Finnes det skilsmisseregistere, eller hvor ligger data om skilsmisser "skjult"?

[Leif Salicath]

Jeg ser ofte, selv på 1700-tallet at personer er skilt.  Altså var det ikke uvanlig den gang selv om det sikkert skjedde mer nærmere vår tid.  Jeg har flere ganger forsøkt å finne dokumentasjon for skilsmissene, men oftest med negativt resultat. Noen få ganger er det nevnt i kirkebøkene eller i slektsbøker.

 

Når jeg også leter etter neste ekteskap ville det gjort alt lettere å vite når skilsmisse fant sted.

 

Jeg minnes et par jeg forsket på fra begynnelsen av 1900-tallet som ble gift og skilt og gift og skilt på hver sin kant og det samme 3. gang.  De fraskilte ble også gift og skilt 3 ganger hver. Ingen av dem kildebelagt, dessverre, bare nye vielser hvor det at de var skilt ikke fremgikk. Disse var i hovedsak borgerlig gift, men det synes like vanskelig å finne alle skilsmisser.

 

 

[Tore S. Falch]

Hanna Marie Johansen skrev sin doktorgradsavhandling om Separasjon og skilsmisse i Norge 1536-1909 - En familie- og rettshistorisk studie (HIFOs skriftserie, 2001).

 

I bokens "vaskeseddel" står det:

"Separasjon og skilsmisse var marginale fenomener før 1900. Undersøkelse om skilsmissefrekvensen fikk fram en bølgebevegelse snarere enn en rett, synkende linje. Sett i forhold til størrelsen på befolkningen var skilsmisse vanligere i Norge på begynnelsen av 1600-tallet enn så sent som i 1880-årene. 1790-1830 skiller seg ut som en periode relativt mange fikk separasjon og skilsmisse. Først fra 1890 kom jevn stigning og gradvis flere skilsmisser i befolkningen.
Det er et hovedanliggende i boka å studere skilsmisseadgangen og praksis i samspill med rettsfilosofiske og idéhistoriske strømninger. Nøkkelord i denne sammenhengen er verdslig naturrettsoppfatning, opplysningsstrev og revolusjonsbevegelsene på 1700-tallet.
Boka redegjør videre for geografiske og sosiale mønster i separasjons- og skilsmissesakene og for forskjellsbehandling mellom kjønnene. Det spørres om allmuen og kvinner overhode hadde rett til å skilles. De siste kapitlene er ment som familiehistoriske bidrag, og drøfter blant annet hva skilsmissesakene kan fortelle om forventninger knyttet til ekteskap og samliv."

 

Heftet er nok fremdeles å få tak i, men den finnes også digitalt hos Nasjonalbiblioteket. Fra s.448 oppgis kildene som hun har benyttet, og der oppgis bl.a. en Separasjonsprotokoll 1799-1836 fra Christiania Magistrat

 

 

 

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg har bestilt dette til mitt besøk på RA førstkommende mandag http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000087388

[Leif Salicath]

Tusen takk, Tore for å bringe inn historiske fakta om skilsmisser.

 

Tusen takk også til Lars Ove.  Jeg er meget spent på det RA har.

[Tore S. Falch]

 

Jeg er meget spent på det RA har.

 

Bare en liten detalj:

Arkivene fra Christiania Magistrat oppbevares hos Statsarkivet i Oslo, ikke på Riksarkivet (RA). Men de to institusjonene befinner seg jo i samme bygning, og lesesalen er den samme, så for de lesesalsbesøkende betyr ikke denne detaljen all verden.

[Lars.O.Wangensteen]

Bare en liten detalj:

Arkivene fra Christiania Magistrat oppbevares hos Statsarkivet i Oslo, ikke på Riksarkivet (RA). Men de to institusjonene befinner seg jo i samme bygning, og lesesalen er den samme, så for de lesesalsbesøkende betyr ikke denne detaljen all verden.

 

Riktig det Tore, men for meg så er den store hvite bygningen ved Sognsvann Riksarkivet, ikke Statsarkivet i Oslo. Og jeg har aldri sett noen grense for disse to arkivene der oppe :-)

 

Og dette materiale blir publisert på NSFs hjemmeside etterhvert

 

[Are S. Gustavsen]

Skal man finne kilder for separasjon og skilsmisser så vil jo dette i all hovedsak dreie seg om rettslige dokumenter knyttet til den rettsinnstans som hadde dømmende myndighet i disse sakene til en hver tid.

 

Fra reformasjonen frem til rettsreformen i 1797, så ble skilsmissesaker hørt og pådømt av de ulike domkapitlene i de norske bispebyene. Det er bevart forhandlingsprotokoller og dombøker for disse, de eldste fra Stavanger domkapittel 1570. Også de for Bergen og Oslo er uttgitt på trykt med hensyn til de eldste protokollene. For Bergen er svært mange skrevet av og publisert her på bruket.

 

Erlend Mæhlum og Kari Thingvold har diskutert disse protokollene i en annen tråd for en liten stund siden. Noen kan kanskje lenke til den debatten, idet jeg ikke husker tittelen i farten,

 

Mvh Are

 

 

 

[Erlend E. Mæhlum]

Legger ved en liste over saker i Konsistorialretten/Tamperetten for Trondheim stift 1751-97. Vil tro at endel av disse omhandler skilsmisser.

 

Konsistorialretten 1751-1797 Trondheim bispearkiv.pdf

[Lars.O.Wangensteen]

Her er et lite eksempel på en av 300 sider jeg fotograferte i dag

[Leif Salicath]

Fantastisk Lars Ove.

 

Og så traff du blink også med eksemplet.  Pauline (Pauliana) Krefting er en av de jeg har trublet med.  Tusen takk.  Da venter jeg spent på publiseringen.

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg fant jammen en Wangensteen der også. Kan noen hjelpe meg med å transkribere?

 

Jeg vet det er "literatus" Jens Johan Wangensteen, og Chatarina Stranger Schelderup det gjelder, men resten har jeg problemer med å lese

 

 

SAM_0104.pdf

[Leif Salicath]

Jeg ser i mange av disse separasjonserklæringene hos magistraten at det vises til "lands loven 2-9-8 og forordning av 18.oktober 1811".

 

Er dette kjent stoff for noen?

[Ivar S. Ertesvåg]

"lands loven" må vere Kristian vs Norske Lov.

Bok2 kap.9 her: http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5_02_09.html

Art. 8 lyder

"Hvad Synder og Laster og alt hvis Præsten i Guds Ord er befalet at straffe, det samme bør hans Medhielpere at staa hannem bi udi, om behov giøris; Men særdelis bør de at have Indseende med saadanne Laster, som ellers ved sædvanlig Rettergang ikke saa beqvemmeligt er at afskaffe, eller bevise, som Prædikens Forsømmelse, Hellige Dagis Misbrug til Gilde, Drik, Dobbel, Gøglen, Fikten, eller andet saadant, Fraholdelse fra Sacramentet over et fierding, halvt, eller heelt Aar, idelig Sværen og Banden, Guds Ords Skemt og Misbrug i Omgængelse, ond Forligelsemaal imellem Egtefolk, som uchristelig uden billige Aarsager sig imod hin anden forholde, saa og Forældre og Børn indbyrdis, Halstarrighed hos trolovede Folk, som ikke ville lade sig sammenvie til Egteskab, letfærdig Skanderen og Snak, letfærdig Selskabs Besøgelse og Omgængelse, Rufferi, Fylderi og idelig Drukkenskab, ubillig Fordeel i Kiøb og Sal, ulovlig Aager, Gierighed, i Synderlighed Ungdommens Forførelse til Drik, Dobbel, Letfærdighed, overflødig Bekostning og Ødselhed. Med dette og alt saadant bør en hver af Præstens Medhielpere, saa vel som Præsten selv, hver for sig, som det først spørger, at forrekomme og med hemmelig Formaning og ivrig Advarsel giøre deris Kald med Flid, at saadant maa afskaffis, saa vel som og saa siden sig samtlig raadføre, hvorledis det best skee kand; Og ligesom ingen dermed bør at beskæmmis, men alting det hemmeligste mueligt er, at forrettis, saa bør og ingen deris Advarsel ilde at optage, men for en Christelig Kierligheds Øvelse og broderlig Skyldighed at holde."

 

 

Forordninga 18.okt 1811 "som indeholder nærmere Betemmelser i Henseende til Ægtefolks Adskillelse" er her:

http://www.nb.no/nbsok/nb/aca8997eca76ee2885ef42a841219732?index=12#536

 

[Leif Salicath]

Takk for det, Ivar.

 

Greit å ha dette klart.  Forordningen fra 18.nov.1811 er ganske tydelig myntet på separasjon/skilsmisse.  Disse lovhenvisningene sees i svært mange av magistratens separasjonssaker.

[Aslak Smedal]

Rufferi

https://snl.no/rufferi

 

http://denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Jura/Kriminalret,_speciel/rufferi

[Inger Eik]

"Dobbel" er nevnt som en forseelse. Hva betyr det?

[Ivar S. Ertesvåg]

"Dobbel" er nevnt som en forseelse. Hva betyr det?

 

http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=dobbel

[Are S. Gustavsen]

Lars Ove (#11):

 

Setter inn en brukstranskripsjon av saken fra 1829. Det er fortsatt et par ord som volder problem, men det er kanskje andre som kan bidra til litt korrektur?

 

Mvh Are

 

 

Tekst:

 

Aar 1829 den 18^de December blev paa Stadens Raadstue continueret Forhandlingen af den under 24^de f. M. paabegyndte og til idag udsatte Sag angaaende den af \mellem/ Ægtefolkene [L]iterats Wangensteen og Thrine Stranger Wangensteen fød Scheldrups [om____tilende?]  Skilsmiss:    Jfølge det samme Thid passerede indfandt sig nu Madame Wangensteen med antaget Værge Statsraad Vogt, der ogsaa i saadan Egenskab af Magistraten var hande paa Forlangende beskikket; hvorimod Manden J. Wangensteen endnu ikke da klokken var henimod 12 ½ Slet, havde indfundet sig. Da saavidt Protokollen var tilført indfandt nu Wangensteen sig.  [xxx] Parterne var enige i at det [xxxxxx] \endnu ikke/ opløste Ægteskab mellem den af forskjellige rigtige Grunde ikke kunde vedblive og at det derfor maatte staae enhver af dem frit for ved indgivende underdanigst Ansøgning at erhverve Bevilling til \ dets/ aLdeles ophevelse.

 

Magistraten som under Ventilationerne havde erfaret at det ere forgjæves ved dens Mægling at bringe Parterne til at forandre bemelte deres Forsæt, saaledes at de igjen kunde foreenes  xxx \ om / at fortsætte deres Samliv sand  christelige Ægefolk, kunne saaledes intet videre i denne Sag udrette og denne Forhandling blev derfor slutet.

 

Vangensteen                    Catharina Strange Vangensteen

wvogt.                                                 Født Schieldrup

 

 Saaledes Passeret, bekreftes

 

[A Ottesen?]                     [M(k)lock?]                       H W Mandall

 

Etterseet den 22 December 1829 [xxxx (Sibbern?)]

[Lars.O.Wangensteen]

Lars Ove (#11):

 

Setter inn en brukstranskripsjon av saken fra 1829. Det er fortsatt et par ord som volder problem, men det er kanskje andre som kan bidra til litt korrektur?

 

Mvh Are

 

 

Tekst:

 

Aar 1829 den 18^de December blev paa Stadens Raadstue continueret Forhandlingen af den under 24^de f. M. paabegyndte og til idag udsatte Sag angaaende den af \mellem/ Ægtefolkene [L]iterats Wangensteen og Thrine Stranger Wangensteen fød Scheldrups [om____tilende?]  Skilsmiss:    Jfølge det samme Thid passerede indfandt sig nu Madame Wangensteen med antaget Værge Statsraad Vogt, der ogsaa i saadan Egenskab af Magistraten var hande paa Forlangende beskikket; hvorimod Manden J. Wangensteen endnu ikke da klokken var henimod 12 ½ Slet, havde indfundet sig. Da saavidt Protokollen var tilført indfandt nu Wangensteen sig.  [xxx] Parterne var enige i at det [xxxxxx] \endnu ikke/ opløste Ægteskab mellem den af forskjellige rigtige Grunde ikke kunde vedblive og at det derfor maatte staae enhver af dem frit for ved indgivende underdanigst Ansøgning at erhverve Bevilling til \ dets/ aLdeles ophevelse.

 

Magistraten som under Ventilationerne havde erfaret at det ere forgjæves ved dens Mægling at bringe Parterne til at forandre bemelte deres Forsæt, saaledes at de igjen kunde foreenes  xxx \ om / at fortsætte deres Samliv sand  christelige Ægefolk, kunne saaledes intet videre i denne Sag udrette og denne Forhandling blev derfor slutet.

 

Vangensteen                    Catharina Strange Vangensteen

wvogt.                                                 Født Schieldrup

 

 Saaledes Passeret, bekreftes

 

[A Ottesen?]                     [M(k)lock?]                       H W Mandall

 

Etterseet den 22 December 1829 [xxxx (Sibbern?)]

Tusen takk Are !!

 

Det var kanskje ikke så rart det ble skilsmisse med en slik mann?? :-) (vedlegg)

JJW.pdf