Hvordan søke i Digitalarkivet?

[Terje Hammer Aarland]

Jeg er en ivrig bruker av Brukerforum, men har lyst å komme meg videre å finne ut av saker og ting, men jeg får skjelden og aldri noe opp når jeg søker. Aner ikke hva jeg gjør feil. Jeg brukte dette mye i det gamle. Før kunne jeg søke på navn som begynner med osv og eliminere bort/sile ut uaktuelle personer for så å smalne inn søket slik at det blir ytterst få å velge ut til slutt. Kanskje er det "nye" Digitalarkivet mye bedre. Alt er jo, så enkelt når man bare kan det.

 

Håper mange av dere kan hjelpe meg med hvordan søke på Folketellingene? Dvs i alt annet enn i de skannede kirke bøken, for der er det vel bare å bla seg igjennom, men kommer det muligheter for å søke der også?

 

Takk til alle dere som har vert så flik å hjelpe meg og jev vil tro at jeg vil ha behov for hjelp selv om jeg til slutt kan "lære"meg å søke selv

[Torodd Kinn]

Tja, det er jo ikkje så godt å vite kva du gjer feil -- viss du no gjer noko feil.

 

Har du sett på menyen til venstre på denne sida?

http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Soek

 

tk

[Anne-Lise Hansen]

Jeg lenker til et innlegg om dette som jeg har skrevet i en annen tråd:

 

Har du sett denne siden? http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Soek

.

Før hadde vi valgene 'begynner med', 'er lik' og 'inneholder'. Vi kan oppnå det samme ved å bruke stjerne* i begynnelsen eller i slutten av navnet.

 

Skal jeg finne en Berte, så vet jeg ikke om det er skrevet inn med eller uten 'h' og jeg skriver derfor inn Bert* og krysser av for kvinne. Min erfaring er at det er bedre å skrive inn minst mulig og heller snevre inn søket i neste runde. Navnet Kristine kan stå oppført med Kirstine, Kerstine, Kristine, Christine, Cristine og mange flere varianter. Her synes jeg det er best å prøve *stine, for å få treff på flest mulig.

 

Tasten | (eller) er veldig nyttig. Heter personen Christian August, er det ikke sikkert telleren skrev inn begge navnene ved tellingen. Da kan en søke på *ristian|*gust og få treff på begge.

 

Etternavn er mye til bry - særlig om det nærmer seg 1900-tallet. En kvinne kunne være oppført med fem mulige 'etternavn'. Sitt eget patronym, eget patronym omgjort til -sen, farens patronym, som de tok som fast etternavn, ektemannens etternavn eller gårdsnavnet. Ofte dropper jeg å skrive inn noe som helst der..

 

En kan bruke | symbolet også ved søking på fødselsår. 180*|181*|182* eller andre varianter.

 

Selv om en vet fødestedet, har jeg opplevd at det blir 0 treff om dette er med, selv om det blir treff uten. Grunnen er vel den samme - at det er mange skrivemåter også på stedsnavnet/prestegjeldet.

.

Det er flere råd i lenken til søketips øverst.

 

https://forum.arkivverket.no/topic/193447-hva-gjør-jeg-feil/?p=1636973

Endret Februar 24, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Anne-Lise Hansen]

En kan ikke vente å få treff i felt som ikke er fylt ut f. eks. i transkriberte dåpslister. Patronymet er ikke ført i de aller fleste dåpslister, og det er grunnen til at en ikke får treff her ved søk. En kan søke i dette skjemaet etter fars navn og velge rolle far i dette feltet. I eldre bøker er heller ikke fødselsdatoen skrevet opp, men det er datoen for dåpen som blir oppgitt. Da bør en velge feltet hendelsesår til høyre på skjemaet istedenfor fødselsår. http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/sok/dp

[Leif Salicath]

Jeg registrerte tidligere trådnummeret som detalj-kilde når jeg ikke hadde noe bedre og det har mange ganger skapt problemer når jeg skulle tilbake til det.  Oftest funker det ikke å søke på nummeret, men når jeg finner et relevant slektsnavn som kanskje i første omgang gir en rekke forslag ser jeg ikke akkurat det jeg søker.  Da blar jeg meg nedover blandt forslagene som vil være sortert etter trådnummer.  Oftest finner jeg da det trådnummeret jeg ønsker.

 

Min erfaring er allikevel at det alltid vil være bedre å legge inn både trådnummer og det relevante slektsnavn og detaljkilde (i mangel av noe bedre som kb o.lign.).

[Otto Jørgensen]

For de fleste kildehenvisn inger har man en hovedkilde; det være seg kirkebok, skifter eller FT (eks. 1801, 1910 etc)
Disse Hovedkilder har vært relativ stabile, men endres nå ved det nye opplegget.

I tillegg har vi detaljkildene som viser konkret til den aktuelle siden og da ved hjelp av en permanent sidelenke.

Dette er den web-baserte knyttingen.

I tillegg har man selvfølgelig den skrevne informasjonen som sier hvilken kirkebok, sogn, årstall.

Noen av det jeg trodde og forstod skulle være rimelig permanent og stabilt viser seg med det nye opplegget at det ikke er det, f.eks. er den permanente linken til kirkeboka ikke lenger kompartibelt og det som er registrert på det nye går ikke over til et gamle og motsatt :(

Trist, men det er vel slik vi må forholde oss til, dvs. at "permanente lenker" ikke er det jeg trodde.