Ottersland i Austre Moland, tidl. Tromøy sogn (A-A), 1600-tallet

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har en slektsgrein i morsslekta og en i farsslekta som fører tilbake til Ottersland-gårdene i Austre Moland (fram til 1919 i Tromøy sogn).  Den ene går til Øvre Ottersland, den andre til Nedre Ottersland.  Jeg finner det påfallende at jeg foreløpig ikke har funnet noen link mellom de to greinene, til tross for at de to gårdenes hovedbruk lå kun få meter fra hverandre - og til tross for at noen av de samme personnavnene blir gjenbrukt i flere generasjoner på begge gårdene (særlig Gjeruld og Erik).

 

I det hele tatt er det mye som er diffust rundt eierskap og slektsforhold på Øvre og Nedre Ottersland om vi går tilbake til slutten av 1500-tallet/begynnelsen av 1600-tallet.  Austre Moland bygdebok er heller ikke til særlig hjelp (Kristen Weierholt, 1959).

 

Det finnes litt informasjon i "Erik Munks Breve 1591" (AHÅ, 21/1956, s. 16) - i et brevkonsept datert Barboe 13. Nov 1582, som forteller at en "Oluf Knudsen aa Nere Ottersland" måtte avstå 3 h i gården til Erik Munk, fordi han angivelig skulle ha "staalet fra Erik Munk paa hans Sædegaards Grund (Havstad) (...) nogen Bjelker".  

 

I Austre Moland bygdebok, s. 431 kan vi så lese: "Etter at Munk var avsett, blei desse 3 hudene krongods.  Ei klage frå Oluf (...) over at Munk hadde tatt fra ham Ottersland, er nemnd i eit klagebrev 1594.  Munk var død det året.  Olav (Oluf) var da i Sannikedal".

 

Det nevnte klagebrevet er gjengitt i sin helhet i Harald Berntsens Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962 (1981), s. 69. Oluf Nedre Ottersland kalles der "Olaf Løfanger":

"Axel Gyldenstjerne fik Brev, Olaf Løfanger (Leifanger) anrørende:

(1594) C. IV. V. s. G.t. Vider, eftersom denne Brev viser Olaf Løfanger, boendes udi Sandøkedal der udi vort Rige Norge, underd. til os haver suppliceret og tilkjendegivet, hvorledes Erik Munk, den tid han havde Nedenes Len udi Befaling, skal have imod al Ret og Billighed frataget hannem hans Gaard og Grund, som kaldes Ottersland, liggendes udi Thromø Sogn, underd. Begjerendes, at han maatte forhjælpes til forne hans Gaard at høre hannem med Rette til og med Uret at være ham fratagen, eftersom I af hans indlagte Supplicats ydermere haver at forfare: da beder vi ere og ville, at, naar I hermed besøges, I da forfarer den Leilighed, og dersom det befindes, at forne Olaf Løfanger samme Gaard med Uret er af forne Erik Munk fratagen, og han den ikke have forbrudt udi nogen Maade eller ved andre Vilkaar at være hannem frakommen, I da paa vore Vegne gjører den Forordning, at han samme Gaard maa igjen bekomme, eller at I eder derom med det allerførste imod os erklærer al forne Sags Leilighed, paa det vi kunde give hannem tilbørlig Beskjed, naar han har os ydermere derom lader gjøre Anfordring. Cum. claus. consv. Kjøbenhavn 2 November 1594. T.II. 299. Afskr. V 629". (Norske Rigsregistranter III, s. 406).

 

Det er ingenting som tyder på at Oluf fikk gjennomslag for sitt krav, og det er derfor tvilsomt om de som bruker gården senere, er i slekt med ham.

 

Fram til 1668 var Ottersland samlet på 10 huder - fordelt med 5 h på Nedre og 5 h på Øvre Ottersland.  Den ene huden på sistnevnte var knyttet til ødegården Østre Ottersland, som ligger litt lenger nord (nærmere Molandsvannet).  I 1668 ble skylden nedsatt til 3 h både på Nedre og Øvre Ottersland.  Stokken-boka er litt mer detaljert enn Austre Moland-boka mht. Nedre Otterslands videre skjebne.  Der kan vi lese at 3 huder i Nedre Ottersland ("Erik Munks gods") var adelsgods i hvert fall fram til 1630-31, men at dette i 1646-47 er blitt krongods - som senere (før 1661) ble bortpantet til Christoffer Blakstad og Erik Træ fra Froland - og etter hvert er det deres etterkommere som sitter med Nedre Ottersland.

 

Bruker-situasjonen i 1610:

 

Nedre Ottersland

 

Krone- og leilendingsbonde:

- Liff Nere Ottersland

 

Husmann:

- Suend Nere Ottersland

 

Øvre Ottersland

 

Krone- og leilendingsbonde:

- Rasmus Øffre Ottersland

 

Husmenn:

- Aslach Øffre Ottersland

- Christen Øffre Ottersland (ant. ødegården Østre Ottersland)

 

---------------

NEDRE OTTERSLAND

Ifølge Austre Moland-boka var husmannen Svend Nedre Ottersland, som fra 1629 "rykker opp til" Krone- og leilendingsbonde på gården, bror til Abraham Nedre Ottersland, som er nevnt som leilending 1623-1628.  Liff (Liv) er siste gang nevnt i 1622 - og var kanskje mor til Svend og Abraham?  I Austre-Moland-boka resonnerer Kristen Weierholt seg fram til at Svend og Abraham må ha hatt patronymet Jonsen, og at de må ha vært brødre til Gynt og Eivind Harveland - og at deres felles far har vært bondelensmann Jon Ormsen (bl.a. nevnt flere ganger i "Erik Munks Breve".  I så fall kan altså Liff ha vært hans enke.  

 

Odelsskatten 1624:

- Suennd Joennsenn, eiger paa hanns quinndes och stiffbørnns weigne i Soellemb (Solem/Solheim) i Frollandtz sogenn 6 ksk

- Gynnt Joennsenn Herffeland eiger med sinne thre brødere, och en søester ved naffne, Suennd, Effuind och Abreham Joennsenner och Gunilld Joennsdaatter i Herffuelannd 4 h, i Katterøedt 1/2 h, i Ottirslannd neere i Tromme sogenn 2 h, i Ristøell 1 h.

 

Rosstjenestemanntallet 1644:

- Suend Neere Ottersland eiger 1 h i samme gaard, 1 gsk i Katerøe (Karterød).

- Jørgen Neere Ottersland eiger i pant i samme gaard 1 h

(Jørgen Svendsen var Svends sønn)

 

Koppskatten 1645:

- Svend och hans quinde, en Søn Niels, Een Daatter Ingerj

- Jørgen och hans quinde, en dreng Joen, en pige Aase

 

Skattematrikkelen 1647:

- Er i pandt sat til Kongl. Mayt. Lod och anndpartt. Kongl. Mayt. biugte till

Suend och Jørgen Ottersland och eiger 3 huder, och de selff eigennde 2 huder.

 

Landkommisjonen 1661 (sitert etter Austre Moland--boka):
- Cronen eyer 3 huder, som med bøxel, pantsatt til Christoffer Blakstad og Erich Træ.

- Jørgen Suendssønn hafer leyet Cronens Part och bruger samme med 2 huder han och hans Medsødskende eyer.

 

Fogdemanntallet 1664:

- Wrol, 28 år - 5 h

Fogdemanntallet 1666:

- Wrol, 27 år - 5h

 

* Kommentar:  Wrol = Wrold Christoffersen, f. ca. 1636 på Blakstad I Froland (sønn til ovenfor nevnte Christoffer Blakstad) g.m. Aase Eriksdatter Træ (datter til ovenfor nevnte Erich Træ).

 

ØVRE OTTERSLAND

Her er den tidlige historikken enda mer diffus.  De første vi møter i kildene, er  Rasmus Øvre Ottersland (1610), samt husmennene Aslach og Christen Øvre Ottersland.  Sistnevnte bodde antakelig på Østre Ottersland.  Austre Moland-boka nevner en Torstein Ottersland på 1500-tallet, men jeg kan ikke se at han er kildebelagt som bruker av Øvre Ottersland.  Det vi kan slutte oss til, er at Aanon og Erich Torsteinssønner, som vi møter på Øvre Ottersland i 1624, må ha vært sønner av en Torstein - men hvem var han?  La oss ta det skrittvis:  Rasmus Øffre Ottersland er krone- og leilendingsbonde på gården fra 1610 og noen år framover - i hvert fall t.o.m. 1614.  I 1617 er Rasmus blitt erstattet av Hans Øffre Ottersland.  Han dukker forresten opp allerede i 1615.  I Austre Moland bygdebok (s. 431) kan vi lese at det året måtte husmannen Svend Nedre Ottersland bøte 5 1/2 rdl for å ha stukket Hans Øvre Ottersland (antakelig med kniv).  Hans er imidlertid borte allerede i 1618, for da har Aannondt (Aanon/Aamund) Øvre Ottersland overtatt som leilending, og han fortsetter som det i hvert fall fram til og med 1637 - avbrutt 1625-26 av Kirsten Øvre Ottersland (hvem var hun?).  Vi må selvsagt ta høyde for at det her kan være snakk om 2 blad Aanon/Aamund.
Husmenn på Øvre Ottersland i perioden 1610-ca. 1620 er Aslach og Christen Øvre Ottersland.  Da forsvinner Aslach og blir erstattet av Oluf Øvre Ottersland.  Christen nevnes så som ødegårdsmann på Østre Ottersland i hvert fall t.o.m. 1647. Oluf nevnes som husmann t.o.m. 1625.  Etter det nevnes ingen husmenn på Øvre Ottersland.

 

Odelsmanntallet 1624:

- Annonnd och Erick Toestennsenner øffre Ottirsland, eiger till oedell i forne. gaard 4 h.  Noch paa deris wmønndige sødschindzs weignne, i Hauge (Have) i Fierde sogenn 3 h.

 

Rosstjenestemanntallet 1644:

- Aase Øffre Ottersland eiger paa sine Børns veigne paa i samme gaard 1 h

- Iffuer Søffrensen Øffre Ottersland eiger 3 huder i samme gaard med sine Sødschinde, 1 gsk i Nasland, i gsk i Thuerdal, 1 h i Wester Ascherøen.

 

Koppskattmanntallet 1645:

- Iffuer och hans quinde, en pige Karj

- Christen och hans quinde, en dreng Rasmus, och en pige Gurj (Østre Ottersland)

 

Skattematrikkel 1647:

- Iffuer Ottersland eiger och bruger paa sin eigenne och sinn soschinndtz veigne 4 huder

- Christen (Østre) Ottersland eiger och bruger 1 hud

 

Landkommisjonen 1661:

- Iffuer Søffrensen er bedstemand ruger selff 2 huder och leyer med sine Sødskende (av) Joen Aslachsen 1 hud och (av) Gerull Erichsen 1 hud.

- Isach Henrichsen i Skeen eyer 1 hud som er bortbygget til Gunill Christensdatter (gjelder Østre Ottersland)

- Niels Saugmester

- Husm.: Salve Joenssen

 

Fogdemanntallet 1664:

- Iffuer, 56 år - 2 h

- Gierul, 46 år - 1 h 4 ksk

- Joen, 43 år - 8 ksk

- Peder, 28 år - 1 h

 

Fogdemanntallet 1666:

- Iffuer, 60 år - 2 h

- Gierul, 50 år - 2 h

- Peder, 32 år - 1 h

 

--------------------

 

Jeg poster ikke dette fordi jeg så langt har konkrete spørsmål å stille, men for å prøve å systematisere de opplysningene som foreligger.  Så vil jeg gjerne invitere andre som har interesse for denne gårds- og slektshistorien til å reflektere sammen med meg omkring noen mulige sammenhenger.

 

 

 

 

Endret September 6, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Litt oppsummert:

 

Det kan altså se ut til at det er to "brudd" i suksesjonen på Nedre Ottersland:

 

1. Oluf Knudsen Nedre Ottersland/"Løfanger" får antakelig aldri gården tilbake etter å ha pantsatt den til Erik Munk - og siste gangen (?) vi hører fra ham, er i 1594.  Da befinner han seg i Sannidal.

2. Fra og med 1660-årene er hele gården i Wrold Christoffersens eie, og begge hans foreldre kom fra Froland (Blakstad og Træ).

 

Brukerne i mellomperioden har sannsynligvis tilhørt samme slekt (men hvor ble de av etter 1661?).

 

Når det gjelder Øvre Ottersland, er det i hvert fall slektssammenheng mellom eierne i 1624 og noen av de senere eierne og brukerne.  Gjeruld (Eriksen), som eier 2 h i 1664/1666, var sønn til den Erich Torsteinsen som hadde en eierpart i gården i 1624.  

Det er imidlertid uavklart hvilken Torstein som var hans (og Aanons) far - og om hvorvidt han var beslektet med 

de øvrige personene som er nevnt på gården i perioden 1610-ca. 1620.

Og hvem var Ivar Sørensen - som kommer inn i bildet i 1640-årene og blir den største eieren (3-4 huder), og som er kalt "bestemann" på gården i 1661?  I 1644 eier han også noe Flosta- og Dypvåg-gods (1 gsk i Tverdal og 1 h i Vestre Askerøya).

[Grethe Flood]

Jeg har ingen peiling på gårds- og slektshistorie i Aust-Agder på 1600-tallet, men er Ivar Sørensen den samme som Ivar Ottersland som er nevnt under Øvre Ottersland i 1647? Det står at han eier og bruker på sin egen og sine søskens vegne 4 huder (soschinndtz = søskens?). 

 

(fra bokhylla.no): http://www.nb.no/nbsok/nb/bf502a70980d1a1610ef2fd34c2770d4#47

Endret September 7, 2015 av Grethe Flood

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har ingen peiling på gårds- og slektshistorie i Aust-Agder på 1600-tallet, men er Ivar Sørensen den samme som Ivar Ottersland som er nevnt under Øvre Ottersland i 1647? Det står at han eier og bruker på sin egen og sine søskens vegne 4 huder (soschinndtz = søskens?). 

 

(fra bokhylla.no): http://www.nb.no/nbsok/nb/bf502a70980d1a1610ef2fd34c2770d4#47

 

Ja, det stemmer.  Det finnes altså en del opplysninger om Ivar Sørensen Øvre Ottersland, som burde gjøre det mulig å identifisere ham nærmere:

 

1.  Han hadde 4 søsken, som han eide 4 huder i Øvre Ottersland sammen med.  Det bør dermed være snakk om odelsgods.

2.  Han hadde jordegods også andre steder (jf. rosstjenestemanntallet 1644):

     a. 1 gsk i Nasland (tror jeg det står) - utgått fra Otterslands nabogård Hesthag.

     b. 1 gsk i Tverdal (Flosta sogn)

     c. 1 h i Vestre Askerøya (Dypvåg sogn)

Eierparten hans i Øvre Ottersland i 1644 var på 3 huder.

Endret September 7, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Den ene huden Ivar Sørensen Ottersland eier i Vestre Askerøya i Dypvåg i 1644, er interessant.  I 1647 er nemlig 1 hud i samme gård i hendene på bønder fra Austre Moland.  Det står i skattematrikkelen at Niels Fløystad eier den sammen med sine søsken.  Niels Fløystad hadde patronymet Ivarsen, men jeg kan likevel ikke se hvordan et eventuelt slektskap mellom Ivar Sørensen og Niels Ivarsen henger sammen.

[Helge Berntsen]

Den ene huden Ivar Sørensen Ottersland eier i Vestre Askerøya i Dypvåg i 1644, er interessant.  I 1647 er nemlig 1 hud i samme gård i hendene på bønder fra Austre Moland.  Det står i skattematrikkelen at Niels Fløystad eier den sammen med sine søsken.  Niels Fløystad hadde patronymet Ivarsen, men jeg kan likevel ikke se hvordan et eventuelt slektskap mellom Ivar Sørensen og Niels Ivarsen henger sammen.

 

Jeg tenkte også den eierdelen er den letteste å konsentrere seg om. Niels Fløystad var gift med en Ingeborg Henriksdatter så vidt jeg vet, som ikke er nærmere identifisert. Henrik er imidlertid et velkjent navn på Askerøya, så kanskje det er hun som er forbindelsen. Henrik Gundersen hadde en datter Ingeborg, antatt død uten livsarvinger etter 1645, men han var jo på Østre Askerøya.

 

Det er ellers en annen "fremmed" som eier en hud i Vestre Askerøya på den tiden, nemlig Jørgen Olsen, av ukjent opprinnelse, gift med en datter av Ingebret Evensen Vestre Askerøya. De fikk en sønn kalt Iver i 1659. Jørgen er nevnt første gang på Vestre Askerøya i 1657, da han eide 1 hud, og betalte 1 ort og 8 skilling i "Quegschatt". Også i 1658 er han registrert med 1 hud, men dette er i 1661 redusert til 4 kalveskinn, det samme som svogeren Mads Mortensen, mens han leide 4 kalveskinn til av Jon Evensen. I 1666 er Jørgen eier av 8 kalveskinn, det dobbelte av Mads eierdel, men dette er "snudd om" i 1668. Jørgen eide da 2 og 2/3-del kalveskinn, som tilsvarte 4 kalveskinn etter gammel skyld. I 1701 er Jørgen trolig død, og sønnen Iver hadde overtatt den samme eiendommen.

 

Men Iver Sørensen kjenner jeg dessverre ikke..

[Oddbjørn Johannessen]

 

Jeg tenkte også den eierdelen er den letteste å konsentrere seg om. Niels Fløystad var gift med en Ingeborg Henriksdatter så vidt jeg vet, som ikke er nærmere identifisert. Henrik er imidlertid et velkjent navn på Askerøya, så kanskje det er hun som er forbindelsen. Henrik Gundersen hadde en datter Ingeborg, antatt død uten livsarvinger etter 1645, men han var jo på Østre Askerøya.

 

Det er ellers en annen "fremmed" som eier en hud i Vestre Askerøya på den tiden, nemlig Jørgen Olsen, av ukjent opprinnelse, gift med en datter av Ingebret Evensen Vestre Askerøya. De fikk en sønn kalt Iver i 1659. Jørgen er nevnt første gang på Vestre Askerøya i 1657, da han eide 1 hud, og betalte 1 ort og 8 skilling i "Quegschatt". Også i 1658 er han registrert med 1 hud, men dette er i 1661 redusert til 4 kalveskinn, det samme som svogeren Mads Mortensen, mens han leide 4 kalveskinn til av Jon Evensen. I 1666 er Jørgen eier av 8 kalveskinn, det dobbelte av Mads eierdel, men dette er "snudd om" i 1668. Jørgen eide da 2 og 2/3-del kalveskinn, som tilsvarte 4 kalveskinn etter gammel skyld. I 1701 er Jørgen trolig død, og sønnen Iver hadde overtatt den samme eiendommen.

 

Men Iver Sørensen kjenner jeg dessverre ikke..

 

Det er en annen person som også er interessant, og som vi ikke vet så mye om:  Morten Sørensen Nedre Garta.  Ifølge Flosta-bøkene eide han sammen med sine brorbarn 5gsk i Tverdal i 1661, og  i 1647/48 hadde han hånd om 1 h i Vestre Askerøya sammen med Maren Jensdatter.  Kan Morten Sørensen Nedre Garta og Ivar Sørensen Øvre Ottersland ha vært brødre?

Endret September 7, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Morten Sørensen må ha flyttet til Nedre Garta rundt 1647, muligens i forbindelse med giftermål.  Han er ikke nevnt der på gården før i 1647.  Da leier han 10 ksk av Jens Lofstad (Tromøy) - og på en skatteliste fra 1655 er han oppført med en beskjeden eierdel på halvt skinn i gården.

I 1661 er han imidlertid "bestemann" og bygselrådig på Nedre Garta, og han eier de 10 ksk som han i 1647 leide av Jens Lofstad.  Han er bruker av totalt 1 1/2 h (dvs. halve gården).  Han må imidlertid være død før 1664, for da er det Elling Ljødesen (sønn til Ljøde Stiansen Strengereid) som sitter med Mortens eierdel.  Elling er da blitt gift med Morten Sørensens enke.

 

Endret September 7, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Visst kan Iver Sørensen ha vært bror til Morten Sørensen Garta, visst er Nedere Garta viktig her, og kan hende sammenhengen er at Morten var verge for sin brors enke og deres barn siden han leier ut "sammen med" Maren. Jeg tar med mine notater selv om du har dekket mange av punktene tidligere:

 

Det er ikke dokumentert at Maren Jensdatter var Morten Sørensens kone, men det er sannsynlig at hun var datter av Jens Mortensen Lofstad på Tromøy, som eide 10 kalveskinn i Nedre Garta i 1647, som Morten leide, og som han senere står som eier av i 1661. I 1647-48 leide Maren ut 1 hud i Vestre Askerøya, sammen med Morten Garta, til Bjørn Gundersen Vestre Askerøya. Hun kan ha vært gift med Mortens bror, og vært enke i 1647, for samme året står hun som utleier av 5 geiteskinn jord i Tverdal, til Henrik Tverdal. I 1661 opplyses det at Morten Garta eide nettopp 5 geiteskinn i Tverdal, sammen med sine 8 brorsbarn, men det forhindrer jo ikke at det var Maren han var gift med, og at han hadde arvet denne eiendommen sammen med sin bror eller brødre. Det er også trolig at Maren eide 8 kalveskinn i Nedre Garta, etter Morten, som senere ble delt mellom hennes andre ektemann Elling, og Ellings bror Stian (se debatt Digitalarkivet nr. 67358).

 

Elling Ljødesen står i 1666 som eier av 12 kalveskinn i Nedre Garta, som trolig er identisk med hans kone Maren Jensdatters eierdel på 8 kalveskinn etter sin første ektemann, mens han også har overtatt 4 kalveskinn, som tilsvarer halvparten av hans fars pantegods, mens broren Stian overtok en tilsvarende eierpart. I 1661 er faren Ljøde Stiansen registrert som panthaver og bruker av 8 kalveskinn i Nedre Garta. I 1664 er Ljøde ikke blant de registrerte brukere, men i 1666 kommer sønnen Jon inn som bruker av 6 kalveskinn. I 1683 var også sønnen Jon borte.

 

Om nå Morten og Iver var brødre, så kjenner vi dessverre ikke faren..

Endret September 7, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Visst kan Iver Sørensen ha vært bror til Morten Sørensen Garta, visst er Nedere Garta viktig her, og kan hende sammenhengen er at Morten var verge for sin brors enke og deres barn siden han leier ut "sammen med" Maren. Jeg tar med mine notater selv om du har dekket mange av punktene tidligere:

 

Det er ikke dokumentert at Maren Jensdatter var Morten Sørensens kone, men det er sannsynlig at hun var datter av Jens Mortensen Lofstad på Tromøy, som eide 10 kalveskinn i Nedre Garta i 1647, som Morten leide, og som han senere står som eier av i 1661. I 1647-48 leide Maren ut 1 hud i Vestre Askerøya, sammen med Morten Garta, til Bjørn Gundersen Vestre Askerøya. Hun kan ha vært gift med Mortens bror, og vært enke i 1647, for samme året står hun som utleier av 5 geiteskinn jord i Tverdal, til Henrik Tverdal. I 1661 opplyses det at Morten Garta eide nettopp 5 geiteskinn i Tverdal, sammen med sine 8 brorsbarn, men det forhindrer jo ikke at det var Maren han var gift med, og at han hadde arvet denne eiendommen sammen med sin bror eller brødre. Det er også trolig at Maren eide 8 kalveskinn i Nedre Garta, etter Morten, som senere ble delt mellom hennes andre ektemann Elling, og Ellings bror Stian (se debatt Digitalarkivet nr. 67358).

 

Elling Ljødesen står i 1666 som eier av 12 kalveskinn i Nedre Garta, som trolig er identisk med hans kone Maren Jensdatters eierdel på 8 kalveskinn etter sin første ektemann, mens han også har overtatt 4 kalveskinn, som tilsvarer halvparten av hans fars pantegods, mens broren Stian overtok en tilsvarende eierpart. I 1661 er faren Ljøde Stiansen registrert som panthaver og bruker av 8 kalveskinn i Nedre Garta. I 1664 er Ljøde ikke blant de registrerte brukere, men i 1666 kommer sønnen Jon inn som bruker av 6 kalveskinn. I 1683 var også sønnen Jon borte.

 

Om nå Morten og Iver var brødre, så kjenner vi dessverre ikke faren..

 

Jeg slutter meg til det meste av det du skriver her, Helge.  Det er imidlertid tvilsomt om Maren Jensdatter var Morten Sørensen Gartas kone - siden de nevnes hver for seg bl.a. med eierdeler i V. Askerøya.  Jeg heller mer til den hypotesen at hun var enke etter en bror av Morten Sørensen (og kanskje Ivar Sørensen Ottersland?)

 

Den Jon du nevner, kan imidlertid ikke ha vært sønn av Ljøde Stiansen Strengereid.  Ljøde hadde, meg bekjent, ingen sønn med det navnet.  Du mener kanskje Jon Olufsen Strengereid - som antakelig var sønn av Ljødes bror, Oluf Stiansen Langang?

Endret September 7, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Jeg slutter meg til det meste av det du skriver her, Helge.  Det er imidlertid tvilsomt om Maren Jensdatter var Morten Sørensen Gartas kone - siden de nevnes hver for seg bl.a. med eierdeler i V. Askerøya.  Jeg heller mer til den hypotesen at hun var enke etter en bror av Morten Sørensen (og kanskje Ivar Sørensen Ottersland?)

 

Den Jon du nevner, kan imidlertid ikke ha vært sønn av Ljøde Stiansen Strengereid.  Ljøde hadde, meg bekjent, ingen sønn med det navnet.  Du mener kanskje Jon Olufsen Strengereid - som antakelig var sønn av Ljødes bror, Oluf Stiansen Langang?

Vet ikke hvordan Jon kom inn i bildet egentlig, han er ikke Ljødes sønn, og Oluffs sønn er for ung, men kanskje Stian Ljødesens sønn Jon ?

[Oddbjørn Johannessen]

Vet ikke hvordan Jon kom inn i bildet egentlig, han er ikke Ljødes sønn, og Oluffs sønn er for ung, men kanskje Stian Ljødesens sønn Jon ?

 

Ja, jeg vet ikke - men det er for så vidt av mindre betydning i denne sammenhengen.  Jeg tror (uten så langt å kunne bevise det, men med utgangspunkt i jordegods) at Morten Sørensen N. Garta og Ivar Sørensen Ø. Ottersland må ha vært brødre.  Og jeg synes også det vil være naturlig å tenke at en bror kan ha vært gift med Maren Jensdatter.

Vi vet at Ivar Sørensen hadde flere søsken, så nå får vi intensivere jakten på dem :-)

Endret September 7, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Og så er det fremdeles uavklart på hvilken måte Ivar Sørensen blir "bestemann" og største jordeier på Øvre Ottersland.

[Oddbjørn Johannessen]

Vet ikke hvordan Jon kom inn i bildet egentlig, han er ikke Ljødes sønn, og Oluffs sønn er for ung, men kanskje Stian Ljødesens sønn Jon ?

 

Kanskje det her er snakk om Jon Mortensen Nedre Garta - sønn til Morten Sørensen?  Han var 4 år i 1666 og levde fremdeles i 1687 (jf. Dypvåg III).  Morten Sørensen hadde for øvrig også datteren Maren, som ble gift med Jon Tjøstolvsen N. Garta (ca. 1652-1707).  Stor etterslekt.

[Oddbjørn Johannessen]

Tar vi utgangspunkt i 1664-1666-manntallene, ser det ut til at Ivar Sørensen i hvert fall hadde disse sønnene:

 

1. Peder Iversen, 14 år i 1664 (ikke nevnt i 1666)

2. Anders Iversen, 12 år i 1666

3. Jens Iversen, 9 år i 1666

4. Peder Iversen, 6 år i 1666 (kan alderen være feilført - 6 år i stedet for 16?)

 

Vi kjenner ikke navnet på Ivar Sørensens kone, men kanskje var det hun som hadde tilknytning til Øvre Ottersland?

[Oddbjørn Johannessen]

Vi kan jo også ta med situasjonen på Øvre Ottersland i 1701.  Vi ser da at Gjeruld Eriksens enke, Ingerid Nielsdatter, disponerer 1 h 6 ksk, mens Ivar Sørensens eierpart er delt i to:  Sønnen Peder Ivarsen, 50 år, eier 10 ksk - mens sønnen Anders Ivarsens enke, Ingeborg Olsdatter, eier nøyaktig det samme.

 

Sønnene på gården:

- Niels Gjeruldsen, 32 år og ugift, "Staaende Soldat"

- Torsten Gjeruldsen, 30 år

- Søren Andersen, 12 år

- Ivar Andersen, 8 år

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå kommet over et meget interessant Agderbrev, datert 6. juli 1618, som dreier seg om en tvist vedrørende Øvre Ottersland mellom to parter:  

 

1. Søren Nautenes, også omtalt som Søren Pedersen, borger i Skien - sønn av lagmann Peder Jørgensen i Opslo.

2. Torstein Tveiten i Froland, representert ved sønnene Tore og Aanon Tveiten (som igjen også representerer sine brødre Erik Hauge/Have, Eivind Tveiten, Niels Hauge/Have - og ant. noen søstre).

 

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1610_1619/index.html

 

Her får vi åpenbart identifisert Erik og Aanon Torsteinsen, som i 1624 er oppført med odel i Øvre Ottersland - og som har etterkommere som senere sitter på gården.

 

Og så er spørsmålet:  Kan motparten Søren Nautenes være Ivar Sørensen Øvre Otterslands far?  En slik hypotese er svært interessant, ikke minst fordi Søndeled gård- og slektshistorie III har en nærmere presentasjon av hans slektskontekst (s. 272).  Jeg kan ikke gå god for det som står der, men nevner det likevel.  Peder Jørgensen - Søren Pedersens far - blir der hevdet å være svigersønn til Jørgen von Ansbach.  Det henvises til en dom ved Christiania lagting "fjerde søgnedag etter midfaste 1628", samt skifte etter Peder Jørgensen 20. januar 1623.  

 

Jeg kommer tilbake i kveld med flere kommentarer.

[Helge Berntsen]

Jeg har nå kommet over et meget interessant Agderbrev, datert 6. juli 1618, som dreier seg om en tvist vedrørende Øvre Ottersland mellom to parter:  

 

1. Søren Nautenes, også omtalt som Søren Pedersen, borger i Skien - sønn av lagmann Peder Jørgensen i Opslo.

2. Torstein Tveiten i Froland, representert ved sønnene Tore og Aanon Tveiten (som igjen også representerer sine brødre Erik Hauge/Have, Eivind Tveiten, Niels Hauge/Have - og ant. noen søstre).

 

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1610_1619/index.html

 

Her får vi åpenbart identifisert Erik og Aanon Torsteinsen, som i 1624 er oppført med odel i Øvre Ottersland - og som har etterkommere som senere sitter på gården.

 

Og så er spørsmålet:  Kan motparten Søren Nautenes være Ivar Sørensen Øvre Otterslands far?  En slik hypotese er svært interessant, ikke minst fordi Søndeled gård- og slektshistorie III har en nærmere presentasjon av hans slektskontekst (s. 272).  Jeg kan ikke gå god for det som står der, men nevner det likevel.  Peder Jørgensen - Søren Pedersens far - blir der hevdet å være svigersønn til Jørgen von Ansbach.  Det henvises til en dom ved Christiania lagting "fjerde søgnedag etter midfaste 1628", samt skifte etter Peder Jørgensen 20. januar 1623.  

 

Jeg kommer tilbake i kveld med flere kommentarer.

 

Venter i spenning, Oddbjørn. Dette kan være den viktigste av alle dine senere tråder når det gjelder å se sammenhenger. Det stemmer også kronologisk. Jeg tar med noen notater for ordens skyld, for å bidra med det lille jeg har:

 

Peder Jørgensen var handelsmann i Skien, og også borgermester en periode fra 1596, men familien flyttet senere til Oslo, der han var lagmann fra 1599. I 1602 fikk Peder rettighetene til sagmølla i Klosterfossen, sammen med sin svoger Iver Christensen, tidligere tilhørende deres svigerfar Jørgen von Ansbach. Peder og hans hustru fikk 3 sønner og 2 døtre sammen. Skiftet etter Peder ble holdt i Oslo den 20/1-1623. På det tidspunkt eide hans sønner Daniel og Søren gården Nautenes i Søndeled, og gården Hødnebø i Søndeled inngikk også blant von Ansbachs eiendommer.

 

Sønnen Jørgen Pedersen var betydelig eldre enn sin kone Sophie Lazarusdatter (etterkommer av Engel Jensen). Det antas at han døde av pest. Ved skiftet etter foreldrene den 20/1-1623 fikk Jørgen utlagt som arv noen eiendommer i Nedenes, som han senere måtte skille seg av med for å dekke gjeld, deriblant Sandaker i Gjerstad i 1631, som var pantsatt til Trond Clausen i Oslo. Ved sin død var Jørgen Pedersen borger av Kristiania. Enken Sophie flyttet til Skaregrøm og giftet seg på nytt etter at Jørgen døde.

 

Sønnen Daniel fikk 4 huder i Nautenes som morsarv.

 

Så var det sønnen Søren. Han var tollskriver i Moss i 1649-50, og senere toller i Risør fra 1658 til sin død den 8/11-1669. Han eide bl.a. Buvika, som omfattet deler av Risør by. Han startet en prosess mot broren Daniel om odelsretten til Nautenes, men Daniel vant saken (saken du refererer til i 1628 ?). Familiens eiendommer kom først og fremst som morsarv. Søren var medlem av landkommisjonen i 1661. Det Agderbrevet du refererer til er en sterk indikasjon på at du har rett i din hypotese om Iver og Mortens far !

Endret September 8, 2015 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

Venter i spenning, Oddbjørn. Dette kan være den viktigste av alle dine senere tråder når det gjelder å se sammenhenger. Det stemmer også kronologisk. Jeg tar med noen notater for ordens skyld, for å bidra med det lille jeg har:

 

Peder Jørgensen var handelsmann i Skien, og også borgermester en periode fra 1596, men familien flyttet senere til Oslo, der han var lagmann fra 1599. I 1602 fikk Peder rettighetene til sagmølla i Klosterfossen, sammen med sin svoger Iver Christensen, tidligere tilhørende deres svigerfar Jørgen von Ansbach. Peder og hans hustru fikk 3 sønner og 2 døtre sammen. Skiftet etter Peder ble holdt i Oslo den 20/1-1623. På det tidspunkt eide hans sønner Daniel og Søren gården Nautenes i Søndeled, og gården Hødnebø i Søndeled inngikk også blant von Ansbachs eiendommer.

 

Sønnen Jørgen Pedersen var betydelig eldre enn sin kone Sophie Lazarusdatter (etterkommer av Engel Jensen). Det antas at han døde av pest. Ved skiftet etter foreldrene den 20/1-1623 fikk Jørgen utlagt som arv noen eiendommer i Nedenes, som han senere måtte skille seg av med for å dekke gjeld, deriblant Sandaker i Gjerstad i 1631, som var pantsatt til Trond Clausen i Oslo. Ved sin død var Jørgen Pedersen borger av Kristiania. Enken Sophie flyttet til Skaregrøm og giftet seg på nytt etter at Jørgen døde.

 

Sønnen Daniel fikk 4 huder i Nautenes som morsarv.

 

Så var det sønnen Søren. Han var tollskriver i Moss i 1649-50, og senere toller i Risør fra 1658 til sin død den 8/11-1669. Han eide bl.a. Buvika, som omfattet deler av Risør by. Han startet en prosess mot broren Daniel om odelsretten til Nautenes, men Daniel vant saken (saken du refererer til i 1628 ?). Familiens eiendommer kom først og fremst som morsarv. Søren var medlem av landkommisjonen i 1661. Det Agderbrevet du refererer til er en sterk indikasjon på at du har rett i din hypotese om Iver og Mortens far !

 

Takk for dette innspillet, Helge.  Jeg refererer noe av det viktigste fra det nevnte Agder-brevet, og minner i den forbindelse om at gården Hauge/Have i Fjære, som blir nevnt et par ganger i brevet, i 1624 er eid av Aanon og Erich Torsteinssønner Øvre Ottersland (på deres umyndige søskens vegne).

 

Brevet er datert 6. juli 1618:

 

"Wy Epth'ne Niels Lauritzønn Tingskriff'r y Strengeretz SkibRede y Nedennes Lehenn, Kittil mørrelanndt, Gynntt Herffuelanndt, Christenn Breckenn, Niels Gundelsbøe, Jonn Braaruold och Haffuord Enngilstthiønn, forne laugrettismenndt ibd Giør alle vitterlig, att Anno 1618 thend 6 Julij paa øffre ottirslanndt y Tromøesognn, vaar vy forsamlede, loulij thillsteffnntt, Fremskiede for Os i Rette Søffren Nødennes y Søndeleff sognn, oc Jndlagde welbyrdig Styrinng Baals Steffning, Lydenndis, att Erlig wis och vellagt mandt Peder Jørgennssønn Laugmadt i opslou, haffde vid sin fuldmectige Laditt Berette, att epth'rsom hanno vdi øffre ottirslanndt tillkom den fembte partt, J Gaarden, och diss vnnderliggendis lunder, och Tostenn Tueden y Frolanndz sogenn, hanns Bør(n?) Töere Tueden, Annondt Tueden, Erich Houge, Effuinndt Tueden, Niels Hoffue, och Andre hanns Børnn, di andre fire parth'r.

(...)

Da y Rette lagde Bemeltte Søffren Nødennes enn Fuldmact, datterit opslo den 24 Febru: Anno 1616, Lydenndis; Peder Jørgennssønn laugmad y opslo, da Gaff Sin Søn Søffrenn Pedirssøn Borgir y Skienn fuldmact att thillthalle Oluff Feruig och hanns medBrødre, for enn saugsted di haffde Kiøbtt, paa hanns grundt vid ottirslanndt

(...)

...waar møtt her Jmod Töere och Annondt Tuedenn, och forAnnt Suarede att deris fadir var enn Synnløs manndt, och icke kunnde møde, menn di vilde staa till Rette, baade paa hans vegne Och deris sødskindtz vegnne, Dog di icke vilde lade vdbytte den Anpart Bemeltte gode manndt Peder Jørgennssønn tillkom, før Ennd di bleff dømpt d'r till, och domenn vaar loulig Lyst for deris fadir och sødskinde.

(...)

Haff'r vi d'rfaare epth'r Slig forbe: Leilighet for Rette affsagtt:

Att Tuore Tuedenn och hanns Broder Annondt skall strax vere følgactig, att lade vdbytte Bemeltte gode manndtz Peder Jørgennssønns Anpart, paa Sin Egnne och Sin Børnns vegnne, vdi Bemeltte øffre ottirslanndt, med loddirs paakastelse Och med Steenne och mercker att Emello Sette Epth'r lougen dit 3 Cap y. O. B.  Epth'rdi att alle medarffuing'rne nu vaar loulig tillsteffnntt, Och Töere och Annondt Tuedenn vilde gaa y Rette paa deris fdirs och Sødskindtz vegnne.  Diss till vittnesbiurd vnder voris Signetter, Datum Anno Dic et loco, ut supra /"

 

Hele brevet kan leses i lenken til min forrige kommentar.  Jeg har uthevet enkelte ord (vesentlig navnene på de impliserte).  Vi møter altså her to eiergrupper i en rettstvist om deler av gården - og jeg velger å normalisere navnene.

 

Gruppe I:

- Lagmann i Oslo, Peder Jørgensen - og hans sønn (som opptrer som farens fullmektig) Søren Pedersen Nautenes (borger i Skien).  Disponerer 1/5 av gården.

 

Gruppe II

- Torstein Tveiten i Froland - og sønnene Aanon og Tore Torsteinssønner (møter med fullmakt fra faren, samt brødrene Erik Have, Eivind Tveiten, Niels Have - og flere andre søsken (ant. søstre).

 

Når det gjelder "gruppe II", så sitter Torstein Tveitens barn med 4 h i Øvre Ottersland i 1624 (i tillegg til 3 h i Have i Fjære).  Den siste av Øvre Otterslands 5 huder finner jeg ikke nevnt i OM 1624, men det bør være snakk om ødegården Østre Ottersland, som ødegårdsmannen Christen brukte fra før 1610 til etter 1647.  

Før eller rundt 1640 må det imidlertid ha skjedd noen forskyvninger i eierforholdene, for i 1644 eier Ivar Sørensen 3 h i Øvre Ottersland - og i 1647 4 h.  Den siste h er det ødegårdsmannen Christen som eier i 1647.

I 1660-årene er Ivar Sørensens eierdel blitt halvert, og etter hvert kommer Gjeruld Eriksen inn med en like stor part.  Gjeruld Eriksen var, ifølge Weierholt (Austre Moland Bygdebok) sønn av Erik Torsteinsen.

 

Jeg synes det ligger an til at Ivar Sørensen må ha vært Søren Pedersen Nautenes' sønn - men et endelig bevis mangler.

Endret September 8, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Det er jo også interessant å merke seg at Ivar Sørensen kalte sin eldste sønn Peder.

[Oddbjørn Johannessen]

Det gjelder å holde tunga rett i munnen her.  Weierholt (Austre Moland-boka) siterer landkommisjonen 1661 slik:

"Iffuer Søffrensen er bedstemand bruger selff 2 huder och leyer med sine Sødskende (av) Joen Aslachssen 1 hud och (av) Gerill Erichsen 1 hud"

 

Dette tolkes annerledes av Harald Berntsen (Stokken-boka). La meg derfor sitere derfra også:

 

"Øvre Ottersland (helgård).  Landskyld: 5 huder.  Oppsittere og eiere:  Iffuer Sørensen bruker selv 2 huder og leier med sine søsken 1 hud til Joen Aslachsen og 1 hud til Gerull Erichsen.  Isach Henrichsen i Skien eier 1 hud, som er bygslet til Gunnil Christensdatter.  Husmenn og strandsittere på gården:  Niels Saugmester og Salffue Joensen.  Andre opplysninger: På gården finnes det fire sager, på hver sages omtrent 1000 bord i året.  Øvre Ottersland betegnes som et godt furusted, med skog til 7 alen og brennefang".

 

Den huden som Isach Henrichsen i Skien eier, må være Østre Ottersland - og Gunnil Christensdatter er sannsynligvis enten enke etter eller datter til ødegårdsmannen Christen.

Joen Aslachsen kan være sønn til den tidligere husmannen på gården, Aslach Øvre Ottersland.  Joen er også nevnt i 1664, men ikke i 1666.  Da har Gjeruld Erichsen overtatt hans hud - og står som eier og bruker av til sammen 2 huder.

Endret September 8, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Det er jo også interessant å merke seg at Ivar Sørensen kalte sin eldste sønn Peder.

"Det henvises til en dom ved Christiania lagting "fjerde søgnedag etter midfaste 1628", samt skifte etter Peder Jørgensen 20. januar 1623". Kan tyde på at disse dokumentene har vært tilgjengelige ?

[Oddbjørn Johannessen]

"Det henvises til en dom ved Christiania lagting "fjerde søgnedag etter midfaste 1628", samt skifte etter Peder Jørgensen 20. januar 1623". Kan tyde på at disse dokumentene har vært tilgjengelige ?

 

Ja, det må de nok ha vært (eller de kan være omtalt i et nyere dokument).  

 

Når det gjelder historikken på Øvre Ottersland, har vi en "missing link" mellom Søren Pedersen og Ivar Sørensen, men jeg ser at det finnes et par Agder-brev angående Ottersland som ennå ikke er skannet.  Jeg skal se om jeg kan få tatt en titt på dem i morgen.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg var innom Statsarkivet i Kristiansand i dag morges og leste gjennom et par Agder-brev.  Dessverre fant jeg ingenting som kan knytte Ivar Sørensen til Søren Pedersen, og jeg har begynt å tvile på om det har vært noen slektskobling der.  Søren-navnet er et meget tynt halmstrå.  Jeg fant et skjøte, datert Skien 27. september 1661, der Isach Hendrichsøn, "Borger och Jndvonner wdj Skienn", selger sin ødegård Østre Ottersland (1 hud) - med bl.a. 4 sagparter, kvern, skog og fiskevann - til "Erlig och forstandig Mand Effuen Christenssenn paa Lille Mørland".

 

Isach Henrichsen bør være identisk med Skiens-borgeren Isach Groll - og den ene huden i Øvre Ottersland (som altså er identifisert som ødegården Østre Ottersland) bør være identisk med den femtepart som Peder Jørgensen/Søren Pedersen  eide i 1618.  Ivar Sørensen, som kommer inn som eier og bruker på Øvre Ottersland i 1640-årene, kan ikke knyttes til den ene huden i Østre Ottersland.  Tvert imot er det hovedbruket på 4 huder han sitter med i 1647 (3 huder i 1644).  Han bør derfor på en eller annen måte være knyttet til Tveiten-familien fra Froland (kanskje en svigersønn av Torstein Tveiten?)

 

Jeg sjekket også et par brev vedrørende Tveiten i Froland (4/7 1646 og 3/11 1648), der vi får nokså god greie på en del av Torstein Tveitens barn (men sannsynligvis ikke alle).

 

Dessuten leste jeg hva Egil Fiane skriver om Tveiten i bind II av Frolands slekts- og gårdshistorie.  Der framgår det at Torstein Tveiten er "hovedmannen" på Tveiten t.o.m. 1617.  Antakelig døde han da, og muligens var han sønn av den Erik Tveiten som er nevnt  1574.  I 1610 og 1618-1623 er også Tore Tveiten nevnt.  Fiane antyder at han var en sønn av Torstein, men annen dokumentasjon jeg har funnet, tyder på at han var Torsteins sønn.  Fiane skriver at Torstein Tveiten også eide 4 h i Østre Ottersland og 2 h 1 gsk i Have (Fjære).  Dette godset sitter sønnene Aanon og Erik (og deres søsken) med i 1624.

 

Det kan, ut fra en rekke forhold, virke som om det er Torstein Tveitens etterkommere som fortsetter å sitte med hele hovedbruket (også etter diverse delinger) på Øvre Ottersland gjennom hele 1600-tallet (og også etter det), mens den ene huden i Østre Ottersland skifter eiere flere ganger.  Isach Henrichsen (Groll) må sannsynligvis ha kjøpt Østre Ottersland av Peder Jørgensen en eller annen gang i 1640-/1650-årene - og han selger altså videre til Even Christensen Lille Mørland i 1661 (for øvrig også en av mine aner).  Kan Isach Henrichsen og Peder Jørgensen ha vært i slekt? Begge tilhørte i hvert fall Skiens borgerskap.

 

I perioden1610-1614 er det, som tidligere nevnt, en Rasmus som er leilendingsbonde på Øvre Ottersland.  Det er da interessant å registrere at Tore Torsteinsen Tveiten kalte en av sine sønner Rasmus - og i 1645 er en Rasmus nevnt som dreng på Østre Ottersland.

Endret September 9, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Man kan jo ikke tvinge frem resultater dessverre, Oddbjørn. Jeg har notert at Søren Pedersen døde 8/11-1669, og han var jo en prominent person. Kanskje det finnes et skifte etter han i Risør ?