 år, og i den forbindelse dukket denne kommentaren opp:

 

"Laurits Nilsen Vestøl/Holte (Gjerstad) kan være sønn av en Nils Vestøl som nevnes tidlig på 1600-tallet, og en mulig bror av den Nils Nilsen i kongens tjeneste som har odel i Vestøl og Gram Nilsen Husås i Søndeled som også har odel i Vestøl og som har en sønn Nils Gramsen på Stamsø som selger sin odel i Vestøl til Laurits Vestøl."

 

Som vi forstår er "kan være" og "mulig" blant de sterkeste påstandene vi ser i disse debattene, av naturlige grunner, i mangel på såkalte primærkilder som kan bekrefte eller avkrefte utallige teorier som har oppstått gjennom årene. De forskjellige bygdebokforfattere har ofte hatt "skylapper" på når det ble nødvendig å bevege seg utenfor eget favorittdisktrikt, og det forhold at samme stedsnavn ofte kunne forekomme i 3-4 omkringliggende distrikter er et åpenbart problem. Om en person bodde et sted for eksempel i 1610 eller 1666, ble det som regel det stedet han ble knyttet til, uansett hvor han ellers kan ha holdt hus i de mellomliggende 50 årene, men folk flyttet faktisk på seg i gamle dager også, og det er litt av problemstillingen her, i tillegg til navneforveksling selvfølgelig.

 

Adelsmannen Mads Nilsen Gram (ca. 1530-1615) kom fra Gram i Danmark til Ro i Halse ved Mandal som Kongens fogd i Lister på 1580-tallet. Han brakte med seg sin danske kone Elsebeth, men jeg kjenner kun et barn, nemlig datteren Else Madsdatter Gram. Else giftet seg med Tosten Oluffsen på Raudberg i Sør-Audnedal, sønn av Oluff Jonsen Skinsnes, en gård som også spiller en stor rolle i puslespillet her.

 

Det er skrevet bøker om Gram-familien i Norge, som jeg ikke har lest, men som visstnok konsentrerer seg om en slektsgren som havnet i Trøndelagsdistriktet, og som dermed kanskje ikke bryr seg så mye om vår Gram Nilsen i Søndeled, om de nå i det hele tatt er i samme slekten. Jeg kjenner ikke til at Tosten og Else fikk noen sønn kalt Nils, men Simon Lauritsson på Ormestad fikk sønnen Nils ca. 1592, og Nils Simonsen Strengereid er også en person vi etterlyser opprinnelsen til. Hvorfor vår ukjente Nils skulle kalle en sønn Gram kan en jo spørre seg, men Simon Lauritsson hadde naturlig nok en sønn kalt Laurits også. Kan noen av disse sønnene ha havnet i Gudsforlatte Gjerstad og Søndeled ? Jeg skal ikke bringe inn Simon Lauritssons kone Ragnhild i dette, for da får vi alle høyere puls.

 

Når det ellers gjelder Gram-navnet er det godt representert på Tromøya av en eller annen grunn, først og fremst ved Gram Jonsen Gjervoll og hans forskjellige Gramsønner og døtre på 1500-tallet. Siden noen har funnet en Jon Gliddi som var lagrettemann i 1556, så er han "valgt" som far for Gram Jonsen, men kanskje vi heller skal lete i Vest-Agder ? Jeg skal heller ikke bringe inn Bringsværslekta.

 

Men hvis vi kunne finne ut av foreldrene til Gram Nilsen på Ausland og hans "mulige" brødre, så kan vi kanskje fokusere litt bedre. Alle bidrag mottas med takk !

 

Mvh

Helge Berntsen

Endret Juli 26, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har et personlig forhold til navnet Gram på mange måter, og det er ikke et helt vanlig navn i Sør-Norge. Min nabo på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand het imidlertid William Gram, når jeg vokste opp for snart 60 år siden, jeg gikk på Gramsvei hver dag, og jeg har sågar familiemedlemmer som benytter Gramsvei som etternavn.

 

Det pågår for tiden et antall diskusjoner her på forumet som favner vidt og famlende omkring etterslekten til Syver Mørefjær fra Tromøy, som nå har vært en gåte i over 500 år, og i den forbindelse dukket denne kommentaren opp:

 

"Laurits Nilsen Vestøl/Holte (Gjerstad) kan være sønn av en Nils Vestøl som nevnes tidlig på 1600-tallet, og en mulig bror av den Nils Nilsen i kongens tjeneste som har odel i Vestøl og Gram Nilsen Husås i Søndeled som også har odel i Vestøl og som har en sønn Nils Gramsen på Stamsø som selger sin odel i Vestøl til Laurits Vestøl."

 

Som vi forstår er "kan være" og "mulig" blant de sterkeste påstandene vi ser i disse debattene, av naturlige grunner, i mangel på såkalte primærkilder som kan bekrefte eller avkrefte utallige teorier som har oppstått gjennom årene. De forskjellige bygdebokforfattere har ofte hatt "skylapper" på når det ble nødvendig å bevege seg utenfor eget favorittdisktrikt, og det forhold at samme stedsnavn ofte kunne forekomme i 3-4 omkringliggende distrikter er et åpenbart problem. Om en person bodde et sted for eksempel i 1610 eller 1666, ble det som regel det stedet han ble knyttet til, uansett hvor han ellers kan ha holdt hus i de mellomliggende 50 årene, men folk flyttet faktisk på seg i gamle dager også, og det er litt av problemstillingen her, i tillegg til navneforveksling selvfølgelig.

 

Adelsmannen Mads Nilsen Gram (ca. 1530-1615) kom fra Gram i Danmark til Ro i Halse ved Mandal som Kongens fogd i Lister på 1580-tallet. Han brakte med seg sin danske kone Elsebeth, men jeg kjenner kun et barn, nemlig datteren Else Madsdatter Gram. Else giftet seg med Tosten Oluffsen på Raudberg i Sør-Audnedal, sønn av Oluff Jonsen Skinsnes, en gård som også spiller en stor rolle i puslespillet her.

 

Det er skrevet bøker om Gram-familien i Norge, som jeg ikke har lest, men som visstnok konsentrerer seg om en slektsgren som havnet i Trøndelagsdistriktet, og som dermed kanskje ikke bryr seg så mye om vår Gram Nilsen i Søndeled, om de nå i det hele tatt er i samme slekten. Jeg kjenner ikke til at Tosten og Else fikk noen sønn kalt Nils, men Simon Lauritsson på Ormestad fikk sønnen Nils ca. 1592, og Nils Simonsen Strengereid er også en person vi etterlyser opprinnelsen til. Hvorfor vår ukjente Nils skulle kalle en sønn Gram kan en jo spørre seg, men Simon Lauritsson hadde naturlig nok en sønn kalt Laurits også. Kan noen av disse sønnene ha havnet i Gudsforlatte Gjerstad og Søndeled ? Jeg skal ikke bringe inn Simon Lauritssons kone Ragnhild i dette, for da får vi alle høyere puls.

 

Når det ellers gjelder Gram-navnet er det godt representert på Tromøya av en eller annen grunn, først og fremst ved Gram Jonsen Gjervoll og hans forskjellige Gramsønner og døtre på 1500-tallet. Siden noen har funnet en Jon Gliddi som var lagrettemann i 1556, så er han "valgt" som far for Gram Jonsen, men kanskje vi heller skal lete i Vest-Agder ? Jeg skal heller ikke bringe inn Bringsværslekta.

 

Men hvis vi kunne finne ut av foreldrene til Gram Nilsen på Ausland og hans "mulige" brødre, så kan vi kanskje fokusere litt bedre. Alle bidrag mottas med takk !

 

Mvh

Helge Berntsen

 

Vi bør vel her skille mellom Gram som fornavn og Gram som slektsnavn (selv om slektsnavnet selvsagt kan være avledet av et gammelt fornavn)?  Gram-navnet ser ut til å ha vært livskraftig i Gjervoll-slekta fram til rundt 1700.  Ellef Nielsen Gjervoll hadde bl.a. en sønn som fikk det navnet - og som flyttet til Holt:  Gram Ellefsen Jorkjenn.

[Helge Berntsen]

Vi bør vel her skille mellom Gram som fornavn og Gram som slektsnavn (selv om slektsnavnet selvsagt kan være avledet av et gammelt fornavn)?  Gram-navnet ser ut til å ha vært livskraftig i Gjervoll-slekta fram til rundt 1700.  Ellef Nielsen Gjervoll hadde bl.a. en sønn som fikk det navnet - og som flyttet til Holt:  Gram Ellefsen Jorkjenn.

 

Vi hadde også Gram Ambjørnsen på Sandøya frem til ca. 1660, sønn av en Jonsdatter fra Gjervoll. Han ble etterfulgt av dattersønnen Gram Stiansen. Gram-navnet som etternavn finnes knapt på Sørlandet i gammel tid, foruten fogden og hans datter, såvidt meg bekjent.

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Gram Jonsen er lagrettemann 1 av 3 i et dokument datert Brekke på Tromøya 7. juni 1556. Likeså er han lagrettemann 2 av 2 i et dokument datert Garta i Holt 2. februar 1539. Det er de to dokumentene jeg finner i Diplomatarium Norwegicum.

 

I oversikten Folk på Agder 1500-1560 nevnes de to samme dokumentene, samt dokumentet fra 1. mai 1552, der Gram Jonsen og Gunder Jonsen deler godset etter sine koner som var søstre.

 

I 1563 nevnes Jon Gramsen som lagrettemann i Nedenes len angående Høvåg. Dette er vel sønnen Jon Gramsen Arenvik til Gram Jonsen.

 

Det skal være en Arne Gramsen, far til Gram Vatne i Vestre Moland, far til en Arne Gramsen Messel, far til Gram Arnesen Messel. (fra Google)

 

På slutten av 1600-tallet er Gram et fornavn i Øyestad, Froland og Eide, og etternavn i Dypvåg.

 

Kanskje man skulle samle Gramfolka i en tidskalender, slik at man fikk oversikt over tid og sted.

 

TSK.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg finner ingen med Gramnavnet i Søndeled i ved prestemanntalet 15. mars 1664.

 

TSK

[Helge Berntsen]

Gram Jonsen er lagrettemann 1 av 3 i et dokument datert Brekke på Tromøya 7. juni 1556. Likeså er han lagrettemann 2 av 2 i et dokument datert Garta i Holt 2. februar 1539. Det er de to dokumentene jeg finner i Diplomatarium Norwegicum.

 

I oversikten Folk på Agder 1500-1560 nevnes de to samme dokumentene, samt dokumentet fra 1. mai 1552, der Gram Jonsen og Gunder Jonsen deler godset etter sine koner som var søstre.

 

I 1563 nevnes Jon Gramsen som lagrettemann i Nedenes len angående Høvåg. Dette er vel sønnen Jon Gramsen Arenvik til Gram Jonsen.

 

Det skal være en Arne Gramsen, far til Gram Vatne i Vestre Moland, far til en Arne Gramsen Messel, far til Gram Arnesen Messel. (fra Google)

 

På slutten av 1600-tallet er Gram et fornavn i Øyestad, Froland og Eide, og etternavn i Dypvåg.

 

Kanskje man skulle samle Gramfolka i en tidskalender, slik at man fikk oversikt over tid og sted.

 

TSK.

Takk for kommentar, Torbjørn.

 

Det at Gram Jonsen var lagrettemann i 1539 tyder på hans far var en del eldre enn det som har vært antatt, og det er egentlig ingen dokumentasjon meg bekjent som støtter at denne faren skulle være Jon Gliddi, som enkelte kilder foreslår. Når det gjelder Jon Gramsen Arnevik i 1563 vil jeg nevne at Jon Storarnevik i Hommedal i Eide fikk en sønn Gram Jonsen i 1698, selv om det er lang tid senere, så finnes det altså muligheter for forveksling.

 

Mesel bør vi ha i tankene, og Arne er også et uvanlig navn i distriktet. Hans Gramsen ble født på Mesel i Froland i 1652. Han ble gift med Kirsten Larsdatter Narestø, som var enke etter Tallak Arnesen. At Kirstens farfar var Thomas Aamundsen Bjelland Tromøy, og farmoren datter av Herlov Andersen Tingstveit/Sandøya, viser at vi har røtter bakover i distriktet. Og som du har vært inne på tidligere, så er det ikke bare i Gjerstad det finnes et Mesel..

[Oddbjørn Johannessen]

Denne Jon Gliddi (er han en kontruksjon?) dukker også opp som en påstand hos Hallvard Tveiten.  Der er han gjort til Rolf Kvastads far.

[Oddbjørn Johannessen]

Gram Jonsen er lagrettemann 1 av 3 i et dokument datert Brekke på Tromøya 7. juni 1556. Likeså er han lagrettemann 2 av 2 i et dokument datert Garta i Holt 2. februar 1539. Det er de to dokumentene jeg finner i Diplomatarium Norwegicum.

 

I oversikten Folk på Agder 1500-1560 nevnes de to samme dokumentene, samt dokumentet fra 1. mai 1552, der Gram Jonsen og Gunder Jonsen deler godset etter sine koner som var søstre.

 

I 1563 nevnes Jon Gramsen som lagrettemann i Nedenes len angående Høvåg. Dette er vel sønnen Jon Gramsen Arenvik til Gram Jonsen.

 

Det skal være en Arne Gramsen, far til Gram Vatne i Vestre Moland, far til en Arne Gramsen Messel, far til Gram Arnesen Messel. (fra Google)

 

På slutten av 1600-tallet er Gram et fornavn i Øyestad, Froland og Eide, og etternavn i Dypvåg.

 

Kanskje man skulle samle Gramfolka i en tidskalender, slik at man fikk oversikt over tid og sted.

 

TSK.

 

Bare litt pirk:  Det var vel Stian Gundersen, og ikke Gunder Jonsen, som delte godset til sine koner i 1552?

 

"Gram Jonsson. Gram Joenen og Stian Gunnarsson gjorde 1/5-1552 jordebytte seg imellom med det jordegodset som var deres kvinners arvegods etter far og mor. Gram fikk ½ Gjervoll [på Tromøya] på 8 månedmatsleier, 3 månedmatsleie i "Schiørmoe" [Tromøy sogn], og 3 månedmatsleie i Klepp i Øyestad. Stian fikk på sin kvinnes part 15 månedmatsleie i Skalle [i Vestre Moland] og 6 månedmatsleie i Klepp i Øyestad (inntatt i forliksbrev orig. på papir datert 5/7-1681, uten sted 1552). gram Jons kunngjorde 7/6-1556, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Nedenes len, en overenskomst om Eikeland i Holt sogn (utrykt diplom orig. på skinn. Datert Brekka på Tromøya)" (Folk på Agder).

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Denne Jon Gliddi (er han en kontruksjon?) dukker også opp som en påstand hos Hallvard Tveiten.  Der er han gjort til Rolf Kvastads far.

Jeg har slettet Jon Gliddi idag, etter å ha sett litt nøyere på det, men visst kan Rolf ha vært en yngre bror til Gram. Jeg tar ellers med litt av historien omkring Gram Jonsens sønner Tore og Jon Gramsen, siden det er ytterligere en gåte vi ikke får "hull på" tross gjentatte utspill:

 

I 1586 bekjentgjorde Jon og Tore Gramsen at de hadde lånt 150 "gode gamle dalere" av kongens lagmann i Oslo, Mogens Baardsson, som skulle forrentes ved årlige ytelser fra deres koners odelsgård Hovin i Romerike, av skyld to skippund mel og malt, og fem spann smør, lovet med deres koners vilje og samtykke. Baardsson skulle ha panterett i gården "som om den var hans egen arv" inntil hovedstolen på 150 daler ble innbetalt, og også ha førsterett ved eventuelt salg av gården, i og med at han var både beslektet med Pedersdøtrene, og var odelsberettiget (Agderbrev s. 169). Brødrene var gift med søstrene Karen og Joran Pedersdøtre fra Nes, som var på 9 huder, og tross det er det ingen som kjenner til verken Peder Hovin eller Mogens Baardsson virker det som.

 

Tores datter Birgitte ble forøvrig gift med Peder Jørgensen Merdø, siden du har vært innom der Oddbjørn. Og den andre datteren Helje giftet seg med Oluff Nielsen Nes/Fervik, som du også har hatt fremme. Hos han finner vi 4,5 huder i Nes i 1624, men er det Nes Romerike eller Nes Tromøy tro..

 

Det må være Nes Romerike siden hans bror Eilev Nielsen sitter med den andre halvparten på 4,5 huder, fordi han er gift med datteren til Jon Gramsen, Magnhild Jonsdatter. Eilev var en velstående mann, oppført som eier av 12 huder jordegods. Han drev stor handel med tømmer, arbeidet med skipsbygging for Marinen, og var en periode lensmann på Tromøy. Han er registrert som lagrettemann, og den 19/6-1610 møtte han for Kongen under en "Herredag" på Akershus, som fullmektig i en eiendomssak. Så her snakker vi om dynastibygging.

 

Tar vi så med at Magnhilds søster giftet seg med Ambjørn Pålsen, som var eier av den østre garden på Sandøya, og søsteren Magdalene giftet seg med Rolf Pedersen Fervik, etterkommer av nevnte Rolf Jonsen Kvastad, så skulle den Gram-familien være dekket.

Endret Juli 26, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Gram Nilsen Husås er omtalt i den generelle gårdshistorien i bind III av Søndeled-bøkene (ikke i slektshistoriebindene).

 

"I 1610 nevnes Gro Husås som oppsitter på gården.  Hun betalte 1 daler i "landskat martini".  Samtidig betalte Gram og Gjert Husås 1/2 daler hver.  Det viser at de var husmenn eller mindre betydelige brukere på gården.  I 1612 og 1617 var Peder rykket opp på førsteplassen og betalte 1 daler i skatt, mens Gram betalte 1/2 daler.  I 1624 får vi litt mere kjennskap til forholdene på gården:  "Gramb Nielssen Hussaass hanns quinde eiger til oedell i Hussaass 2 1/2 kalschindt, i linndstøell 1 kalschindt.  Hanns egett Oedel i Westill i Wissedall 1 hudt.  Peder Jenssen Hussaass hanns quinde eiger til oedell i Hussaass 10 kalschindt".  Det kan trolig henge slik sammen, at Gro Husås i 1610 var enke og selveier på gården, men ikke hadde noen sønn til å overta etter at hun falt fra, så tilfalt gården de to som må formodes å ha vært svigersønner av Gro: Peder og Gram Husås".

(...)

I 1625 finner vi også Peder og Gram som brukere av gården, men i 1628 var Viking Andersen Ljøstad rykket inn på Husås".

(s. 168-169).

 

"På Stamsø-eie (Hasdalen) bodde i 1701 Nils Gramsen, fattig arbeidsmann, 60 år, sønn til Gram Nilssøn Husås som i 1624 hadde odel i Vestøl, Gjerstad.  Nils Gramsen hadde i 1672 solgt 1 1/2 ksk. i denne gården til Laurits Vestøl".

(s. 304)

 

 

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

og tross det er det ingen som kjenner til verken Peder Hovin eller Mogens Baardsson virker det som.

 

 

 

Mogens Baardsen er vel ikke fullstendig ukjent?  I hvert fall presenteres han i "Erik Munks brev" som lagmann på Agder.  Det er også han som på lagtinget 4. desember 1579 formidler(?) Niels  Aamundsens såkalte "Ordskur", der Niels ramser opp slektskonteksten sin.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Du har helt rett Oddbjørn. Jeg skrev feil der. :) :)

 

TSK.

Denne Jon Gliddi (er han en kontruksjon?) dukker også opp som en påstand hos Hallvard Tveiten.  Der er han gjort til Rolf Kvastads far.

 

Jeg har at Rolf Jonsen Kvastad, nevnt 1562 har barna:

 

1. Peder Rolfsen Kvastad.

 

2. En datter. muligens gift til Gliddi?

 

 

Så Jon Gliddi er vel bare en konstruksjon.

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Tilbake til utgangspunktet:  Nå har ikke jeg "grepet" på Vestøl i Gjerstad, men Gram Nielsen Husås har altså 1 huds odel i Vestøl i 1624.  Kanskje han kan være en bror av den Niels Nielsen som også har 1 huds odel i Vestøl i 1624?  Denne Niels Nielsen er da i "Konng: Maytz thienneste".

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Gram Nilsen Husås er omtalt i den generelle gårdshistorien i bind III av Søndeled-bøkene (ikke i slektshistoriebindene).

 

"I 1610 nevnes Gro Husås som oppsitter på gården.  Hun betalte 1 daler i "landskat martini".  Samtidig betalte Gram og Gjert Husås 1/2 daler hver.  Det viser at de var husmenn eller mindre betydelige brukere på gården.  I 1612 og 1617 var Peder rykket opp på førsteplassen og betalte 1 daler i skatt, mens Gram betalte 1/2 daler.  I 1624 får vi litt mere kjennskap til forholdene på gården:  "Gramb Nielssen Hussaass hanns quinde eiger til oedell i Hussaass 2 1/2 kalschindt, i linndstøell 1 kalschindt.  Hanns egett Oedel i Westill i Wissedall 1 hudt.  Peder Jenssen Hussaass hanns quinde eiger til oedell i Hussaass 10 kalschindt".  Det kan trolig henge slik sammen, at Gro Husås i 1610 var enke og selveier på gården, men ikke hadde noen sønn til å overta etter at hun falt fra, så tilfalt gården de to som må formodes å ha vært svigersønner av Gro: Peder og Gram Husås".

(...)

I 1625 finner vi også Peder og Gram som brukere av gården, men i 1628 var Viking Andersen Ljøstad rykket inn på Husås".

(s. 168-169).

 

"På Stamsø-eie (Hasdalen) bodde i 1701 Nils Gramsen, fattig arbeidsmann, 60 år, sønn til Gram Nilssøn Husås som i 1624 hadde odel i Vestøl, Gjerstad.  Nils Gramsen hadde i 1672 solgt 1 1/2 ksk. i denne gården til Laurits Vestøl".

(s. 304)

Tusen takk for at du tenker og tar deg tid til dette, Oddbjørn. Men fordelingen mellom døtrene er jo underlig, og av Grams ene hud i Vestøl havnet bare 1,5 kalveskinn hos sønnen Nils tydeligvis, men det er tross alt forfedrene til Gram vi ser etter her først og fremst. Da har vi Torbjørns forslag til Nils Vestøl å jobbe videre med. Hvorfor kaller folk en sønn for Gram om der ikke er en slektstradisjon..

 

Tilbake til utgangspunktet:  Nå har ikke jeg "grepet" på Vestøl i Gjerstad, men Gram Nielsen Husås har altså 1 huds odel i Vestøl i 1624.  Kanskje han kan være en bror av den Niels Nielsen som også har 1 huds odel i Vestøl i 1624?  Denne Niels Nielsen er da i "Konng: Maytz thienneste".

Har ikke Gjerstadbøkene. Var Vestøl en 2-huders gård tro, eller er broren Laurits inne med en del samtidig ? Faren Nils må altså være død før 1624, om jeg forstår korrekt.

Mogens Baardsen er vel ikke fullstendig ukjent?  I hvert fall presenteres han i "Erik Munks brev" som lagmann på Agder.  Det er også han som på lagtinget 4. desember 1579 formidler(?) Niels  Aamundsens såkalte "Ordskur", der Niels ramser opp slektskonteksten sin.

Jeg kjenner ikke til dette brevet og "ordskuren" med slektskonteksten. Kan du gjengi oppstillingen med navn bare for ordens skyld ?

 

Når det gjelder Mogens Baardsson som ble lagmann på Agder, så er det jeg egentlig lurer på om han har noen tilknytning til den senere Bård på Angelstad, morfar til Bård Christensen, som giftet seg med en datter av Aamund Nielsen Fervik/Ramlet. Sjeldent navn på Sørlandet den gangen.

Endret Juli 26, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Vestøl var en gård på 5 huder.  

 

Det finnes to Agder-brev som omhandler gården.  Det ene er datert 22/2 1630, og vi får der høre at Helje Halvorsdatter på Holte kommer i retten og bekjenner at hun og hennes mann, Laurits Nielsen, pantsetter 1 hud "i den østere Part" av Vestøl som sikkerhet for et nytt lån på 20 spesceidaler og et gammelt lån på tilsvarende beløp til Niels Vestøl.  Denne Niels Vestøl kalles senere i brevet for Niels Jensen.

 

Det andre brevet er datert 13/2 1634, og da er det Laurits Nielsen på Holte som selv kommer i retten og bekjenner at han har pantsatt 1 hud, som er hans egen odel, i Vestøl til Niels og Jon Vestøl.  Den gamle gjelda er muligens betalt, for denne gangen gjelder det et lån på 105 riksdaler.  

 

Går vi så til skattematrikkelen 1647, finner vi følgende godsfordeling på Vestøl:

 

- 5 gsk er krongods, som Jon Vestøl leier.

- Jon Vestøl eier selv 1 hud.

- Presten eier 3 gsk.

- Niels Vestøl eier 1 1/2 hud.

- Jens Sunde eier 1/2 hud.

[Oddbjørn Johannessen]

Helge - jeg siterer fra Sophus Jenssens avskrift av "Erik Munks breve", basert på en tidligere avskrift av Andreas Faye -  publisert i Aust-Agder-Arv 21/1956:

 

"Mougens Baardsen, Lagmand paa Augeden hans Orskur formeldend at Niels Amondsen paa Fervig var kommen til ham paa Laugthinget den 4. Dec. 1579 og opregnet et Etlag, som efterfølger.  Først var en hed Oluf som aatte al Songe liggende i Thromø Sogn.  Samme Oluf aatte tvende Sønner, den ene hed Skoring og den anden Thollef, hvilke som arvede hver en halv part i forn. Songe.  Forn. Skoring aatte en Søn hede Amondt og Amond en Søn som er forn. Niels, som samme halvpart udi verge har.  End Tholluf forn. aatte en Søn, hede Olluff og samme Olluff aatte 2 Sønner, den ene hed Wroldt.  Han aatte en Datter, som lever, heder Maritte; den andre Olluffs Søn heder Thore som har undt sin Broderdatter forn. Marrit, sin Part, som er fjerde Part i forn. Gaard og derfor var Niels Amondsens Spørgsmaal om forn. Margret vilde sælge og afhende samme Part i forn. Songe, om han da ikke var nærmere til at kjøbe den end en anden, som ikke er ret Odelsbaaren dertil.  Da var forn. Laugmands Lagar Ordskur efter Norges Lov, at forn. Niels bør være nærmere til at kjøbe amme Gaard, Margretes Part udi Songe, end en anden, som ikke er odelsbaaren dertil, for saa mange Pendinge som 6 skinsame Mænd maale eller vurdere den for, og efterdi forn. Niels nu agter at flytte til samme Jord, da tør han og at bruge sine Medeigeres Anpart derudi for skellig Landskyld eftersom Jon Simonsens, fordum Laugmand, Anschur derom formelder".

 

---

En morsom observasjon, som forteller noe om hvor fleksible vi må være mht. rettskriving av navn fra denne tiden:  Samme dame kalles altså i denne korte teksten både Maritte, Marrit, Margret og Margrete!  Navnet er faktisk stavet ulikt hver gang det er nevnt  :)

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Når det gjelder Vestøl, har vi i alle fall to slekter tidlig på 1600-tallet:

 

Jon Vestøl, født ca. 1592 (72 år i 1664). Nevnt 1634-1669. Er kalt Nilsen, uten at jeg har sett denne kilden. Jeg mener han er gift med den Ingelif Arnesdatter som akkurat har fått sin gravstøtte satt opp ved kirkegårdsmuren i Gjerstad. Hun døde 30. januar 1672 på Vestøl.

 

Disse, ut fra Jon Vestøls gods i Sandåker, mener jeg har en datter, gift med Gregers Halvorsen Sletta i Holt. Vi får i skiftet etter sønnen Halvor i 1711 vite at han har arvet 1 hud 6 kalveskinn i Sandåker etter sin mor.

 

Jonsdatteren og Gregers har barna: Jens, Halvor, Knut, Magnhild, Jon, Ingeliv og Liv.

 

 

Nils Vestøl nevnes ved kongehyllinga 1610 og som krone og leilendingsbonde på Vestøl samme år. Ei Ingri Vestøl står i 1624 med 1/2 hud i Eskeland. Han er gift og jeg mener han er far til.

 

1. Laurits Nilsen Vestøl. Gift med Helje Halvorsdatter Holte. Han arvet 1 hud i Vestøl som må bli et brorlodd.

 

2. Nils Nilsen Vestøl. I kongens tjeneste 1624 og hadde som odel i Vestøl 1 hud. Brorlodd.

 

3. Gram Nilsen Husås i Søndeled. Gift til Husås, trolig med ei datter av Gro, nevnt 1610. Eide 1624 1 hud i odel i Vestøl. Brorlodd.

 

4. En datter (Anne) trolig gift med Jens Sunde. Arvet 1/2 hud i Vestøl (Søsterlodd) som Jens Sunde står med i 1647-1650. Han kan være den Jens Vestøl som nevnes allerede i 1608.

 

   Disse hadde igjen sønnen:

 

A) Nils Jensen Vestøl (1624) og på Sunde fra 1666. Han er gift og far til Tjøstol Nilsen Sunde, Inger Nilsdatter, gift med Salve Olsen Haugane Sunde, Gro Nilsdatter, gift med Erik Fredriksen Ulltveit, Laurits Nilsen Vestøl, gift med Aslaug Mikkelsdatter, Jens Nilsen Sunde/Løyte, gift med Ingeborg Knutsdatter visstnokk fra Moland på Vegårshei, Ellef Nilsen Bakken under Sunde, gift med Åshild Gundersdatter Fone, Knut Nilsen Sunde 1 år i 1666, nevnt 1675-1676, Marite Nilsdatter og Berete Nilsdatter, nevnt i Fogdeskatten 1675-1676 med eiendom i Sunde.

 

I tillegg har vi en Ellef Knudsen Vestøl gift 1695 med Birgitte Ellefsdatter Lunden Søndre. De hadde en sønn Ole, 2 år i 1701. Denne Ellef hadde vært gift før og hadde en datter Åste Ellefsdatter, skifte 23. januar 1697. Gift med Bjørn Håvorsen Sandåker fra Heiland. En sønn Håvor, 3 år i 1697.

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder Vestøl, har vi i alle fall to slekter tidlig på 1600-tallet:

 

Jon Vestøl, født ca. 1592 (72 år i 1664). Nevnt 1634-1669. Er kalt Nilsen, uten at jeg har sett denne kilden. Jeg mener han er gift med den Ingelif Arnesdatter som akkurat har fått sin gravstøtte satt opp ved kirkegårdsmuren i Gjerstad. Hun døde 30. januar 1672 på Vestøl.

 

Disse, ut fra Jon Vestøls gods i Sandåker, mener jeg har en datter, gift med Gregers Halvorsen Sletta i Holt. Vi får i skiftet etter sønnen Halvor i 1711 vite at han har arvet 1 hud 6 kalveskinn i Sandåker etter sin mor.

 

Jonsdatteren og Gregers har barna: Jens, Halvor, Knut, Magnhild, Jon, Ingeliv og Liv.

 

 

Nils Vestøl nevnes ved kongehyllinga 1610 og som krone og leilendingsbonde på Vestøl samme år. Ei Ingri Vestøl står i 1624 med 1/2 hud i Eskeland. Han er gift og jeg mener han er far til.

 

1. Laurits Nilsen Vestøl. Gift med Helje Halvorsdatter Holte. Han arvet 1 hud i Vestøl som må bli et brorlodd.

 

2. Nils Nilsen Vestøl. I kongens tjeneste 1624 og hadde som odel i Vestøl 1 hud. Brorlodd.

 

3. Gram Nilsen Husås i Søndeled. Gift til Husås, trolig med ei datter av Gro, nevnt 1610. Eide 1624 1 hud i odel i Vestøl. Brorlodd.

 

4. En datter (Anne) trolig gift med Jens Sunde. Arvet 1/2 hud i Vestøl (Søsterlodd) som Jens Sunde står med i 1647-1650. Han kan være den Jens Vestøl som nevnes allerede i 1608.

 

   Disse hadde igjen sønnen:

 

A) Nils Jensen Vestøl (1624) og på Sunde fra 1666. Han er gift og far til Tjøstol Nilsen Sunde, Inger Nilsdatter, gift med Salve Olsen Haugane Sunde, Gro Nilsdatter, gift med Erik Fredriksen Ulltveit, Laurits Nilsen Vestøl, gift med Aslaug Mikkelsdatter, Jens Nilsen Sunde/Løyte, gift med Ingeborg Knutsdatter visstnokk fra Moland på Vegårshei, Ellef Nilsen Bakken under Sunde, gift med Åshild Gundersdatter Fone, Knut Nilsen Sunde 1 år i 1666, nevnt 1675-1676, Marite Nilsdatter og Berete Nilsdatter, nevnt i Fogdeskatten 1675-1676 med eiendom i Sunde.

 

I tillegg har vi en Ellef Knudsen Vestøl gift 1695 med Birgitte Ellefsdatter Lunden Søndre. De hadde en sønn Ole, 2 år i 1701. Denne Ellef hadde vært gift før og hadde en datter Åste Ellefsdatter, skifte 23. januar 1697. Gift med Bjørn Håvorsen Sandåker fra Heiland. En sønn Håvor, 3 år i 1697.

 

 

TSK.

Takk for denne oversikten!  Om den er korrekt, rydder den også opp i noen gamle misforståelser/feiltolkninger.  Gregers Halvorsen Sletta er forresten min 8xtippoldefar  :) - men jeg har vært usikker på kona hans.  Jeg har for øvrig sett i noen slektsoversikter på nettet at Ingelif Arnesdatter er gjort til Gregers Slettas mor (altså gift med Halvor Sletta), hvilket må være tatt ut av den tomme luft.

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg nevner som et lite PS at Trulsvik muligens var hovedbølet på Husås fra gammel tid, og den første kjente oppsitteren er Laurits Trulsvik i 1614 (fra Søndeled III).

Endret Juli 26, 2015 av Helge Berntsen

[Helge Berntsen]

Helge - jeg siterer fra Sophus Jenssens avskrift av "Erik Munks breve", basert på en tidligere avskrift av Andreas Faye -  publisert i Aust-Agder-Arv 21/1956:

 

"Mougens Baardsen, Lagmand paa Augeden hans Orskur formeldend at Niels Amondsen paa Fervig var kommen til ham paa Laugthinget den 4. Dec. 1579 og opregnet et Etlag, som efterfølger.  Først var en hed Oluf som aatte al Songe liggende i Thromø Sogn.  Samma Oluf aatte tvende Sønner, den ene hed Skoring og den anden Thollef, hvilke som arvede hver en halv part i forn. Songe.  Forn. Skoring aatte en Søn hede Amondt og Amond en Søn som er forn. Niels, som samme halvpart udi verge har.  End Tholluf forn. aatte en Søn, hede Olluff og samme Olluff aatte 2 Sønner, den ene hed Wroldt.  Han aatte en Datter, som lever, heder Maritte; den andre Olluffs Søn heder Thore som har undt sin Broderdatter forn. Marrit, sin Part, som er fjerde Part i forn. Gaard og derfor var Niels Amondsens Spørgsmaal om forn. Margret vilde sælge og afhende samme Part i forn. Songe, om han da ikke var nærmere til at kjøbe den end en anden, som ikke er ret Odelsbaaren dertil.  Da var forn. Laugmands Lagar Ordskur efter Norges Lov, at forn. Niels bør være nærmere til at kjøbe amme Gaard, Margretes Part udi Songe, end en anden, som ikke er odelsbaaren dertil, for saa mange Pendinge som 6 skinsame Mænd maale eller vurdere den for, og efterdi forn. Niels nu agter at flytte til samme Jord, da tør han og at bruge sine Medeigeres Anpart derudi for skellig Landskyld eftersom Jon Simonsens, fordum Laugmand, Anschur derom formelder".

 

---

En morsom observasjon, som forteller noe om hvor fleksible vi må være mht. rettskriving av navn fra denne tiden:  Samme dame kalles altså i denne korte teksten både Maritte, Marrit, Margret og Margrete!  Navnet er faktisk stavet ulikt hver gang det er nevnt  :)

Frustrerende med skrivemåter både på steder og personer, men ellers et flott dokument. Tusen takk. Jeg savner en Rolf Oluffsen g.m. Birgitte som senere giftet seg med Torgeir Solberg, men når Niels Aamundsen utelater han gjør jeg det også, med god samvittighet.

[Oddbjørn Johannessen]

Frustrerende med skrivemåter både på steder og personer, men ellers et flott dokument. Tusen takk. Jeg savner en Rolf Oluffsen g.m. Birgitte som senere giftet seg med Torgeir Solberg, men når Niels Aamundsen utelater han gjør jeg det også, med god samvittighet.

 

Ja, det var dette med stavemåten, da.  Selv om Rolf Og Wrold - i strengt etymologisk forstand - ikke er samme navn, så hender det at de brukes om hverandre i gamle dokumenter (skriveren kan ha misforstått etc.).  Jeg tror det er en alminnelig oppfatning at "Wroldt" i dette dokumentet skal leses som Rolf.

 

Vi skal heller ikke se bort fra at transkribenten(e) (Faye og Jenssen) kan ha lest feil.

 

At "Wroldt" her skal være Rolf, stemmer ellers godt med O.A Aalholms oppsett:

 

I. Oluf Songe (ca. 1420-ca. 1500)

 

IIa Skoring Olufsen Songe (ca. 1450-ca. 1520)

 

IIb Tollef Olufsen Songe (ca. 1450-ca. 1520)

 

IIIa1 Aamund Skoringsen Songe (ca. 1490-ca. 1550) - Niels Amundsen Songe-Færviks far

 

IIIa2 Gullof Skoringsen Songe (ca. 1490-ca. 1560)

 

IIIb1 Oluf Tollefsen Songe (ca. 1490-ca. 1560) - far til Rolf Olufsen Songe og Tore Olufsen Høvåg

 

 

Endret Juli 26, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Når det gjelder Vestøl, har vi i alle fall to slekter tidlig på 1600-tallet:

 

Jon Vestøl, født ca. 1592 (72 år i 1664). Nevnt 1634-1669. Er kalt Nilsen, uten at jeg har sett denne kilden. Jeg mener han er gift med den Ingelif Arnesdatter som akkurat har fått sin gravstøtte satt opp ved kirkegårdsmuren i Gjerstad. Hun døde 30. januar 1672 på Vestøl.

 

Disse, ut fra Jon Vestøls gods i Sandåker, mener jeg har en datter, gift med Gregers Halvorsen Sletta i Holt. Vi får i skiftet etter sønnen Halvor i 1711 vite at han har arvet 1 hud 6 kalveskinn i Sandåker etter sin mor.

 

Jonsdatteren og Gregers har barna: Jens, Halvor, Knut, Magnhild, Jon, Ingeliv og Liv.

 

 

Nils Vestøl nevnes ved kongehyllinga 1610 og som krone og leilendingsbonde på Vestøl samme år. Ei Ingri Vestøl står i 1624 med 1/2 hud i Eskeland. Han er gift og jeg mener han er far til.

 

1. Laurits Nilsen Vestøl. Gift med Helje Halvorsdatter Holte. Han arvet 1 hud i Vestøl som må bli et brorlodd.

 

2. Nils Nilsen Vestøl. I kongens tjeneste 1624 og hadde som odel i Vestøl 1 hud. Brorlodd.

 

3. Gram Nilsen Husås i Søndeled. Gift til Husås, trolig med ei datter av Gro, nevnt 1610. Eide 1624 1 hud i odel i Vestøl. Brorlodd.

 

4. En datter (Anne) trolig gift med Jens Sunde. Arvet 1/2 hud i Vestøl (Søsterlodd) som Jens Sunde står med i 1647-1650. Han kan være den Jens Vestøl som nevnes allerede i 1608.

 

   Disse hadde igjen sønnen:

 

A) Nils Jensen Vestøl (1624) og på Sunde fra 1666. Han er gift og far til Tjøstol Nilsen Sunde, Inger Nilsdatter, gift med Salve Olsen Haugane Sunde, Gro Nilsdatter, gift med Erik Fredriksen Ulltveit, Laurits Nilsen Vestøl, gift med Aslaug Mikkelsdatter, Jens Nilsen Sunde/Løyte, gift med Ingeborg Knutsdatter visstnokk fra Moland på Vegårshei, Ellef Nilsen Bakken under Sunde, gift med Åshild Gundersdatter Fone, Knut Nilsen Sunde 1 år i 1666, nevnt 1675-1676, Marite Nilsdatter og Berete Nilsdatter, nevnt i Fogdeskatten 1675-1676 med eiendom i Sunde.

 

I tillegg har vi en Ellef Knudsen Vestøl gift 1695 med Birgitte Ellefsdatter Lunden Søndre. De hadde en sønn Ole, 2 år i 1701. Denne Ellef hadde vært gift før og hadde en datter Åste Ellefsdatter, skifte 23. januar 1697. Gift med Bjørn Håvorsen Sandåker fra Heiland. En sønn Håvor, 3 år i 1697.

 

 

TSK.

Det var voldsomt, Torbjørn. Tusen takk. Da vet vi at Niels Vestøl er far til Gram, men hvor tok han navnet fra tro..

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Gregers Halvorsen er min 6-tippoldefar. Akkurat denne slekta mener jeg er riktig. Jon Vestøl eide 3 huder i Sandåker, og det Halvor Gregersen har arva etter sin mor er 1 hud 6 kalveskinn. Akkurat halvparten. Hvor den andre halvparten forsvinner har jeg ikke funnet ut. Kan tyde på to søstre her kanskje. Men trolig har det fulgt med en del Vestølgods her også.

 

Ingeliv navnet er for spesielt til at det kan være en tilfeldighet.

 

TSK.

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Om Jon Vestøl står det i Gjerstad, hefte 2, side 211 at Jon Nilsen Vestøl kjøpte ca. 1647 2 huder i Sandåker av presten Erik Fredriksen Eskeland for 304 riksdaler, 1/2 hud av Torje Eskeland for 36 riksdaler og 1/2 hud av Oluf Gundersen Flosta for 40 riksdaler og hadde dermed hele gården. Originalkilden til dette har jeg ikke funnet. Men hvis man finner den, får man kanskje bekreftelsen på at Jon Vestøls farsnavn var Jon Nilsen. I 1649-50 står han med 4 huder i Sandåker. I 1667 er Sandåker på 4 huder.

 

Men hvor er denne kilden. :) :)

 

TSK.

[Helge Berntsen]

Gregers Halvorsen er min 6-tippoldefar. Akkurat denne slekta mener jeg er riktig. Jon Vestøl eide 3 huder i Sandåker, og det Halvor Gregersen har arva etter sin mor er 1 hud 6 kalveskinn. Akkurat halvparten. Hvor den andre halvparten forsvinner har jeg ikke funnet ut. Kan tyde på to søstre her kanskje. Men trolig har det fulgt med en del Vestølgods her også.

 

Ingeliv navnet er for spesielt til at det kan være en tilfeldighet.

 

TSK.

Halvor Oluffsen Ytre Holte hadde vel en halv hud i Sandåker ved skiftet i 1632, og Torjus Toresen Brokeland hadde 1 hud som pantegods.