Taraldsnes u/Gjerstad, Tromøy (A-A), 1790-årene

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg forsøker å gjenopplive en tråd i det gamle forumet, og har her limt inn noen av de gamle postene (lenke til gammel tråd:http://forum.arkivverket.no/topic/150319-64946-taraldsnes-gjerrestad-tromoey-a-a-i-1790/?hl=taraldsnes):

 

I et pantebok-dokument fra 1790 oppgir min 4. tippoldefar, John Christophersen Bjelland (Holt) sitt bo og går i folloug hos sin sønn Jens Johnsen Bjelland (min 3. tippoldefar). Hans andre sønn, Ljøde Johnsen Bjelland (som også var min 3. tippoldefar) får overdratt 1/2 ksk. i Taraldsnes u/Gjerrestad på Tromøya.Er det noen som kjenner til eiendomsforholdene for øvrig på Taraldsnes? Jeg har problemer med å se hvordan denne eierparten kommer inn i familien. Ljøde Johnsen døde i 1800, og jeg har ikke funnet det halve kalvskinnet nevnt senere.

---

 

Jeg kan jo ta med at John Christophersen Bjelland hadde en 'gammel' Tromøy-tilknytning. Han var sønn til Christopher Jensen Våje (A. Moland) og Anne Johnsdtr. Sandå (Tromøy). Farens foreldre: Jens Andersen Våje (ca. 1672-1756) og Gunborg Christophersdtr Merdø (med aner tilbake til bl.a. Gjervoll). Moras foreldre: John Gjerulvsen Sandå og Amborg Olsdtr. Alve (ca. 1669-1754).

 

---

 

I 1865 var det dette ekteparet som bodde på Taraldsnes på Tromøya: Thorvild Gjerulfsen (f. 1812) og Ingeborg Oline Olsdtr (f. 1814). Begge født i Holt.Et nærmere søk i aktuelle kirkebøker og bygdebøker viser en viss tilknytning til John Christophersen Bjelland. Ingeborg Oline var datter til Ole Christoffersen Øynes, som da hun ble født, var båtbygger i Tvedestrand. Hans søster, Anne Christoffersdtr. var gift med Stian Eriksen Kvastad - og to av deres sønner kjøpte Bjelland i 1830-årene da John Christophersen Bjellands sønnesønn, Halvor Jensen Bjelland måtte gå fra gården. Dette er muligens en for svak forbindelse til å kunne forklare hvorfor Ingeborg Oline og mannen sitter med Taraldsnes i 1865.Der er imidlertid mer: Ole Christoffersen Øynes' faster, Anne Gjeruldsdtr. Øynes, var gift med Torbjørn Olsen Brekka-Strengereid (f. 1724) - og han var bror til Jens Olsen Strengereid. Videre: John Christoffersen Bjelland ble gift med Jens Olsens enke, Helje Ljødesdtr. - og overtok i 1754 som oppsitter på Jens Olsens gård på Strengereid, før han og kona flyttet til Bjelland (som hun arvet).

 

---

 

Det ser ut til å ha vært en gammel forbindelse mellom Gjerrestad/Gjerstad på Tromøya og Bjelland i Holt. I hvert fall eier Gunder Stiansen Gjerrestad 1 ksk i Bjelland i Holts sogn i 1624 (i tillegg til at han har 1 ksk i pant). Og i 1647 eier Aanon Gjerrestad 6 ksk. i Bjelland. Om dette kan forklare Jon Christoffersens eierpart i Taraldsnes u/Gjerrestad 150 år senere, er selvsagt foreløpig et åpent spørsmål.

 

---

 

Jeg legger for ordens skyld inn ei lenke til det dokumentet der overdragelsen av 1/2 ksk i Taraldsnes til Ljøde Johnsen Bjelland er omtalt (se nederst på høyre side - teksten fortsetter på neste s.):   http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17683&uid=ny&idx_side=-122

 

Endret August 21, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det som står om Taraldsnes i John Christophersens Bjellands oppgivelsesskifte, er (omtrent) følgende:

 

"...min yngste Søn Jøde Johnsen skal eie og tilhøre som sit Odel og an(...) mit eiende 1/2 Kalvskinds Jordegods i gaarden Gierrestad i Tromøe Sogn kaldet Taraldnæs med paastaaende Huuser og alle tilhørende Herligheder uden afgift i nogen maade".

Undertegnet på Bjelland 12. mai 1790 av "John Christophersen Bielland med paaholden Pen, Jens Johnsen Bielland, Jøde Johnsen Bielland.

 

Det ser ut til å ha blitt noe trøbbel med det formelle rundt tinglysningen, og 14/2 1791 solgte John Christophersen Taraldsnes til en Peder Larsen for 150 rdl. Antakelig inngikk denne fortjenesten som delbetaling for et gårdsbruk på Vatnebu.

18/4 1792 kjøpte han nemlig 1 ksk i Vatnebu og 5/16 ksk i Sjøverstø av Ole Olsen Vatnebu for 220 rdl. Samme dato pantsatte han noe jord til Knud Bjørnsen Borøya for et pengelån på 99 rdl., sannsynligvis for å finansiere kjøpet. 'Huusebygninger' og "Herligheder" fulgte med, og det ser ut til at bruket lå i Sjøverstø. Pantet til Knud Bjørnsen ble for øvrig innløst allerede 22/6 1792.Muligens gikk det ikke så bra for Ljøde etter hvert, for 18/2 1793 måtte han pantsette både eiendom og løsøre til Ellef Olsen Joranstad/Kverndal (innløst igjen 16/6 1796). Og i 1800 omkommer Ljøde på tragisk vis i en båtulykke ("druknede i en pram med gods"), antakelig i Flosterfjorden.

Endret August 22, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Et lite tillegg - hentet fra Tromøyfolk gjennom tidene, bind II (2012) av Gunnar Molden:

 

"I 1794 var det skifte på Taraldsnes etter Peder Larsen.  Boet eide 1/2 ksk i Gjerstad ("Giederompen/Taraldsnes), ifølge skjøte fra 1791.  Enka opplyste at hun var "Frugtsommelig efter hendes salig Mand".  Sønnen Peder Pedersen ble født etter farens død.

 

Det må altså her være snakk om det gårdsbruket John Christophersen Bjelland hadde eid, og som han lot sønnen Ljøde Johnsen arve.

Endret August 22, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

En interessant observasjon - selv om jeg foreløpig ikke greier å koble informasjonen:

Ljøde-navnet finnes på Gjerstad både på 1600- og 1700-tallet.  I 1664/66 er den 50 år gamle Tellef Jørgensen bruker av 5 gsk i Gjerstad.  Han hadde i hvert fall to sønner:  Jørgen Tellefsen (ca. 1657-ca. 1730) og Ljøde Tellefsen (f. ca. 1660).  Jørgen Tellefsen hadde igjen bl.a. sønnen Ljøde Jørgensen Gjerstad (ca. 1691-1771), som eide 7 1/2 ksk i Gjerstad.  Ljøde hadde flere søsken, bl.a. søsteren Mette Jørgensdatter, g.m. Rolf Olsen.  Det var skifte etter Mette i 1743 på Taraldsnes, som hun hadde i farsarv.

 

Ljøde-navnet bør her ha sin opprinnelse på Strengereid (Ljøde Stiansen), eller muligens Nes/Mørfjær (Ljøde Olufsen).

Endret August 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

En interessant observasjon - selv om jeg foreløpig ikke greier å koble informasjonen:

 

Ljøde-navnet finnes på Gjerstad både på 1600- og 1700-tallet.  I 1664/66 er den 50 år gamle Tellef Jørgensen bruker av 5 gsk i Gjerstad.  Han hadde i hvert fall to sønner:  Jørgen Tellefsen (ca. 1657-ca. 1730) og Ljøde Tellefsen (f. ca. 1660).  Jørgen Tellefsen hadde igjen bl.a. sønnen Ljøde Jørgensen Gjerstad (ca. 1691-1771), som eide 7 1/2 ksk i Gjerstad.  Ljøde hadde flere søsken, bl.a. søsteren Mette Jørgensdatter, g.m. Rolf Olsen.  Det var skifte etter Mette i 1743 på Taraldsnes, som hun hadde i farsarv.

 

Ljøde-navnet bør her ha sin opprinnelse på Strengereid (Ljøde Stiansen), eller muligens Nes/Mørfjær (Ljøde Olufsen).

 

Ser du noen tilknytninger mellom den familien du nevner her, og øvrige familier vi har vært innom i det siste med forbindelse til Tromøy ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

En hypotese jeg lanserte i en annen tråd (den om Gunder Stiansen Gjerstad) var at Tellef Jørgensen Gjerstad muligens var gift med ei Ljødesdatter, som kan ha vært datter til Ljøde Stiansen Strengereid.  

[Oddbjørn Johannessen]

Ser du noen tilknytninger mellom den familien du nevner her, og øvrige familier vi har vært innom i det siste med forbindelse til Tromøy ?

 

 Dette blir jo litt "dersom-hvis-såfremt-ifall", men dersom Tellef Jørgensen Gjerstad var gift med ei datter til Ljøde Stiansen Strengereid (vi har ikke full oversikt over Ljødes barn), så var den samme Tellef altså svoger til Gjeruld Jørgensen Sandå (g.m. Anne Ljødesdatter Strengereid).  Gjeruld Sandå var igjen sønn til Jørgen Gjeruldsen Våje og Turid Andersdatter Ljøstad - og dessuten oldefar til John Christoffersen Strengereid-Bjelland (som altså eide Taraldsnes under Gjerstad på slutten av 1700-tallet).  Gjeruld Sandå hadde for øvrig i sitt andre ekteskap (med Ingrid Gunstensdatter) datteren Anne, som ble gift med Ljøde Stiansen Strengereid jr. (sønn til Stian Ljødesen Strengereid og Ingrid Torbjørnsdatter Brekka; og sønnesønn til den gamle Ljøde Stiansen Strengereid).

 

Så kan jeg jo også føye til (for å gjøre forvirringen komplett), at John Christoffersen Strengereid-Bjellands kone, Helje Ljødesdatter, var datter til Ljøde Knudsen Strengereid-Bjelland, som igjen var sønnesønn til Ljøde Stiansen Strengereid.  Det er imidlertid ingenting som tyder på at det halve kalvskinnet i Taraldsnes kom fra henne.  Det er i hvert fall ikke nevnt i skiftet etter henne i 1785.

For ordens skyld - lenke til Gunder Stiansen Gjerstad-tråden:  http://forum.arkivverket.no/topic/197597-hvem-var-gunder-stiansen-gjerstad-trom%C3%B8y-a-a-1600-t/?hl=%2Bgunder+%2Bstiansen+%2Bgjerstad

Endret August 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det ser for øvrig ut til at det på 1600-tallet var en del "samrøre" mellom gårdene Gjerstad og Gjervold - først og fremst uthavna Merdø, som ifølge koppskattmanntallet 1645 tilhørte Gjervoll ("Thill Gieruold ligger öen Merdöe").  Gunder Stiansen Gjerstads sønn, Stian Gundersen, bosatte seg i 1630-årene på Merdø, og muligens hadde også Tellef Jørgensen Gjerstad tilknytning til Merdø.  I tillegg var det "samrøre" mellom Merdø og naboøya Gjessøya, som var strandsted under Østre Færvik.

[Helge Berntsen]

Dette blir jo litt "dersom-hvis-såfremt-ifall", men dersom Tellef Jørgensen Gjerstad var gift med ei datter til Ljøde Stiansen Strengereid (vi har ikke full oversikt over Ljødes barn), så var den samme Tellef altså svoger til Gjeruld Jørgensen Sandå (g.m. Anne Ljødesdatter Strengereid).  Gjeruld Sandå var igjen sønn til Jørgen Gjeruldsen Våje og Turid Andersdatter Ljøstad - og dessuten oldefar til John Christoffersen Strengereid-Bjelland (som altså eide Taraldsnes under Gjerstad på slutten av 1700-tallet).  Gjeruld Sandå hadde for øvrig i sitt andre ekteskap (med Ingrid Gunstensdatter) datteren Anne, som ble gift med Ljøde Stiansen Strengereid jr. (sønn til Stian Ljødesen Strengereid og Ingrid Torbjørnsdatter Brekka; og sønnesønn til den gamle Ljøde Stiansen Strengereid).

 

Så kan jeg jo også føye til (for å gjøre forvirringen komplett), at John Christoffersen Strengereid-Bjellands kone, Helje Ljødesdatter, var datter til Ljøde Knudsen Strengereid-Bjelland, som igjen var sønnesønn til Ljøde Stiansen Strengereid.  Det er imidlertid ingenting som tyder på at det halve kalvskinnet i Taraldsnes kom fra henne.  Det er i hvert fall ikke nevnt i skiftet etter henne i 1785.

 

For ordens skyld - lenke til Gunder Stiansen Gjerstad-tråden:  http://forum.arkivverket.no/topic/197597-hvem-var-gunder-stiansen-gjerstad-tromøy-a-a-1600-t/?hl=%2Bgunder+%2Bstiansen+%2Bgjerstad

Kronologsik stemmer det jo bra, men Tellef-navnet er nytt i sammenhengen. Jeg forstår du har funnet ham I 1664-66, 50 år gammel, men det hadde vært veldig bra om slektskapet kunne bekreftes.

 

Jørgen Gjerulvsen inngikk et forlik i 1635 med Tarjer Kittelsdatter og hennes barn om fordeling av Gjervollsøya under Hisøy. Sønnen Gjerulv fremsto i retten på Strengereid i 1675, og bevitnet hans umyndige barns eiendomsrett til 4 kalveskinn i Vestre Askerøya, utlagt dem etter deres mormor, Torborg Knudsdatter, da videresolgt til Ingebret Madsen. Sønnen Anders Jørgensen giftet seg til Tveite-gods, og hans søster Anne giftet seg til Hegland-gods, hvor vi også finner hennes bror Ole.

[Oddbjørn Johannessen]

Kronologsik stemmer det jo bra, men Tellef-navnet er nytt i sammenhengen. Jeg forstår du har funnet ham I 1664-66, 50 år gammel, men det hadde vært veldig bra om slektskapet kunne bekreftes.

 

Jørgen Gjerulvsen inngikk et forlik i 1635 med Tarjer Kittelsdatter og hennes barn om fordeling av Gjervollsøya under Hisøy. Sønnen Gjerulv fremsto i retten på Strengereid i 1675, og bevitnet hans umyndige barns eiendomsrett til 4 kalveskinn i Vestre Askerøya, utlagt dem etter deres mormor, Torborg Knudsdatter, da videresolgt til Ingebret Madsen. Sønnen Anders Jørgensen giftet seg til Tveite-gods, og hans søster Anne giftet seg til Hegland-gods, hvor vi også finner hennes bror Ole.

 

Tellef Jørgensen Gjerstad er ikke nevnt i skattematrikkelen 1647, men jeg ser det som sannsynlig at den Thiøstell Gierestad, som der er nevnt med en eierpart på 5 1/2 gsk i gården sammen med sine søsken, kan være en eldre bror (eller muligens en svoger).  Tjøstel-navnet dukker i hvert fall opp blant Tellef Jørgensens etterkommere. Også en Jørgen Jørgensen er nevnt med 1/2 gsk i 1647 (samme eierpart som Stian Gundersen Merdø).  Resten er eid av Ommund Gierrestad (2 1/2 gsk), Gunder Fladeuig (1/2 h som Ommund leier) og presten (1 gsk).

[Oddbjørn Johannessen]

Jørgen Gjerulvsen inngikk et forlik i 1635 med Tarjer Kittelsdatter og hennes barn om fordeling av Gjervollsøya under Hisøy. Sønnen Gjerulv fremsto i retten på Strengereid i 1675, og bevitnet hans umyndige barns eiendomsrett til 4 kalveskinn i Vestre Askerøya, utlagt dem etter deres mormor, Torborg Knudsdatter, da videresolgt til Ingebret Madsen. Sønnen Anders Jørgensen giftet seg til Tveite-gods, og hans søster Anne giftet seg til Hegland-gods, hvor vi også finner hennes bror Ole.

 

Interessant!  Takk for disse opplysningene.  Den Jørgen Gjeruldsen som inngikk forlik i 1635, må altså være Jørgen Gjeruldsen Våje. Torborg Knudsdatter var Ljøde Stiansen Strengereids kone - men hvem var Tarjer Kittelsdatter?

 

Endret August 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Interessant!  Takk for disse opplysningene.  Den Jørgen Gjeruldsen som inngikk forlik i 1635, må altså være Jørgen Gjeruldsen Våje. Torborg Knudsdatter var Ljøde Stiansen Strengereids kone - men hvem var Tarjer Kittelsdatter?

Jeg vil tro dette refererer til et Agderbrev, Oddbjørn - uten at jeg har referansen nå. Tarjer Kittelsdatter er ukjent for meg, men desto mer interessant i sammenhengen her.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg vil tro dette refererer til et Agderbrev, Oddbjørn - uten at jeg har referansen nå. Tarjer Kittelsdatter er ukjent for meg, men desto mer interessant i sammenhengen her.

 

Pussig!  Jeg fant et annet (eller er det egentlig det samme?) Agder-brev, der Jon Gjeruldsen Nattvig (Jørgen Gjeruldsen Våjes bror) og Targier Kieldsdatter og hennes barn fordeler gods på Gjervoldsøya.  Det er datert 9. mai 1635.  Det kan virke som om Targier kan være enke etter bror (eller halvbror?) av Jørgen og Jon.  Hun undertegner med sin avdøde manns signet.

 

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1626_1635/index.html

[Helge Berntsen]

Pussig!  Jeg fant et annet (eller er det egentlig det samme?) Agder-brev, der Jon Gjeruldsen Nattvig (Jørgen Gjeruldsen Våjes bror) og Targier Kieldsdatter og hennes barn fordeler gods på Gjervoldsøya.  Det er datert 9. mai 1635.  Det kan virke som om Targier kan være enke etter bror (eller halvbror?) av Jørgen og Jon.  Hun undertegner med sin avdøde manns signet.

 

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1626_1635/index.html

Bra Oddbjørn, det er sikkert samme brev, feilaktig gjengitt som Jørgen ved henvisningen.

[Oddbjørn Johannessen]

Det er ikke helt enkelt å følge eierskifter og arvegang på Taraldsnes (for å vende tilbake til utgangspunktet et øyeblikk), siden bruket i eldre kilder sjelden er separert fra Gjerstad.  John Christoffersen Bjelland må imidlertid ha overtatt bruket før 1790, sannsynligvis i forbindelse med et skifte.  Jeg tviler i hvert fall sterkt på at det er snakk om kjøpegods.  Jeg får derfor lete etter et relevant skifte på Taraldsnes mellom ca. 1750 og 1790.

[Oddbjørn Johannessen]

Skriften er uskarp og vanskelig å lese, men jeg ser av salgsdokumentet fra 18. juni 1791, der John Christoffersen Bjelland selger sitt bruk på Taraldsnes til Peder Larsen for 150 rdl, at han henviser til et skjøte datert 10. mars 1788.  Det må referere til den datoen han selv overtok bruket - men jeg har foreløpig ikke funnet dette skjøtet.

Endret August 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå saumfart noen relevante pantedokumenter - og funnet ut litt mer om "suksesjonen" på Taraldsnes.  

 

Den 30. oktober 1765 pantsatte Jørgen Pedersen (sønn til Jørgen Jørgensen Gjerstad og nevø til Ljøde Jørgensen Gjerstad) sitt bruk på Taraldsnes ("Gjederumpen") til Carl Friderich Böhse i Arendal for 40 rdl.  Bruket skattet da av 1 ksk.  

 

I 1772 var det skifte på Taraldsnes etter den samme Jørgen Pedersen, som var død på sjøreise med skipper Jahn Lindtved fra Arendal.  Boet (hus og jordegods) var da på 1/2 ksk.

 

Den 9. juli 1779 kjøper Sr. Joachim Ebbel på auksjon etter avdøde Carl Böhse "Tarraldsness udi Tromøe Sogn" - "1/2 Kalv Skind udi denne platz med paastaaende Huuser" for 120 rdl.

Det kan ikke være tvil om at dette er samme eiendom som den John Christoffersen Bjelland overdrar til sønnen Ljøde i 1790, men som han likevel selger til Peder Larsen året etter.  John Christoffersen må ha overtatt bruket den 10. mars 1788, siden han selv henviser til et skjøte datert da.  Kjøpte han bruket av Joachim Ebbel?  Eller innløste han det pantelånet som Jørgen Pedersen åpenbart ikke hadde greid å innfri?  Det er uansett nærliggende å trekke den slutning at han har hatt en slektsforbindelse til de tidligere eierne (jf. også arvenavnet Ljøde).

Endret August 23, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg prøver også å ordne opp i noen Merdø-problemer, men tar det i en egen tråd - selv om det er mange koblinger mellom disse Agder-slektene.