Berthel Thomassen Hagedorn 1661-

[Leif Salicath]

Han skal ha vært hattemaker og sønn av rådmann i Christiania Thomas Berthelsen Hagedorn c1620-c1684 og Elen Olufsdatter Blix -1673.  Disse ble gift 20.jan.1656 i Chra.  Berthel og broren Peder er nevnt i skiftet etter farens 2. hustru Maren Sørensdatter.

 

I hovedoppgaven Christiania Sivile Embedsmenn c1645-1700 av Stein-Morten Omre nevnes Berthel og hans hustruer Anna Jensdatter Alstrup og Ragnhild Pedersdatter.

 

I skifteregister for Skien http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=sk08061666&gardpostnr=827&personpostnr=5084&merk=5084#ovre

finner jeg imidlertid en samtidig (eller samme mann) død i 1728 med hustru Karen Caspersdatter Becher.

 

Bertel er omtalt i NST 27, men den har jeg ikke.

 

Er dette samme person som kan ha vært gift 3 ganger?  Eller har jeg feiltolket Omre.  Dessverre har jeg ikke boken tilgjengelig nå.

Endret Januar 10, 2016 av Leif Salicath

[Carsten Schanche]

Bertel Hagedorn som døde i Skien og var gift med Karen Becker var iflg. Norges Prokuratorer 1660-1905 Overhofretsprokurator. Født 1681, døpt 29. april i Christiania som sønn av raadmand Thomas Bertelsen Hagedorn og 2. hustru Maren Sørensdatter Kinck.

[Leif Salicath]

Takk Carsten.

 

Jeg tror jeg har funnet ekteskapet mellom en Berthel og Anne Jensdatter Alstrup 26.jul.1687 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-90

 

Og iflg. min kilde nevnt foran så var Berthel Thomassen døpt 15.des.1661.  Kanskje ikke Hagedorn allikevel hvis ikke Thomas hadde en Berthel i hvert ekteskap.

Endret Januar 11, 2016 av Leif Salicath

[Berit Knudsen]

Iflg. Lassen, http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40138/37/ døper han de barna han fikk i Skien for Maria, Thomas, Elen og Anne Elisabeth.

 

Kan se ut som om Berthel var sønn av Thomas og Elen ?

 

Men dette har du kanskje allerede sett.

Endret Januar 11, 2016 av Berit Knudsen

[Leif Salicath]

Takk Berit.  Du setter meg på rett spor, men dette er komplisert da det er store avvik mellom Lassen og NST 20:153 mm.

 

Jeg har aldri fått helt tak på Hagendorn/Hagedorn, men har dem blandt mine tipper så jeg er stadig innom dem.  Går vi litt bakover i tid så kommer vi til Bertel Hellesen c1570-1640 gift med Anne Lauritzdatter c1580-begr. 23.sep.1654.  De var foreldrene til Antonius, Helle, Niels og Thomas Berthelsen Hagendorn.  Jeg har notert at far til Berthel c1570-1640, Helle Berthelsen var gift med nn Hagendorn.

 

Helle bror til Thomas gift med Anne Poulsdatter Thrane hadde bl.a. en datter Anne Hellesdatter Hagedorn som var gift 3 ganger.1) med Christen Nielsen Juel c1615-1676, 2) 1667 med Michael Søfrensen og 3)  med Neils Jacobsen Lundager som dør i 1684.

 

Hennes søster Ellen/Elene Hellesdatter Trane/Hagedorn døpt 13.jul.1649 ble begr. 7.sep.1666. Jeg tror Elen kommer fra henne. evt. hennes ukjente mormor.

 

Også noen etterkommere av Helle Berthelsen, bror til Thomas sin første hustru Karen Antonidatter brukte Hagedorn så vidt jeg har sett.

 

Jeg blir ikke så mye klokere av dette for jeg ser også at Thomas og Berthel brukes både i alle ledd i Hellesen, Berthelsen og Hagedorn. 

 

En av de eldste bygninger i Oslo - fra 1647 bærer fortsatt forbokstavene til Helle Berthelsen 1602-1652 og Anne Povelsdatter Thrane c1624-1694, på hjørnet av Dronningensgt. 11 i Oslo.

[Leif Salicath]

Iflg. Lassen, http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40138/37/ døper han de barna han fikk i Skien for Maria, Thomas, Elen og Anne Elisabeth.

 

Kan se ut som om Berthel var sønn av Thomas og Elen ?

 

Men dette har du kanskje allerede sett.

Sønnen Simon som var 14 år i skiftet etter Berthel i 1728 er født før kb starter i Skien i 1716 og derfor har ikke Lassen han med.

 

Her nevnes det at Berthel og hustru ble gift i 1713 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=sk08061666&gardpostnr=717&personpostnr=4445&merk=4445#ovre

Endret Januar 11, 2016 av Leif Salicath

[Leif Salicath]

Bertel Tommesøn og Ane Jensdatter født Abigadtr?? døper 14.nov.1689 barnet Margrete i Oslo Domkirke http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-166  Dette er vel de som er nevnt gift i #3 i 1687.  FS kaller barnet Tommes, men er det riktig?

 

Ditto 10.mai.1691 barnet Sara http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-170

 

Er det mulig at denne Berthel er den samme som kommer til Skien senere.  Jeg har ikke klart å finne ham i Christiania etter dåpen av Sara i 1691. Men ser en på FS så ser det ut som om det er to sønner Berthel av rådmann Thomas Berthelsen (Hagedorn) en med hver hustru. https://familysearch.org/search/record/results?count=20&query=%2Bgivenname%3ABerthel~%20%2Bsurname%3Atommes*%20%2Bany_place%3Aoslo~%20%2Bany_year%3A1661-1717~

 

Det finnes også et annet identifikasjonsproblem i familien.  https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWXY-CX2 viser dåpen 21.feb.1683  til barnet Berthel Berthelsen hvor faren heter Berthel Hellesen.  Den eneste Berthel Hellesen jeg kjenner til begr. 11.feb.1683, mao. død før barnets dåp.  Hustru Kirsten Lauritsdatter og de ble gift c1668.  Hun datter av kjøpmann Laurits Lauritsen c1615-1654 og Maren Diderichsdatter von Tach c1625-1686. 

 

Den mest "logiske" far til Berthel Hellesen (Hagedorn?) -1683 synes å være Helle Berthelsen 1608-1652 (mor Anne Povelsdatter Trane), men dette er ukjent for meg.  Er det riktig eller er det en annen far?

 

Endret Januar 12, 2016 av Leif Salicath

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Til Leif , dette er det jeg har på disse folkene her . Beklager rotete oppsett , men " copy og pasting " vet du . fra egne notater 

 

Hellesen og Bertelsen ætten fra Christiania

 

Ved et skifte datert 20 oktober 1749 på Nygaard i Aker etter en Lars Ruus Christophersen er det ilemmet et skjøte datert 6 april 1669 , hvor Anne Jensdatter og hennes salige mann Jan Dideriksen i Christiania overdrog Nygård til Lars Ruus sine foreldre , handelsmann i Christiania Christopher Thomassen og hans hustru Boel Hellesdatter . Boel var Anne Jensdatter og hennes første mann Helle Christophersen’s datter .

 

I genealogisk samenheng er dette et interesant dokument , fordi det gir muligheter i vesentlig grad å kartlegge det vanskelige spørsmålet om det innbyrdes slektsforhold mellom de Hellesen’er og Bertelsen’er i Oslo og det eldste Christiania .

 

De som har studert de gamle slekter i Christiania som Anker , Heltzen , Schumaker , Tack , Vogt og så videre vil utvilsomt ikke kunne unngå og støte på en Helle Bertelsen eller Bertel Hellesen .

 

Bertelsen og Hellesen ætten var av en meget gammel og innfødt slekt , som allerede på 1500 tallet var av Christianias mest høyaktede , rikeste  og sofistikerte ætter , og på 1600 tallet med sine omfattende forgreninger kan det trygt fastslåes at de har tilhørt Christianias aristokrati og elite .

 

Genealogisk har den ikke vært lett og manøvrere , fordi selve navnene i seg selv innbyr til sannsynlige logiske kombinasjoner , som etter nøyere granskninger må forkastes .

 

En konsekvens av de genealogiske vanskeligheter har også vært at slekten aldri har vært behandlet i en større sammenheng , men et par ledd av den her og der forekommer i nesten alle de slektshistorier og avhandlinger som berører de eldste Christianiaslekter .

 

Med de opplysninger som er fremkommet i det ovennevnte skifte så klarer man og gi en redegjørelse i forholdet til de tidligste generasjoner i denne slekten som også har blitt benevnt som

” en merkelig slekt ”

 

N N Bertelsdatter og Helle Bertelsen er de to søsken og barn  som kjennes av deres foreldre som man ikke kjenner identiteten til , bortsett fra at deres far hadde navnet Bertel Hellesen , noe som igjen var i tråd med datidens navne tradisjoner , og han var født ca. 1500 .

 

De var begge født i Christiania eller Opsloe som det het den gang .         

 

N N Bertelsdatter , født i Christiania ca. 1535- 40   , hennes fornavn er ikke funnet , men hun var gift med Christen Eschildsen som fra ca. 1575 og fram til sin død kort tid før julen 1617 , var sogneprest i Gausdal i Oppland . Han må ha vært prest i mange år før han kom til Gausdal , for ved sin død var han benevnt som en meget gammel mann .

 

Kjente barn av ovennevnte N N Bertelsdatter  var

 

Eschild Christenssønn , han tituleres som ” fornem borger i Christiania ” Etter

storbrannen i Christiania i 1624  flyttet han opp til Strøm i Odalen , det var flere i hans familie som allerede hadde bosatt seg her . Eschild virket som sogneprest fra ca. 1665 ved Strøm i Odalen . Et Epithafium over hans familie er også gitt til kirken i Strøm . Ca. 1675 flyttet Eschild til Gausdal hvor han virket som sogneprest resten av sitt liv .

 

Bertel Christenssønn , tingskriver i Gudbrandsdalen .

 

Hans Christenssønn , sogneprest i Gausdal etter sin far fra 1617 , var antatt til og bli prest

i 1615 på Gran , Hadeland .

 

Niels Christenssønn , døde som propritarius på Lunde i Gausdal .

 

N N Christensdatter , ble gift med Gunder Pedersen Morsing .

 

Margrethe Christensdatter , gift med rådmann Peder Johansen Heide , som ifølge en

gravsten som er funnet ,døde 1 oktober 1623 , 43 år gammel i Christiania . Hans kone Margrethe overlevde ham sammen  med noen av barna , en kjenner til Anne Pedersdatter Heide som ble begravet den 15 juli 1659 i Christiania . Hennes første ekteskap var med lagmann Jacob Hansen . Dette var Jacobs andre ekteskap , hans første var med enken etter rådmannen i Fredrikstad Hans von Lubeck , Anne Hellesdatter . Annes eventuelle tilknytning til Helle / Bertelsen ætten er ikke kjent .

Anne Pedersdatter Heide’s andre ekteskap var med rådmann Morten Lauritzen Ugle .

 

Vår stamfar Helle Bertelsen ,  bror av N N Bertelsdatter , født i Christiania ca. 1530 -35. Borger i Christiania i 1572 . Er vistnok den H.B. som sammen med sine medarvinger , nevnes i Nils Stubs opptegnelses bøker i 1577 . I 1590 og i 1604 benevnes han i lensregnskapene for Akershus som Christiania borger . Hans kones identitet er ikke kjent . Men det er en teori at hun var av Hagedorn ætten i Christiania , siden deres sønn Thomas Bertelssønn tok navnet Hagedorn .

 

Kjente barn av Helle Bertelsen og ukjent hustru

 

-             Bertel Hellesen , født ca . 1570 i Christiania . Benevnes som borger i Christiania i 1609 , og er rådmann i 1617 og i følgende år . Bertel var også fungerende borgermester i Christiania . Bertel Hellesen var gift så langt en vet tre ganger . Hans første kone i 1609 var enken etter en Henrik Kinck , hans andre kone var i 1612 og 1622 Karen Antoniusdatter , datter av borgermester Antonius Knutsen og hustru Inger Mogensdatter Gyldenaar . Hans tredje kone var Anne Lauritzdatter som ble begravet 23 september 1654 .

 

Bertel Hellesen og hans sønner er nok de i slektslinjen til Helle Bertelsen som gjorde seg mest bemerket i de sofistikerte kretser i Christiania , både som forretningsmann , rådmann og fungerende borgermester .

 

Bertel var også stor innen eiendoms virksomhet i Christiania og Akersområdet , i 1614 er han nevnt som bruker av Nedre Ljan , som en Bjørn Rolvsson hadde pantsatt til ham . 10 år senere er han nevnt som eier av samme gard og har da trolig kjøpt den av Bjørn eller hans arvinger . Det samme gjelder garden Ås som i 1617 sies å være bondegods tilhørende Bertel Hellesen . På et eller annet tidspunkt overtok han garden Rør på Nesodden etter Bjørn Rolvsson .

Og han hadde også eier interesser i Holmlia og i det øvrige Ljan området .

 

Allerede i 1611-1612 oppgis det at Bertel Hellesønn skar 30 tylfter tømmer på Øvre Ljans sag og svarte skatt for dette . I 1613 lå han i sak med en Hans Andersen kleinsmed om de to ødegardene Prinsdal , som den godeste Hans mente var ulovlig pantsatt til Bertel . Denne saken må nok Bertel Hellesen ha vunnet for han brukte dem så lenge han levde .

I 1620 er han også oppført som eier av garden Ljabru , denne beholdt han også helt fram til sin død .

 

Bertel Hellesen sin økonomiske situasjon , enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet , må ha vært svært god . Som skipsreder også er Bertel Hellesen den fremste i en liten gruppe driftige Christiania borgere som bygger opp Christiania’s egen handelsflåte . Allerede ved århundreskiftet 1600 står han som medeier i et skip fra Hinlopen på 65 lester . I 1610 står han oppført i toll-lista for Christiania havn som ene eier av ” den røde løve ” det største av de 15 skipene som var tilhørende i Christiania . Han var også medeier i fire andre skip ” hjorten ”

” jægeren ” ” svanen ” og ” st. Michael ” Dessuten bygde han det året ennå et skip som seilte til Holland året etter , men som forliste og gikk tapt .

 

Det må også nevnes i denne sammenhengen at det var i dette miljøet og i nærliggende samme forretningsvirksomhet at våre stamforeldre ; Tosten Arnesønn og hans sønn Arent Torstensen også hadde sitt virke .

Og at Bertel Hellesen og de to ovennevnte visste og kjente hverandre godt , samt var forretningspartnere er hevet over enhver tvil .

Bertel Hellesen og Tosten Arnesønn ble jo også i familie  med hverandre etter hvert , via Tosten Arneønn sitt ekteskap med Kisten Hansdatter .

 

Bertel Hellesen drev også butikkhandel . Også som kremmer hører han med i en liten gruppe av byens storfolk . I bevarte fortegnelser fra årene før den store bybrannen i 1624 får en vite at de i sine kramboder i hovedsak førte klær , lerret og andre tekstilvarer samt isenkram og ” specerier ” dvs. forskjellige delikatesser og luksusartikler .

 

Han drev også handel på Bragernes ved  Drammen . Sammen med andre av Christianias mektigste menn var han med på å etablere Bragernes som et ” ladested ” under Christiania i 1620 årene . Dette skjer etter lengre tids krangling mellom byborgere og bøndene om retten til å drive handel med utlendingene .

 

Både som reder og kremmer opererte Bertel Hellesen blant annet sammen med rådmann Rasmus Hanson som i 1599 hadde ligget i sak med Bjørn Rolvsson om bruksrettighetene til Øvre Ljan . Han vant saken den gangen , og det ser ut som at Rasmus og Bertel delte på bruksrettighetene her . Øvre Ljan var fortsatt i sogneprestens eie og Beretl Hellesen har trolig lagt vekt på et godt forhold til kirken . I et skinnbrev av 6 desember 1621 , skjenker han og hans hustru en kostbar klokke til Christiania domkirke . Han omtaler også biskop Nils Glostrup som ” min og min kiærre hustrus svoger ”

 

Bertel Hellesønn satt sentralt i styre av Christiania da den store bybrannen la hele byen i aske i 1624 Blant byborgerene var det strid om flytting av byen , men Bertel var blant de første som slo seg ned i den nye byen . Den ble anlagt av Christian IV innenfor murene til Akershus festning og fikk navnet Christiania .

 

Da Bertel Hellesønn døde ca. 1639 skal han ha vært en av Christianias rikeste menn .

 

Det man vet er at det i dag lever etterkommere av Bertel Hellesønn på garden Lille Stensrud .

 

Barn av Bertel Hellesen og hustruer , fordelingen av barn i forhold til hvem som var deres mor er ikke kjent med sikkerhet .

 

Antonius Bertelssønn , gift med Johanne Andersdatter Brun . De hadde mange barn , men

Sønnen Nils og fire til av deres barn døde i pesten som rammet Christiania i 1654 . Det man vet er at to av døtrene levde opp , Ingeborg Antoniusdatter født 1646 og Karen Antoniusdatter døpt 2 februar 1651 . Ingeborg og Karen reiste i unge år til Amsterdam , Ingeborg ble gift med en Michel Lauritzen . I 1706 reiste hun hjem til Norge som enke og senere samme år kom også Karen hjem til Norge og Christiania .

I 1707 begjærte de to søstrene tingsvitne av magistraten for å gjøre krav på en livrente som deres far far Bertel Hellesen hadde satt inn i Rostock bank til fordel for ” sine børn ” i tredje ledd .

Antonius Bertelsen var også trelasthandler og det kan se ut som han for ganske hardt fram . I en episode som dreide seg om trelast i 1644 klaget en Erik Sørby og Anders Sandåker på Nesodden over at Christiania borgeren Antonius Bertelsen hadde tatt beslag i mesteparten av deres fattige formue . Antonius hadde beslaglagt høy , fe , hester og annet han hadde kunne finne . Beslaget skulle dekke gjeld de to hadde til Antonius . De to mente imidlertidig at de var skyldfrie og at de hadde betalt det de skyldte med spirer , tømmer og annen last . Denne lasten hadde Antonius latt merke og føre bort .

Antonius Bertelssønn dør i mellom årene 1642 og 1648 .

 

Helle Bertelssønn , Helle var student i Rostock i 1633 og regnes vel som den fremste av

sønnene til Bertel Hellesen . Han ble gift ca. 1638 med Anne Trane , datter av sognepresten på Nes i Romerike . Helle og Anne hadde barnene Povl , Anne og Ellen . Helle var også for stor trelasthandler i Christiania å regne . Han var også rådmann i Christiania fram til sin død i 1652 .

I Christiania lot Helle i 1647 oppføre en større bygård , som fortsatt er en av de best bevarte bygninger i byen fra 1600 tallet .

Gårdens adresse er i dag Dronningensgate 11. Den er kjent som ” magistratgården ” og ble fredet i 1927 . Den har vært gjenstand for atskillige ombygninger , men murrankene fra 1647 står fortsatt over inngangen .

 

Da gården ble oppført var Christiania under oppbygging etter at gamle Opsloe brant ned til grunnen i 1624 . Byen ble flyttet for å ligge bedre beskyttet innenfor festningsvollene ved militære angrep . Dessuten ga Christian IV klare påbud om hvordan husene skulle bygges nettopp for å unngå brann :

 

” Adelen , der antager Pladser ( på det nye byterritorium ) skal bygge med Sten af Grund , saavidt deres egne Vaaninger anlager , hvilket Borgerskapet , der haver Formue , og skal gjøre . Den anden Bygning skal bygges paa dansk Maner imellom Stænger muret , med høie Tag , saa ilden , om nogen Ulykke , det Gud naadeligen afverge , paakommer , icke saa letteligen kunde blive liggendes ”

 

Det området der Dronningensgate ligger i dag var den gangen et av de fineste områdene i byen . Opprinnelig var det sjøgrunn her , men denne ble fylt igjen like før byggingen startet Gaten bar lenge navnet ” Strandgaten ” .

 

Etter farens død i 1639 er det Helle som overtar garden Nedre Ljan og Ljabru og i 1647 overtar han også garden Ås .

 

Etter at Helle dør i 1652 , han begraves den 8 september , så gifter enken Anne Trane seg opp igjen med Henrik Reichwein den 10 august 1656 , men Henrik dør kort tid etter ekteskapet og han begraves 10 mai 1657 . Anne’s tredje ekteskap er med kjøpmann Thomas Holst den 16 november 1662 .

 

Niels Bertelssønn , student i København 1639 , trelasthandler i Christiania han også som sin far og sine bødre . Niels fungerte ofte som byfogd og ble den 30 april 1677 rådmann etter Mats Hansen . Niels Bertelsen ble begravet den 17 desember 1682 ” i kirken ”

 

 Thomas Bertelssønn Hagedorn , av diplom 24 september 1624 benevnes han som umyndig , han gifter seg første gang 20 januar 1656 i Christiania med Ellen Olufsdatter

 Blix , som begraves 11 juli 1673 . Thomas Bertelsen fikk sin konfirm som rådmann den 12  september 1670 . Det er denne Thomas Bertelsen som nevnes i resestanseregisteret for    Christiania 1680 som en av de som skyldte mest skatt . Hans andre ekteskap var med     Maren Sørensdatter Kinck fra Bragernes som også overlevde Thomas Bertelsen . Thomas døde ca. 1684 . Det finnes etterslekt i Skien .             

Det skal og nevnes at mens Thomas Bertelsen og hans bror Niels var utenlands ble de av vår stamfar sorenskriver over Hedemarken Niels Rasmussen Muus , fradømt deres odels gard Kallerud i Vang . Da appell fristen var utløpt fikk de 15 juli 1673 kongelig bevilling til å gjenoppta saken .

 

I følge overhoffrettens stevninger i 1667 hadde disse ” fuldbrødre ” også en halvbror med navn Hans Bertelsen .

 

-             Niels Hellesen , benevnt som kjøpmann i Christiania og var den som stevnet bønder i Bærum inn for Christianias lagting i 1608 for gjeld . Niels døde kort tid før 1613 .

 

Niels var gift med Sophie Jacobsdatter Friis , hun var av den adelige Friis ætten fra Landvik

 

Hennes første ekteskap var med en Lauritz Beier fra Christiania og hennes tredje ekteskap var med sognepresten i Hommeldal Hans Sørensen Kjerteminde .

 

Det kjennes ikke til noen barn etter Niels og Sophie .

 

-             Anne Hellesdatter , født i Christiania , ble gift i oktober 1607 med Christopher Olufsen Pharo . Han etterfulgte sin far som sogneprest i Lier fram til sin død 1 januar 1617 .

 

En annen teori ad . Hagedorn navnet er også at Rådmann i Christiania  Lauritz Hansen ble gift med Anne Hellesdatter etter at hun ble enke etter Christiopher Olufsen Pharo . Dermed blir Lauritz Hansen svoger til rådmann Bertel Hellesen , og således blir Anne Hellesdatter ” søskenbarn ” ( etter datidens slektsbegreper ) til rådmannens  datter ( i virkeligheten var det henne og Anne Hellesdatter mor som som var søskenbarn ) videre konklusjon blir da at Thomas Bertelsen tar navnet Hagedorn da han etter sin far’s død meget sannsynlig kan være bosatt hos sin rike onkel rådmann Lauritz Hansen .

 

Kjente barn til Anne Hellesdatter og Christopher Olufsen Pharo

 

Ole Christophersønn Pharo , født 16 januar 1610 , ansatt ved Christiania katedralskole i juni 1631 og deretter ordinert som prest i Skiptvedt 4 juni 1634 . Ole døde i Skiptvedt i 1665

 

Helle Christophersønn Pharo , født 7 mars 1611 . Handelsmann i Christiania . Ble gift med Anne Jensdatter  , datter av Jens Alfsen og Maren Ruus .

 

-             Hans Hellesen født ca. 1565 , hustruens navn og herkomst er ukjent . Vår stamfar Hans Hellesen  opparbeidet seg til å bli en meget kjent og rik  person innen handelsnæringen i Christiania og det er nærliggende å tro at hans bransje var lik den hans bror Bertel Hellesen drev . Hans Hellesen døde som kjøpmann i Christiania i 1620 .

 

Kjente barn av Hans Hellesen og ukjent hustru

 

-             Aslaug Hansdatter , det eneste man vet om henne er at hun i 1628 oppholdt seg i det

” Bergenske ”

 

-             Ellen Hansdatter , hun ble gift ca. 1616 med den kjente  Romedalspresten og forfatteren

                Christen Steffensen Bang . Disse to er også omtalt i eget kapittel .

 

 Ellen og Christen fikk ikke egne barn , men de tok til seg og  fostret opp to barn . Den ene

 var datteren til Christen sin bror , Maren Nilsdatter Bang født ca. 1635 og begravet 10

                 oktober 1677 . Hennes foreldre døde under pesten i Christiania i 1654 . Maren ble gift to

                 ganger : først med trelasthandler Torkel Olsen Sorknes og deretter med hospitalforvalter

                 Anders Simonsen d.y.

 

                 Den andre Ellen og Christen fostret opp var Christense Nilsdatter Hofer , Christense var

                 datter til neste prest i Romedal , Niels Christensen Hofer og Ingeborg Evensdatter , som

                 igjen var datter av Ellens søster Marthe Hansdatter .

           

                 Det kan også se ut som at Christen Steffensen Bang og hustru Ellen hadde velyndere i

                 adelige kretser . Slik fikk han tilbud om et prestekall i Telemark . Han hadde også støtte hos

                 Jens Bjelke til Austråt , Norges rikeste kansler . I følge tradisjonen skal Christen sin hustru ,

                 Ellen Hansdatter også ha tjent hos kansleren , antageligvis da på Ellingard som kansler

                 Bjelke eide .

 

                 Ellen Hansdatter døde i i 1662 , og ble begravet 11 mars ved Hellig Trefoldighets kirke i

                 Christiania . Christen Steffensen Bang begraves 7 juli 1678 i samme kirke , men under

                 sakristiet .

 

                 Det må og nevnes at Ellen Hansdatter i oppgitte kilder benevnes både som Helene og

                 Helena  Hansdatter .

 

-             Marthe Hansdatter , ble gift med kjøpmann Even Andersen i Christiania . Som enke i

                1627 eide hun garden Mangset i Odalen og 15 lispund i garden Rønne i Hof Solør .

 

Deres tre barn var

 

Ingeborg Evensdatter som ble gift med sognepresten i Romedal , Niels Christensen Hofer som var Dansk . Det var deres datter Christense Nielsdatter , som ble adoptert og oppfostret hos Ellen Hansdatter og Christen Steffensen Bang .

 

Oluf Evenssønn , ble sogneprest til Gjerdrum .

 

Anders Evenssønn , født 1612 i Christiania , ble student 22 november 1634 og rektor ved Fredrikstad skole i 1635 , ordinert som kapelan 25 juli 1640 i Trøgstad hos en Peder Povelsen , ble så ordinert til sogneprest og døde i dette embede 26 mars 1645 .

I denne sammenhengen så må det nevnes også at deres ene sønn Even Anderssønn ble i 1671 kapelan hos sin ” stiffar ” Hr. Muus i Trøgstad , og dette er den kjente Trøgstad presten Niels Lauritsen  Muus som er beslektet med vår stamfar  sorenskriver Niels Rasmussen Muus .

 

-             Peder Hanssønn Wiborg , født ca. 1598 i Christiania . Peder bestemte tidlig sin yrkeskarriere og det var innen prestestanden han skulle ha sitt virke . Han flyttet til Wiborg på Jylland i Danmark for og studere , og etter endt studier så flyttet han til Færøyene hvor han ble innsatt som prest og siden sogneprest ved Østerø , Næs på Færøyene .

Peder ble første gang gift ca. 1642 med Anna Ganterup , født ca. 1620 i Midvag´ur på Færøyene . Peder’s andre ekteskap var ca. 1658 med Ellen Debes , født ca. 1631 i Stubbkøbing . Ellen døde i 1713 .

Sammen med sine to hustruer hadde Peder Hanssønn Wiborg hele 21 barn , og alle disse døde på Færøyene . Det er stor etterslekt etter disse på Færøyene , Island og i Danmark .

Det sies også om Peder i de gamle skriftene til Cristian Jensen Diurhus som omtaler prester proster og rektorer på Færøyene at :

 

” Hr. Peder Hellesen Wiborg som havde været Østringernis Sogne-præst 43 aar med frugt , Ære og berømmelse ; udi sine tvende giftermaaler gav Gud ham 21 børn ; Sogne Præstelig Embedet forrstoed Han udi 43 aar og døde 80 aar gammel i 1679 . Francherne havde og en gang røvet fra ham paa Præstegaarden 1678 ”

 

Peder Hanssønn Wiborg døde 15 januar 1679 i Næs på Færøyene .

 

-             Kisten Hansdatter , som ble gift i Christiania med vår stamfar  Tosten Arnesønn Arneberg fra Hof i Solør . Våre stamforeldre ;  Kisten og Tosten er beskrevet i kapittelet om Tosten Arnesønn .

 

 

 

Det som her er skrevet om Bertelsen og Hellesen ætten er på langt nær komplett , men en har tatt med det som er funnet , og som er mest interesant  , og samt mest slektsrelatert .

 

En kan også knytte flere personer til samme slekt , noen av disse er Helle Bentsen , kemner i Christiania i 1562 , rådmann i 1583 , og døde 3 mars 1589 i følge en gravsten som ble i sin tid funnet hvor hans kones navn Maren Michelsdatter , og døds dataene 2 august 1558 allerede var inngravert .

 

Deres sønn var Bent Hellesen , kapelan i Aas , deretter medtjener ved Aker og slottet , han ordineres senere som sogneprest på Hvaløyene .

 

Bent Hellesen hadde to sønner , den ene var Helle Bentsen og den andre var Michel Bentsen som for øvrig var hoff levrandør av øl til slottet .

            

 

 

 

 

[Leif Salicath]

Berthel Hellesen og Kirsten Lauritsdatter viet 26.jul.1668 i Oslo Domkirke http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-68

(3. gangs lysning).

 

Helle Berthelsen 1608 og Anne Povelsdatter Trane c1624-1694 skal ha blitt gift c1638 før kb og fra før har jeg som første barn Anne Hellesdatter (Trane) c1640 begr. 16.apr.1700.  Første kjente sønn var Povel født etter 1640 men før 1649.  Det er vanlig at første sønn kalles opp etter farfar og da bør Berthel være født før kb.

Endret Januar 12, 2016 av Leif Salicath

[Leif Salicath]

Takk for det, Bjørn.

 

Jeg tror jeg har sett dette i en annen sammenheng for lenge siden og det meste er kjent for meg, men det er et par nøtter.

 

Om Helle Berthelsen også fikk en sønn Berthel?

 

Dokumentasjon på Helle Hellesen?  Han var ny for meg selv om jeg kjenner godt til datteren Ellen og hennes mann.  En Helle Hellesen i Kopervik eller Stavanger på 1600-tallet http://www.nb.no/nbsok/nb/09d2e01e0f7cc70b215c8cd06062d1a2.nbdigital?lang=no#427 hvis sønn Ola ble gift med Elisabeth Maria Godtzen 1690-1743 er neppe samme person.

 

Helle Bentsen og forbindelsen til han kjenner jeg ikke.

Endret Januar 13, 2016 av Leif Salicath