Familielegende fra 1600-tallet :Galtung-slekten - Cornwall

[Astrid K. Halleraker]

Sånn i forbifarten vil jeg gjerne vite om det er flere enn meg som har hørt dette sagnet, eller noe tilsvarende. Min oldemor Kari Andersdatter på Lindås, Nordhorland, fortalte (rundt 1980): "at hennes slekt kom fra England, fra en by som het Cornwall. Familien var av adelstand etter storfolk som man sier i dagligtale. Det var på 1600-tallet da det var kristenforfølgelse i England. Deres familienavn var Galtung. De var baptister og måtte flykte for sitt livs skyld. De kom til Hardanger. En av dem ble prest i den Lutherske kirke. I det 17. århundre var de så utarmet at de gikk over til bondestanden, så ble de gift med norske folk. En av dem kom til Åsane, og oldemor ble gift på Seim nordenfor Bergen, hvor bestemor kom fra. Det er to forretninger i Bergen som bærer navnet som døpenavn, så opprinnelig var det to brødre som eide forretningen..."
Jeg kom i hug denne legenden ved analyse av DNA-segmenter, og sammenligning av en-til-mange på GEDmatch, og der er det flere matcher med engelskmenn. Ganske artig sammentreff. Jeg har lest en del om Galtung-slekten, men har ikke møtt på denne historien om hjemsted England fra andre kilder enn familien.

 

AKH

[Elin Galtung Lihaug]

Her var det en del som er oppdiktet.

 

Hvis du tar en titt på dette diplomet datert 18. april 1409, ser du i punkt c)

"Thorsnæs er en Gaard i Jondals Sogn, som for 100 Aar og mere skal have havt adelige Privilegier og Været beboet av Galtunger, hvis Efterkommere endnu boe der paa, men ere nu næsten Bønder"

 

Det viser at det bodde folk fra Galtungslekten på Torsnes tidlig på 1300-tallet, og før det. Du kan lese mer om gården Torsnes i Hardanger på Slektshistoriewiki.

 

Vennlig hilsen

Elin

[Ivar S. Ertesvåg]

Her var det en del som er oppdiktet.

 

Hvis du tar en titt på dette diplomet datert 18. april 1409, ser du i punkt c)

"Thorsnæs er en Gaard i Jondals Sogn, som for 100 Aar og mere skal have havt adelige Privilegier og Været beboet av Galtunger, hvis Efterkommere endnu boe der paa, men ere nu næsten Bønder"

 

Det viser at det bodde folk fra Galtungslekten på Torsnes tidlig på 1300-tallet, og før det. Du kan lese mer om gården Torsnes i Hardanger på Slektshistoriewiki.

Viser det ....?

Punkta a)-g), inkl. c) som du siterer, er kommentarar lagde til av Marcus Schnabel (1744-92) på slutten av 1700-talet.

[Elin Galtung Lihaug]

Beklager - det har du helt rett i.

 

Da får vi se på et annet diplom datert 17. august 1557. Det viser at man på den tiden diskuterte eiendommer eid av Galtungslekten - "Galtunge guods".

 

Vennlig hilsen

Elin

[Astrid K. Halleraker]

Jeg respekterer de beviselige fakta.

[Kurt Østbye]

Etter hva jeg har lest i tidligere debatter er det ikke dokumentert at Galtungene på 1600-tallet kan knyttes til den eldre Galtung-slekten, kanskje Elin kan kommentere om dette fremdeles er gjeldende oppfatning. Hvis ja, vet vi altså ikke hvor de 'yngre Galtungene' kom fra. Avklaring av dette via DNA-analyse ville væe interessant for de mange Galtung-etterkommerne som finnes.

[Elin Galtung Lihaug]

Når man følger Galtungslekten bakover agnatisk - kun mannsslinjen - stopper det med Johans på Aga nevnt i 1519.

 

Jo Rune Ugulens doktoravhandling gir dagens bilde av det vi vet om slekten på Torsnes i middelalderen. På side 308 sier han:

 

"Torgils Vikingsson er også berre kjent frå dette eine brevet, men må vera son til Viking Finnsson ovanfor (note 1263). Truleg var han gift med Gudrun Ormsdotter av ætta på Lydvo på Voss (jf. tavle 14 på s. 294), og det er etterslekta hans vi møter på 1600-talet mellom anna i form av adelsætta Galtung. Nøyaktig korleis Galtung-ætta ættar frå Torgils Vikingsson har likevel vore mykje omstridd, og er enno ikkje tilfredsstillande utgreidd (note 1264). Torgils Vikingsson kan trygt reknast til aristokratiet på bakgrunn av slektstilhøva."

 

Vennlig hilsen

Elin

[Elin Galtung Lihaug]

Etter hva jeg har lest i tidligere debatter er det ikke dokumentert at Galtungene på 1600-tallet kan knyttes til den eldre Galtung-slekten, kanskje Elin kan kommentere om dette fremdeles er gjeldende oppfatning. Hvis ja, vet vi altså ikke hvor de 'yngre Galtungene' kom fra.

 

Det var vel litt sterkt å si at vi ikke vet hvor de kom fra. Det er riktig at mannslinjen stopper ved Johans på Aga nevnt 1519. Men via kvinneledd kommer man ni ledd til bakover.

 

Hvis vi tar utgangpunkt i diplomet fra 1409 får vi denne linjen:

 

Viking audge

|

Inga = Kalv

|

Guttorm Kalvsson

|

Sigurd Guttormsson

|

Guttorm Sigurdsson

|

Sigurd Guttormsson

|                              |

Bård Sigurdsson    Guttorm Sigurdsson

|

Gyrid Bårdsdatter = Orm Ivarsson

|

Gudrun Ormsdatter = Torgils Vikingsson, deretter Hans Marteinsson

|

Gyrid (?) Torgilsdatter = Johans på Aga, n. 1519

|                                       |

Laurits Johansson          Torgils Johansson

 

Gyrid Bårdsdatter og hennes søster Herborg er dokumentert i et diplom datert 17. april 1497 som gjelder arveskiftet på Torsnes etter deres far, Bård Sigurdsson.

 

De to ekteskapene til Gudrun Ormsdatter er dokumentert av Asgaut Steinnes i artikkelen "Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) bind XXI s. 226-227. Videre på s. 227 nevnes også to døtre av Gudrun og Torgils. Den ene, som trolig het Gyrid, var gift med Johans som nevnes på Aga i skattelisten 1519 (der kalt Jens).

 

Vennilg hilsen

Elin

[Kurt Østbye]

Ja, jeg anser Ugulens konklusjon som ganske sannsynlig, og har selv flere anelinjer tilbake til de 'yngre' Galtung'ene, men vi kan altså ikke være sikre på hvordan bindingen til de 'eldre Galtung'ene er. DNA-analyser vil ikke bare kunne brukes til avklaring av en 'Cornwall-forbindelse', men også til å avklare forbindelse mellom de yngre og de eldre Galtung'ene.

[Elin Galtung Lihaug]

Ja, det stemmer. Det må mer forskning til før vi kan si om - og eventuelt hvordan - den yngre Galtungslekten kan forbindes med den eldre.

 

Y-DNA-resultatet for en person som har mannslinje tilbake til Johans på Aga finnes her - det er omtrent midt på side 4 (av 5) nå. Plasseringen kan endres etter hvert som det kommer flere resultater i denne store tabellen.

 

Vennlig hilsen

Elin 

[Johan M Setsaas]

Elin: Har du noen formening om opphavet til Johan på Aga (nevnt i NRJ 1519), og hvem han var ?

[Astrid K. Halleraker]

Jeg forsker ikke på Galtung, og er lydhør overfor alle berettigede forståsegpåere.

 

Å gå sammen flere av etterkommerne, der alle tar en Family Finder test (eller mtDNA/y) på FTDNA (23andMe gir mest presise data om geografisk opphav, men testen koster mer. Ancestry.com har abonnementsordning.) og samarbeider, kan gi resultater om enn ikke i løpet av uker, det kan ta år. I alle fall er dette noe amatører kan få til, selv om det ikke er selvforklarende teori så trengs det ikke en doktorand for å finne ut av det. På GEDmatch er det forøvrig mange som leter etter et fjernt slektstre som de kan være tilknyttet langt tilbake i historien.

 

Så litt mer om DNA-matcher. Som sagt så er jeg ikke på utkikk etter Galtunger. Men det er en annen gren på slektstreet som er fra England jeg etterforsker. Uansett, ved søk på DNA-matcher på GEDmatch så er beste/nærmeste slektstre fra England, nærmere bestemt Cornwall, som går igjen og igjen. Se vedlagte fil. Jeg driver ikke med ønsketenkning og vil selvsagt ikke styre noen i retning av at Galtung helt sikkert kom fra Cornwall, men det er som sagt et morsomt sammentreff. På den annen side kan Cornwall være den grenen jeg leter etter som ikke er Galtung, eller ingen av delene.

Endret Januar 13, 2016 av Astrid Kaardal Halleraker

[Elin Galtung Lihaug]

Hei Johan Marius,

 

Nei, dessverre. Jeg har ikke gjort noe forskning selv - det er langt utenfor mitt kompetanseområde. Jeg må holde meg til det de beste middelaldergenealogene finner ut.

 

I Jo Runes doktorarbeide er Johans på Aga bare nevnt én gang (s. 425), og det står ikke noe om hans opphav:

"... I 1487 opptrer Gunnar Silfestsson som lagrettemann og brevutferdar i ei sak om garden Freim i Odda (note 1776). Dottera hans, Unna, var nok gift med den Hallstein som er nemnt på Hovland i 1521, og som gjev 20 mark og 20 lodd sølv i tiendepengeskatt (note 1777). Han var den nest største skatteytaren i Hardanger det året (note 1778), berre forbigått av Jens/Johans på Aga (note 1779), stamfar til mellom anna den seinare adelsslekta Galtung på Torsnes i Jondal. ..."

 

Avhandlingen er fra 2008, så vi kan jo håpe på at det kommer mer fra ham - eller kanskje fra andre som er spesialister på den perioden.

 

Vennlig hilsen

Elin

[Kurt Østbye]

Noen mener at Johan på Aga (nevnt i NRJ 1519) også var gift med N.N. Larsdtr Torsnes, født 1480, datter av Lars Nilsson Torsnes, men jeg kjenner ikke til dokumentasjon på det.

[Arnstein Rønning]

Johans på Aga har haplogruppe R1b (yDNA), som er en typisk engelsk gruppe (den absolutte hovedgruppen der), men det er en av de tre største gruppene i Norge også, med konsentrasjon i sørvestlige deler av Norge. En BigY-test ville nok kunne gi ekstra opplysninger, men er dyr.

 

Han blir i Norgesprosjektet antatt å tilhøre undergruppen R-L2. De som hittil har tatt BigY test kombinert med YFull-gjennomgang, finnes i lenken jeg legger inn (YFull Tree). L2 er en mutasjon som oppstod hos en enkelt mann for ca 4500 år siden. Alle som vises i undergruppene i lenken er etterkommere av denne ene mannen. Som vi ser er det veldig mange "Eng" og "GBR" i undergruppene her. En del har ikke lagt inn opprinnelsesland. Vi kan også se TMRCA (Time to Most Recent Common Ancestor), som angis som "ybp" (years before present). Men han kan ikke innplasseres her før en eventuell BigY/YFull test. http://www.yfull.com/tree/R-L2/

Endret Januar 13, 2016 av Arnstein Rønning

[David Widerberg Howden]

Johans på Aga har haplogruppe R1b (yDNA), som er en typisk engelsk gruppe (den absolutte hovedgruppen der), men det er en av de tre største gruppene i Norge også, med konsentrasjon i sørvestlige deler av Norge. En BigY-test ville nok kunne gi ekstra opplysninger, men er dyr.

 

Han blir i Norgesprosjektet antatt å tilhøre undergruppen R-L2. De som hittil har tatt BigY test kombinert med YFull-gjennomgang, finnes i lenken jeg legger inn (YFull Tree). L2 er en mutasjon som oppstod hos en enkelt mann for ca 4500 år siden. Alle som vises i undergruppene i lenken er etterkommere av denne ene mannen. Som vi ser er det veldig mange "Eng" og "GBR" i undergruppene her. En del har ikke lagt inn opprinnelsesland. Vi kan også se TMRCA (Time to Most Recent Common Ancestor), som angis som "ybp" (years before present). Men han kan ikke innplasseres her før en eventuell BigY/YFull test. http://www.yfull.com/tree/R-L2/

 

Jeg regner nok med at en Big-Y test vil komme etter hvert, men det koster, så hvis noen synes det å finne opphavet til Galtungslekten gjennom DNA er spennende og kunne tenke seg å bidra, så er det mulig å ta kontakt med oss i Norgesprosjektet. Det hadde også vært interessant å få testet flere med felles farslinje fra Galtung (gjerne fjernt beslektet), da flere tester av samme farslinje øker troverdigheten. Autosomal-test er nok lite anvendelig for å finne slekt lenger tilbake enn 7-8 generasjoner. Men man kan selvsagt få treff med personer så langt tilbake som 12+ generasjoner, men da er det svært vanskelig å vite hvilke av sine mange forfedre som akkurat det segmentet er arvet fra. (Det er vel også de færreste som kjenner alle sine forfedre så langt tilbake). Angående Galtung og Cornwall, kan det jo være en sammenblanding av to forskjellige historier, det har jeg opplevd selv i egen slekt. Galtung er nok helt klart en norsk slekt, det kan selvsagt ha vært etterkommere i Cornwall, men Elin har ganske god oversikt over slekta, så jeg tror heller at det er forskjellige historier som gjennom historiens løp har blitt blandet sammen.

 

Endret Januar 28, 2016 av David Widerberg Howden