Spørsmål om system for sjøinnrulleringsdata 1860-1910

[Fredrik Klouman]

Hvorledes fungerte systemet for å føre sjøfartsdata i sjømannsrullene i perioden 1860-1910? Var det hver sjømann som var ansvarlig for å levere data til sjømønstringskontorene, eller var det skipsfører, eller var det skipsreder?

 

 

 

Mvh   Fredrik Klouman

Endret Juli 31, 2015 av Fredrik Klouman

[Odd Halvorsen]

Det er intet enkelt svar på dette. Forholdene varierer med tid og sted.  Fra starten av var det sjømilitære hensyn som spilte størst rolle, og da var blant annet presten en  kilde på samme måte som for annen militær utskrivning.  Senere utviklet kontorene seg mer til å bi arbeidskontor for sjøfolk. Skipperne var sentrale informanter, de leverte lister over påmønstringer, avmønstringer, mannskap. Slike lister er i varierende grad bevart i arkivene. Korresponderende reder var sjelden en viktig informant, det vil si at de listene skipperne sendte rederen fra utlandet ikke uten videre ble sendt mønstringskontorene. Ellers varierte det noe hva mønstringskontorene førte inn i rullene, og hvor fullstendige rullene var. Mønstringskontorene var avhengig av informasjon, det var ikke alltid de fikk vite alt. Og det var ikke alltid de førte alt inn i rullene. Det hendte også at sjøfolk henvendte seg til mønstringskontorene med tanke på hyre, for å få ordnet sitt patent eller sine papirer. Lite av dette nedfelte seg direkte i mønstringskontorenes arkiver utover tilføyelser og rettelser i rullene. Det var nok i praksis delvis slik at man kun brukte mønstringskontorene når man følte behov for det, uansett lover og regler.  Vi viser ellers til den korte innføringen om emnet på våre hjemmesider. 

 

Vennlig hilsen Odd Halvorsen, Statsarkivet i Oslo